Christoffer Trondsen
Christoffer Trondsson (også skrevet som Christoffer eller Kristoffer Tronds) etter sin død også kalt Christoffer Trondsson Rustung (født ca. 1500,[2] død 1565 i Danmark) var en norsk admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver. Slektsforskere har påvist tvil om hvem som var hans foreldre og hvilket slektsskapsforhold han hadde til erkebiskop Olav Engelbrektsson.
| Christoffer Trondsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1500 Kvinnherad | ||
| Død | 1565 Norge | ||
| Beskjeftigelse | Kaper, militært personell | ||
| Far | Trond Sigundson|Elgenbriktson[1] | ||
| Mor | Karina Toresdottir Kold[1] | ||
| Barn | Anna Tronds Enno Brandrøk Magdalene Kristoffersdatter Rustung[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 Christopher Trundsens våpenskjold, ifølge Iver Hirtzholms våpenbok nr. 32 (fra før 1693) | |||
Han brukte ikke selv navnet «Rustung».[3] I seglet sitt betegnet han navnet bare med bokstavene K T og ikke K T R, som han kanskje ville ha brukt hvis han brukte Rustung-navnet selv. I seglet er det et skjold med våpenfigurer, men uten ytre utstyr. Det er uvisst om han laget dette våpenmerket selv, eller arvet det etter sine forfedre. Skjoldet fra seglet er senere gjengitt også med et hjelmtegn (en eikenøtt mellom to ørnevinger) og i heraldiske farger (tinkturer), i flere anetavler og våpenbøker, blant annet i Nicolas Berghs våpenbok og i skjoldtegning av Hallvard Trætteberg.[4]
Virksomhet rediger
Christoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Trondsen drepte Lunge i en «duell» i Trondheim 3. januar 1536 og plyndret Lunges eiendom på Austrått, hvor Lunges svigermor, fru Inger, bodde.
Høvedsmannen på Bergenhus festning, Tord Roed, brente ned Munkeliv kloster på Nordnes av frykt for at Trondsen skulle skaffe seg militært støttepunkt rett overfor festningen. I stedet fikk Roed tatt Trondsen og hans følge til fange etter først å ha gitt dem løfte om fritt leide.[5] Trondsen hadde forsøkt å angripe Bergen sørfra ved å seile inn i Store Lungegårdsvann, men vannet var frosset til ved Lungegården, og skipene ble fanget i isen.[6]
Imidlertid ble Trondsen utvekslet med Eske Bille, og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen. De neste årene opererte Trondsen som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra pfalzgreven Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens kongsgård) i Stavanger i 1539.[7] Han stod under beskyttelse av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.
I 1542–43 ble Trondsen tatt til nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var første nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen.
Christoffer Trondsen er i nyere forskning blitt brukt som et eksempel på hvordan grensene mellom privat og offentlig voldsmakt var sammenflytende i tidlig moderne tid.[8]
Slekt rediger
På venstre side (farssiden) av anetavlen er det i første linje: fra venstre Gran, Rustung, Benkestokk, Staur; 2. linje: von Bergen, Skanke, Flemming, Bonde; 3. linje: Galtung, Kold, Haar, Basse; 4. linje: Sinklair, Adelsteen, Gast, Graa.
Høyre side (morssiden) er det fra første linje fra venstre: Rød, Rustung, Vinter, Gås; 2. linje: Seefeld, Skanke, Gaelskytt, Bagge; 3. linje: Rostrup, Evindzøn, Nagel, Teiste; 4. linje: Jylling, Måneskjold, Freberg, Hartgenger.
Tavlen leses fra Staur som far, farfar osv, Benkestokk som farmor, farmorsfar osv,.. Rød som mor, morfar osv, Rustung som mormor, mormors mor osv, …
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), «Dokumenter vedr. adelige familier», pakke 37.
Foto: Arne Kvitrud i 2009
I to anetavler fra 1600-tallet er det lagt til grunn at Christoffer Trondsson var sønn til Trond Sigurdson Rustung på Seim og Karen Koll fra Nessa i Nedstrand,[9] men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det.[10]
Christoffer Trondsen var gift med Karen Knutsdatter. Det framgår av et dokument fra 6. august 1569.[11] Ifølge flere anetavler het hun Karen Knutsdatter Skanke, men ingen samtidige kilder bekrefter det.
Gjennom sine sju døtre har Christoffer Trondsson mange etterkommere også i vår tid.[12] Døtrene ses å ha brukt etternavnet «Tronds» – en forkortet navneform som på den tid var vanlig i Nederland.
- Datteren Anna (kalt «Anna Tronds» og «Skottefruen»), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han flyktet fra Skottland og søkte nødhavn med skip i Norge. Der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel på slottet Dragsholm. Anna reiste sak mot ham mens han var i Bergen i 1567. Hun fikk skipet og dets verdier som skadeserstatning fordi han hadde brutt sitt ekteskapsløfte til henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.
- Sønnen Enno (kalt «Brandrøk») tjenestegjorde for den svenske kong Erik XIV, ble senere dømt for mord i Nord-Tyskland og endte med å bli henrettet. Han hadde ingen livsarvinger.
- Datteren Maren Trondsdatter (eller bare «Maren Tronds») var gift med Oluf Jonson Teiste til Bjelland. Fra disse påstås å nedstamme blant andre lagmannen Nicolas Bergh, og fra ham deler av slektene Aall, Cappelen og Løvenskiold med mange etterkommere i vår tid.[13]
- Datteren Margrete Trondsdatter var gift med adelsmannen Jørgen Pederson Staur til Onarheim, og så med Amund Pederson Dal til Sandvik og Malkenes. Margrete eller Margaret skal ha vært gift med den skotske John Stewart, 4. jarl av Atholl (død 1579).[14]
- Datteren Magalena Trondsdatter var gift med adelsmannen Erik Erikson Orm. Deres datterdatter var mor til admiralen Lauritz Galtung, og fra ham stammer hele slekten Galtung.[15]
- Datteren Else Tronsdatter var gift med adelsmannen Jon Haar til Gjerdesvik, så med Aksel Fredriksen Fridag, lagmann i Bergen fra 1569,[16] og til slutt med Anders Mowat til Hovland på Tysnes.[17] Fra siste ekteskap stammer blant andre Karen Mowat, gift med Ludvig Rosenkrantz til baroniet Rosendal
- Datteren Dorte eller Dorothea Tronds (i skotske kilder betegnet som «Dorthie Trunsie») var gift med den skotske herolden William Stewart of Lutherie som i et halvt år før sin død innehadde det heraldiske embetet Lord Lyon King of Arms («våpenkonge»).[18] Etter hans henrettelse i 1569 overtok hun hans eiendommer og flyttet antakelig med deres barn til Norge.
- Datteren Kristine Trondsdatter.
Referanser rediger
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Audun Dybdahl: Christoffer Trondsson Rustung i Norsk biografisk leksikon
- ^ https://nbl.snl.no/Christoffer_Trondsson_Rustung
- ^ Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933, med hans tegninger av skjoldene.
- ^ Fossen, Anders Bjarne: «Tord Roed» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. juli 2022 fra [1]
- ^ «Puddefjorden», Bergen byleksikon
- ^ Diplomatarium Norvegicum (DN) XIII nr 651 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str=
- ^ Stian Eisenträger: Fra sjørøver til admiral: Kristoffer Trondsen (ca. 1500–1565)
- ^ Trond Teistes og Maren Jørgensdatter Staurs anetavler – se «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. januar 2011. Besøkt 28. mai 2009. og «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. januar 2011. Besøkt 28. mai 2009.
- ^ Det har vært gjettet på at han var i slekt med erkebiskop Olav Engelbrektsson, men det er svært usikkert. I anetavlen etter Maren Jørgensdatter Staur oppgis far til Olav Engelbrektsson med etternavnet Rustung, men ingen samtidige kilder bekrefter dette. Olav Engelbrektsson brukte et annet våpenskjold enn Christoffer Trondsen.
- ^ Digitalarkivet: Sunnhordlands tingbok nr. 2. – «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 5. juni 2010.
- ^ Jens Christian Berg: Kongeligt Lehnsbrev af 1678 paa det ældre Rosendal baronie m.m., Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind VI, 1839, side 253–256.
- ^ Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908, side 94-95 og 104.
- ^ Encyclopædia Britannica, Eleventh Edition.
- ^ L. F. Galtung: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1974, side 26.
- ^ [2] Finn Myrvang: «Lagmannen i norsk namnelandskap», Håløygminne 4-2015
- ^ Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211
- ^ Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211