Orm-familien

Orm-familien på Vestlandet er familien til Orm Erikson og Erik Ormson Orm. Det omfatter i hovedsak personer bosatt i Stavanger og på Stord.

Våpenskjoldet til «Erich Ormsen paa Vatne» ifølge Iver Hirtzholms våpenbok

InnledningRediger

Mange slektstavler har Orm Eriksen i Stavanger omtalt som Orm Eriksen Orm. Orm blir da brukt som slektsnavn. Det er ikke kjent noen kilder hvor Orm Eriksen brukte dette navnet. Før vi møter Erik Ormson som Erik Orm omkring 1550, var det flere som brukte Orm som etternavn eller tilnavn i Sverige og Danmark. Vi har også en Kjetil Orm i Telemark på 1400-tallet og Knut Orm i Oslo midt på 1500-tallet, men om det er noen som helst sammenheng mellom dem er uvisst.

Skjoldet i slektsvåpenet til Orm er beskrevet (blasonert) på denne måten av heraldikeren Hallvard Trætteberg (1933) : «Sølv bunn, to sammenslyngede (halve) blå ormer.» Trætteberg tegnet ormene med røde, utstikkende tunger, og han gjorde ormene avkuttede ved å gi begge en rød rund endeflate nederst.

Seglmerket til Orm Erikson er ukjent. Erik Ormson, Erik Erikson Orm og Eline Eriksdatter Orm brukte våpenskjold som seglmerker med to opprette ormer som slynger seg om hverandre. Anna Eriksdatter Orm brukte et seglmerke med en linnorm som våpenfigur. Vi vet dermed ikke om disse våpenmerkene ble tatt i bruk på grunn av navnet Orm, som et såkalt «talende våpen», eller om våpenet fantes først og navnet Orm så ble tatt etter figuren.

Erik TostasonRediger

Orm Erikson omtales første gang i et dokument på Vossevangen 29.5.1482. En kan tolke dokumentet som om at han var sønn til Erik Tostason. Det er ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik Torsteinson var åpenbart død på dette tidspunktet. Når han levde vet vi ikke så mye om. I 1463 ble det i Munkeliv klosters jordebok oppført en innbetaling fra en Erik Torsteinson. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert. Erik Torsteinson synes å være nesten usynlig i kildestoffet.

Orm EriksonRediger

Orm Erikson var blitt væpner mellom 1490 og 1509. Han ble henrettet i 1521. Han var gift med Astrid Ormsdatter. De hadde sønnen Erik Ormson. Asgaut Steinnes mente at de også hadde en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var et skifte i 1497. Ivar på Tokheim har trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble solgt til Ivar på Tokheim.

Erik Ormson Orm til Vatne og ValvatneRediger

Erik Ormson møter vi første gang 12. august 1523 da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormson også lensherre i Sogn, men blir trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde Erik Ormson uten hell å bli lagmann i Stavanger. Erik Ormson omtales som væpner (adelsmann) fra 1533. I 1555 er Erik Ormson ført som lensherre – han hadde da en forlening, men uten at det ble oppgitt hvor det var. 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eiendel i Støle i Etne.

Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormson ble da eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormson til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Han var trolig gift med Kirstine Torsteinsdatter.

Erik Erikson OrmRediger

Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung). Han ble forlent med Tjore i Ryfylke i 1565.

Anna Eriksdatter OrmRediger

Anna Eriksdatter Orm ble gift med superintendenten i Stavanger Jon Guttormsen.

Anna Eriksdatter Orm var også gift med Otte Thomasson Orning

Eline Eriksdatter OrmRediger

Eline Eriksdatter Orm ble gift med Jon Gauteson til Sveen.

LitteraturRediger