Vålerenga Ishockey

VIF Hockey, norsk ishockeyklubb
(Omdirigert fra Vålerenga Hockey)
Vålerenga Ishockey
{{{navn}}}
LigaFjordkraftligaen (2020/21)
Grunnlagt29. juli 1913
BeliggenhetOslo Oslo, Norge
ArenaJordal amfi
Kapasitet4 450
Lagfarger              
SamarbeidsklubbGrüner Ishockey (GET-ligaen)
Organisasjon
EiereMajoritetseiere, Vålerenga Ishockey AS:
Norge Egil Stenshagen
Norge Harald Moræus-Hanssen
Norge Jarle Norman-Hansen
StyrelederVålerenga Ishockey Elite
Norge Jan Brandvold
General ManagerNorge Espen Knutsen
HovedtrenerNorge Roy Johansen
Ass. trenerNorge Espen Knutsen
KapteinNorge Tobias Lindström
Meritter
Norgesmester(26) 1960, 1962, 1963, 1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1973, 1982, 1985, 1987, 1988, 1991, 1992, 1993, 1998, 1999, 2001, 2003, 2005, 2006, 2007, 2009
Seriemester(30) 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91, 1991/92, 1992/93, 1993/94, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19,
Annet
NettsideOffisiell hjemmeside

Vålerenga Ishockey (populært kalt Vålerenga Hockey, VIF Hockey og Enga) er en ishockeyklubb underordnet Vålerengens Idrettsforening, som ble stiftet den 29. juli 1913, med bakgrunn i Idrætspartiet Spark. Vålerenga Hockey har siden 1960 blitt norgesmestere hele 26 ganger, senest i 2009. Vålerenga har også blitt seriemestere 30 ganger, senest i 2018/19-sesongen.

Vålerenga spiller sine hjemmekamper fra høsten 2020 på Nye Jordal Amfi , Vålerenga har ikke alltid spilt sine hjemmekamper på Jordal Amfi. De har også spilt fra 2017 til 2020 i Furuset Forum og fra 1990 til 1993 i Oslo Spektrum. Gjøvik Olympiske Fjellhall har også blitt brukt som hjemmebane mot Storhamar Hockey.

HistorieRediger

Vålerengas hadde gjennombrudd i 1960 og fram til i dag vunnet Norgesmesterskapet 26 ganger. Vålerengens Idrettsforening ble stiftet allerede i 1913 og har gjennom hele historien vært en av Norges fremste idrettsklubber. Vålerengas Ishockeyhistorie strekker seg tilbake til 40-tallet. Klubben deltok i NM for junior første gang i 1947, og brukte 10 sesonger på å etablere seg i toppen. I 1956 var det så klart for den første mestertittelen: Vålerengens IF vant NM for junior og gjentok det 5 sesonger på rad. Dynastiet VIF var etablert.

Jordal Amfi ble bygget i forbindelse med vinter-OL i 1952, og ble innviet i desember 1951. Hallen var opprinnelig uten heldekkende tak, men dette ble lagt i 1971. VIF naboklubb Gamlebyen (GIF) dominerte norsk ishockey på 50-tallet. 6 NM-titler var fasit for Gamlebyen med sin første kongepokal i 1960. Krumtappen i det nye mesterlaget var kaptein Tor «Jern-Gustav» Gundersen som også ble Vålerengas første vinner av «Gullpucken», norsk ishockeys høyeste utmerkelse. Andre VIF-legender som var med å innlede klubbens første gullalder var Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen og Terje «Henger´n» Hellerud. De samme tre var også med da VIF tok sitt første Norgesmesterskap i fotball 5 år seinere. I 1965 innledet Vålerengen sin utrolige rekke med 7 strake Norgesmesterskap fram til 1971.

1965-1971: SJU STRAKERediger

I 1965 innledet Vålerengen sin utrolige rekke med 7 strake Norgesmesterskap fram til 1971. Sentrale figurer i laget som radet opp både NM-titler og seriemesterskap var velkjente VIF-helter som Arne Mikkelsen, Steinar Bjølbak og Terje Steen. Nestoren var fremdeles "Jern-Gustav" som fremdeles holder Norgesrekorden med 11 kongepokaler - alle tatt med Vålerengen. "Mikkel" og "Bjølle" var sammen med den nye publikumsfavoritten Roy Jansen det nærmeste norsk hockey kom den russiske superrekka med Petrov, Charlamov og Mikhailov. "Sleiper'n" var super-bohemen som fintet motspillerne opp på tribunen, "Bjølle" var det tekniske vidunderet som aldri lot seg tackle og som heller ikke tacklet selv, mens "Mikkel" var landets mest elegante på skøytene.

VIF-dynastiet fra 60-tallet feiret sin siste store triumf i 1973 med klubbens 11.kongepokal. Etter det fulgte 10 magre år med generasjonsskifte i VIF og NM-titler på deling mellom Hasle/Løren, Frisk Asker og Manglerud Star. Da 80-tallet ble innledet var dog en ny generasjon VIF-talenter blitt voksne. Jim Marthinsen, Roy Johansen, Tor Helge Eikeland, Arne Billkvam og Jon Magne Karlstad var de nye stjernene på laget som innledet enda en gullalder for Vålerengen - en gullalder som falt sammen med norsk ishockeys definitive gjennombrudd som en av landets største publikumsidretter.

1980-talletRediger

1980-1981 VIF og FurusetRediger

I mars 1980 gikk de første play-off matchene på norsk is, med sluttspill etter mønster fra NHL og den svenske eliteserien. Mer enn 6000 mennesker gikk igjennom telleapparatene på Jordal Amfi da Vålerengen og Furuset møttes i den første virkelige finalekampen i norsk ishockey, og det etter at flere tusen måtte gå skuffet hjem uten billett. Hockey var den nye publikumsslageren og hatoppgjøret VIF-Furuset var nummer 1 på hockeybanen. Furuset med en gjennomsnittsalder på 21 år var storfavoritter og allerede utropt til 80-åras superlag i norsk hockey, mens VIF ble kalt for gamlehjemmet. Derfor var det nesten en fjær i hatten for VIF at Furuset "bare" vant såpass knepent som 3-2 og 4-2. Vålerengen hadde bevist at generasjonsskiftet hadde gått smertefritt og at det kun var et tidsspørsmål før den 12.kongepokalen kunne innkasseres. Håpet om å få dusinet fullt med "bøtter" i klubbhuset ble tent på ny etter at VIF sjokkerte alle med å slå et av tidenes beste Furuset-lag i semifinalene året etter, men også i NM-finalene 1981 kom Vålerengen til kort, denne gang mot Stjernen Hockey. Riktignok åpnet finalekampene med VIF-seier 3-1 i Stjernehallen med Jim Marthinsen som stor matchhelt, men i de to neste matchene på Jordal snudde de rødkledte fra Fredrikstad på flisa og brakte kongepokalen ut av Oslo og Asker for første gang. Stjernen skrev hockeyhistorie da de beseiret VIF 5-4 og 3-1 - begge kampene sett av bortimot 7000 tilskuere på Jordal Amfi. 1981/82 sesongen vant VIF sin 12. kongepokal, den første på 10 år. Blant profilene den gang var den finske superstjernen Ilkka Kaarna (som fortsatt har klubbrekorden med sine 60 mål i 81/82) og Geir Myhre, vant Gullpucken samme sesong.

1982-1984 DUSINET FULLT og flere medaljerRediger

Alle gode ting er tre sier det gamle ordtaket, og Vålerengen stolte på det når klubben spilte seg fram til sin tredje NM-finale av tre mulige i 1982. Ti år hadde gått siden den 11.kongepokalen. Skulle VIF-gutta endelig lykkes med å gjøre dusinet fullt? Alt lå ihvertfall godt til rette for den etterlengtede triumfen. VIF vant et helt suverent seriemesterskap i 1981/82, 11 poeng foran Furuset. Anført av den nye superrekka med Ilkka Kaarna, Geir Myhre og Roy Jansen ble all motstand feid over ende, og den største helten på det nydøpte "Apeberget" var utvilsomt den 27 år gamle finnen som ga norsk topphockey en helt ny dimensjon. 60 seriemål scoret Ilkka Kaarna i sin første sesong på norsk is! Samtidig satte Bjørn Kolsrud en suveren backrekord med sine 33 mål og 56 poeng. Ikke rart Vålerengen var storfavoritter foran sluttspillet i 1982.

Vålerengen trengte 2 x sudden death for å sette Viking Ishockeyklubb utenfor i semifinalene, men Bjørn Kolsrud holdt hodet kalt og regisserte både 8-7 på Jordal og 3-2 i Stavanger. Første finalekamp mot M/S ble ren lekestue for VIF med seier 9-1, men i kamp 2 var spenningen igjen til å ta og føle på. Manglerud Star ledet både 3-0 og 4-2 før rekka med Myhre, Kaarna og "Sleiper'n" snudde det hele til Vålerengen fordel og seier 7-5. For "Sleiper'n" ble 82-bøtta hans 7. og siste, mens Jim Marthinsen, "Totto", Roy og Jon Magne tok sin første. En ny gullalder var innledet.

Vålerengen måtte nøye seg med bronse i 1983 og sølv i 1984, det siste etter superdramatiske finalekamper mot Sparta, hvor tre ex-VIF'ere var med å bringe kongepokalen til Sarpsborg for første gang. Geir Myhre, Roy Johansen og Steinar Bjølbakk spilte alle for Sparta og gjorde som Stjernen 3 år tidligere: Lot VIF vinne den første matchen i Østfold, for så å ta to strake seire på Jordal. Mange snakket om at Oslos hockeyhegemoni nå var brutt for alvor, men Vålerengen ville det annerledes.

1985: Klassikeren mot SpartaRediger

I 1985 jaget VIF derfor revansje på Sparta Sarpsborg, og med forsterkninger som Petter Thoresen og Sigurd Thinn ble det en utrolig sesongavslutning for Vålerengen. Sparta ble satt grundig på plass i semifinalen, slik at VIF sikret sin femte finaleplass på 6 år og dermed et nytt møte arvefienden Furuset. Med 8-2 og 4-3 seier i de to første finalekampene sikret VIF seg overtaket, men den tredje finalekampen kunne lett tatt motet fra Vålerengen. Det som skulle bli den store seiersfesten ble isteden en rekordlang nedtur. Først 24 minutter og 23 sekunder ut i sudden death ordnet Bjørn Skaare en fjerde finalekamp med sin 3-2 scoring bak Jim Marthinsen. - Nå stoppa vi kjeften på VIF-mobben, hoverte Furuset-trener Rune Molberg etter matchen, og siktet trolig til Apeberget som hadde satt Amfi'n fullstendig i kok under play-off. Den fjerde finalekampen i sluttspillet 1985 ble derfor oppgjørets time både for Rune Molberg og for alle VIF-hjerter som med rette følte seg provosert av Furuset-treneren. På ny var innpå 6000 mennesker pakka inn på Amfi'n, og de fikk se matchen ta en høydramatisk vending da VIF-trener Lennart Åhlberg kastet innpå en ankelskadet Frank Vestreng i 2.periode. Frank hadde ikke spilte hockey på flere uker, men fikk sjansen da NM-finalene mot hans egen moderklubb sto og vippet. Vestreng takket for tilliten ved å sette 2-1 bak "Kula" Vibekk kort før han slo opp skaden på ny, men noen få minutter på isen var nok til å gjøre Frank til finalehelt i 1985. 5-1 ble Vålerengens seierssifre etter noen timer med helt utrolig pes fra Apeberget. Denne kvelden i februar 1985 kunne Vålerengen aldri ha tapt....

1987-1989: Nye helter og bøtterRediger

Før 80-tallet var omme hadde Vålerengen lagt på til 15 kongepokaler. Finalene i 1987 mot Stjernen ble dominert av en ny superrekke, denne gang med Petter Thoresen, Roy Johansen (tilbake fra Sparta) og Sigurd Thinn. Sammen med Christian Arnesen, som hadde gjort comeback etter et hvileår, sørget de for at Vålerengen tok "The double" for tredje gang på 80-tallet. Ny kaptein for året var Øyvind Løsåmoen som tok imot Vålerengens 14. kongepokal etter 5-2 seier i den fjerde finalekampen på Jordal. Størst hyllest fikk dog Lennart Åhlberg som avsluttet sine tre år i VIF med nok en dobbeltriumf.

Erik Ask ledet laget til nok et suverent seriemesterskap året etter, men nå var Furuset tilbake som finalemotstander, og det betydde en ny thriller-serie for Oslo-publikum. Fem finalekamper måtte til før Norgesmesteren 1988 kunne kåres, og nå dukket enda en løfterik VIF-generasjon opp på arenaen. Allerede i 3.finalekamp presenterte de to 17-åringene Marius Rath og Stig Johansen seg med hver sin scoring da VIF vant 4-2. I den femte avgjørende matchen var de tilbake i hovedrollene, igjen med en scoring hver i det som endte i VIF-seier 4-1. - Mitt største øyeblikk som hockeyspiller, sa kaptein Petter Thoresen da Vålerengens 15.bøtte ble overrakt av president Ole Jakob Libæk, og hvem kan være uenig. Kåringen av VIF som Norgesmester i en femte og direkte avgjørende finalekamp for fullsatte tribuner var norsk idrettsdrama på sitt aller ypperste. [1]

I 1989 ble ungdomshallen ved Jordal bygget.

1990-talletRediger

1990-1993: Over til Spektrum og bøtterRediger

Etter åpningen av Oslo Spektrum i 1990, flyttet Vålerenga sine kamper til arenaen i hjertet av Oslo. Etter slutten av 1992/93-sesongen returnerte laget til sin gamle arena Jordal Amfi.

90-tallet har VIF innledet på samme suverene vis som de gjorde helt tilbake på 60-tallet. Med Geir Myhre som sjef for en ny generasjon hockeyartister hvor Espen Knutsen er den største yndlingen, har Vålerenga brakt i hus kongepokal nr. 16, 17 og 18 i overlegen stil. Oslo Spektrum debuterte som finalearena da Vålerenga enkelt satte Furuset på plass med 3-0 i matcher i NM-finalene 1991, og medaljehøsten fortsatte i 1992 med en ny nedsabling i finalene, denne gang mot Stjernen som også måtte tåle 3 strake tap. Da bøtte nr.18 kom på plass var VIF tilbake på Jordal etter finaleseire over Furuset for tredje gang på seks år.

1996-2000: European Hockey LeagueRediger

I sesong 96/97 ble Vålerenga trukket i en gruppe i European Hockey League med mesterlag fra Tsjekkia, Sverige og Russland som Dynamo Moskva (Med Evgenij Nabokov og Maxim Afinogenov), Färjestad (med Atle Olsen) og HC Budějovice (med Radek Martinek). Det skapte internasjonal oppmerksomhet da Vålerenga slo HC České Budějovice 2-1 i Oslo Spektrum. I resten av kampene ble det tøft, spesielt på borteis. Allikevel var det en forsmak på det som skulle komme. De neste årene ble det seire på Jordal over VEU Feldkirch (Da regjerende EHL-mester), EV Zug, og dobbeltseier over Adler Mannheim med 5-0 hjemme og 3-2 borte. TPS Turku og Dynamo Moskva gikk også på poengtap på Jordal Amfi. Vålerenga hadde lag som kunne hamle opp med europeiske topplag. [2] I 1999/2000 slo de Adler Mannheim både hjemme og borte, og havnet på tredjeplass i gruppen sin.[3]

1992-2008 Storklubben Vålerenga og Storhamar-epokenRediger

Våren 1992 ble det første sluttspillmøte mellom de klubbene, Vålerenga til finale med 2-1 i kamper. Der de beseiret Stjernen Hockey. Eliteserien i ishockey for menn 1992/93 sikrer Storhamar Hockey sitt første seriegull med 4-0 over VIF i siste runde men VIF slår tilbake å vinner 2-1 i kamper i semifinalen i NM over Storhamar. Og slår som kjent Furuset i finalen, som bare var starten på mange harde oppgjør mot Hamar-laget.

I 1995 tar Seriemester Storhamar seg til NM-finale med 2-0 i kamper mot VIF. Året etter ble VIF seriemester i 1995/1996, men tapte finalen Storhamar som tar sitt tredje NM-gull etter 3-1 i kamper mot VIF. Lagene møttes i samtlige NM-finaler mellom 1996 og 2001, samt ytterligere tre til på starten av 2000-tallet. Innføringen av bonuskamper i 1997 innebar at lagene gjerne møttes femten-tjue ganger per sesong. Slikt skaper stemninger både på og utenfor isen. Begge lag har falt på hardere tider etter dette, men det er stadig stor stemning rundt oppgjørene.

Etter fem år med semifinaletap mot Lillehammer Ishockeyklubb , et semifinaletap og tre finaletap mot gullgrossist I norsk hockey Storhamar Hockey, kom den 19. kongepokalen sesongen 1997/98. VIF vinner finalen 3-0 Med Roy Johansen som ny trener, ble VIF norgesmester og seriemester to ganger på rad over Storhamar Dragons. Finalen 1999 vinner Storhamar de to første finalene men taper likevel 3-2 i kamper og Vålerenga vinner da sin 20. Kongepokal.

Jordal Amfi ble påbygd og fikk datidens utseende og innredning i forbindelse med VM i ishockey 1999.

2000-04 Europacupen, medaljer og bøtterRediger

Eliteserien i ishockey for menn 1999/00 vant Vålerenga serien med ti poengs margin, men måtte gi tapt med 1-3 i kamper i NM-finalen mot serietoeren og erkerivalen fra Mjøsas østre bredd (Storhamar Dragons). I november 2000 konkurrerte Norges to suverent beste lag på den tida, Vålerenga og Storhamar, også mot hverandre i tredje runde av europacupen. Turneringen var også kjent som kontinentalcupen fram til nyskapningen Champions Hockey League overtok i 2014. Lagene havnet så i samme pulje i den europeiske kontinentalcupen påfølgende sesong. Vålerenga kvalifiserte ved å vinne pulja i andre runde mot et fransk lag og to klubber fra Danmark. Storhamars gigantiske 1-9-tap for den nå nedlagte britiske klubben London Knights. Den bemerkelsesverdige svake innsatsen til de blågule fikk store konsekvenser også for Vålerenga. Osloklubben ville gått videre til finalerunden dersom Storhamar hadde hadde tapt med færre enn fire mål. VIF spilte uavgjort mot londonlaget tidligere den samme uka. VIF hadde tidenes mulighet til å nå finalen. De hadde bare igjen allerede utslåtte HC Dinamo Minsk.[4]

Etter finaletap mot Storhamar Dragons i 2000, kom et nytt NM-gull denne gang mot Frisk Asker I 2001. Som hadde meldt seg på gull kampen med den tidligere Vålerenga-spilleren Serge Boisvert som hovedtrener for Asker-klubben. I 2001-2002 begynte Vålerenga nok en snuoperasjon, denne gang for å fornorske spillerstallen. I 2002 feiret VIF 90 år, og høsten 2002 ble spillerstallen kraftig forsterket med norske landslagsspillere som ble hentet hjem fra svenske klubber, egne juniorer fra de ferske dobbeltmesterne som fikk sjansen på A-laget og en potensiell poengkonge i den svenske skarpskytteren Joakim Backlund, Marius Rath og Øystein Olsen gjorde comeback etter et par hvileår. For første gang i historien vant Vålerenga en kongepokal utenfor Oslo, ettersom den fjerde og siste kampen ble spilt i Hamar OL-amfi. 2003/2004 ble VIF nummer to i serien og tapte 1-2 mot Storhamar Dragons i den syvende og avgjørende finalen i Hamar OL-amfi, etter at VIF hadde ledet finaleserien med et kontroversiell tape på Jordal i 6. finalekamp. [5]

2004-05 NHL lockout og bøtteRediger

2004-05 var sesongen hvor NHL ble rammet av lockout og hvor hundrevis av av transatlantiske proffer dro til Europa for å spille hockey. For Vålerengas del kom forsterkningene sent, men godt. VIF laget lå på nedre halvdel av tabellen nesten hele høsten, før overgangsvinduet gikk mot stengetid i desember. Men i løpet av måneden falt brikkene på plass én etter èn. Hjemvendte Anders Myrvold og Morten Ask fikk selskap av Chris Mason (Nashville), Scott Hartnell (Nashville) og Travis Brigley (Colorado), mens Vladimir Machulda sluttet seg til troppen fra finsk liga. Vålerenga vant først seriegullet, før den 23. NM-tittelen med finaleseire mot TIK.

2006 "Vålerengatunnelen" på HamarRediger

UPC-ligaen 2005/06 endte "ustabile-Vålerenga" på en tredjeplass med Greg Day som toppscorer i ligaen. Vålerenga tok seg vindere til semifinalen etter at Comet Halden hadde blitt slått i kvartenfinale 4-1 i kamper under NM i ishockey 2006. Der de møtte seriemester Storhamar i en bitter stridoppgjør om kongepokalen, så bittert at det ble kastet flasker på banen i Hamar OL-Amfi og at publikum hånet en skadet spiller. Dette skjedde etter at Storhamars Steffen Thoresen hadde taklet Vålerengas Kenneth Larsen som ble liggede skadet på isen. Hamar-publikumet husker definitivt den hodeløse taklingen på Mikael Tjälldén i 2005, som spolerte svenskens hockeykarriere, og som ga Aleksander Nervik seks kampers karantene.

 jeg liker ikke anklagene fra VIF-leiren. Jeg tror mishagsytringene mot Shampo skyldes enkelte uttalelser han kom med da Mikael Tjälldén pådro seg den alvorlige hodeskaden mot Vålerenga i desember, sa: Storhamartrener Petter Thoresen[6] 

Storhamar ble ilagt en bot på 10 000 kroner etter at publikum kastet flasker på isen.[7] Vålerenga krever bedring av sikkerheten på Hamar, og om ikke dette skjer krevede osloklubben at det spilles for tomme tribuner i Hamar i fremtiden. [8]

 Vi vil presisere at det daglig leder i Storhamar, Pål-Jan Stokke, sier i et intervju med NRK Radio er blank løgn når han hevder at Storhamar-publikummet ble provosert til å kaste flasker på Vålerengas spillere og ut på isen fordi Vålerenga sprutet vann på dem. Sannheten er at idet sluttsignalet går, stormer VIF-spillerne ut på isen i stor sportlig gledesrus etter å ha slått Storhamar mot alle odds i den andre NM-semifinalen. Samtidig med at sluttsignalet lyder og VIF-spillerne jubler, starter et regn av halvfulle brusflasker ned mot VIF-spillerne fra høyder helt opp til 10-15 meter på tribunen. På bakgrunn av dette løper VIF-spillerne umiddelbart mot sin spillerboks hvor utgangen av banen er, men også der møter de et regn av flasker. Disse kommer utrolig nok fra flere av Storhamars sponsorer og VIP-gjester, som sitter kun et par meter fra utgangen som VIF-spillerne må bruke for å komme seg ut». Sa: Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær. [9]  

Dette resultere til at Storhamar ble beordret til å bygge en midlertidige spillertunnelen fra garderoben til innbytterbenkene bygget, og den har også fått et eget navn. "Vålerengtunnelen" sto det på et skilt over den. På Storhamar sin hjemmeside beskrev klubben det slik: «Det 4 meter og 13 cm lange bygget er omhyggelig kledd i jordbærduk og skal sikre VIF-gutter og andre motstandere fritt leide mellom spillerboks og garderobe,» [10]

Vålerenga slår ut storfavoritt Storhamar med 4-2 i kamper i semifinalen før den 24. NM-tittelen med finaleseire på 4-0 mot Stavanger Oilers var i havn.

2006-2008 Siste store klassikeren mot StorhamarRediger

Foran sesongen 2006/07 fikk Espen «Shampo» Knutsen ansvaret som trener for A-laget, og med Sven-Arild Olsen som ny assistent. Lars Erik Lund som kaptein etter at veteranen Anders Myrvold blir skadet. Etter klubbens årlige julemiddag på kvelden 23. desember, blir Myrvold funnet av politiet i morgentimene og liggende i gaten med et brudd på hodeskallen etter en slagsmål på et nattklubb. Spillerstallen var nok en av den gangen beste spillerstall i Norsk ishockey med flest norske spillere i UPC-ligaen, eneste nye ankomsten var svensken David Nyström og 17-åringen Ken André Olimb med 25 poeng i sin første seniorsesong. Med 92,5% redning har svensken Björn Bjurling den beste statistikken i mesterskapet og gjør Vålerenga til det beste forsvaret. Og vinner bota, etter 4-1 i kamper over erkerivalene fra Storhamar Dragons i NM-finalene 2007. Dette er den siste finaleserien som Vålerenga og Storhamar spilte sammen.

2007/2008 sesongen virker mer åpen, men vi skal ikke undervurdere den tredobbelte mesteren Vålerenga. Det kanadiske senteret Evan Cheverie, fra Morzine-Avoriaz, har følge av erfarne landskamper, og VIF ser ut til å være tilbake som favoritter i desember når Anders Myrvold og Aleksander Nervik kommer tilbake på laget. Den tidligere Storhamar spilleren Steffen Thoresen som kommer fra Växjö Lakers i Hockeyallsvenskan sikriver kontrakt med Oslo-klubben. Det ble det seriesølv og tap i semifinalene mot erkerivalene fra Storhamar der de vant sitt 6. NM-gull over Frisk Asker. Øystein Olsen la opp etter 500. seriekamp for Vålerenga.

2008-2009 Vålerengas siste bøtte.Rediger

Etter en skuffende sesong ble Vålerenga igjen store gullfavoritter. Vålerenga var fortsatt på høyde, og signerer en samarbeidsavtale med den svenske klubben Färjestad BK: felles markedsføring og talentutveksling. Trener Espen Knutsen kunngjorde og forklarte at laget hans ville vinne både GET-ligaen og sluttspillet. Han var selvsikkert på sine to kanadiske rookies, målvakt Patrick DesRochers (Augsburger Panther) og forsvarer Regan Kelly (HC Milano Vipers).

Vålerenga mistet tre poeng i GET-ligaen etter at klubbens anke ble avvist av appellutvalget. Klubben ble trukket tre poeng av disiplinærutvalget fordi VIF-direktør Jan Tore Kjær dyttet til hoveddommer Ole-Stian Hansen i etterkant av 2-4-tapet mot årets hovedkonkurrent Sparta Warriors i begynnelsen av oktober 2008. Først fikk Kenneth Larsen matchstraff av dommer Hansen. Så fikk Espen «Shampo» Knutsen matchstraff for hans reaksjon mot dommeren. [11] [12] Årets hovedkonkurrent Sparta sikret seriemesterskapet i den 42. serierunde, etter at Vålerenga tapte 1-0 borte mot Storhamar Dragons i Hamar OL-amfi, så kunne ikke Oslo-laget ta igjen Østfoldklubben Sparta.[13]

Vålerenga jaktet sin 26. NM-tittel, mens seriemester 2008\09 Sparta Warriors jaktet sin tredje. Sparta som ikke hadde vært i noen NM-finale siden klubben vant i 1989, mens Vålerenga tok hjem bøtta sist i 2007. [14] [15] Sparta var favoritter til å ta Kongepokal men hadde ikke klar å vinne over Vålerenga på fult tid i serien. Vålerenga ble for sterke for Sparta og ble Norgesmestere 4-2 i kamper. Dette er Vålerengas forløpning siste kongepokal. Lars Erik Spets ble Get-ligaens mest verdifulle spiller i sluttspillet. Mens Kjell Richard Nygård la opp sin ishockey karriere med til sammen nærmere 750 obligatoriske kamper for moderklubben sin Vålerenga etter den sesongen.

2010-talletRediger

Årets Mester Vålerenga gikk for de samme offensive styrkene. Med brødrene Spets, Lars Erik, og den eldste Knut Henrik som med på laget. Og Anders Fredriksen seg som den mest kreative spilleren i mesterskapet. Sesongen 2009-2010 endte med at VIF ble seriemestere, men tapte NM-finalen mot Stavanger Oilers som tok sitt første NM-gull i Stavanger Ishall.

European TrophyRediger

I løpet av høsten 2010 deltok VIF i turneringen European Trophy. Til tross for seire mot Adler Mannheim og Linköpings HC endte VIF sist i sin divisjon, og gikk ikke videre til opprykk. [16]

2010-2011 Rivalisering med LørenskogRediger

Foran sesongen 2010-2011 meldte flere sentrale spillere overgang til Lørenskog Ishockeyklubb, som Anders Fredriksen, Johnny Bruun, Kenneth Larsen, Tommy Lund, Jonas Olsson, Nicolai Bryhnisveen, Lars Erik Spets og Knut Henrik Spets. «Plakatkrangel» foran årets første duell mellom Vålerenga og Lørenskog hang VIF-sympatisører opp plakater med overskriften «Not Wanted» på alle spillerne som før denne sesongen flyttet fra Jordal Amfi til Lørenskog Ishall.[17] «Skauen» somsupporterklubben til Lørenskog Ishockeyklubb svarte med det samme, og Jordal Amfi ble Nedklistret av plakater med noen lignede. [18] VIF endte på 3.-plass, to poeng foran Storhamar Dragons og fire poeng bak Stavanger Oilers i serien og kvartfinaletap mot rivalen Lørenskog Ishockeyklubb. Det medførte at VIF var ute av kvartfinalen i ishockey på første gang på 22 år.

2011-2014 Møtene med Stavanger OilersRediger

 
Vålerenga og Sparta Warriors, 5. februar 2012 på Jordal Amfi

I denne perioden var Vålerenga stor favoritter til og vinne det meste. Men Stavanger Oilers hadde bestemt seg for å bli gullgrossist og oppgjørene mellom Vålerenga og Stavanger Oilers var preget av temperatur og dramatikk både på og utenfor isen. [19] Vålerenga tapte NM i ishockey 2013 mot Oilers (4-2 i kamper). Dette var andre gangen de to lagene møttes. Tyler Donati ble poengkonge i finaleserien med 23 poeng.

Våren 2014 møttes Vålerenga og Stavanger i NM-finalen for andre gang på rad, etter at Vålerenga måtte spille sjuende semifinalekamper mot Storhamar i tette og jevne kamper. [20] Vålerenga ble slått ut av Oilers (4-2 i kamper) For tredje år på rad havnet kongepokalen i Stavanger.

Etter å ha blitt seriemestere to ganger på rad for 28. og 29. gang i 2012/13 og 2013/14, og to finaletap for Stavanger Oilers gikk Vålerenga inn en tyngre periode.

2014-2015 Champions Hockey LeagueRediger

VIF ble invitert til å delta i Champions Hockey League sesongen 2014/2015. Imidlertid tapte laget alle kampene sine og gikk ikke videre fra gruppespillet.[21]

Til tross for et hederlig CHL-tap for Vålerenga mot Färjestad BK i den siste CHL-kampen, men VIF-supportere overskygget kampen på isen med slossing på tribunen på Löfbergs Arena i Karlstad. Dessverre skapte tribunebråk fra tilreisende Vålerenga-supportere en negativ ramme rundt kampen. TV 2 hadde fått opplyst, skapte utbrytergruppene fra Klanen som Isko Boys og Ultrasbussen bråk allerede på vei til Karlstad, og når de kom til arenaen ble det ikke bedre. Det brøt på ny ut slåsskamp mellom gruppene, og det svenske politiet måtte roe ned de norske supporterne.

 - Vi tar jo sterk avstånd fra det som har skjedd her i kveld selvslagt, og de vi klarer å identifisere vil vi utestenge. Det er jo rimelig nytt at de har begynt å slåss internt, men vi jobber knallhardt med å forhindre dette i Vålerenga hockey og i fotballen, sa: Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær til TV 2. - Vi kommer til å be om en kopi av overvåkningsbildene fra arenaen så vi forhåpentligvis klarer å identifisere noen. Vi har vært steinharde på sånn oppførsel tidligere, og det kommer vi også til å fortsette å være, understreker Kjær.  
 – Det er trist å høre det. Vi kommer til en veldig fin klubb og blir godt tatt i mot her. At sånt skjer her er veldig uheldig, men ser en positivt på det er det bra at de slåss med hverandre og at det ikke har gått ut over noen andre, – Dette har skjedd før med utbrytergrupper fra Vålerenga, bør det tas tak i supporterkulturen rundt klubben? – Ja, hvis dem oppfører seg slik, er det ikke bra for Vålerenga som klubb. Vi er ikke glade for slike ting, Sa Espen Knutsen til TV 2.[22] 

Før slåssepisoden fyrte i tillegg Isko Boys opp bengalske lys på tribunen, noe som straffes med bøter og utkastelse i en vanlig seriekamp i Sverige. Dette er heller ikke tillatt under CHL-kamper, og etter det TV 2 hadde fått opplyst av Färjestads sikkerhetssjef ble en person pågrepet for bruk av pyrobluss. Verken Vålerenga eller Färjestad BK ble straffet i etterkant av Champions Hockey League etter at norske casuals røykla Löfbergs Arena med pyroblus. [23]

2014-2017: «Iskrigerne»Rediger

 
Fra semifinalen i NM i ishockey 2016 mellom Vålerenga og Lørenskog Ishockeyklubb, 3. april 2016 på Jordal Amfi

Høsten 2014 startet realityserien «Iskrigerne» på TV2, som fulgte Vålerenga i fire sesonger. «Iskrigerne» hjalp veldig for klubben opplevd en publikumsøkning på 26,2 prosent og 33,5 prosent økning i antall solgte billetter.[24] [25] «Iskrigerne» gikk på lufta fram til 2017.

I 2016 vendte Roy Johansen tilbake til Vålerenga, og tok over rollen som hovedtrener i 16/17-sesongen. Espen Knutsen gikk over til rollen som sportslig leder og assisterende trener. [26]

2017-2020: Vekk med Jordal AmfiRediger

Det ble bestemt at Oslo skulle få en ny ishall, etter over 20 år med iherdig jobbing og lobbyvirksomhet fra klubben og lokale ildsjeler. Klubben fikk nærmest en gedigen gave fra Oslo kommune, da det ble vedtatt at «Gamle Jordal Amfi» skulle rives og «Nye Jordal Amfi» skulle bygges. [27] 8. januar 2017 var den siste seriekampen på Jordal Amfi. Den ble spilt mot Frisk Asker.[28] Vålerenga flyttet midlertidig til Furuset Forum,[29] men brukte også Gjøvik Olympiske Fjellhall som hjemmebane mot Storhamar Hockey, hvilket resulterte i gode publikumstall og inntekter for klubben.

2018/19 overrasket Vålerenga de fleste med seriegull, etter seier over Stjernen Hockey.[30]Det var VIFs første tittel siden våren 2014. Etter sesongen la Brede Csiszar opp, med over 500 kamper for Oslo-klubben under beltet.[31]

2020Rediger

Etter nesten fire års ventetid, kunne kultur- og likestillingsminister Abid Raja, ishockeypresident Tage Pettersen og sportssjef Espen «Shampo» Knutsen endelig innvie Nye Jordal Amfi 10. oktober 2020. Med koronasituasjonen som preget Norge var det kun tillatt med 200 tilskuere på åpningskampen. Det ble en festaften for de oppmøtte, som kunne se hjemmelaget slå Grüner 4-1. Bortelagets Carl Wassenius scoret det første offisielle målet på Nye Jordal Amfi, mens Jonas Oppøyen scoret Vålerengas to første mål.[32] [33]

Vålerengas deltakelse internasjonaltRediger

Europa CupenRediger

I den første utgaven av Europa Cup-sesongen 1965/1966 nådde VIF semifinalen, etter å ha slått KSF København (Danmark) og Karhut Pori (Finland) på veien. En gang i semifinalen var det tap mot EV Füssen (Tyskland). VIF deltok også i 1966/1967, 1967/1968, 1968/1969, 1970/1971, 1973/1974, 1982/1983, 1987/1988, 1988/1989, 1991/1992, 1992/1993, 1993/1994. Sist VIF deltok i Europa Cup (1993/1994) vant de sin gruppe i første runde, der de slå ut Esbjerg IK (Danmark), Flame Guards Nijmegen (Nederland) og CHH Txuri Urdin (Spania). I andre runde endte de tredje og nest sist i sin gruppe, og var ute.[34]

European Hockey LeagueRediger

Utdypende artikkel: European Hockey League

I løpet av sesongen 1996/1997 deltok VIF i European Hockey League. De klarte å vinne mot HC České Budějovice, men endte sist i sin gruppe, og gikk ikke videre til opprykk. VIF deltok også i EHL 1998/1999. Da vant de mot både EV Zug og VEU Feldkirch, men endte også sist i deres gruppe. I 1999/2000 slo de Adler Mannheim både hjemme og borte, og havnet på tredjeplass i gruppen sin.[35]

European TrophyRediger

Utdypende artikkel: European Trophy

I løpet av høsten 2010 deltok VIF i turneringen European Trophy. Til tross for seire mot Adler Mannheim og Linköpings HC endte VIF sist i sin divisjon, og gikk ikke videre til opprykk. [36]

Champions Hockey LeagueRediger

Utdypende artikkel: Champions Hockey League

VIF ble invitert til å delta i Champions Hockey League sesongen 2014/2015. Imidlertid tapte laget alle kampene sine og gikk ikke videre fra gruppespillet.[21] Imidlertid tapte laget alle kampene sine og gikk ikke videre fra gruppespillet.

Kontinental Hockey LeagueRediger

Utdypende artikkel: Kontinental Hockey League

Sesongen 2013/2014 begynte å sirkulere rykter om at Vålerenga ville bli med i KHL fra sesongen 2014/2015.

SesongresultaterRediger

Dette er en liste over Vålerenga Ishockeys resultater de siste 5 sesongene. For en full liste se Sesongresultater for Vålerenga Ishockey.

Sist oppdatert 15. februar 2016.

Norgesmester Seriemester Opprykk Nedrykk
Sesong Grunnserie Sluttspill / Kvalifisering
KS S OTS OTT T M MM Poeng Plassering
2012/13 45 30 9 3 3 184 124 99 Seriemester Seier i kvartfinalen, 4–0 (Stjernen)
Seier i semifinalen, 4–1 ({{ik/vis|Sparta Warriors|Sparta Sarpsborg|})
Tap i Finalen, 2–4 (Stavanger)
2013/14 45 32 8 2 3 195 95 103 Seriemester Seier i kvartfinalen, 4–1 (Frisk Asker)
Seier i semifinalen, 4–3 (Storhamar)
Tap i Finalen, 2–4 (Stavanger)
2014/15 45 24 15 2 4 178 126 74 5.-plass Seier i kvartfinalen, 4–2 (Frisk Asker)
Tap i semifinalen, 3–4 (Stavanger)
2015/16 45 21 6 2 16 122 98 77 5.-plass Seier i kvartfinalen, 4–2 (Frisk Asker)
Tap i semifinalen, 1–4 (Lørenskog)
2016/17 45 20 4 5 16 135 111 73 5.-plass Tap i kvartfinalen, 2–4 (Frisk Asker)

Champions Hockey LeagueRediger

Dette er en tabell over Vålerenga Ishockeys resultater i Champions Hockey League.

Sesong Gruppespill Sluttspill / Kvalifisering
KS S OTS OTT T M MM Poeng Plassering
2014/15 6 0 0 1 5 7 17 1 4.-plass Ikke kvalifisert til sluttspill.

MeritterRediger

StabRediger

Nåværende stab
Posisjon Navn
General Manager   Erling Christian Ween
Trener   Espen Knutsen (2008–dags dato)
Assistenttrener   Sven-Arild Olsen
Materialforvalter   Roar «Big Boss» Holmen
Ass. Materialforvalter   Roger Martinsen
  Leif Henrik Skjønneberg
Trenere
År Navn
?-1953   Jan Molberg
1953-?   Georg Hebæk
1960-197?   Tor Gundersen
1983-1984   Lennart Johansson
1984-1987   Lennart Åhlberg
1987-1990   Erik Ask
1990-1993   Geir Myhre
1994-1995   Kent Forsberg
1995-1997   Staffan Tholson
1997–2001   Roy Johansen
2001–2004   Petter Thoresen
2004–2006   Knut Jørgen Stubdal
2006–2016   Espen Knutsen
2016-   Roy Johansen

LagetRediger

Spillerstall 2017/18Rediger

Sist oppdatert 28. oktober 2017.[37]

Målvakter
Nr. Spiller Hanske Fødselsdato Kom til klubben Hjemsted
30   Edvin Olofsson L 17.06.1998 2017
51   Jørgen Moflag V 14.10.1996 2014   Oslo, Norge
70   Steffen Søberg V 06.08.1993 2012   Oslo, Norge
Backer
Nr. Spiller Fatning Fødselsdato Kom til klubben Hjemsted
13   Joachim Sommer Nielsen H 13.04.1998 2016   Oslo, Norge
27   Tallak Lyngset V 21.04.1994 2012   Oslo, Norge
55   Brede Frettem CsiszarC H 26.03.1987 2012   Oslo, Norge
65   Marius Johansen V 16.03.1998 2016   Oslo, Norge
69   Andreas Øksnes V 02.12.1990 2016   Steinkjer, Norge
77   Anders Braavold V 27.09.1994 2016   Hamar, Norge
89   Emil Hybertsen V 23.06.1999 2017   Oslo, Norge
92   Axel Eidstedt V 18.03.1995 2017   Göteborg, Sverige
Løpere
Nr. Spiller Fatning Fødselsdato Kom til klubben Hjemsted
9   Rasmus Juell V 25.02.1991 2013   Oslo, Norge
11   Marcus Ekberg V 07.06.1998 2017 Norge
12   Vegard Aspehaug V 23.02.1996 2015   Fredrikstad, Norge
14   Rolf Thomas Bendixen Aastad V 23.04.1997 2015   Oslo, Norge
16   Fabian Gunnarsson L 19.05.1995 2017   Karlstad, Sverige
18   Thomas Olsen H 25.06.1995 2014   Oslo, Norge
19   Jonas Oppøyen V 20.01.1991 2008   Oslo, Norge
20   Rasmus Ahlholm V 19.01.1990 2016 Sverige
21   Morten Ask V 14.05.1980 2012   Oslo, Norge
24   Tom Andre Christensen V 23.04.1998 2015 Norge
25   Colin Spaberg Olsen H 20.09.1996 2015   Oslo, Norge
35   Martin Laumann Ylven V 22.12.1988 2015   Oslo, Norge
38   Andreas Stene V 03.03.1991 2017   Oslo, Norge
40   Håkon Vaglen H 05.08.1997 2017 Norge
46   Tobias Lindström H 20.04.1988 2013   Stockholm, Sverige
52   Filip Gunnarsson V 19.05.1991 2012   Karlstad, Sverige
86   Magnus Fischer V 10.05.1994 2015   Oslo, Norge

Statistikk og rekorderRediger

Statistikken gjelder kun for seriespill.

  •      – spilleren er fortsatt aktiv
Flest poeng
Spiller Sesonger Posisjon GP G A Pts PPG
Arne Billkvam 1977–1996 Høyreving 531 268 223 491 0,92
Roy Johansen 1976-1994 Senter 416 228 212 440 1,05
Marius Rath 1986-2003 Venstreving 465 181 256 437 0,93
Øystein Olsen 1990-2008 Senter 500 224 211 435 0,87
Lars Erik Lund 1996–2011 Back 506 130 269 399 0,78
Kenneth Larsen 1996-2009
2012
Venstreving 492 149 229 378 0,76
Vegar Barlie 1990-2007 Senter 491 159 216 375 0,95
Petter Thoresen 1986–1992 Høyreving 221 184 183 367 1,66
Bjørn Kolsrud Back 279 173 170 343 1,22
Morten Ask 1998-2003, 2005
2010-11, 2012-
Senter 352 106 234 340 0,96
Flest kamper
Spiller Sesonger Kamper
Jon Magne Karlstad 1977–1994 548
Arne Billkvam 1977–1996 531
Jim Marthinsen 1975–1994 509
Lars Erik Lund 1996–2011 506
Øystein Olsen 1990–2008 500
Kenneth Larsen 1996-2009
2012
492
Roy Jansen 1966–1984 484
Marius Rath 1986–2003 465
Kjell Rickard Nygård 1996-2010 457
Brede Frettem Csiszar 2006- 500

Sist oppdatert 26. mai 2018

Lagkapteiner
År Navn
-2011 Lars Erik Lund
2012– Brede Frettem Csiszar
Flest Norgesmesterskap
Navn Antall
Tor Gundersen 10
Asbjørn Sørensen 10
Arne Mikkelsen 10
Svein Normann Hansen 9
Terje Steen 9
Tommy Christensen 9
Øystein Olsen 9
Marius Rath 8
Vinnere av Gullpucken
Navn År
Tor Gundersen 1960
Einar Bruno Larsen 1963
Per Skjerwen Olsen 1966
Steinar Bjølbakk 1970, 1972
Arne Mikkelsen 1973
Geir Myhre 1982
Jon Magne Karlstad 1992
Jim Marthinsen 1993
Espen Knutsen 1994
 
Roy "Sleipern" Jansen spilte 484 seriekamper for Vålerenga i årene 1966 til 1984.

Kjente spillere med tilknytning til klubbenRediger

Spillere i fet er fortsatt aktive spillere.

JunioravdelingRediger

Vålerenga 2Rediger

Vålerenga 2 var rekruttlaget til Vålerenga sitt A-lag og eksistere mellom 2006 og 2012, som spilte i 1. divisjon ishockey for menn. Lagets beste plassering er en andreplass i debutsesongen 2006\07. ; spillere på Vålerenga 2 med flest poeng: Kjetil Martinsen (103 poeng), Vegard Rem (90 poeng), Joakim Tiller (84 poeng), Daniel Moe Ortega (83 poeng) og Markus Nygård (83 poeng).

Vålerenga BlueberriesRediger

Vålerenga Blueberries (også kalt Vålerenga Blåbær) var kallenavnet på Vålerenga Ishockeys 1987-årgang. Laget har fått oppmerksomhet for å ha fostret frem en rekke profiler innenfor norsk ishockey og fotball. Flere av talentene spilte også fotball om sommeren.[38] De fleste kuttet ut fotballen i 14-årsalderen, med unntak av Mats Zuccarello Aasen som også var et stort fotballtalent.[39]

14 spillere fra laget har erfaring fra den norske GET-ligaen. Fire har SHL-erfaring, to har erfaring fra AHL og KHL, mens én har kamper i NHL.[40] Flere spillere var også en del av andre lag i Vålerenga-systemet, men hospiterte med Blåbær.

Kjente spillere på Vålerenga Blueberries

Rivaler til VålerengaRediger

Vålerengas erkerival er Storhamar Hockey og Askerklubben Frisk Asker. [41] [42] Vålerenga er et lag alle vil slå. Men det har vært\er: Stavanger Oilers, Sparta Sarpsborg, Stjernen Hockey Furuset Ishockey, Manglerud Star og Lørenskog IK.

StorhamarRediger

Da Storhamar kom opp for første gang i 1977 var VIF i tilbakegang og hadde ikke vunnet noe på seks år. De mindre bydelsklubbene hadde tatt litt av hegemoniet. Innen hamarlaget kom tilbake hadde Vålerengen imidlertid funnet tonen igjen og gikk på en ny gullalder. I 1985 var SIL ett fattig mål unna å snyte Vålerengen for seriegullet. Rivaliseringer lå latent som en følge av flere jevne kamper og en del episoder med Apebergets herjinger på sine turer. Da lagene etter hvert begynte å matche hverandre i toppen utviklet det seg til en veritabel krig mellom de to, men også en forståelse om avhengigheten mellom hverandre og en felles kulturbakgrunn. Lagene møttes i samtlige NM-finaler mellom 1996 og 2001, samt ytterligere tre til på starten av 2000-tallet. Innføringen av bonuskamper i 1997 innebar at lagene gjerne møttes femten-tjue ganger per sesong. Slikt skaper stemninger både på og utenfor isen. Begge lag har falt på hardere tider etter dette, men det er stadig stor stemning rundt oppgjørene.[43] Spillere som har spilt for begge: Rasmus Ahlholm , Tommy Larsen, Mads Hansen, Morten Fjeld, Johnny Bruun, Knut Henrik Spets, Steffen Thoresen, Lars Bergseng, Petter Thoresen, Jim Marthinsen, Stig Johansen, Eirik Salsten, Lubos Sikela, Sergei Pushkov, Øyvind Løsåmoen, Tom Johansen, Pål Kristiansen, Anders Braavold, Andreas Øksnes, Kjetil Martinsen, Tommy Marthinsen og Lars Erik Kjær. Lennart Åhlberg og Petter Thoresen har trent begge lag.

Noen høyde punkter:

  • 1958: Vålerenga slår Gamlebyen 2-0 i åpningen av Storhamarbana
  • 1977: Første møte på seniornivå. VIF vinner 12-2 på Jordal Amfi
  • 1983: Storhamar tar sin første seier: 4-3 på Hamar
  • 1985: VIF kniper seriegullet på innbyrdes oppgjør mot Storhamar
  • 1989: 3031 ser SIL – VIF. Rekord i Storhamar Ishall
  • 1992: Første sluttspillmøte. VIF til finale med 2-1 i kamper
  • 1993: Storhamar sikrer sitt første seriegull med 4-0 over VIF i siste runde
  • 1993: VIF slår Storhamar 2-1 i kamper i semifinalen i NM
  • 1995: Storhamar tar seg til NM-finale med 2-0 i kamper mot VIF
  • 1996: Første NM-finale mellom de to. Storhamar vinner 3-0 i kamper
  • 1997: Storhamar tar sitt tredje NM-gull etter 3-1 i kamper mot VIF
  • 1998: VIF slår tilbake og vinner finalen 3-0
  • 1999: Storhamar vinner de to første finalene men taper likevel 3-2 i kamper
  • 2000: Storhamar sikrer “Millenniums-bøtta” med 3-1 i kamper
  • 2002: Storhamar setter VIF utenfor i semifinalen med 3-1 i kamper.
  • 2003: VIF knuser Storhamar 4-0 i NM-finalen
  • 2004: Storhamar norgesmester etter overtidsseier i kamp sju av finalen!
  • 2004: Publikumsrekord i CC Amfi: 7405 tilskuere ser sjuende finalen
  • 2006: VIF slår ut storfavoritt Storhamar med 4-2 i kamper i semifinalen
  • 2007: Oslolaget vinner NM-finalen 4-1 i kamper
  • 2008: Storhamar til finale etter 4-2 over VIF i semifinalen
  • 2010: VIF til finale med 4-1 i kamper mot Storhamar
  • 2012: VIF trekker det lengste strået i kvartfinalen og vinner 4-3
  • 2014: Storhamar henter opp 0-3 i kamper i semifinalen, men taper kamp sju.
  • 2014: 7109 ser romjulskampen SIL – VIF. Rekord for seriekamp på Hamar
  • 2019: 7115 ser “seriefinalen” mellom SIL og VIF. Atter en ny serierekord.

Frisk AskerRediger

Frisk Asker og Vålerenga har aldri funnet tonen. Frisk er en av de eldste ishockeyklubber i Norge helt tilbake til 1935. Og tidlig på 2000-tallet spillte de finale og semifinale mot hverandre. De har møttes 12 ganger i alt i sluttspillet. [44]

FurusetRediger

På 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var oppgjørene mellom de to laga fra Oslos østkant obligatoriske. 2000 stykker ble stående utafor Jordal Amfi, inne var det 6000-7000. Det var alltid fullt. Folk sto der det var plass. [45]

ReferanserRediger

  1. ^ Vålerengas historie fra 1960 til 1993
  2. ^ De utenlandske stjernene: Superstjernene Klanen
  3. ^ «EHL 1999/2000». Besøkt 29. mai 2014. 
  4. ^ Gammel Storhamar-kontrovers glemmes fortsatt ikke i VIF Nettavisen
  5. ^ Storhamar norgesmester NRK Hedmark og Oppland
  6. ^ - PUBLIKUM HÅNET SKADEDE SPILLERE VG
  7. ^ STORHAMAR FIKK EN BOT VG
  8. ^ STORHAMAR HAR LOVET Å RYDDE OPP VG
  9. ^ -ÅPEN KRIG MELLOM STORHAMAR OG VÅLERENGA VG
  10. ^ Vålerengatunnelen er åpnet Dagbladet
  11. ^ - ISHOCKEY: VÅLERENGA FRATATT TRE POENG VG
  12. ^ - Vålerenga fratatt poeng Nettavisen
  13. ^ - FOLK I SARPSBORG HAR LENGTET ETTER DETTE GULLET VG
  14. ^ mot Sparta i NM-finalen NRK
  15. ^ -Endelig fullt hus Aftenposten
  16. ^ «General stats European Trophy 2010». Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 29. mai 2014. 
  17. ^ -KJÆR TOTALSLAKTER LØRENSKOG-LEDELSEN VG
  18. ^ FYRER OPP TIL NYTT HATOPPGJØR I NORSK HOCKEY VG
  19. ^ VIF-Kjær: - Oilers mot VIF er ikke noe hatoppgjør Altaposten
  20. ^ -Vålerenga slo tilbake etter papirrotet NRK
  21. ^ a b «The Champions Hockey League draw - the groups». 21. mai 2014. Arkivert fra originalen 21. mai 2014. Besøkt 28. mai 2014. 
  22. ^ Tribunebråk på VIFs CHL-kamp TV2
  23. ^ VÅLERENGA SLIPPER STRAFF ETTER HOCKEYBRÅK VG
  24. ^ [1] VG
  25. ^ -SMIL, «SHAMPO» - DU ER MEST PÅ TV VG
  26. ^ https://www.vif-hockey.no/menyalternativ-2/historie VIF Hockey -Historie VIF Hockey]
  27. ^ Enstemmig ja til nye Jordal amfi, men full krangel om hvor stort det skal bli Aftenposten
  28. ^ JORDAL (VG) (Vålerenga-Frisk Asker 2-5) Her er festbremsen Anders Bastiansen (36) i gang med å ødelegge Vålerengas avskjedsfest med Jordal Amfi. VG
  29. ^ Vålerenga flytter til Furuset Bergens Tidende
  30. ^ HOCKEY ER SERIEMESTERE: - OVERRASKENDE VG
  31. ^ Brede Csiszar legger opp Nettavisen
  32. ^ Vålerenga med drømmestart på nye Jordal Amfi TV 2
  33. ^ Vålerenga seiret i første kamp i nye Jordal Amfi: - Starten på en ny æra Nettavisen
  34. ^ «Coupe d'Europe des clubs champions 1993/94». Besøkt 29. mai 2014. 
  35. ^ «EHL 1999/2000». Besøkt 29. mai 2014. 
  36. ^ «General stats European Trophy 2010». Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 29. mai 2014. 
  37. ^ «Laget 2015-2016» (norsk). VIF-Hockey.no. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 15. februar 2016. 
  38. ^ «Barndomskompiser ble landslagsstjerner». TV 2 (norsk). Besøkt 28. juli 2017. 
  39. ^ pluss.vg.no. «VG+: Her er Zuccarello som VIF-blåbær». Besøkt 28. juli 2017. 
  40. ^ Arbeiderblad, Hamar. «Født og oppvokst blant Norges beste». www.h-a.no. Besøkt 28. juli 2017. 
  41. ^ Vålerengas høye herrer Dagsavisen
  42. ^ – Vålerenga ishockey er et lag alle vil slå. Som lille Frisk Asker, som lever på et oppkonstruert Vålerenga-hat
  43. ^ Vålerenga historie
  44. ^ «Preview kvartfinaleserie: Frisk Asker – Vålerenga» (norsk). HockeyNorge.no. 11. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. [død lenke]
  45. ^ Levende 80-tallsminner. Nettavisen

Eksterne lenkerRediger