Åpne hovedmenyen
Mobutu Sese Seko
Mobutu.jpg
FødtJoseph-Désiré Mobutu
14. oktober 1930
Lisala
Død7. september 1997 (66 år)
Rabat
Gravlagt Rabat
Ektefelle Bobi Ladawa Mobutu
Barn Nzanga Mobutu, Kongulu Mobutu
Beskjeftigelse Politiker, journalist, militær
Parti Popular Movement of the Revolution
Nasjonalitet Belgia, Den demokratiske republikken Kongo, Zaire
Utmerkelse
6 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden, kommandør av Legion of Merit, storkjede av Infante Dom Henriks orden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, De gunstige skyers orden, Den gylne arks orden (1973)
Zaïres president
24. november 196517. mai 1997
ForgjengerJoseph Kasa-Vubu
EtterfølgerLaurent-Désiré Kabila

Joseph-Désiré Mobutu, eller Mobutu Sese Seko (født 14. oktober 1930 i Lisala i Kongo-Kinshasa (daværende Belgisk Kongo), død 7. september 1997 i Rabat i Marokko) var president og diktator i Zaïre (daværende navn på Kongo-Kinshasa) 19651997.

Innhold

Liv og virkeRediger

Oppvekst og tidlig karriereRediger

Joseph-Désiré Mobutus foreldre tilhørte ngbandifolket; moren hadde flyktet fra en landsbyhøvdings harem og truffet hans far Albéric Gbemani som arbeidet som kokk for en belgisk dommer.[1][2] Faren døde da Mobutu var åtte år gammel.[3] Dommerens hustru likte Mobutu og lærte ham å skrive og snakke et utmerket fransk.

Familien flyttet ofte og Mobutus skolegang begynte opprinnelig i Léopoldville. Men han ble til slutt sendt til Coquilhatville for å gå på en katolsk internatskole der. I 1949 rømte Mobutu fra skolen, hoppet på en båt til Léopoldville og traff en jente der. Flere uker senere ble han funnet av prestene. På slutten av skoleåret ble han dømt til syv års tjeneste i kolonialarméen Force Publique.[4]

Mens han gjorde tjeneste i arméen, begynte Mobutu å studere på fritiden. Han leste europeiske aviser og politiske tekster av blant andre Charles de Gaulle og Winston Churchill. Han begynte også å interessere seg for journalistikk. På grunn av sine tidligere erfaringer med presteskapet giftet Mobutu seg ikke i kirke.[5]

I 1956 forlot han arméen og ble journalist på heltid. To år etter dro han til Belgia for å rapportere om Verdensutstillingen i 1958.[6][7] På dette tidspunktet var han blitt kjent med flere kongolesiske intellektuelle som i stigende grad begynte å kritisere kolonialismen, og han ble i 1958 medlem av det antikoloniale partiet Mouvement National Congolais under Patrice Lumumba. Til slutt ble Mobutu Lumumbas personlige sekretær, skjønt det er trolig at belgisk etterretningstjeneste rekrutterte ham til denne stillingen.[8]

Politisk karriereRediger

Som sekretær for Patrice Lumumba deltok Mobutu i forhandlingene i Brussel i 1960 om Belgisk Kongos selvstendighet. Samme år brøt han med Lumumba og Joseph Kasavubu, og dannet sin egen militærregjering. Han ble i 1961 med i den kongolesiske sentralregjeringen og fikk posten som øverstkommanderende for de væpnede styrker.[9]

I 1965 styrtet han president Kasavubu og gjorde seg selv til diktator. Han ble gjenvalgt som president i 1970 og var da siden 1966 allerede stats- og forsvarsminister.[9]

Som propagandistisk-ideologisk fundament for sitt styre gjennomførte Mobutu angivelige uavhengighetsbestrebelser som han gav sekkebetegnelsen Authenticité.[trenger referanse] I oktober 1971 endret han for eksempel landets navn til Republikken Zaire. I februar 1972 ble alle kristne fornavn - de som alle kristne borgere og i alle fall alle katolikker hadde ved dåpen - avskaffet, og folk skulle bare ha afrikaniserte navn. Prestene ble advart om at de kunne straffes med fem års fengsel dersom de ble knepet i å ytre et slikt europeisk-kristelig navn ved dåp av zairiske barn. Han forbød vestlig klesdrakt, og den såkalte abacost, et spesielt antrekk, ble foreskrevet for alle menn. Mobutu selv endret i 1972 sitt navn til Mobutu Sese Seko Koko Ngbendu Wa Za Banga («Den allmektige kriger som ved sin utholdenhet og ubøyelige seiersvilje går fra erobring til erobring etterlatende seg et spor av ild»). Hans lange styre ble preget av omfattende korrupsjon.[trenger referanse]

Han holdt seg inne med blant annet Ronald Reagan og Nicolae Ceaușescu.[trenger referanse] Under revolusjonen i Romania hevnet en TV-sjef i Zaire seg på ham ved å vise TV-bilder om hvordan Nicolae Ceaușescu ble styrtet, noe som førte til demonstrasjoner der demonstranter skrek Ceasusescu-Mobutu, noe Mobutu ikke satte pris på. Motivet for hevnen skal ha vært at Mobutu hadde tiltvunget seg sex med TV-sjefens hustru.[trenger referanse]

EksilRediger

De folkelige protestene og den første Kongokrigen førte til at Mobutu ble tvunget til å fratre og flykte landet den 16. mai 1997. Han slo seg først ned i Togo, men tilbragte hovedsakelig de fire månedene i eksil i Marokko, der han døde av kreft den 7. september 1997.

En av Mobutus sønner, Nzanga Mobutu, ble senere alliert med Kongos senere president Joseph Kabila.

ReferanserRediger

  1. ^ «Chronology for Ngbandi in the Dem. Rep. of the Congo». United Nations High Commissioner for Refugees. 15 May 2013.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Robert Edgerton (2002). The Troubled Heart of Africa: A History of the Congo. Macmillan. ISBN 978-0312304867. 
  3. ^ Wrong, Michela (2009) In the Footsteps of Mr Kurtz: Living on the Brink of Disaster in Mobutu's Congo. HarperCollins. ISBN 0061863610. s. 70–72
  4. ^ Wrong, ss. 72–74
  5. ^ Wrong, ss. 74–75
  6. ^ Wrong, s. 75
  7. ^ Crawford Young and Thomas Turner, The Rise and Decline of the Zairian State, s. 175
  8. ^ Wrong, ss. 76
  9. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1978


Forgjenger:
 Joseph Kasa-Vubu 
Zaïres presidenter
Etterfølger:
 Laurent-Désiré Kabila