Furuset Ishockey

ishockeyklubb i Oslo

Furuset Ishockey (stiftet 1914) er en norsk ishockeyklubb fra Furuset i Oslo. Klubben er en del av Furuset Idrettsforening og er populært kalt «FIF», også kalt «Ulvene fra Groruddalen». Klubbens hjemmekamper spilles i Furuset Forum siden 1998, som har en tilskuerkapasitet på 1 200. Klubben befinner seg i siden sesongen 2022/23 i 1. divisjon.

Furuset Ishockey
Liga1. divisjon (2022/23)
Bambusa-ligaen (2022/23)
Grunnlagt26. april 1914
BeliggenhetOslo Oslo, Norge
ArenaFuruset Forum
Kapasitet2 050
Lagfarger         
Organisasjon
StyrelederNorges flagg Liv Bentsen Nesje [1]
HovedtrenerNorges flagg Kenneth Larsen
Meritter
Norgesmester(7) 1949, 1951, 1952, 1954, 1980, 1983, 1990
Seriemester(4) 1978/79, 1979/80, 1982/83, 1989/90
Annet
NettsideOffisiell hjemmeside

Klubben har fostret hockeyspillere som Bjørn «Botta» Skaare, Ole Eskild Dahlstrøm, Petter Salsten og Leif Solheim.

Tabellen (2023-24) rediger

1. divisjon ishockey for menn 2023/24
# Lag K S OS OT T Mål ± P
1 Narvik 35 25 3 2 5 156–81 75 83
2 Nidaros 35 21 4 1 9 144–86 58 72
3 Grüner 35 21 2 3 9 184–109 75 70
4 Gjøvik 35 16 5 1 14 123–104 19 57
5 Bergen 35 15 3 5 12 136–146 −10 56
6 Furuset 35 11 1 4 19 80–175 −95 39
7 Ski 35 8 1 0 26 111–150 −39 26
8 Hasle-Løren 35 5 0 2 28 88–171 −83 17
Kilde  · Rediger


Historie rediger

Fra 30-tallet og til 70-tallet var Furuset en av de største i Norge rediger

Furuset er en av de eldste ishockeyklubber i Norge helt tilbake til 1935 og spilte Furuset da på øverste nivå i Norge fra 1934/35 sesongen og deltok NM i ishockey 1935 som var Norges første NM. Gjennom flere epoker har Furuset laget sitt navn som en av de største hockeyklubber i Norge. Som en av grunnleggerne av norske ishockey, hadde de et forsprang på mange motstandere.

Furuset vant sitt første av sju norske mesterskap i 1949 og startet med det den første gylne epoke i klubbens historie. Ledet av den legendariske Leif Solheim hentet klubben ytterligere tre mesterskap i løpet av femtitallet. Klubben klarte ikke å erstatte de sentrale spillerne og ble langsomt oppløst. Furuset ble snart forbigått av andre Oslo- klubber, og til slutt falt de ned i de lavere divisjonene.

1977 til 1993 den nye gullaldre rediger

Det var ikke før slutten av 1970-tallet at Furuset gjenoppstod som en storhet. Furuset ble seriemestere for første gang i sesong 1978/79. Etter å ha klart opprykk til den øverste ligaen på slutten av syttitallet, vokste en fin gruppe med unge spillere, som blomstret i rampelyset i eliteserien. Ingen av dem større enn Bjørn Skaare og Ketil Aurstad, Skaare som den første norske til å spille i NHL.[2] Han ledet laget til det norske mesterskapet i 1980 etter 4-2 over Vålerengen. Furuset ble både seriemester og vant NM i ishockey 1983, med nok en stor generasjon av spillere på gang. Sesongen 1989/90 inngikk Manglerud Star og Furuset Ishockey et samarbeid på A-lagsnivå som ble kalt "Oslo hockey". Dette ble en sportslig suksess, hvor elitelaget Furuset ble Norgesmestre og farmerlaget Manglerud Star fikk bedre tabellplassering enn på mange år, Samarbeidet med Manglerud Star varte bare en sesong. Furusets siste mesterskap kom i 1990 med spillere som Petter Salsten, Ole Eskild Dahlstrøm og Steve Allman som de ledende spillerne.[3]

1993-2006 slitere rediger

Etter suksess tidlig på nittitallet, som kulminerte med en opptreden som endte med tap i finalen mot Vålerenga i 1993, sto Furuset overfor en økonomisk krise og Furuset rykket ned i 1 divisjon. Furuset gikk på ny inn i samarbeide med Manglerud Star. Denne gang under navnet Spektrum Flyers. Samarbeidet holdt i to sesonger og i 1996 var Furuset tilbake i eliteserien. Den 2. september 1998 ble Furuset Forum åpnet [4][5] Spill i eliteserien det holdt noen sesonger før nedrykk og konkurs ble resultatet i 2003.

2006-2009 Siste gang i Eliteserien rediger

Et nytt Furuset gjenoppsto og sesongen 2006/07 rykket Furuset opp til UPC-ligaen igjen med stor optimisme. I NM i ishockey 2007 spilte Furuset kvartfinale mot «rival» Vålerenga, Vålerenga gikk videre uten noe spesiell motstand fra Furuset (4-0 i kamper). Dette er siste gang Furuset har spilt en kvartfinale.[6] I desember 2008 annonserte klubben at de var på randen av konkurs, at de hadde informert alle spillerne om at de ikke lenger kontraktsmessig var forpliktet til å bli i klubben og at utstedelse av lønn var i fare. Furuset rykket ned fra GET-ligaen 2008/09 med bare seks poeng på 45 kamper etter å ha fått ti poeng i trekk for økonomisk rot.[7][8][9]

2009- tilbake i 1. divisjon rediger

Furuset var tilbake i 1. divisjon etter nedrykk før 2009\10 sesongen. Furuset har stort sett ligget nederste halvdel av tabellen gjennom hele 2010-tallet, og har ikke greid å ta mye poeng. Etter 2015\16 sesongen måtte Furuset sitt a-lag kvalifisering til 1. divisjon, Furuset sikret plassen sin.

Etter 2021\22 sesongen måtte A-laget til Furuset spille kvalifisering til 1. Divisjon. Furuset havnet på en 3. plass og måtte ned i 2. divisjon. Men eltelaget til Haugesund gikk konkurs og Furuset fikk beholde plassen sin i 1. Divisjon.

Meritter rediger

Hjemmebanen til Furuset rediger

 
Oversiktsbilde over Furuset Forum hjemmebanen til Furuset siden 1998.

Hjemmebanen til Furuset er Furuset Forum, før 1998 spilte Furuset Ishockey sine hjemmekamper i Furuset ishall før det igjen Furusetbobla. Men har også brukt Jordal Amfi, Lørenskog Ishall, Oslo Spektrum, Gjøvik Fjellhall, Grünerhallen og Manglerud Ishall.[10]

Rivaler til Furuset rediger

De største rivalene til Furuset var Vålerenga. På 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var oppgjørene mellom de to laga fra Oslos østkant obligatoriske. 2000 stykker ble stående utafor Jordal Amfi, inne var det 6000-7000. Det var alltid fullt. Folk sto der det var plass.[11]

Kjente spillere rediger

 
Tommy Jakobsen sin moderklubb er Furuset Her var han i 5 sesonger og spilte i 3 NM-finaler, alle mot VIF (1988,1989,1991). I 89/90-sesongen tok han med Furuset seriemesterskap så vel som NM-gull.

Fredede draktnummer rediger

Fredede draktnummer
Nr. Spiller Posisjon I klubben Dato for fredning
7 Bjørn Skaare Senter 1975–1976, 1979–1981, 1982–1985

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger