Torstein Eliot Berg «Totto» Grythe (født 24. november 1918, død 1. mai 2009) var guttekoret Sølvguttenes stifter, og var fra starten i 1940 til 2004 korets dirigent. Han har med dette verdens lengste karriere som dirigent, ifølge Guinness rekordbok i 2004.

Torstein Grythe
Født24. nov. 1918[1]Rediger på Wikidata
Død1. mai 2009[1]Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseDirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges musikkhøgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJuryens hederspris i Spellemannprisen (1990) (sammen med: Marie Foss)
Ridder av St. Olavs Orden

Grythe startet ti år gammel i koret Olavsguttene ledet av Ragnvald Bjarne, og sang sammen med blant andre Knut Nystedt. Han ble tidlig meget opptatt av guttekor og bestemte seg for å bruke sitt liv til å arbeide med det.[trenger referanse] Han sang under Arild Sandvold i Oslo Domkor og fungerte der som en slags andredirigent og musikalsk assistent. Etter hvert ble han dirigent for en mindre gruppe av Domkoret som gjorde litt mindre kirkelige opptredener. Disse ble under den andre verdenskrig svært populære[trenger referanse] og dannet grunnlaget for det koret som i dag heter Sølvguttene. Torstein Grythe var utdannet skredder og sydde selv korets første drakter som var sølvfargede.

Totto gjorde en unik innsats for guttekor i Norge i de 64 årene han dirigerte Sølvguttene. For sin innsats med Sølvguttene fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, St. Olavs Orden, juryens hederspris under Spellemannprisen 1990 og Gammleng-prisen i klassen veteran i 1996. Grythe er også æresmedlem av Fonoko, Foreningen norske kordirigenter. I 1991 mottok han St. Hallvard-medaljen.[2]

I tillegg til den musikalske ledelse av Sølvguttene har han dirigert andre kor, og vært musikklærer ved Foss gymnas fra 1955 til 1972. Fra 1972 til 1987 var han lektor ved Oslo lærerhøgskole.

Referanser rediger

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 690009, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger