Wikipedia

MS «Gripsholm» (1957)

svensk cruise- og atlanterhavsskip

MS «Gripsholm» (IMO: 5136361) var et svensk-registrert havgående kombinert cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det svenske linjerederiet Svenska Amerika Linien (SAL) fra 1957 til 1975. Skipet ble bygd i 1957 av Ansaldo i Genova i Italia som verftets byggnummer 1500, og levert for SAL som satte skipet inn i transatlantisk fart mellom Göteborg og New York samt inn i cruisefart med langdistansecruise og luksuriøse verdenscruise.

MS «Gripsholm»
MS «Gripsholm» i Hamburg, august 1973
Foto: Wolfgang Fricke
Generell info
Andre navn1975–1983: «Navarino»
1983–1985: «Samantha»
1985–1997: «Regent Sea»
1997–2001: «Sea»
SkipstypeMotorskip
Passasjerskip • Cruiseskip
Bygget1957
Flaggstat Sverige
RegisterhavnGöteborg
EierSvenska Amerika Linien
RederiSvenska Amerika Linien
StatusSkipsvrak
Kjølstrekking10. mai 1955
Sjøsatt8. april 1956
GudmorPrinsesse Margaretha
Døpt8. april 1956
Jomfrutur14. mai 1957
Forlist12. juli 2001
Kapp Recife, Sør-Afrika
IMO‑nr.5136361
Tekniske data[a]
LengdeLOA: 193,52 m (634,9 ft)
LPP: 167,85 m (550,7 ft)
Bredde24,90 m (81,7 ft)
Dypgående8,33 m (27,1 ft)
Dybde i riss
15,28 m (50,12 ft)
Toppfart18 knop (33 km/t)
Hovedmaskin2 × Götaverken dieselmotorer
YtelseNormalt ved 112 o/min:
16 200 hk (11 900 kW)
Maks. ved 117 o/min:
18 600 hk (13 700 kW)
TonnasjeSom bygget:
23 191 BRT
11 489 NRT
Etter ombygginger:
23 216 BRT (1966)
22 725 BRT (1972)
17 392 BRT (1976)
Lasteevne4 600 TDW
Passasjerer214 pax (førsteklasse)
630 pax (turistklasse)
844 pax (maks.)
778 pax (transatlantisk fart)
440 pax (cruisefart)
Mannskap365 crew
MS «Gripsholm» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

I 1971 ble «Gripsholm» lagt opp i tre måneder i hjemmehavnen Göteborg, hun ble deretter konvertert til et heltids cruiseskip som endte hennes transatlantiske karriere. I 1975 ble hun solgt til det greske linjerederiet Karageorgis Lines som omdøpte skipet til «Navarino», hun ble satt inn i cruisefart på middelhavsrutene frem til 1981, da hun ble skadet av en grunnstøting utenfor Patmos i Hellas. Etter noen katastrofale reparasjonsvanskeligheter ble skipet kondemnert og solgt til det italienske rederiet Multiship Italia i 1983 som la vraket i opplag som «Samantha».

I 1985 ble vraket solgt til Regency Cruises som reparerte og satte skipet inn i cruisefart som «Regent Sea». I 1995 gikk Regency Cruises konkurs og skipet ble auksjonert til New York Cruise som startet å konvertere skipet til et kasinoskip i USA. Konverteringen til kasinoskip ble aldri fullført ettersom selskapet tapte penger og gikk konkurs.

Våren 2001 ble skipet solgt for skrap og startet på en seilas under slep med navnet «Sea» til et skipsopphuggeri i India. Det ble lagt fram planer av investorer i Sverige for å bruke skipet som et hotellskip i Stockholm. Dette ble skrinlagt som følge av motstanden fra beboerne i hovedstaden og i mellomtiden ble skipet bordet av pirater utenfor kysten av Dakar i juni 2001. Under seilasen på slep til India sank og forliste hun i storm utenfor Kapp Recife i Sør-Afrika 12. juli 2001.

Historie rediger

Bakgrunn rediger

 
MS «Gripsholm» i tørrdokk i Götaverken.

I årene 1925 og 1928 ble de to svenske søsteratlanterhavsskipene «Kungsholm» og «Gripsholm» levert og satt inn i transatlantisk fart for Svenska Amerika Linien (SAL). Disse to søsterskipene var en stor suksess for SAL, og viste dett særlig fram da tjeneste og seilte som troppetransportskip under andre verdenskrig.[1][2]

Etter krigen innså det svenske linjerederiet SAL at det var på tide med å fornye flåten. I 1947 ble «Kungsholm» solgt til Home Lines som omdøpte skipet til «Italia». Allerede tidlig i 1950-årene var det nye skipet «Kungsholm» på tegnebordet. Skipet var designet nesten som et heltids cruiseskip med hvitt skrog og hvitt overbygg, i stedet for sort skrog som de konvensjonelle atlanterhavsskipene var. Slik som forgjengerne «Kungsholm» og «Gripsholm», ble også nye «Kungsholm» en suksess på verdenshavene.[1][2]

I 1954 ble gamle «Gripsholm» fra 1928 ansett som et aldret skip, og hun ble solgt til det tyske linjerederiet Norddeutscher Lloyd og omdøpt til «Berlin» som det første skipet til å seile Atlanterhavet etter andre verdenskrig. Med bare to skip i flåten sin («Stockholm» og «Kungsholm»), trengte SAL en nytt og større skip som kunne seile sammen med nye «Kungsholm».[1][2]

Konstruksjon rediger

15. september 1954 kontraherte Svenska Amerika Linien med sitt nye skip med det italienske verftet Ansaldo i Genova – samme verft som bygde de italienske søsteratlanterhavsskipene «Andrea Doria» og «Cristoforo Colombo». Det nye skipet ville bli noe større enn «Kungsholm» og ville bli det største skipet i SALs historie.[1][2][3]

10. mai 1955 ble det nye skipet kjølstrukket som verftets byggnummer 1500. 8. april 1956 ble skipet døpt «Gripsholm» og sjøsatt av prinsesse Margaretha av Sverige som var gudmor til skipet.[3][4] Ironisk nok, fire måneder senere etter sjøsettingen den 25. juli 1956, kolliderte det italienske atlanterhavsskipet «Andrea Doria» med SALs svenske passasjer- og lasteskip «Stockholm» den 25. juli 1956, imens lå uferdige «Gripsholm» under utrustning på samme pir som «Andrea Doria» ble utrustet da hun ble bygget ved Ansaldo noen år tidligere. 10. april 1957 ble nye «Gripsholm» overlevert til Svenska Amerika Linien.[3]

Tjeneste historikk rediger

«Gripsholm» (1957–1975) rediger

 
MS «Gripsholm» hilses av titusener av Göteborgere idet skipet legger til ved Amerikakajen i Göteborg, 1957.

Den 14. mai 1957 startet «Gripsholm» på sin jomfrutur fra Göteborg i Sverige med kurs til New York i USA. Været var overskyet og det regnet da skipet forlot den maritime hjemmehavnen sin. På jomfruturen til Nord-Amerika skulle «Gripsholm» seile via innom den danske hovedstaden København, her tittet kveldssola fram. Rundt 200 danske passasjerer tok seg om bord i skipet ved kai i København. Av disse var de fleste unge familier, der en familie hadde fem små barn på alder mellom to måneder til seks år. Ettersom dette så ut som en emigrasjonsbølge over Danmark, var det også mange svensker og amerikanere på hjemreise. I tillegg var det også nordmenn, finner og italienere om bord som til sammen tilsvarte 650 passasjerer med skipets besetning på 350 besetningsmedlemmer.[5]

Under jomfruturen var væreforholdene gode; sol, regn og varm vind. Det ble også observert en gruppe isfjell på trygg avstand. MS «Gripsholm» ankom New York for første gang den 23. mai 1957 og ble tatt imot med velkomst fra byens havn, brannbåter med sprutende vannkanoner og folkemengder med hurrarop.[5]

MS «Gripsholm» tilbakela seg flere luksuriøse verdenscruise til Stillehavet, Sør-Amerika, Middelhavet, Nordkapp, Østersjøen og Karibia. I 1964 ble «Kungsholm» solgt til Norddeutscher Lloyd som omdøpte skipet til «Europa» og Svenska Amerika Linien hadde bare «Gripsholm» igjen i flåten sin. I 1966 fikk SAL det nye flaggskipet «Kungsholm» som kunne seile sammen med «Gripsholm».[1][2]

Tirsdag 26. august 1975 seilte «Gripsholm» på sin siste transatlantiske krysning, seilasen var østgående fra New York med kurs hjemover til Göteborg via København.[6] I september 1975 ble «Gripsholm» lagt opp for opplag i Esefjorden i Norge.[7]

«Navarino» (1975–1983) rediger

I november 1975 ble «Gripsholm» solgt til det greske rederiselskapet Nautilus Armadora (Michael A. Karageorgis) som omdøpte skipet til «Navarino» og som opererte skipet under Karageorgis Lines i Pireus i Hellas.[7] Skipet ble ombygget i 1976 med et nytt lido dekk, et nytt observasjonsdekk og med flere ekstra lugarer. 22. mai 1976 debuterte «Navarino» på sitt første middelhavscruise for Karageorgis Lines med avgang fra Venezia i Italia.[1][2]

Grunnstøtinger rediger

7. februar 1979 grunnstøtte «Navarino» på La Perle Reef i Seychellene i Indiahavet (Pos. S 06°00' E 055°20'). Skipet klarte å komme seg løs av seg selv, men skadet propellbladene på begge propellene sine som sto bøyd i 90 graders stilling. I løpet av mars 1979 ble «Navarino» reparert ved sin gamle hjemmehavn i Göteborg.[7]

7. august 1981 var «Navarino» borti enda en grunnstøting, denne gang utenfor øya Patmos i Dodekanesene i Egeerhavet (Pos. N 37°19,3' E 026°35,3'), men klarte å komme seg løs for egen maskin.[7]

Brann om bord rediger

Som følge av grunnstøtingen var skipet alvorlig skadet og hun ble solgt til det finske rederiselskapet Rederiaktiebolaget Sally i Mariehamn den 24. oktober 1981. Rederiet Sally hadde planer om å operere skipet i cruisefart under det finske cruiserederiet Commodore Cruise Line, etter at skipet ville bli reparert ved det greske verftet Hellenic Shipyards i Skaramanga. Under seilasen fra Patmos til Skaramanga brøt det ut en brann om bord den 29. oktober 1981.[7] Brannen oppsto i passasjeravdelingen og ødela mye av passasjerinnkvarteringen.[1][2]

Berging og kondemnering rediger

Før reparasjonsarbeidet startet ved verftet i Skaramanga, skulle skipet inn i en tørrdokk. Under inndokkingen den 26. november 1981, kantret tørrdokken til styrbord og ble delvis stående på bunnen. Dette forårsaket ytterligere skader på skipet ettersom hun begynte å ta inn vann.[7] Som følge av dette ble det satt i gang en vanskelig bergingsoperasjon som ble utført av svenske Neptun Transport & Marine Services i samarbeid med Roda AB fra Göteborg, som rettet opp tørrdokken i 1982.[1][2][7] Skipet ble slept ut av tørrdokken til pir 4 ved verftet og kondemnert.[7]

«Samantha» (1983–1985) rediger

Etter bergingsoperasjonen trakk Rederiaktiebolaget Sally seg fra kjøpet av vraket og hun ble videresolgt i 1983 til det italienske rederiselskapet Multiship Italia S.r.I. i Roma, som omdøpte vraket til «Samantha» og slepte henne til La Spezia i Italia hvor hun ble lagt i opplag.[1][2][7]

«Regent Sea» (1985–1997) rediger

 
MS «Regent Sea» i San Diego, California 1. april 1995.

I juli 1984 ble «Samantha» solgt til Universal Glow Inc. i Panama som i oktober slepte vraket til et verft i Eleusis i Perama i Hellas for reparasjon.[7] Her ble skipet blant annet påbygget med finner på skorsteinene.[1][2] I januar 1985 ble vraket registrert på Ridan Investment Trust Inc. (Universal Glow Inc.) som omdøpte skipet «Regent Sea». Den 28. oktober 1985 ble skipet ferdig reparert og satt inn i cruisefart for Lujo Cruise SA i Nassau.[7] I november 1985 ble skipet satt inn for det nydannede cruiserederiet Regency Cruises .[1][2]

Dødsulykke og kollisjon rediger

I 1990 omkom to besetningsmedlemmer under en livbåtøvelse.[1][2] Den 27. mai 1991 kolliderte «Regent Sea» med det britiske cruiseskipet «Island Princess» i Skagway havn i Alaska i USA. Skipet fikk mindre skader.[7]

Opplag rediger

I 1995 gikk Regency Cruises konkurs og skipet ble lagt opp i Freeport i USA.[1][2]

«Sea» (1997–2001) rediger

Konvertering til kasinoskip rediger

I 1997 ble «Regent Sea» auksjonert og solgt til det bahamanske selskapet New York Cruise Co. (Baffin Shipping Co. Inc.) i Nassau som omdøpte skipet til «Sea».[7] Selskapet hadde planer om å konvertere skipet til et kasinoskip i USA med navnet «Splash». Konverteringen ble satt i gang med å sløye to av de øvre dekkene, men ble avbrutt som følge av at selskapet tapte penger og gikk konkurs. I oktober 1997 ble skipet slept til Tampa Bay i Florida for videre opplag. I 1998 ble skipet solgt til Poseidon Capital i New York.[1][2][7]

Muligheter for flytende hotellskip rediger

I april 2000 ble skipet inspisert av svenske investorer som hadde den ide om å omgjøre og restaurere «Sea» til et flytende hotellskip i Stockholm i Sverige.[7] Bystyret i Stockholm forsinket imidlertid avgjørelsen samtidig som beboerne ved havneområdet protesterte mot dette prosjektet, ettersom de ikke ville ha et permanent fortøyd skip i havnen som ville ødelegge havutsikten deres.[1][2] Etter endt inspeksjon av de svenske investorene, ble det skrevet ned i rapporten at de anbefalte at skipet ikke burde slepes over Atlanterhavet til Europa.[7]

Solgt for hugging rediger

Våren 2001 ble «Sea» solgt for hugging til det tyske maritime selskapet Eckhardt Marine i Hamburg for USD 1 080 000 som ville sende skipet til hugging i India.[1][2][7] Den 17. mai 2001 forlot hun Tampa Bay i Florida med kurs for Dakar i Senegal under slep av den nederlandske slepebåten «Solano».[7]

Plyndring rediger

Ved kysten av Dakar ble skipet utsatt for plyndring av lokale fiskere som ble pirater. Piratene plyndret mye elektronisk utstyr og annet løsøre. Den 25. juni 2001 forlot hun Dakar under slep med kurs for Kappstaden i Sør-Afrika hvor det skulle bunkres. Underveis ble slepet overtatt av den nederlandske slepebåten «Simoon».[7]

Forliset ved Kapp Recife rediger

6. juli 2001 kom skipet borti en sterk storm med tung sjø, skipet sprang lekk og fikk slagside ved runding av Sør-Afrika. Skipet ble nektet tillatelse til å bli slept inn til Algoabukten ved Port Elizabeth som følge av frykt for oljelekkasje som kunne medføre oljeforurensing. I stedet måtte skipet kjempe mot den sterke stormen under slep, som viste seg å ikke bli noe bedre. Værforholdene bare forverret seg og til slutt tok skipet en 30-graders slagside mot styrbord og begynte å ta inn vann.[1][2][7]

Klokken 05:00 (lokal tid) om morgenen den 12. juli 2001 i posisjon S 35°21' E 026°13' rundt 76 nautiske mil sør-sørøst av Kapp Recife i Sør-Afrika.[7] Skipet sank på en dybde på rundt 4 200 meter.[1][2]

Skipet rediger

 
MS «Gripsholm» sine dekk sett aktenfra i Kielkanalen, 29. juli 1963.
Foto: Friedrich Magnussen

Dekk og fasiliteter rediger

MS «Gripsholm» var inndelt med 9 horisontale ståldekk:

Nr. Dekk Fasiliteter Ref.
9 Kommandodekk Bro og dekkspill [4]
8 Promenadedekk Båtdekk og soldekk [4]
7 Verandadekk Kortrom, dansestudio, biblioteker, fotografens skrivebord, skriveromer, «Three Crowns Room» og «Three Crowns Shop» [6][4]
6 Øvre dekk Frisørsalong, skjønnhetssalong, pursers kontor og utendørs svømmebasseng [6][4]
5 Hoveddekk Stryke- og vaskerom [6][4]
4 A-dekk Auditorium,sjefsstuerts kontor og spisesal [6][4]
3 B-dekk Legerommet, sykestue, stryke- og vaskerom [6][4]
2 C-dekk - [4]
1 D-dekk Gymnasium, massasje, dampbad og innendørs svømmebasseng [4]

Interiør rediger

Interiøret om bord på «Gripsholm» var delt inn i to klasser på konvensjonelle transatlantiske krysninger. Disse to klassene hadde imidlertid ikke mange store forskjelligheter, ettersom klassene ble slått sammen til én klasse når skipet seilte i cruisefart.[1][2]

Planet på passasjerområdene var designet og tilordnet omhyggelig. Alle fellesarealene for passasjerene var plassert på bare ett dekk, denne var navngitt Verandadekk. Forrest lå forre salong med mange vinduer som ga passasjerene en fantastisk havutsikt. Videre hadde passasjerene tilgang til den forre lobbyen til røkerommet gjennom et sett med glassdører som var innrammet med kobberplaketter. I transatlantisk fart var røkerommet forbeholdt kun for passasjerer som reiste på førsteklasse. Røkerommet var dekorert med blant annet en stor steinrelieff med navnet «Symfonica» laget av kunstneren Gunnar Nylund.[1][2]

Hovedsalongen om bord på «Gripsholm» hadde en imponerende størrelse på 480 kvadratmeter. Den praktfulle salongen var dekorert med et kunstverk kalt «School of Fish» laget av keramiker Carl Harry Stålhane. Spisesalene om bord på «Gripsholm» omringet byssa på en slik måte at fordelingen kunne deles inn i tre forskjellige spisesaler, hvor det kunne holdes spesielle festanledninger m.m. En annen veldig populær bekvemmelighet var svømmebassenget om bord, som under cruisefart alltid var fylt med vann, selv under stormfulle værforhold som fikk bølgene i bassenget til å overstige bølgene utenfor.[1][2]

Tekniske spesifikasjoner rediger

 
Skalamodell av «Gripsholm» utstilt ved Sjöfartsmuseet Akvariet i Göteborg.

Størrelse og dimensjoner rediger

MS «Gripsholm» hadde ved levering en brutto(register)tonnasje på 23 191 BRT og en netto(register)tonnasje på 11 489 NRT.[1][2][7] I 1966 da Svenska Amerika Linien fikk sitt nyeste skip «Kungsholm», ble «Gripsholm» ombygget for å tilpasse og møte standardene til det nye skipet i flåten. Skipets brutto(register)tonnasje ble da økt opp til 23 216 BRT. I 1972 ble hun ombygget igjen og fikk en ny brutto(register)tonnasje på 22 725 BRT. Da skipet opererte under Karageorgis Lines som «Navarino», fikk hun en ny brutto(register)tonnasje på 17 392 BRT etter en ombygging i 1976.[1][2] Skipets lasteevne var på 4 600 TDW.[7]

MS «Gripsholm» målte en største lengde (LOA) på 193,52 meter (634,9 fot) og en lengde mellom perpendikulærene (LPP) på 167,85 meter (550,7 fot).[4][7] Skipets største bredde målte 24,90 meter (82 fot).[4] Dypgående stakk skipet 8,33 meter (27,1 fot) mens skipets dybde i riss (målt fra underkant av hoveddekksplaten til overkant av kjølplaten) målte 15,28 meter (50,12 fot).[7]

Passasjerkapasiteter rediger

MS «Gripsholm» kunne romme en maksimal passasjerkapasitet på 844 passasjerer fordelt på to klasser; 214 passasjerer på førsteklasse og 630 passasjerer på turistklasse.[4] I transatlantisk fart på ruten mellom Göteborg og New York hadde skipet en normal passasjerkapasitet på 778 passasjerer. I cruisetrafikk med langdistansecruise og luksuriøse verdenscruise var passasjerkapasiteten begrenset ned til bare 440 passasjerer. Da skipet opererte under Karageorgis Lines som «Navarino», fikk hun en ny passasjerkapasitet på 650 passasjerer etter en ombygging i 1976.[1][2]

Maskin og fremdrift rediger

Hovedmaskineriet om bord på «Gripsholm» besto av to Götaverken 760/1500VG-9 dieselmotorer. Hver dieselmotor gikk på kjeleolje og hadde 9 sylindre med en sylinderdiameter på 760 mm og et stempelslag på 1500 mm. Normalt kunne disse Götaverken-dieselmotorene utvikle en total ytelse på 16 200 hk (11 900 kW) ved 112 omdreininger per minutt, men ved å tvinge farten til skipet i nødvendige tilfeller, var det mulig å oppnå en større ytelse på 18 600 hk (13 700 kW) ved 117 omdreininger per minutt. Dimensjonene på Götaverken-dieselmotorene var rundt 16 meter lange og 8 meter høye.[4]

Motorene til generatorsettene ble levert av Stabilimento Meccanico ved byggeverftet Ansaldo.[4] Fremdriften besto av to 4-blads skrupropeller som ga skipet en moderat toppfart på 18 knop (33 km/t).[1][2][7]

Galleri rediger

MS «Gripsholm» i Norge rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y «TGOL - Gripsholm/Navarino/Regent Sea». web.archive.org. 5. januar 2010. Arkivert fra originalen 5. januar 2010. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y Othfors, Daniel. «Gripsholm (II) – TGOL» (engelsk). Besøkt 8. april 2023. 
  3. ^ a b c «Gripsholm». www.salship.se. Besøkt 7. april 2023. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Sfoglia la rivista "L'Ansaldino", n. 7, 1956 · Archimondi · Archivio Fondazione Ansaldo». archimondi.fondazioneansaldo.it. Besøkt 7. april 2023. 
  5. ^ a b «Gripsholm's Maiden Voyage». www.salship.se. Besøkt 7. april 2023. 
  6. ^ a b c d e f «Gripsholm_last_crossing». www.salship.se. Besøkt 7. april 2023. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Ny side 0». skipshistorie.net. Besøkt 7. april 2023. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MS_«Gripsholm»_(1957)&oldid=24372349»