Force Publique

Kongolesiske væpnede styrker

Force Publique (FP) var en offisiell væpnet makt for det som nå er Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen ble etablert i 1885 av kong Leopold II av Belgia som på dette tidspunktet hadde Fristaten Kongo som sin private eiendom. I 1885 beordret han Belgias innenriksminister å opprette en militær- og politi-styrke for staten. Like etterpå, i 1886, sendte Leopold en rekke belgiske offiserer og underoffiserer til territoriet for å opprettholde Belgias militærmakt over landet. Dette offiserskorpset av Force publique besto utelukkende av hvite offiserer. De består av en blanding av belgisk regulære soldater og leiesoldater fra andre land, blant annet Norge[1], som ble fristet av utsiktene til rask rikdom eller bare ville ha eventyr-safari i Afrika.

Svarte soldater i Force publique (FP) i Shinkakasa Fort i Boma i Fristaten Kongo, kong Leopold II av Belgias private koloni, omkring 1900.
Soldater fra Force Publique (FP) i 1943. FP spilte en viktig rollesom del av Forces belges libres under andre verdenskrig.

Under disse europeiske offiserene sto en etnisk blandning av afrikanske soldater. Mange av disse soldatene ble rekruttert fra diverse kriger mellom de forskjellige stammene som hadde tilhold i det nordlige Kongo. Force publique hadde som oppgave å forsvare fristatens territorium, håndheve at tvangsarbeiderne opprettholdt gummikvotene og bekjempe arabiske og afrikanske slaver som gjorde opprør mor kolonimakten.

Flere rapporter fra utenlandske misjonærer og konsulære tjenestemenn fortalte i detalj om en rekke tilfeller der kongolesiske kvinner og menn ble mishandlet med pisket eller ble voldtatt av soldater i Force publique. Soldatene hadde også brent hele landsbyer med gjenstridige landsbyboere, og det fantes fotografiske bevis på at FP-soldatene tok menneskehender som trofeer, angivelig etter ordre fra kong Leopold da det var krevet at de ikke skulle sløse ammunisjon, så for hver kule skutt måtte de levere inn en menneskehånd, ofte ble disse kuttet av levende mennesker, da straffen for å sløse ammunisjon var å bli drept av generalen sin.[1]

Den første perioden som Force publique var utstasjonert i Kongo, led FP av flere institusjonelle problemer. Det ble begått flere mytterier og store tyverier av de svarte soldatene. Og det var ikke uvanlig at de hvite offiserene å bruke soldater under sin kontroll til sine egne private økonomiske agendaer i stedet for at de fokuserte på militære bekymringer i regionen.

Etter overtakelsen av Kongo til den belgiske regjeringen i 1908 ble Force publique organisert i 21 ulike kompanier sammen med én artilleri- og én ingeniør-enhet som til sammen inneholdt over 12 100 soldater og offiserer. Det var også seks rekrutterings-og treningsleirer som hadde innkvartert cirka 2400 soldater til enhver tid. Disse avdelingene økte med mellom 500 og 1000 soldater hver frem til 1914. Men avdelingene lå så spredt at styrken hadde ingen reell militær verdi.

Den 5. juli 1960, fem dager etter at Kongo fikk sin uavhengighet fra Belgia gjorde soldatene mytteri i FPs garnison nær Léopoldville mot de hvite offiserer og de angrep en rekke europeiske og kongolesiske mål. Mytteriet førte til økt frykt blant de om lag 100 000 belgiske sivile og tjenestemennene som var bosatt i Kongo og det ødela troverdigheten som befolkningen hadde til den nye uavhengige regjeringen som viste seg å være ute av stand til å kontrollere sine egne væpnede styrker. For eksempel ble det hvite samfunnet i byen Luluabourg beleiret i et improvisert festningsverk i tre hele dager før byen ble reddet. Kort tid etterpå ble FP omdøpt til den kongolesiske nasjonalhæren, Armée Nationale Congolaise (ANC).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Biographics (26. september 2018). «Leopold II of Belgium: The Biggest Coverup In European History». Besøkt 18. oktober 2018. 

Eksterne lenker

rediger