Mobutu Sese Seko

(Omdirigert fra Joseph-Désiré Mobutu)
Mobutu Sese Seko
Mobutu.jpg
FødtJoseph-Désiré Mobutu
14. oktober 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LisalaRediger på Wikidata
Død7. september 1997[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
RabatRediger på Wikidata
Gravlagt RabatRediger på Wikidata
Ektefelle Bobi Ladawa MobutuRediger på Wikidata
Barn Nzanga Mobutu, Kongulu MobutuRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalist, militærRediger på Wikidata
Parti Partie de l'unité nationaleRediger på Wikidata
Nasjonalitet Republic of the Congo (Léopoldville), ZaireRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden, kommandør av Legion of Merit, storkjede av Infante Dom Henriks orden[5], storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, De gunstige skyers orden, Den gylne arks orden (1973), Infante Dom Henriks ordenRediger på Wikidata
Zaïres president
24. november 196517. mai 1997
ForgjengerJoseph Kasa-Vubu
EtterfølgerLaurent-Désiré Kabila

Joseph-Désiré Mobutu, eller Mobutu Sese Seko (født 14. oktober 1930 i Lisala i Kongo-Kinshasa (daværende Belgisk Kongo), død 7. september 1997 i Rabat i Marokko) var president og diktator i Zaïre (daværende navn på Kongo-Kinshasa) 19651997.

Liv og virkeRediger

Oppvekst og tidlig karriereRediger

Mobutu tilhørte ngbandi-stammen,[6] en av de mindre blant Kongos mer enn 200 folkegrupper. Han tilbad sin mor Marie Madeleine Yemo som hadde fått flere barn før ham, etter at den barnløse tanten hennes som var gift med landsbyens høvding, hadde lokket niesen inn i høvdingens harem for å føde barn i tantens sted. Dette var et arrangement helt i overensstemmelse med lokal skikk, og Marie fikk to barn med høvdingen; men da hun deretter fikk tvillinger som døde, mistenkte hun sin tante for å ha drept barna med trolldom og rømt til fots til Lisala. Der traff hun Albéric Gbemani som var kokk for en belgisk dommer. De fikk ordnet et kirkebryllup to måneder før sønnen ble født. Navnet Mobutu fikk han fra en onkel.[7]

Dommerens kone hadde omtanke for den oppvakte gutten, og lærte ham å lese og skrive og å snakke flytende fransk. Han var bare 8 år da faren døde, noe som siden fikk hans kritikere til å hevde - helt usannferdig - at Mobutu var sønn av noe nær en prostituert og uten kjennskap til sin far.[8] Enken flyttet ofte, og Mobutus skolegang begynte opprinnelig i Léopoldville. Men han ble til slutt sendt til Coquilhatville for å gå på en katolsk internatskole der. I 1949 rømte han fra skolen, hoppet på en båt til Léopoldville og traff en jente der. Flere uker senere ble han funnet av prestene. På slutten av skoleåret ble han dømt til syv års tjeneste i kolonialarméen Force Publique.[9]

Mens han gjorde tjeneste i arméen, begynte Mobutu å studere på fritiden. Han leste europeiske aviser og politiske tekster av blant andre Machiavelli, Charles de Gaulle og Winston Churchill. Han tok eksamen i regnskapsføring, og begynte å interessere seg for journalistikk. Da han giftet seg med den 14 år gamle Marie Antoinette, var hans økonomi så beskjeden at bryllupsgjestene ble traktert med en kasse øl. På grunn av sine tidligere erfaringer med presteskapet giftet Mobutu seg ikke i kirke.[10]

I 1956 forlot han arméen og ble journalist på heltid. To år etter dro han til Belgia for å rapportere om Verdensutstillingen i 1958.[11][12] På dette tidspunktet var han blitt kjent med flere kongolesiske intellektuelle som i stigende grad begynte å kritisere kolonialismen, og han ble i 1958 medlem av det antikoloniale partiet Mouvement National Congolais under Patrice Lumumba. Til slutt ble Mobutu Lumumbas personlige sekretær, skjønt det er trolig at belgisk etterretningstjeneste rekrutterte ham til denne stillingen.[13]

Politisk karriereRediger

Som sekretær for Patrice Lumumba deltok Mobutu i forhandlingene i Brussel i 1960 om Belgisk Kongos selvstendighet. Samme år brøt han med Lumumba og Joseph Kasavubu, og dannet sin egen militærregjering. Han ble i 1961 med i den kongolesiske sentralregjeringen og fikk posten som øverstkommanderende for de væpnede styrker.[14]

I 1965 styrtet han president Kasavubu og gjorde seg selv til diktator. Han ble gjenvalgt som president i 1970 og var da siden 1966 allerede stats- og forsvarsminister.[14]

Som propagandistisk-ideologisk fundament for sitt styre gjennomførte Mobutu angivelige uavhengighetsbestrebelser som han gav sekkebetegnelsen Authenticité.[trenger referanse] I oktober 1971 endret han for eksempel landets navn til Republikken Zaire. I februar 1972 ble alle kristne fornavn - de som alle kristne borgere og i alle fall alle katolikker hadde ved dåpen - avskaffet, og folk skulle bare ha afrikaniserte navn. Prestene ble advart om at de kunne straffes med fem års fengsel dersom de ble knepet i å ytre et slikt europeisk-kristelig navn ved dåp av zairiske barn. Han forbød vestlig klesdrakt, og den såkalte abacost, et spesielt antrekk, ble foreskrevet for alle menn. Mobutu selv endret i 1972 sitt navn til Mobutu Sese Seko Koko Ngbendu Wa Za Banga («Den allmektige kriger som ved sin utholdenhet og ubøyelige seiersvilje går fra erobring til erobring etterlatende seg et spor av ild»). Hans lange styre ble preget av omfattende korrupsjon.[trenger referanse]

Han holdt seg inne med blant annet Ronald Reagan og Nicolae Ceaușescu.[trenger referanse] Under revolusjonen i Romania hevnet en TV-sjef i Zaire seg på ham ved å vise TV-bilder om hvordan Nicolae Ceaușescu ble styrtet, noe som førte til demonstrasjoner der demonstranter skrek Ceasusescu-Mobutu, noe Mobutu ikke satte pris på. Motivet for hevnen skal ha vært at Mobutu hadde tiltvunget seg sex med TV-sjefens hustru.[trenger referanse]

EksilRediger

De folkelige protestene og den første Kongokrigen førte til at Mobutu ble tvunget til å fratre og flykte landet den 16. mai 1997. Han slo seg først ned i Togo, men tilbragte hovedsakelig de fire månedene i eksil i Marokko, der han døde av kreft den 7. september 1997.

En av Mobutus sønner, Nzanga Mobutu, ble senere alliert med Kongos senere president Joseph Kabila.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Mobutu Sese Seko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mobutu-Sese-Seko
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph+desire;n=mobutu, oppført som Joseph-Désiré Mobutu
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Mobutu Sese Seko, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0043003
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Mobutu Sese Seko, Munzinger IBA 00000017408
  5. ^ www.ordens.presidencia.pt
  6. ^ https://www.refworld.org/docid/469f3a701f.html
  7. ^ Michela Wrong: In the footsteps of Mr Kurtz (s. 68-69), London 2000, ISBN 978-1-84115-422-0
  8. ^ Michela Wrong: In the footsteps of Mr Kurtz (s. 70-71)
  9. ^ Wrong, ss. 72–74
  10. ^ Wrong, ss. 74–75
  11. ^ Wrong, s. 75
  12. ^ Crawford Young and Thomas Turner, The Rise and Decline of the Zairian State, s. 175
  13. ^ Wrong, ss. 76
  14. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1978


Forgjenger:
 Joseph Kasa-Vubu 
Zaïres presidenter
Etterfølger:
 Laurent-Désiré Kabila