Andreas Martinsen

norsk ishockeyspiller

Andreas Martinsen (født 13. juni 1990 i Bærum) er en norsk ishockeyspiller som siden 2020 har spilt for Lillehammer IK i Fjordkraftligaen. Han har spilt på det norske landslaget på U18-, U20- og seniornivå.

Andreas Martinsen
Født13. juni 1990Rediger på Wikidata (31 år)
BærumRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ishockeyspiller[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Høyde191 centimeter
PosisjonVenstre ving / Senter
FatningVenstre
Klubbinformasjon
Spiller forLillehammer IK
LigaFjordkraftligaen
Draktnr.29
Ungdomsklubb
År Klubber
1998–2006 Rosenborg IHK
2006–2007 Lillehammer IK
Klubber
År Klubber Liga
2007–2009​ Lillehammer IK GET-ligaen
2009–2010​ Leksands IF Allsvenskan
2010–2012​ Lillehammer IK GET-ligaen
2012–2015​ Düsseldorfer EG DEL
2015​ San Antonio Rampage AHL
2015–2017​ Colorado Avalanche NHL
2017–2019​ Rockford IceHogs AHL
2017–2019​ Chicago Blackhawks NHL
2019​ San Diego Gulls AHL
2019–2020​ Wilkes-Barre AHL
2020​ EV Zug National League
2020–​ Lillehammer IK Fjordkraftligaen
Landslag
År
2010–
Lag
Norge Norge
Kamper (mål)
66 (5)

Han har tidligere spilt for EV Zug i National League i Sveits, Wilkes-Barre/Scranton Penguins, som er farmerlaget[a] til Pittsburgh Penguins, for San Diego Gulls som er farmerlaget til Anaheim Ducks, for Chicago Blackhawks i NHL og «farmerlaget» Rockford IceHogs,[2] og for Montreal Canadiens og Colorado Avalanche i NHL, San Antonio Rampage i AHL, Düsseldorfer EG i DEL og Leksands IF i Hockeyallsvenskan.

BakgrunnRediger

Martinsen vokste opp i Trondheim sammen med sin mor, stefar og søster. Hans biologiske far er «halvt ugandisk og halvt indisk», men han har aldri møtt ham.[3] Han startet å spille ishockey da han var åtte år gammel. I Trondheim spilte han for Rosenborg Ishockeyklubb i tenårene, til han som sekstenåring flyttet til Lillehammer for å gå på toppidrettsgymnaset NTG Lillehammer.[4]

KarriereRediger

Tidlig karriereRediger

Martinsen spilte først som ungdom i hjemlandet Norge med Rosenborg IHK før han begynte i GET-ligaen førstelagsklubb, Lillehammer IK i 2006. Som 17-åring debuterte Martinsen på Lillehammers A-lag i 2007/08-sesongen 2007–08, hvor han spilte 43 kamper og noterte seg for 20 målpoeng. Våren 2008 ble Martinsen tildelt NISO-prisen til Årets unge utøver i norsk ishockey. På grunn av størrelsen og sitt fysiske spill håpte Martinsen å bli valgt i Canadian Hockey Leagues importdraft, men ble forbigått. I juli 2008 signerte hanen ettårskontrakt. Etter sin andre hele sesong i Lillehammer, hvor han noterte seg for 23 poeng på 43 kamper, signerte Martinsen den 9. april 2009 kontrakt med Leksands IF i Hockeyallsvenskan.

I løpet av 2009/10-sesongen slet Martinsen med å sementere sin posisjon i Leksand, og spilte kun 22 kamper for klubben. Han forlot Sverige den 15. desember 2009 for å returnere til Lillehammer på lån for resten av sesongen. Her var han et kjærkomment tillegg for Lillehammer og bidro med 10 poeng på 14 kamper. Den 29. mai 2010 signerte Martinsen signert en flerårig kontrakt for å bli værende på Lillehammer. I løpet av de neste to sesongene etablerte Martinsen seg blant klubbens toppscorere og hadde et poeng i snitt per kamp.

TysklandRediger

Etter gjennombruddet ved VM i Stockholm i 2012 signerte han en etårskontrakt for den tyske klubben Düsseldorfer EG i Deutsche Eishockey Liga (DEL). Samme høst var an invitert til treningsleir med NHL-klubben Washington Capitals.[5] I sin debutsesong spilte han i tredjerekken og bidro med 22 poeng på 52 kamper. Han forlenget med en ny ettårskontrakt den 20. mars 2013.[6] Martinsen ble populær blant DEG-tilhengerne for sine tacklinger og fysiske spill. Fansen lagde slagsangen «Knock out Martinsen», og innen sesongstarten på 2014/15-sesongen overrakte de ham en slegge med inskripsjonen «Martinsen's Law» og sitatet «Don't say motherfucker, motherfucker» fra Turboneger som gave.[4][7] Han fikk sitt gjennombrudd i sin tredje sesong i 2014/15-sesongen, da han noterte seg for 18 mål og 41 poeng på 55 kamper. I sluttspillet fikk han 12 kamper og noterte seg for 5 poeng da DEG tapte til ERC Ingolstadt i semifinalen.

NHLRediger

Martinsens gjennombrudssesong i DEL tiltrakk interesse fra flere NHL-klubber, og den 15. mai 2015 underskrev Martinsen en ettårskontrakt med Colorado Avalanche.[3][8][9] Kontrakten var en såkalt toveiskontrakt med ulik lønn i NHL-laget og farmerlaget. Etter å ha vært med på klubbens treningsleir i september ble han sendt ned til farmerlaget San Antonio Rampage i American Hockey League (AHL).[10] Oppholdet her ble kortvarig da han etter ni kamper ble hentet opp til Avalanche den 9. november 2015 for å styrke klubbens fysiske spill. Martinsen debuterte dagen etter i en 4–0 seier over Philadelphia Flyers, og ble dermed den åttende norske spilleren til å spille i NHL og den tredje norske spilleren til å spille for Avalanche. Han scoret sitt første NHL-mål den 21. november 2015 da Avalanche med sluttresultatet 7–3 røk på et stortap mot Washington Capitals.[11] Martinsen spilte hovedsakelig for Avalanche for resten av sesongen, og noterte seg for 55 kamper og 11 poeng. Han avsluttet også sesongen med å toppe statistikken blant NHL-rookies for flest tacklinger per kamp.

Den 24. juni 2016 forlenget Martinsen som «restricted free agent» for Avalanche med en ettårig énveiskontrakt.[12][13] I det som skulle vise seg å være den verste sesongen i klubbens historie startet han sesongen med å spille i førsterekken med blant andre Nathan MacKinnon, men fikk senere mindre og mindre spilletid i takt med klubbens sviktende resultater.[14] Han spilte sin 100. kamp i en 4–1 tap til Pittsburgh Penguins den 9. februar 2017. Han spilte 55 kamper før han ble tradet til Montreal Canadiens i bytte mot Sven Andrighetto innen deadlinen for 1. mars 2017.[12][13] Han fikk ros fra både medspillere og trener Claude Julien for sitt fysiske spill i etterkant av sin debut for Canadiens fire dager senere, i en 4–1 seier over New York Rangers.[15][16]

Den 4. oktober 2017 ble han byttet til Chicago Blackhawks mot Kyle Baun. Her vekslet han mellom spill på farmerlaget Rockford IceHogs og Chicago Blackhawks. I januar 2019 satte Chicago Blackhawks ham på overgangslista, men ingen andre NHL-lag plukket ham opp innen 24-timersfristen. Han ble da igjen overført til farmerlaget Rockhord IceHogs.[17]

Sommeren 2019 tegnet Martinsen først kontrakt med Anaheim Ducks og var med på sesongoppkjøringen der.[18] Han fikk én kamp for farmerlaget San Diego Ducks. Så ble han tradet til Pittsburgh Penguins der han ble sendt til farmerlaget Wilkes-Barre/Scranton Penguins, der han spilte 24 kamper.[19] Han ble satt på transferlista, og i januar 2020 tegnet han kontrakt med EV Zug i sveitsiske National League.[20]

SveitsRediger

Martinsen og familien reiste straks til Sveits for å slutte seg til EV Zug, som han hadde skrevet under en kontrakt med som gjalt ut sesongen.[21] Grunnet sykdom og en brukket nese fikk han kun vist seg frem i fem kamper før COVID-19-pandemien lammet Sveits og medførte at National League ble avlyst.[22]

Retur til NorgeRediger

På grunn av COVID-19-pandemien og tre kontraktfestede utenlandske spillere i klubben var Martinsens fremtid i EV Zug usikker. Mens kontraktssituasjonen ble avklart returnerte han til Lillehammer for å trene sin tidligere klubb Lillehammer, og han inngikk en muntlig avtale om å spille treningskamper og å starte 2020/21-sesongen med klubben.[23] Den 23. september ble det klart at han hadde signert en etårskontrakt med klubben.[24] Her noterte han seg for 22 poeng på 24 kamper innen resten av Fjordkraftligaens 2020/21-sesong måtte avlyses på grunn av koronaviruspandemien. Grunnet usikkerheten rundt om i Europa forlenget Martinsen den 21. juni 2021 med klubben med en treårskontrakt.[25]

LandslagskarriereRediger

Han debuterte på det norske A-landslaget i forbindelsen med VM-oppkjøringen våren 2009, men fikk sitt offisielle landslagsdebut i VM i 2010, hvor Norge tapte 1–12 mot Canada.[26] Han har siden spilt 66 offisielle landskamper (VM-, OL- og kvalifiseringskamper).[27] Han scoret sitt første landslagsmål i VM i 2012, i en kamp mot Latvia som Norge vant 3–0.

Den største skuffelsen kom i 2014, da han ble vraket fra troppen til Sotsji-OL i 2014.[28] Siden har han sagt følgende om vrakingen:

 Jeg ble vraket til OL, men det er glemt. Der og da var jeg naturligvis skuffet. Det har vel kanskje hjulpet, for jeg fikk en litt sånn «nå skal jeg vise deg at du tok feil»-holdning. Det viser at det nytter å komme seg noe sted selv om man ikke spiller fast på landslaget.[29] 

Han var sammen med New York Rangers' Mats Zuccarello en av lagets viktigste spillere i VM i 2016, hvor han scoret han to mål og en assist, blant annet det avgjørende målet i sudden death mot Sveits.[26][30] Samme år spilte han for Norge under OL-kvalifiseringen på Jordal, hvor han med et mål og assisten på Mattias Nørstebøs avgjørende mål mot Frankrike bidro til at Norge kvalifiserte seg til turneringen.

Martinsen håpet på kunne spille sitt første OL i 2018 i Pyeongchang, men på tross av at han spilte i AHL fikk han ikke lov til å spille for landslaget i OL i 2018 i Pyeongchang fordi at hans enveiskontrakt bandt ham til NHL. Ligaen hadde sagt nei til å frigi sine spillere for OL-spill.[31] Da Martinsens Rockford IceHogs gikk videre i AHL-sluttspillet var han også uaktuell for å spille for landslaget i VM i Herning samme år.[32]

Han returnerte på landslaget ved VM i 2019, hvor han noterte seg for seks assist på sju kamper. Han spilte også OL-kvalifiseringen på Jordal i 2021, hvor han hadde en assist på tre kamper. I motsetning til forrige gang tapte Norge den siste kampen og OL-billetten til erkerivalen Danmark.

PrivatRediger

Martinsen er gift med dansk-norske Camilla Jørgensen, som han møtte da de gikk på NTG Lillehammer.[33][34] Sammen har de to døtre og driver et småbruk på Brøttum.[14][35]

StatistikkRediger

KlubbkarriereRediger

    Grunnserie   Sluttspill
Sesong Klubb Liga KS M A P PIM KS M A P PIM
2007–2008 Lillehammer IK GET-ligaen 43 9 11 20 114 7 2 0 2 8
2008–2009 Lillehammer IK GET-ligaen 43 8 15 23 98 6 1 2 3 26
2009–10 Leksands IF J20 SuperElit 8 2 3 5 37
2009–10 Leksands IF HockeyAllsvenskan 22 3 2 5 8
2009–10 Lillehammer IK GET-ligaen 14 2 8 10 28 5 0 0 0 0
2010–11 Lillehammer IK GET-ligaen 43 17 27 44 106 6 1 3 4 6
2011–12 Lillehammer IK GET-ligaen 45 17 26 43 121 11 3 2 5 26
2012–13 Düsseldorfer EG DEL 52 6 16 22 72
2013–14 Düsseldorfer EG DEL 42 9 8 17 124
2014–15 Düsseldorfer EG DEL 50 18 23 41 99 12 1 4 5 8
2015–16 San Antonio Rampage AHL 10 1 1 2 8
2015–16 Colorado Avalanche NHL 55 4 7 11 47
2016–17 Colorado Avalanche NHL 55 3 4 7 32
2016–17 Montreal Canadiens NHL 9 0 0 0 0 2 0 0 0 0
2017–18 Chicago Blackhawks NHL 9 1 0 1 17
2017–18 Rockford IceHogs A AHL 64 12 16 28 62 13 2 3 5 32
2018–19 Chicago Blackhawks NHL 24 1 3 4 14
2018–19 Rockford IceHogs A AHL 38 3 8 11 32
2019–20 San Diego Gulls AHL 1 0 0 0 0
2019–20 Wilkes-Barre/Scranton Penguins AHL 24 1 2 3 10
2019–20 EV Zug NL 5 1 0 1 4
2019–20 EVZ Academy SL 1 0 0 0 0
2020–21 Lillehammer IK Fjordkraftligaen 24 6 16 22 98
2021–22 Lillehammer IK Fjordkraftligaen
I alt i DEL 144 33 47 80 295 12 1 4 5 8
I alt i NHL 152 9 14 23 110 2 0 0 0 0
I alt i Eliteserien 216 61 104 165 569 39 7 8 15 70

LandslagskarriereRediger

År Landslag Turnering Plassering   KS M A P PIM
2007   Norge U18 U18-VM (Divisjon I) 13.-plass 5 4 2 6 12
2008   Norge U18 U18-VM (Divisjon I) 11.-plass 5 0 3 3 8
2008   Norge U20 U20-VM (Divisjon I) 13.-plass 5 0 3 3 4
2009   Norge U20 U20-VM (Divisjon I) 13.-plass 5 4 2 6 31
2010   Norge U20 U20-VM (Divisjon I) 11.-plass 5 5 4 9 4
2010   Norge Ishockey-VM 9.-plass 3 0 0 0 0
2011   Norge Ishockey-VM 6.-plass 7 0 0 0 6
2012   Norge Ishockey-VM 8.-plass 8 1 2 3 0
2013   Norge Ishockey-VM 10.-plass 7 0 0 0 25
2014   Norge Ishockey-VM 12.-plass 7 0 0 0 4
2015   Norge Ishockey-VM 11.-plass 7 0 1 1 10
2016   Norge Ishockey-VM 10.-plass 7 2 1 3 8
2016   Norge OL-kvalifisering Kvalifisert til OL 3 1 1 2 12
2017   Norge Ishockey-VM 11. plass 7 1 1 2 6
2019   Norge Ishockey-VM 12. plass 7 0 6 6 16
2021   Norge OL-kvalifisering Ikke kvalifisert 3 0 1 1 4
I alt på U20-landslaget 25 13 14 27 59
I alt på herrelandslaget 66 5 13 18 91

NoterRediger

  1. ^ Alle NHL-klubber har en samarbeidsklubb, også kjent som farmerlag, i American Hockey League (AHL) hvor yngre spillere kan utvikle seg til å kunne ta steget til NHL.

ReferanserRediger

  1. ^ Eurohockey.com, Eurohockey.com spiller-ID 101548, besøkt 25. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Andreas Martinsen Stats and News». NHL.com (engelsk). Besøkt 26. februar 2018. 
  3. ^ a b «Martinsen nekter å røpe hvilken NHL-klubb som vil ha ham» (norsk). VG.no. 23. april 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  4. ^ a b «Da han var seks år og foreldrene studerte, tok Andreas Martinsen bussen alene til trening. I kveld spiller han for sin store hockeydrøm.» (norsk). Aftenposten.no. 1. mai 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  5. ^ «Her er trønderen som får sjansen i NHL-klubb» (norsk). Aftenposten.no. 20. juni 2012. Besøkt 21. september 2021. 
  6. ^ «Düsseldorfer EG bindet Stürmer Andreas Martinsen!» (tysk). DEG-eishockey.de. 20. mars 2013. Besøkt 21. september 2021. 
  7. ^ «Kurioses Geschenk für Andreas Martinsen» (tysk). WZ.de – Westdeutsche Zeitung. 31. august 2014. Besøkt 21. september 2021. 
  8. ^ «Avalanche Signs Andreas Martinsen» (engelsk). NHL.com. 15. mai 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  9. ^ «Martinsen klar for NHL - skrev ettårskontrakt med Avalanche» (norsk). VG.no. 15. mai 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  10. ^ «Avalanche Reduces Roster To 30» (engelsk). NHL.com. 30. september 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  11. ^ «Andreas Martinsen (25) scoret sitt først NHL-mål» (norsk). VG.no. 22. november 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  12. ^ a b «Canadiens acquire forward Andreas Martinsen» (engelsk). nhl.com. 1. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  13. ^ a b «NHL-Martinsen byttet bort rett før deadline: Gleder meg veldig» (norsk). VG.no. 1. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  14. ^ a b «NHL-Martinsen: Superfornøyd med sin nye rolle» (norsk). VG.no. 21. november 2016. Besøkt 8. mars 2017. 
  15. ^ «Martinsen hylles etter debuten: – Han er et «monster»» (norsk). VG.no. 5. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  16. ^ «Fra vrakgods til NHL-monster» (norsk). VG.no. 5. mars 2017. Besøkt 8. mars 2017. 
  17. ^ «Ingen hentet Martinsen, som ble sendt til farmerlaget» (norsk). Nettavisen.no. 5. januar 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  18. ^ «Martinsen fikk kontrakt med Anaheim Ducks» (norsk). Nettavisen.no. 6. juli 2019. Besøkt 21. september 2021. 
  19. ^ «Pens Acquire Forward Martinsen and 2021 7th Rd. Draft Pick for Gudbranson» (engelsk). NHL.com – Official Pittsburgh Penguins Website. 25. oktober 2019. Besøkt 21. september 2021. 
  20. ^ «Dropper NHL-drømmen: − Har vært et eventyr» (norsk). VG.no. 27. januar 2020. Besøkt 21. september 2021. 
  21. ^ «Norwegischer Stürmer für den EVZ» (tysk). EVZ.ch. 27. januar 2020. Besøkt 21. september 2021. 
  22. ^ «Andreas Martinsen: Hardt rammet av corona-stopp og kontraktsløs» (norsk). VG.no. 1. august 2020. Besøkt 21. september 2021. 
  23. ^ «Tidligere NHL-spiller muntlig enig med Lillehammer» (norsk). TV2.no. 27. august 2020. Besøkt 21. september 2021. 
  24. ^ «Andreas Martinsen klar for Lillehammer IK» (norsk). TV2.no. 23. september 2020. Besøkt 21. september 2021. 
  25. ^ «Andreas Martinsen med treårskontrakt» (norsk). Lillehammerhockey.no. 21. juni 2021. Besøkt 21. september 2021. 
  26. ^ a b «Andreas Martinsen blir viktig VM-joker» (norsk). Nettavisen.no. 3. mai 2016. Besøkt 22. september 2021. 
  27. ^ «Adelskalender – Internasjonale spillere – Menn» (PDF) (norsk). Hockey.no. 29. august 2021. 
  28. ^ «Fem VIF-spillere i OL-troppen - Spets vraket» (norsk). VG.no. 7. januar 2014. Besøkt 8. mars 2017. 
  29. ^ «Martinsen tror OL-vrakingen gjorde ham bedre» (norsk). Aftenposten.no. 3. mai 2016. Besøkt 8. mars 2017. 
  30. ^ «Norges matchvinner snakker ut om nedturene» (norsk). VG.no. 10. mai 2015. Besøkt 8. mars 2017. 
  31. ^ «Martinsen nektes OL-spill – har «for god» kontrakt i NHLs farmerliga» (norsk). VG.no. 15. desember 2017. Besøkt 22. september 2021. 
  32. ^ «Martinsen videre i AHL-sluttspillet, VM-starten ryker» (norsk). ABCnyheter.no. 27. april 2018. Besøkt 22. september 2021. 
  33. ^ «Andreas Martinsen gifter seg – usikker på klubbfremtiden» (norsk). VG.no. 30. mai 2018. Besøkt 21. september 2021. 
  34. ^ «Landslagsprofilen ble sjokkert av konas presang: – Ikke akkurat det jeg ønsket meg» (norsk). TV2.no. 21. september 2021. Besøkt 21. september 2021. 
  35. ^ «Andreas Martinsen ble far foran NHL-premieren» (norsk). VG.no. 17. oktober 2016. Besøkt 8. mars 2017. 

Eksterne lenkerRediger