Rosenborg Ishockeyklubb

Rosenborg Ishockeyklubb (RIHK) er en ishockeyklubb fra Trondheim, stiftet som ishockeyavdelingen til Rosenborg Ballklub i 1934. Klubbens fotball- og ishockeyavdeling skilte lag og ble to uavhengige klubber i 1991. Rosenborg hadde inntil 2010 aldri spilt høyere enn nest øverste nivå i Norge. Da TIK ble nedlagt i 2008 banet dette vei for at Rosenborg kunne satse mot norgeseliten, og klubbens seniorlag for herrer spilte fra og med sesongen 2010/11 til og med sesongen 2013/14 i GET-ligaen. Siden Leangen Ishall ble ferdigstilt i 1977 har hallen vært Rosenborgs hjemmearena, etter at man hadde spilt utendørs på naturis siden klubben ble stiftet.

Rosenborg Ishockeyklubb
Liga		GET-ligaen 2009-2014
Grunnlagt		1934
Historie		Rosenborg BK Ishockey 1934–1991 Rosenborg IHK 1991–
Beliggenhet		Trondheim, Trøndelag, Norge
Arena		Leangen Ishall
Kapasitet		3 000
Lagfarger
Drakt
Styreleder		Arve Moksnes
Annet
Nettside		http://rihk.no/

Historie

1934–1960: Klubben blir til

Den første ishockeykampen i Trondheim ble spilt 19. februar 1933, som en oppvisningskamp i forbindelse med VM i hurtigløp på skøyter arrangert på Trondheim Stadion. 18. januar året etter ble Trondhjems Ishockeyklubb stiftet (må ikke forveksles med Trondheim Ishockeyklubb), og 18. september påfølgende høst ble Norges Ishockeyforbund grunnlagt. Noe senere på høsten fant også Rosenborg Ballklub ut at man ville ha en ishockeyavdeling, etter initiativ fra Trygve Falstad, Harald Petersen og Olav Fossum. Dette gjør Rosenborg Ishockeyklubb til den eldste i landet som har deltatt sammenhengende fra grunnleggelsen og fram til i dag.

I begynnelsen deltok klubben i det som ble kalt nordnorsk mesterskap, siden omdøpt til Distriktsmesterskap Trøndelag, samt i den lokale turneringen hvor man kjempet om Gråkallbanens pokal på Lianvannet. Rosenborg sikret seg første napp i pokalen i 1937, samme år som det ble arrangert en storstilt kronerulling for å finansiere lysanlegg på Rosenborgbanen. Nye seire i turneringen i 1948 og 1951 gjorde at Rosenborg fikk vandrepokalen til odel og eie.

Etterkrigstiden introduserte også samarbeidet med svensk ishockey, en tradisjon som fortsatt ivaretas av Rosenborg i sesongoppkjøringen. Svenske klubber som Östersund og Strömsund var vertskap for trønderne, og kom på gjenvisitt til Trondheim for å spille treningskamper.

Sesongen 1953 ble meget god for Rosenborg, laget vant julecupen og gikk gjennom serien uten å avgi poeng. Det første tapet kom med 1-4 for norgesmestrene Furuset, og senere i sesongen deltok klubben sammen med Wing i en norsk/svensk serie mot Östersund og Strömsund. Samme år ble det satt banerekord på Rosenborgbanen da Rosenborg slo Freidig med hele 26-0. Mot slutten av 50-tallet startet for alvor diskusjonen om å etablere kunstis i Trondheim, som følge av at regn og mildvær satte en stopper for en rekke seriekamper.

1960–1975: Kampen for ishallen

På begynnelsen av 60-tallet forelå det forslag om å etablere kunstisbane flere steder i byen, blant annet bak hovedtribunen på Lerkendal, i "Dødens Dal" og på Stadion. Likevel skjedde det lite i Trondheim, mens byer som Oslo og Bergen fikk kunstfrosne baner. På naturis sikret Rosenborg seg krestmesterskapet i 1962/63-sesongen, med fotballprofiler som Paul Fornes og Birger "Bikkja" Thingstad som toneangivende spillere på laget. I 1964 ble "Aksjon Kunstis" startet, med formål om å skaffe 750 000 kroner i startkapital til et anlegg med hurtigløpsbane og ishall, i alt kostnadsberegnet til fire millioner kroner. En del av aksjonen var den såkalte "Borgergaven", som søkte å engasjere hele byens befolkning i arbeidet med å få ishall til Trondheim. Samtidig som Rosenborg var omtrent utilnærmelige i de årlige kretsmesterskapene, var rekrutteringen til idretten på vikende front mot slutten av 60-tallet. Det syntes åpenbart at en ny ishall var det eneste som kunne redde Trondheim som ishockeyby.

I tiåret som fulgte fortsatte trenden med ustabile værforhold, og i sesongen 1972/73 ble det ikke spilt en eneste seriekamp. Den tradisjonelle julecupen hadde nå blitt avlyst fem år på rad, og da spillerne en sjelden gang fikk prøve seg på isen demonstrerte man et sørgelig ferdighetsnivå. Like fullt var Rosenborg byens beste lag, og hentet hjem sitt 15. kretsmesterskap i sesongen 74/75. Året etter skulle det imidlertid endelig skje noe på anleggsfronten.

1975–1991: Under tak

18. desember 1975 vedtok Trondheim bystyre kunstisplanene, og i mai 1976 ble spaden satt i jorda på Leangen. Paradoksalt nok ble påfølgende vinter en av de mest stabile klubben hadde hatt på naturis, og etter seier i 3. divisjon Trøndelag skulle Rosenborg for første gang spille kvalifisering til 2. divisjon. Opprykket røk med ett poengs margin, men klubben hadde bevist at det var mulig å spille jevnt med de beste lagene i 3. divisjon på Østlandet. Senhøsten 1977 sto Leangen Ishall ferdig, og 15. november samme år ble ishallen offisielt åpnet av ordfører Axel Buch.

Opprykket til 2. divisjon ble sikret i sesongen 1978/79, Rosenborgs andre sesong i egen storstue, etter kvalifiseringsspill mot Holmen og Lillehammer. Den kanadiske spillende treneren James (Jim) Webster hadde stor innflytelse på det taktiske spillet i Rosenborg i denne perioden, og en annen kanadier, Lynn Joergensen, kom til klubben foran debutsesongen i landsomfattende ishockey. Over 2 000 tilskuere samlet seg i Leangen Ishall foran den første hjemmekampen i 2. divisjon høsten 1979, et signal om at det lokale publikum var sultefôret på ishockey. Rosenborg avsluttet sesongen med en høyst respektabel fjerdeplass på tabellen.

I 1981/82 møtte Rosenborg for første gang en lokal rival i 2. divisjon, nemlig Strindheim. Det første møtet mellom klubbene trakk 2 350 tilskuere – publikumsrekord på dette tidspunktet. De følgende sesongene kjempet Rosenborg, Strindheim og Astor om hegemoniet i Trondheim, samtidig som stadig flere kom til erkjennelsen om at sammenslåing måtte til dersom man skulle greie å etablere et topplag i byen. Rosenborg var imidlertid i en gunstig økonomisk situasjon på grunn av fotballaget, og ønsket ikke å løsrive seg fra moderklubben. Da Astor og Strindheim inviterte til å puste liv i TIK svarte derfor Rosenborg med å tilby spillerne fra de andre to klubbene å melde seg inn i RBK i stedet, noe som ble avslått, og de to førstnevnte klubbene slo seg sammen til TIK. Allerede i 1986/87-sesongen rykket den nye klubben opp i 1. divisjon, og fra nå av var det ingen tvil om at Rosenborg måtte finne seg i å spille andrefiolin i byens ishockeymiljø. I 1988/89 endte Rosenborg som nummer ni av ti lag, og rykket ned i 3. divisjon. Returen til 2. divisjon ble sikret ved at klubben vant alle sine kamper påfølgende sesong. Da 1. divisjon ble til eliteserien i sesongen 1990/91 sanket Rosenborg nok poeng til å få plass i den nye 1. divisjon. Lasse Beckman fortsatte som trener, men uten særlig hell. Det ble nedrykk til 2. divisjon høsten 1991, men etter nyttår klarte laget på nytt å kvalifisere seg til 1. divisjon fra høsten 1992.

De vidt forskjellige økonomiske situasjonene til fotball- og ishockeyavdelingen i RBK hadde på dette tidspunktet begynt å tære på samarbeidet innad i idrettslaget. Stadig flere sentrale personer i fotballadministrasjon og -styre mente at fotballdelen av Rosenborg drev ren veldedighet, og at det var på tide å skille de to avdelingene av klubben. Man jobbet med flere alternative løsninger for organisasjonsform, men på årsmøtet 27. november 1991 ble det endelig vedtatt at fotball- og ishockeyavdelingen skulle skille lag. Den nå selvstendige Rosenborg Ishockeyklubb fikk et engangsvederlag fra RBK og preferanser på inntektsgivende arbeid i forbindelse med arrangementer på Lerkendal.

1991–2008: På egne ben

Sesongen 1992/93 ble klubbens første etter skilsmissen fra RBK. Sportslig bød sesongen på et nytt nedrykk til 2. divisjon, men historien fra året før gjentok seg. Dermed var plassen til 1. divisjon sikret fra høsten 1993. Ikke minst takket være god innsats av målvakt Atle Johansen. Thore Larsen var tilbake som trener denne sesongen. I juniorklassen greide laget å kvalifisere seg til sluttspillet i NM. I sesongen 1993/94 rykket A-laget ned til 2. divisjon, og greide ikke å kvalifisere seg til 1. divisjon etter nyttår. Dermed var laget i 2. divisjon fra høsten 1994. Heller ikke i sesongen 1994/95 skulle det bli nytt gjensyn med 1. divisjon. Rosenborg var med, men feilet i opprykkskampene. I sesongen 1995/96 så startet Rosenborg i 2. divisjon, men spilte seg opp. Bare for å få konstatert at nivået nå var atskillig høyere enn forrige gang de var oppe. Det ble bunnplassering, men ingen lag rykket ned. Også i sesongen 1996/97 kom Rosenborg på 6. og sisteplass, men ingen rykket ned da heller. Sesongen 1997/98 ga Rosenborg et sportslig løft, og laget havnet på 4.-plass i 1. divisjon. Det ble tyngre sesongen etterpå, og laget måtte gjennom kvalifisering for å berge plassen. I sesongen 1999/2000 ble det en flott 4.-plass på Rosenborg i 1. divisjon, men året etterpå ble det 8.-plass etterfulgt av 9.-plass året etter. Når 9. og sisteplass ikke førte til nedrykk skyldtes dette ishockeyforbundets avgjørelse om at ingen lag skulle rykke ned. I sesongen 2002/03 ble det 6.-plass. Rosenborg kom på 10. og sisteplass i 1. divisjon i sesongen 2003/04. Dermed kom en ny tur ned til 2. divisjon. Trondheim hadde vært uten representant i kvinneserien i to sesonger da Rosenborgs damer viste muskler. Rosenborgs damelag endte i sesongen 2002/03 på nest sisteplass i serien, men dameleget tok NM-sølv i sesongen 2003/04. Rosenborgs herrer spilte i 2. divisjon i sesongen 2004/05 og gikk til topps. Dermed var det igjen klart for opprykk. Damene endte på 3.-plass i NM etter å ha vunnet 3-1 over Siddis i bronsefinalen. Rosenborg kom på 7.-plass i 1. divisjon i sesongen 2006/07 og det ble en ny 3.-plass til damelaget. I sesongen 2006/07 vedtok ishockeyforbundet å utvide 1. divisjon til 16 lag, og det bidro til at Rosenborg berget plassen og unngikk å være bunnlag. Damelaget tapte bronsefinalen i NM mot Jordal med 2-3, men fikk hele 3 spillere med på «all star team»: Erle Hedne, Ingvild Farstad og Aina Høve. I sesongen 2007/08 kom Rosenborg på 10.-plass i 1. divisjon. Rosenborgs hockeydamer kom på 4.-plass i NM med Aina Høve og Elise H. Dahl på «all start team».

2008–2014: Elitesatsing

Ilya Dubkov, kaptein for Rosenborg, i kamp mot Jutul sesongen 09/10

Sesongen 2008/09

Etter at TIK ble oppløst valgte mange av TIK-spillerne å skrive kontrakt med Rosenborg, for å hjelpe til slik at Trondheim kunne få et eliteserielag igjen. Med ett gikk klubben fra å være middelhavsfarer i 1. divisjon til å bli en av favorittene til å rykke opp i eliteserien. Samtidig gikk sentrale TIK-sponsorer inn med penger i Rosenborg, og supporterklubben Kjernen, som vanligvis følger RBKs kamper, samlet noen titalls ishockeyinteresserte medlemmer i Leangen ishall for å bidra til å dra opp stemningen i hallen. I starten av 2008/09-sesongen var Rosenborgs kaptein Paul Vincent lagets store stjernespiller og fikk hele 59 poeng på sine første 17 seriekamper, men forlot klubben halvveis i sesongen til fordel for den nederlandske klubben Heerenveen. I mange kamper var Rosenborg knusende overlegne mot rekruttlagene til klubber i GET-ligaen, og klubbrekord i 1. divisjon ble satt da laget slo Furuset 2 med hele 27-1 i Trondheim. Rosenborg feide nesten all motstand til side i serien, men feilet da det gjaldt som mest mot topplagene Manglerud Star og Kongsvinger – idet Rosenborg bare tok ett poeng på fire kamper (på bortebane) mot disse to lagene. Dermed endte Rosenborg på tredjeplass i 1. divisjon, mens de to beste lagene fikk spille kvalifisering om opprykk.

Fra og med 2009 ble Rosenborg Ishockeyklubb Elite (RIHK Elite) skilt ut organisatorisk og økonomisk fra Rosenborg Ishockeyklubb (RIHK) som ble Allianseidrettslaget. 2009 er dermed det offisielle stiftelsesåret for RIHK Elite som eegen klubb. RIHK Elite fikk da et eget organiasjonsnummer og et eget styre. RIHK og RIHK Elite dannet en samarbeidsavtale for utad og framstå som den samme klubben med samme klubbfarger og klubblogo. Allianseidrettslaget organisererte etter utskillelsen barne- og ungdomshockey (junior), og kjelkehockey. Rekrutteringsområdet (barnehockey) for klubben er definert til å gjelde skolekretsene: Bispehaugen, Lade, Lilleby, Singsaker, Berg, Eberg, Nardo, Nidarvoll, Utleira og Kalvskinnet.

Sesongen 2009/10

Rosenborg i kamp mot Frisk Tigers, kvalifisering for opprykk til eliteserien, 11. mars 2010

Før sesongen 2009/10 vendte den gamle TIK-helten Ilya Dubkov tilbake til Trondheim, og ble umiddelbart valgt til kaptein for Rosenborg og plassert i førsterekka. Samtidig ble det i oktober klart at eliteserielaget Comet gikk konkurs, slik at eliteserien måtte ferdigspilles med kun ni lag. Som en følge av dette bestemte ishockeyforbundet at ett lag fra eliteserien og tre lag fra 1. divisjon skulle spille kvalifisering om to plasser i eliteserien på slutten av sesongen, i stedet for den vanlige kvalifiseringspraksisen hvor to eliteserielag møter to lag fra 1. divisjon. Dette var naturligvis en fordel for klubbene i 1. divisjon, siden lagene fra toppdivisjonen vanligvis er overlegne mot motstanderne fra divisjonen under i kvalifiseringen. I serien var Rosenborg utilnærmelige, og gikk ubeseiret gjennom alle 34 kampene samtidig som laget scoret hele 230 mål. Poengstatistikken ble vunnet av Ilya Dubkov med 94 poeng (33 mål, 61 assists), mens den unge backen Lars Petter Mengshoel imponerte etter overgangen fra Lillehammer med hele 69 poeng på 31 kamper. For å stå sterkere i kvalifiseringen hentet Rosenborg inn rutinerte spillere i form av Ørjan Næss og Duane Harmer, i tillegg til at Svein Enok Nørstebø, en av tidenes beste norske ishockeyspillere, gjorde comeback for å hjelpe klubben opp i eliteserien. I kvalifiseringsspillet møtte Rosenborg eliteserielaget Frisk, samt Kongsvinger og Grüner fra 1. divisjon. Åpningskampen mot Grüner i Leangen ishall ble en nervepirrende affære, hvor Rosenborg nesten rotet bort en 4-0-ledelse i sluttminuttene av kampen. Deretter vant laget komfortabelt 5-1 borte mot Kongsvinger, etterfulgt av et knepent 2-3-nederlag mot Frisk foran nesten 2 000 tilskuere i Trondheim. Opprykket ble sikret med seier 4-0 i bortekampen mot Grüner, før et RIK i perlehumør vant over Kongsvinger med hele 11-1 i en betydningsløs kamp i Leangen ishall. I den siste kvalifiseringskampen tapte Rosenborg 1-2 etter straffeslag borte mot Frisk – et signal om at overgangen til eliteserien ikke nødvendigvis ville bli så stor som mange fryktet.

Sesongen 2010/11

Den 16. juni 2010 offentliggjorde Rosenborg nyheten om at de hadde sikret seg målvakten Ruben Smith fra Storhamar. Dessuten hentet laget hjem de utflyttede trønderne Inge Stokvik fra Lørenskog og Dag Morten Wehn fra Sparta, og forsterket med utenlandske spillere som backene Ryan Fairbarn og Niklas Arell samt de nordamerikanske løperne Colin Vock og Thomas Beauregard. Den gamle TIK-løperen Wayde Bucsis overtok som hovedtrener foran lagets debutsesong i GET-ligaen. I sesongens første kamp ble det tap 0-3 mot Vålerenga i Jordal Amfi, mens tidenes første Rosenborg-seier på toppnivå kom allerede runden etter med 4-3 borte mot Lillehammer. Som ventet utviklet sesongen seg til en kamp for å unngå kvalifiseringsspill om nedrykk, og en uoverensstemmelse mellom hovedtrener og målvakt førte til at Ruben Smith ble erklært uønsket i klubben før jul, noe som gjorde at reserven Andreas Micka fullførte sesongen i mål for Rosenborg. Ut over våren gikk klubben på en rekke stygge tap mot topplagene, men holdt stort sett bunnrivalene fra livet i kampen for å berge sluttspillplassen. Sesongens siste kamp gikk hjemme i Leangen mot Stjernen, som allerede før kampen var garantert sisteplassen på tabellen, mens Rosenborg måtte vinne for å redde sluttspillplassen. Trass i at motstanderen ikke hadde noe å spille for, og Rosenborg desto mye mer, ble kampen en nervepirrende affære hvor stillingen var 3-3 før tredje og siste periode. Denne perioden ble en målfest, hvor Stjernen så ut til å trekke det lengste strået da de tok ledelsen 6-5 med 1:17 igjen på klokka. Rosenborg nektet imidlertid å gi seg, tok ut målvakten for å få en ekstra utespiller og den svenske backen Erik Rosén utlignet med et knallhardt slagskudd med 55 sekunder igjen av kampen. Desperate etter å unngå nedrykksspill, etablerte Rosenborg seg igjen i offensiv sone, tok ut målvakten på nytt og Ryan Fairbarn ble den store helten da han pirket inn 7-6 med kun 30 sekunder igjen, til ekstatiske jubelscener i Leangen ishall. Dermed var sluttspillplassen berget, og Manglerud Star måtte ut i kvalifisering. I NM-sluttspillets kvartfinale ble Rosenborg et lett bytte for de senere norgesmestrene fra Sparta, som vant 4-0 i kamper, men alt i alt var alle fornøyde med debutsesongen i GET-ligaen.

Sesongen 2011/12

Foran 2011/12-sesongen ble laget forsterket med den svenske målvakten Simon Nordh, som skulle bli en svært god investering i den påfølgende sesongen. Et i høy grad urutinert mannskap blant Rosenborgs backer gjorde at motstanderne kom til mange målsjanser, men Nordh sto som en levende vegg i en rekke kamper og endte sesongen med et gjennomsnitt i baklengsmål på 2,74 og en redningsprosent på 91,6, i tillegg til at han hele 6 ganger på 34 kamper holdt nullen - meget respektable tall for en målvakt for et bunnlag. Den bunnsolide sisteskansen hjalp Rosenborg til en rekke oppsiktsvekkende gode resultater, dog etter en svak innledning på sesongen med 8 tap på de første 10 kampene. Etter dette våknet klubben, og særlig må nevnes 2-0-seieren borte mot Lørenskog 27. november, da Simon Nordh stengte buret og stoppet 48 skudd fra hjemmelaget. Denne gangen ble sluttspillplassen sikret tidlig gjennom relativt stabile resultater ut over vårsesongen, men klubben lyktes ikke i å forbedre tabellplasseringen fra året før og endte på nytt som lett motstand for de blivende norgesmestrene, denne gang Stavanger.

Sesongen 2012/13

Etter denne sesongen sa Wayde Bucsis takk for følget og ble erstattet av den tidligere hovedtreneren i TIK Barry Martinelli. Han hadde 20 år tidligere vunnet gull med TIK. Sammen med Barry Martinelli ansatte klubben også den tidligere spillende treneren og RIHK-legenden fra 70-tallet Jim Webster som spillerutvikler og trener for 1.-divisjonslaget (rekrutteringslaget). Med kanadiske trenerne satset klubben på å beholde spillestilen som ble innført av Wayde Bucsis. Planen var at Martinelli og Webster skulle komme til Trondheim i august og sommertreningene ble derfor ledet av Ilya Dubkov. Villiam Strøm og Dag Morten Wehn valgte å forlate klubben før sesongstart og dro til Lillehammer. Inge Stokvik valgte å ta et år til på trønderisen. I tillegg ble flere unge lokale spillere med U-landslagserfaring signert. Av utenlandske signeringer for sesongen 2012/13 kan nevnes Lou Dickenson, Ryan Martinelli (sønn av Barry Martinelli) og Ian McDonald. Barry Martinelli ble syk denne sommeren og Jim Webster måtte derfor ta ansvaret for laget under sesongoppkjøringen på is i august. I Hockey Mot Kreft turneringen i Leangen ishall i begynnelsen av september så viste laget gode takter og vant blant annet 3-2 mot Stavanger Oilers. Denne turneringa ble forøvrig vunnet av Frisk Asker med danske Aalborg på andreplass, Rosenborg på tredjeplass, mens Stavanger Oilers endte på sisteplassen. På de første 15 kampene i serien derimot tok Rosenborg kun tre 3-poengere. Simon Nordh klarte ikke å fortsette med sitt gode keeperspill fra den foregående sesongen. Inge Stokvik ble satt ut av laget ut på høsten. I midten av oktober ble de to NHL-stjernene Deryk Engelland fra Pitsburgh Penguins og Jack Skille fra Florida Panthers hentet til klubben under NHL-lockouten. Disse spillerne bidro utvilsomt til å heve standarden i laget, men den store NHL-effekten uteble derimot resultatmessig. Engelland endte opp med 1 scoring og 8 assister på 15 kamper, mens Skille endte opp med 6 scoringer og 6 assister på 9 kamper. Utover vinteren mistet Barry Martinelli tilsynelatende mer og mer av garderoben og grepet på laget, og etter et ydmykende hjemmetap 1-7 mot Lillehammer i november var det kun et tidsspørsmål hvor lenge Barry Martinelli fikk fortsette som hovedtrener. Styret var uenige om veien videre i trenerspørsmålet og daglig leder Atle Johansen trakk seg i protest som daglig leder før jul. Etter et tap 2-1 borte mot Frisk Asker i en meget viktig kamp i begynnelsen av januar så fikk Barry Martinelli fyken av styret. Han ble erstattet av den tidligere TIK treneren Hasse Hansson fra 90-tallet (hovedtrener der i to perioder) og han fikk med seg den tidligere TIK-kjempen Jan Morten Dahl som assistent. Ryan Martinelli valgte etter kort tid å forlate klubben og dro til Tyskland. Den tidligere Storhamar Dragons keeperen Trevor Koenig ble hentet inn som førstekeeper. Den siste halvdelen av sesongen endte så å si like svak som den første halvdelen av sesongen, og Rosenborg vant kun 9 kamper totalt denne sesongen. 27 kamper endte i tap. Til slutt endte laget på en 9.-plass og måtte ut i kvalifiseringsspill mot Tønsberg, Comet og Ringerike. I dette kvalifiseringsspillet vant Rosenborg 4 kamper og tapte 2 kamper (tap borte mot Comet 4-3 i 4. runde og tap hjemme mot Ringerike 1-2 i 5. runde). Dermed var laget kvalifisert for Get-liga spill også sesongen 2013-14. Lou Dickenson endte opp som lagets poengkonge med 28 scoringer og 34 assister, foran Ian McDonald (som var skadet store deler av sesongen) og Ilya Dubkov.

Sesongen 2013/14

For sesongen 2013-14 ble Hasse Hansson hovedtrener og Jan Morten Dahl assistenttrener. Sistnevnte hadde ansvaret for sommertreningene. Inge Stokvik la opp etter den forrige sesongen. Foran sesongen 2013-14 hentet man flere amerikanske spillere deriblant den unge keeperen Brady Hjelle og utespillerne Greg Jacina, Jordan George, Joe Grimaldi og Jamie Milam. Lou Dickenson fikk fornyet kontrakt og borte var Ian McDonald. I tillegg signerte klubben den svenske spilleren Carl Gustafsson. Ringrevene Ilya Dubkov og Thomas Wiig ville ikle seg Rosenborg trøya nok en sesong, og en annen erfaren spiller Ørjan Næss bestemte seg for et comeback på isen. Rosenborg fortsatte også med å signere flere lokale unge spillere som går på Strinda Toppidrett Ishockey (under ledelse av den tidligere Rosenborg-, TIK- og VIF-spilleren Jan Roar Fagerli) for å fortsette en foryngelse av laget. Sander Valde valgte å forlate klubben til fordel for Stjernen rett før sesongstart. Alt i alt hadde troppen en meget lav snittalder. Laget spilte en turnering i Romania i august og deltok rett før sesongstarten i Hockey Mot Kreft turneringen i Leangen ishall. Der endte Rosenborg på andreplass (en seier og en overtidsseier) bak det danske laget Fredrikshavn (tap 4-9) og foran Stjernen (seier 3-2) på tredjeplass, og det svenske laget Östersund (seier 3-2 etter overtid) på sisteplass. Sesongen var sportslig sett på mange måter veldig lik den forrige sesongen med få seire og mange tap. Den unge keeperen Brady Hjelle viste seg å være et scoop og han var definitivt en av de beste keeperne i Get-ligaen denne sesongen. Joe Grimaldi fikk en alvorlig skade i nakken før jul og reiste hjem til USA. Inge Stokvik bestemte seg i november for et comeback, mens Ilya Dubkov måtte legge opp på grunn av skade og slitasje halvveis i sesongen. Greg Jacina forlot klubben i februar etter en nokså blek sesong med 8 mål og 15 assister på 28 kamper. Rosenborg hentet derimot inn flere forsterkninger i løpet av sesongen (deriblant Wade Bergman og Jack McNamara fra USA, og Joakim Hjelm kom på utlån fra Stavanger Oilers) for å sikre seg en sluttspillplass. Laget kjempet mot Stjernen om den 8. og siste sluttspillplassen helt til siste serierunde. Laget klarte målsettinga ved å ende på 8.-plass med et nødskrik med totalt 11 seire og 28 tap på 45 kamper. Rosenborg endte på like mange poeng som Stjernen, men gikk foran på innbyrdes oppgjør. I den siste kampen tapte Rosenborg 2-3 hjemme mot Storhamar Dragons, mens Sparta vant hjemme mot Stjernen 5-4 i en dramatisk avslutning hvor det avgjørende målet til Sparta ble scoret kun 12 sekunder før full tid. I sluttspillet endte det med 4 strake tap mot Stavanger Oilers i kvartfinalen, hvor det siste oppgjøret endte med et knepent tap 3-4 i en høydramatisk avslutning i Leangen ishall hvor Rosenborg hentet inn stillingen 1-3 til 3-3 med under minuttet igjen av ordinær tid. Etter 5 minutter av sudden death scoret Stavanger Oilers vinnermålet på et omdiskutert straffeslag og dermed var sesongen for Rosenborg over. Lou Dickenson ble nok en gang lagets poengkonge med 22 mål og 30 assister på 44 kamper, Jordan Goerge fikk 19 mål og 21 assister på 43 kamper, og Jamie Milam fikk 16 mål og 22 assister på 45 kamper. Keeperen Brady Hjelle endte sesongen med et gjennomsnitt i baklengsmål på 3,85 og en redningsprosent på 90,4.

Mye av sesongen 2013/14 bar preg av uro rundt en krevende økonomiske situasjon og administrative utfordringer. I etterkant av sesongen 2012/13 var det tegn på at enkelte krefter i klubben ønsket - på grunn av at klubben hadde opparbeidet seg en stor gjeldsbyrde gjennom 3 sesonger i Get-ligaen - å ta en styrt nedtrapping av elitesatsinga ved å trekke Get-laget og i stedet fokusere på 1. divisjon for å få noen hvileskjær. Poenget med denne ideen var å forsøke å få kontroll på økonomien før man igjen på et senere tidspunkt kunne vurdere å satse på Get-liga spill. Forbundet hadde bestemt at 1. divisjon fra og med sesongen 2013/14 skulle være en prestasjonsliga. RIHK (Allianseidrettslaget) hadde allerede et 1.-divisjonslag (rekruttlaget) og RIHK Elite kunne derfor ta et valg om å trekke Get-laget og i stedet spille 1. divisjon. Men disse kreftene som tenkte disse tankene vant ikke fram og styret gjennom den nye styrelederen Thomas Wiggen (han tok over etter Jørund Gullikstad som hadde vært styreleder siden 2009) bestemte seg for å satse videre i den øverste ligaen også i sesongen 2013/14. RIHK (Allianseidrettslaget) måtte da trekke 1.-divisjonslaget sitt pga. få spillere og klubben fikk dermed U20 Elite (eldre junior) som sitt rekrutteringslag. For å kunne starte opp sesongen så måtte RIHK Elite ta opp et likviditetslån på mellom 1-1,5 millioner kroner. Fra og med sesongen 2013/14 var det slutt på reisefordelingen mellom Get-liga lagene som hadde eksistert i nærmere 20 år. I sesongen 2012/13 innførte forbundet 4-dommersystem. I alt betydde begge disse endringene vesentlig tøffere rammevilkår for et Get-liga lag utenfor østlandsområdet med lange reiseavstander. Men klubben valgte til tross for endrede rammevilkår og stor økonomisk usikkerhet likevel å satse. Som ny markedsdirektør ansatte klubben Per Jørgensen med en fortid fra Rosenborg Ballklub og Byåsen Håndball. I oktober kom det fram tvil om lovlighetene av enkelte spillerkontrakter og stor usikkerhet omkring gjeldsbyrden. Nokså tidlig i sesongen antydet også styrelederen at forbundet neste sesong i verste fall kunne nekte klubben lisens for videre spill i Get-ligaen. Lee Davidson ble fjernet som daglig leder i oktober og Per Jørgensen overtok umiddelbart denne rollen og ble administrerende direktør. Thomas Wiggen truet med å trekke seg som styreleder i januar da klubben fikk mulig poengstraff fra forbundet i forbindelse med manglende betaling for dommere. Ellers kom konflikter rundt oppsigelsene av tidligere daglig leder Lee Davidson og spillerutvikler Jim Webster etter hvert opp til overflaten gjennom media. Begge disse sakene endte ifølge media etter hvert med løsninger og kompromisser. I februar gikk klubben ut og sa at de ikke hadde mer penger til lønn, og det ble innført lønnstopp i mars for å unngå at klubben skulle ende opp med konkurs. I mars ble det klart at Wade Bergman ikke hadde arbeidstillatelse under spill for klubben etter undersøkelser gjennomført av UDI i flere hockeyklubber. Da sesongen var over i april så trakk Per Jørgensen seg fra stillingen som administrerende direktør og hans tid i RIHK Elite var dermed over.

Sommeren 2014

Etter sesongen 2013/14 ble det klart at Jan Morten Dahl skulle overta som ny hovedtrener for laget og tidligere spiller Thomas Wiig ble assistenttrener. Hovedbudskapet var å ha en sterk lokal forankring med en trøndersk stamme i laget, men det viste seg ganske tidlig at det var vanskelig å få lokket hjem trøndere i andre Get-klubber til Rosenborg, men i mai var det i hvert fall klart at Villiam Strøm skulle returnere tilbake til Rosenborg kommende sesong. Samtidig ble det klart at lagets poengkonge de to siste sesongene Lou Dickenson og den nye poengplukkeren fra forrige sesong Jordan Goerge begge skulle forlate Rosenborg til fordel for Stjernen sesongen 2014/15. Ingen av de andre utenlandske spillerne hadde forlenget sine nye kontrakter bortsett fra at Brady Hjelle var sterkt ønsket som lagets sisteskanse også kommende sesong etter den sterke debutsesongen. Laget var kommet godt i gang med sine sommertreninger da forbundet i midten av juni kom med sin konklusjon angående lisenssøknaden kommende sesong og nektet klubben ny spillerlisens grunnet manglende revisorgodkjent regnskap i tillegg til dommergjeld og ubetalte spillerlønninger. Klubben bestemte seg for å kjempe videre og anke til appellutvalget samtidig som medlemmene organiserte en uavhengig redningsaksjon for å samle inn 250.000 kroner for å betale den kortsiktige dommergjelden og ubetalte spillerlønninger. På grunn av usikkerheten omkring lisensen valgte Niklas Unger Nilsen å takke ja til et tilbud fra Tønsberg. Klubben anket innen til appellutvalget innen 14-dagers tidsfrist samtidig som de innsamlede pengene fra redningsaksjonen ble utbetalt. I tillegg til utfordringer med lisens så kom det også fram at klubben fortsatt skyldte penger for manglende lønn til den tidligere spillerutvikleren Jim Webster som ble sagt opp med virking 31. desember 2013, men at det var uenigheter mellom partene om størrelsen på dette kravet. I verste fall kunne dette ende opp i et konkurskrav mot klubben, men før dette havnet i retten for endelig kjennelse så ble det klart at appellutvalget ikke gikk mot forbundets opprinnelige kjennelse og forbundet endret heller ikke sin opprinnelige lisensnekt til klubben. På grunnlaget av manglende lisens for Get-lag som kunne betjene den krevende gjeldssituasjonen til klubben så ikke styret noen annen mulighet enn i årsmøtet 7. juli å foreslå avvikling av klubben med umiddelbar virkning. Klubben begjærte oppbud 8. juli til skifteretten. Dermed var det klart at RIHK Elite og Get-satsingen var historie.

Ledelse i RIHK Elite 2009-2014:

Sesong	Styreleder	Daglig leder	Sportslig leder
2009/11	Jørund Gullikstad	Steinar Jonassen	Stein Yttereng
2010/11	Jørund Gullikstad	Steinar Jonassen	Steinar Bråten
2011/12	Jørund Gullikstad	Anders Gjøse	Olav Noteng
2012/13	Jørund Gullikstad	Atle Johansen / Lee Davidson	Stein Yttereng
2013/14	Thomas Wiggen	Lee Davidson / Per Jørgensen	Tommy Iversen

2014–: Gjenoppbygging

Etter at RIHK Elite ble avviklet sommeren 2014 var det en lykke at Rosenborg Ishockeyklubb var organisert som et allianseidrettslag og dermed var økonomisk og organisatorisk fullstendig uavhengig av Get-laget. I sesongen 2014/15 hadde Rosenborg Ishockeklubb for første gang 4 landsomfattende lag i nasjonalserie for U15, U16, U18 og U20. RIHK Elite hadde trukket godt med publikum i alle sesonger i Get-ligaen med et snitt på over 1500 tilskuere per kamp. Klubben hadde trofaste supportere med Kjernen i spissen, og det var et stort engasjement rundt trøndersk hockey både i og utenfor Trondheim. Dette ga håp for framtida.

Resultater siste syv sesonger seniorlaget

Forkortelser: Sp = Kamper spilt, S = Seire, U = Uavgjort, T = Tap, P = Poeng, MF = Mål for, MM = Mål mot, SS/KV = Sluttspill/kvalifisering

Oversikt pr. 1. august 2012

Sesong	Sp	S	U	T	P	MF	MM	Plass	SS/KV
2007–08	30	9	5	16	23	106	115	10. (1.div.)	-
2008–09	30	26	1	3	53	235	65	3. (1.div.)	-
2009–10	34	31	3	0	65	230	57	1. (1.div.)	2.-plass kvalifisering GET-liga (opprykk)

Forkortelser: Sp = Kamper spilt, S = Seire, OTS = Seire i overtid/straffekonkurranse, OTT = Tap i overtid/straffekonkurranse, T = Tap, P = Poeng, MF = Mål for, MM = Mål mot, SS/KV = Sluttspill/kvalifisering

Sesong	Sp	S	OTS	OTT	T	P	MF	MM	Plass	SS/KV
2010–11	45	12	2	3	28	43	118	189	8.	Tap i NM-kvartfinale, 0-4 (Sparta)
2011–12	45	14	3	1	27	52	113	165	8.	Tap i NM-kvartfinale, 0-4 (Stavanger)
2012–13	45	9	2	4	27	39	132	196	9.	1.-plass kvalifisering Get-liga
2013–14	45	11	0	1	28	41	132	196	9.	Tap i NM-kvartfinale, 0-4 (Stavanger)

Noen spillere

Spillerstall 2013/14

Oppdatert 4. juli 2014.

#	Land	Spiller	Pos	Skudd/hanske	Alder	Til klubben	Hjemsted
12	USA	Bergman, WadeWade Bergman	2.0 F	H	34	2013
23	Norge	Bråten, SigveSigve Bråten	2.0 F	V	30	2011	Trondheim
97	Norge	Dahl, Markus SvendsenMarkus Svendsen Dahl	3.0 A	V	27	2013	Trondheim
54	Canada	Dickenson, LouLou Dickenson	3.0 A	V	42	2012	Orleans, Canada
21	Russland	Dubkov, IlyaIlya Dubkov (A)	3.0 A	V	52	2009	Moskva, Russland
48	Norge	Erbe, JoakimJoakim Erbe	3.0 A	V	34	2009	Trondheim
28	Canada	George, JordanJordan George	3.0 A	V	34	2013
93	Norge	Greaker, ChristerChrister Greaker	3.0 A	V	33	2013	Sarpsborg
3	USA	Grimaldi, JoeJoe Grimaldi	2.0 F	V	38	2013
89	Sverige	Gustafsson, CarlCarl Gustafsson	3.0 A	V	26	2013
34	USA	Hjelle, BradyBrady Hjelle		V	34	2013
61	Norge	Hjelm, JoakimJoakim Hjelm	2.0 F	V	32	2013	Stavanger
22	Canada	Jacina, GregGreg Jacina	3.0 A	V	42	2013
15	USA	McNamara, MikeMike McNamara	3.0 A	V	32	2013
6	USA	Milam, JamieJamie Milam	2.0 F	H	40	2013
71	Norge	Nilsen, Niklas UngerNiklas Unger Nilsen	3.0 A	V	32	2010	Trondheim
22	Norge	Noteng, MarkusMarkus Noteng	2.0 F	V	30	2010	Trondheim
13	Norge	Næss, ØrjanØrjan Næss	3.0 A	V	43	2013	Trondheim
50	Norge	Ratejczak, SteffenSteffen Ratejczak	3.0 A	V	29	2013	Trondheim
10	Norge	Rosvold, Erik SkarErik Skar Rosvold	3.0 A	V	31	2011	Trondheim
8	Norge	Stokvik, IngeInge Stokvik	3.0 A	H	42	2010	Trondheim
30	Norge	Strøm, Peter V.Peter V. Strøm		V	30	2013	Trondheim
2	Norge	Viggen, FredericFrederic Viggen	2.0 F	V	29	2013	Trondheim
22	Norge	Volden, Emil HolstEmil Holst Volden	3.0 A	V	33	2010	Trondheim
14	Norge	Wiig, ThomasThomas Wiig (K)	2.0 F	V	41	2008	Trondheim

Spillerstall 2012/13

Oppdatert 2. november 2012.

#	Land	Spiller	Pos	Skudd/hanske	Alder	Til klubben	Hjemsted
94	Norge	Bààr, Mathias SaksvikMathias Saksvik Bààr	3.0 A	V	30	2012	Trondheim
23	Norge	Bråten, SigveSigve Bråten	2.0 F	V	30	2011	Trondheim
12	USA	Skille, JackJack Skille	3.0 A	H	37	2012	Madison, USA
5	Canada	Engelland, DerykDeryk Engelland	2.0 F	H	42	2012	Edmonton, Canada
54	Canada	Dickenson, LouLou Dickenson	3.0 A	V	42	2012	Orleans, Canada
21	Russland	Dubkov, IlyaIlya Dubkov (K)	3.0 A	V	52	2009	Moskva, Russland
48	Norge	Erbe, JoakimJoakim Erbe	3.0 A	V	34	2009	Trondheim
29	Sverige	Eriksen, JesperJesper Eriksen	2.0 F	H	33	2012	Stockholm, Sverige
88	Norge	Fremming, Kim AndréKim André Fremming	3.0 A	V	36	2012	Kongsvinger
81	Norge	Gullikstad, ArntArnt Gullikstad	3.0 A	V	33	2010	Trondheim
55	Norge	Juell, LinusLinus Juell	2.0 F	V	32	2012	Oslo
15	Norge	Juell, RasmusRasmus Juell	3.0 A	V	33	2011	Oslo
44	Canada	Martinelli, RyanRyan Martinelli (A)	2.0 F	H	38	2012	London, Canada
17	Canada	McDonald, IanIan McDonald (A)	3.0 A	H	39	2012	Edmonton, Canada
67	Norge	Nielsen, MariusMarius Nielsen	2.0 F	V	32	2009	Trondheim
71	Norge	Nilsen, Niklas UngerNiklas Unger Nilsen	3.0 A	V	32	2010	Trondheim
63	Sverige	Nordh, SimonSimon Nordh	1.0 M	V	35	2011	Hudiksvall, Sverige
22	Norge	Noteng, MarkusMarkus Noteng	2.0 F	V	30	2010	Trondheim
10	Norge	Rosvold, Erik SkarErik Skar Rosvold	3.0 A	V	31	2011	Trondheim
18	Norge	Rålm, FredrikFredrik Rålm	2.0 F	H	35	2012	Asker
40	Norge	Spets, VegardVegard Spets	3.0 A	V	33	2011	Trondheim
8	Norge	Stokvik, IngeInge Stokvik	3.0 A	H	42	2010	Trondheim
9	Norge	Valde, SanderSander Valde	3.0 A	V	32	2009	Trondheim
26	Norge	Volden, Emil HolstEmil Holst Volden	3.0 A	V	33	2010	Trondheim
14	Norge	Wiig, ThomasThomas Wiig (A)	2.0 F	V	41	2008	Trondheim

Tidligere spillere

• James Webster
• Jan Roar Fagerli
• Svein Enok Nørstebø
• Dag Morten Wehn

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Rosenborg Ishockeyklubb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kjernen – Uavhengige Rosenborgsupportere

Autoritetsdata