Ishockey-VM 1999 (pulje A)

Ishockey-VM 1999
1999 IIHF World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato1.16. mai 1999
Lag i turneringen16
VertslandNorge Norge
VertsbyerLillehammer
Hamar
Oslo
Arenaer3
Plasseringer
Mester Gold Medal.svg Tsjekkia (2./8. tittel)
Andreplass Silver Medal.svg Finland
Tredjeplass Bronze Medal.svg Sverige
Fjerdeplass Canada
Kamper
Kamper49
Mål274  (5.59 i snitt)
Tilskuere180 394  (3 682 i snitt)
ToppscorerFinland Saku Koivu (16 poeng)
MVPFinland Teemu Selänne
Navigasjon
Forrige Sveits 1998   Russland 2000 Neste

VM i ishockey for elitedivisjonen 1999 ble arrangert i Norge i perioden 1. til 16. mai 1999. Det er det 63. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert av det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Vertsbyene var Lillehammer (Håkons Hall), Hamar (Hamar OL-Amfi) og Oslo (Jordal Amfi). I A-gruppen deltok 16 lag fordelt på fire grupper med fire lag hver, der de to beste i hver gruppe gikk videre til en mellomrunde.

Ishockey
Ishockey-VM 1999
Turneringer
Pulje A
Pulje B
Pulje C
Pulje D
Forrige 1998 2000 Neste

Finalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 15. og 16. mai, hvor Tsjekkia vant over Finland. Tsjekkerne vant den første finalen 3-1, mens finnene vant 4-1 i den andre, og dermed måtte det for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang om mesterskapet, som ble vunnet av Tsjekkia med 1-0. Dermed måtte Finland for andre år på rad nøyes med sølvmedalje. Bronsemedaljen gikk til de regjerende verdensmesterne fra Sverige, som i bronsefinalen beseiret Canada med 3-2.

Seieren i ishockey-VM 1999 kom et år etter seieren i vinter-OL i Nagano i 1998 og ble etterfulgt av seire i både 2000 og 2001, og perioden 1998-2001 anses i Tsjekkia som «den tsjekkiske ishockeys gullalder».

Valg av vertsnasjonRediger

Tre europeiske land søkte om å få arrangere mesterskapet. Disse var:

Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort på Det internasjonale ishockeyforbundets årskongress den 3.−6. mai 1995 i Stockholm.

Norge hadde opprinnelig søkt både i 1998 og 1999, men hadde trukket søknaden for 1998 hvilket etterlot Sveits som eneste søker. Dermed fikk den norske ansøkningen for 1999 støtte fra en betydelig del av Sentral-Europa, ut over støtte fra Norden og Øst-Europa. Den norske ansøkningen la vekt på at Lillehammer-OL viste Norge som en suksessfull arrangør av store mesterskap og at det ikke ville kreve store investeringer i nye anlegg.[1][2]

Stemmeresultater[1]
Ansøker Stemmer
  Norge   57
  Russland 16
  Tsjekkia 14
  USA 2
Blanke stemmer 2

Turneringen var andre gang at Norge arrangerte ishockey-VM; første gang var i 1958.[2] Norge hadde også arrangert vinter-OL to ganger: Oslo i 1952 og Lillehammer i 1994. VM-byene var Oslo, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, med finalekampene i Håkons Hall i Lillehammer.[2]

Konflikt med alkohollovenRediger

 
Det tyske bryggeriet Warsteiner var en av IIHFs hovedsponsorer. Dette skapte en konflikt mellom IIHF, den norske VM-komitéen og sosialdepartementet.

Alkoholloven (egentlig lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.) av 2. juni 1989 omfattet blant annet et forbud mot reklamering for alkoholholdige drikkevarer, hvilket resulterte i en konflikt mellom den norske organisasjonskomitéen og IIHF. Den tyske ølprodusenten Warsteiner, som var en av IIHFs tre hovedsponsorer, hadde betalt millionbeløp for å vise sin logo på vantet og spillerdraktene under VM, hvilket var i strid med norsk alkohollov. VM-komitéen søkte sosialdepartementet om dispensasjon, men fra departementets side uttrykte de at det ikke var noe selvfølge at dispensasjonen ville gis. VM-komitéen måtte holde krisemøte for å finne frem flere alternative løsninger.[3] Samtidig satte konflikten Norges VM-deltagelse i en prekær situasjon: Norge var utelukkende kvalifisert som vertsnasjon, og hvis Norge ble fratatt arrangementet skulle de spille i B-puljen. Både Sverige og Finland hadde kontakte den norske organisasjonskomitéen om at de var klare for å overta arrangementet på kort varsel hvis partene ikke kom frem til en løsning, mens et flertall på Stortinget uttrykte vilje til å gi turneringen fritak fra alkohollovgivningen.[3][4] Landslagstrener Leif Boork uttrykte situasjonen således:

 Jeg blir veldig skuffet dersom Norge mister mesterskapet. Farvel til arrangørstatus, betyr også et farvel til norsk spill i A-gruppen denne sesongen. Norsk ishockeys fremtid trenger i aller høyeste grad dette løftet og den oppmerksomheten et slik arrangement gir. [...] Spillerne følger selvfølgelig med på debatten, men på samlingen er ikke denne problematikken tema. Vi må tilpasse oss virkeligheten. Blir det B-puljen, må vi bare snu oss. Men lett blir det ikke. Laget består av veldig mange unge spillere som har sine tanker og drømmer om A-puljespill.[5] 

Etter at IIHF truet med å frata Norge mesterskapet, valgte sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) den 31. august 1998 å gi turneringen en begrenset dispensasjon for alkoholloven:[6]

  • Navnet på bryggeriet kunne eksponeres på spillernes drakter og hjelmer
  • På ishockeyvantene kunne hele bryggerilogoen eksponeres på to steder som fanges inn av tv-kameraene.
  • Logoen til Warsteiner Fresh, en lettøl-variant, kunne eksponeres ytterligere to steder på vantene, og på arrangørens egne trykksaker.

Kleppa understrekte at dette ville bli den eneste dispensasjonen for loven, og president Arne Myhrvold i Norges Idrettsforbund lovte at sosialministeren ikke ville motta flere lignende dispensasjonssøknader.[6]

ArenaerRediger

  Norge - Lillehammer
Vertsbyene under ishockey VM 1999 i Norge.
  Håkons Hall
Åpnet: 1993
Kapasitet: 11 500
  Norge - Hamar
          Nordlyshallen        
Åpnet: 1992
Kapasitet: 6 000
  Norge - Oslo
  Jordal Amfi
Åpnet: 1951
Kapasitet: 4 500

KvalifiseringRediger

Canada, Finland, Hviterussland, Italia, Latvia, Russland, Slovakia, Sveits, Sverige og Tsjekkia kvalifiserte seg som de 10 beste lagene ved ishockey-VM 1998. USA, Østerrike, Ukraina og Frankrike kvalifiserte seg via kvalifiseringsturneringer for lag blant de fem lavest plasserte landene ved A-VM 1998 og de tre beste lagene ved B-VM 1998. Japan kvalifiserte seg via en kvalifiseringsturnering for Fjernøsten.

Dermed var følgende 16 nasjoner kvalifisert til A-VM. 13 nasjoner fra Europa, to nasjoner fra Nord-Amerika og en nasjon fra Asia ble representert. Norge var opprinnelig i B-VM som følge av nedrykk etter A-VM i 1997, men var som vertsnasjon automatisk kvalifisert for mesterskapet.

Da Norge ble tildelt vertsrollen var arrangørlandet ikke automatisk kvalifisert til turneringen, men Russland fikk på IIHFs årskongress den 5. mai flertall for forslaget om at VM-arrangøren skulle være sikret plass.[2] Norge ble endelig kvalifisert til turneringen med IIHFs endring av VM-formatet fra og med 1998, hvor A-puljen ble utvidet fra 12 til 16 lag og vertsnasjonen automatisk var kvalifisert til turneringen.[7]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 4. mai 1995 N/A 1   Norge
Blant de 10 beste ved
Ishockey-VM 1998
23. april – 7. mai 1995   Sverige 10   Canada
  Finland
  Hviterussland
  Italia
  Latvia
  Russland
  Slovakia
  Sveits
  Sverige
  Tsjekkia
Kvalifiseringsturnering 5.–8. november 1995   Østerrike 2   USA
  Østerrike
Kvalifiseringsturnering 5.–8. november 1995   Slovenia 2   Frankrike
  Ukraina
Kvalifiseringsturnering 4.–6. september 1995   Japan 1   Japan
I alt 16

SeedingRediger

Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D
  Canada (6)   Sverige (1)   Tsjekkia (3)   Finland (2)
  Slovakia (7)   Sveits (4)   USA (12)   Russland (5)
  Italia (10)   Latvia (9)   Østerrike (14)   Hviterussland (8)
  Norge (21)   Frankrike (13)   Japan (16)   Ukraina (17)

DommereRediger

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under ishockey-VM 1999:[8]

Dommere Linjedommere
  •   Stephane Auger
  •   Alex Dell
  •   Tor-Olav Johnsen
  •   Sergej Karabanov
  •   Danny Kurmann

  •   Vladimír Mihálik
  •   Gerhard Müller
  •   Ulf Rådbjer
  •   Rami Savolainen
  •   Vladimír Šindler

  •   Panu Bruun
  •   Vjatsjeslav Bulanov
  •   Václav Český
  •   Sylvain Cloutier
  •   Jim Garofalo
  •   Pål Garsjø

  •   Rudolf Lauff
  •   Nadir Mandioni
  •   Eduards Odiņš
  •   Hirokazu Takahashi
  •   Kent Thudén
  •   Andrej Vasko

TropperRediger

Troppene ved ishockey-VM 1999 skulle alle bestå av minst 15 løpere (angreps- og forsvarsspillere) og to målvakter og maksimalt 20 løpere og 3 målvakter.

GruppespillRediger

I gruppespillet var de 16 lagene fordelt på fire grupper med fire lag hver. De to beste lagene fra hver innledende gruppe gikk videre til mellomrunden, hvor de blir plassert i to grupper: lagene fra gruppe A og D ble så plassert i gruppe E, mens lagene fra gruppe B og C ble plassert i gruppe F. Nummer tre i hver gruppe skulle spille om 9.- til 12.-plass i en plasseringsrunde, mens nummer fire i hver gruppe var slått ut av turneringen (og skulle spille kvalifiseringspill om plassen i A-puljen). Alle klokkeslett er gitt i lokal tid GMT+2.

Gruppe ARediger

Lag KS S U T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Canada 3 3 0 0 12 7 +5 6 Avanserer til mellomrunden
  Slovakia 3 2 0 1 17 9 +8 4
  Norge 3 1 0 2 9 14 –5 2 Laget skulle spille i plasseringsrunde
  Italia 3 0 0 3 8 17 –9 0 Laget slått ut av turneringen


1. mai 1999
14:00
Canada   3 – 2
(2–0, 1–2, 0–0)
  Slovakia Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 3 656
1. mai 1999
18:00
Norge   5 – 2
(1–0, 2–2, 1–0)
  Italia Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 4 524

3. mai 1999
16:00
Slovakia   7 – 4
(1–0, 5–2, 1–2)
  Italia Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 2 198
3. mai 1999
20:00
Canada   4 – 2
(1–1, 2–0, 1–1)
  Norge Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 5 035

5. mai 1999
16:00
Canada   5 – 2
(4–0, 1–1, 0–1)
  Italia Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 3 610
5. mai 1999
20:00
Slovakia   8 – 2
(3–1, 2–1, 3–0)
  Norge Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 4 188

Gruppe BRediger

Lag KS S U T M+ M- MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Sverige 3 3 0 0 14 5 9 6 Avanserer til mellomrunden
  Sveits 3 2 0 1 12 9 3 4
  Latvia 3 1 0 2 14 14 0 2 Laget skulle spille i plasseringsrunde
  Frankrike 3 0 0 3 6 18 -12 0 Laget slått ut av turneringen
2. mai 1999
14:00
Sveits   5 – 3
(1–2, 3–1, 1–0)
  Latvia Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 1 803
2. mai 1999
18:00
Sverige   4 – 1
(1–0, 2–0, 1–1)
  Frankrike Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 2 515

4. mai 1999
16:00
Latvia   8 – 5
(1–0, 2–0, 1–1)
  Frankrike Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 262
4. mai 1999
20:00
Sverige   6 – 1
(1–2, 3–1, 1–0)
  Sveits Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 806

6. mai 1999
16:00
Sveits   6 – 0
(1–2, 3–1, 1–0)
  Frankrike Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 2 753
6. mai 1999
20:00
Sverige   4 – 3
(1–0, 2–0, 1–1)
  Latvia Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 795

Gruppe CRediger

Lag KS S U T M+ M- MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Tsjekkia 3 3 0 0 23 5 +18 6 Avanserer til mellomrunden
  USA 3 2 0 1 15 7 +8 4
  Østerrike 3 1 0 2 6 14 –8 2 Laget skulle spille i plasseringsrunde
  Japan 3 0 0 3 5 23 –18 0 Laget slått ut av turneringen
1. mai 1999
14:00
Tsjekkia   7 – 0
(2–0, 3–0, 2–0)
  Østerrike Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 626
1. mai 1999
18:00
USA   7 – 1
(3–0, 2–1, 2–0)
  Japan Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 536

3. mai 1999
16:00
Tsjekkia   12 – 2
(4–2, 7–0, 1–0)
  Japan Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 1 025
3. mai 1999
20:00
USA   5 – 2
(1–0, 3–0, 1–2)
  Østerrike Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 1 065

5. mai 1999
16:00
Tsjekkia   4 – 3
(2–1, 1–2, 1–0)
  USA Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 1 800
5. mai 1999
20:00
Østerrike   4 – 2
(3–1, 0–0, 1–1)
  Japan Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 1 756

Gruppe DRediger

Lag KS S U T M+ M- MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Finland 3 2 1 0 10 5 5 5 Avanserer til mellomrunden
  Russland 3 1 2 0 9 6 3 4
  Hviterussland 3 1 1 1 9 7 2 3 Laget skulle spille i plasseringsrunde
  Ukraina 3 0 0 3 3 13 -10 0 Laget slått ut av turneringen
2. mai 1999
14:00
Hviterussland   2 – 2
(1–1, 1–0, 0–1)
  Russland Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 010
2. mai 1999
18:00
Finland   3 – 1
(0–0, 1–1, 2–0)
  Ukraina Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 812

4. mai 1999
16:00
Russland   4 – 1
(1–0, 3–0, 1–0)
  Ukraina Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 127
4. mai 1999
20:00
Finland   4 – 1
(2–0, 2–0, 0–1)
  Hviterussland Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 2 214

6. mai 1999
16:00
Ukraina   1 – 6
(1–2, 0–3, 0–1)
  Hviterussland Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 012
6. mai 1999
20:00
Russland   3 – 3
(2–0, 1–0, 0–3)
  Finland Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 3 468

Plasseringsrunde – 9.-12.-plassRediger

Plasseringsrunden skulle avgjøre hvem som endte på 9.- til 12.-plass i turneringen. Hviterussland (9.-plass) og Østerrike (10.-plass) kvalifiserte seg dermed til A-VM i 2000, mens Latvia (11.-plass) og Norge (12.-plass) skulle spille kvalifiseringsspill for A-VM 2000 høsten 1999.

Lag KS S U T M+ M- MF P Kvalifisering eller nedrykk
  Hviterussland 3 3 0 0 7 3 4 6 Kvalifisert til ishockey-VM 2000
  Østerrike 3 2 0 1 10 5 5 4
  Latvia 3 1 0 2 10 8 2 2 Skulle spille kvalifiseringsspill
for ishockey-VM 2000
  Norge 3 0 0 3 1 12 -11 0
Alle tider er lokale (UTC+2).
8. mai 1999
14:00
Østerrike   5 – 2
(4–1, 0–1, 1–0)
  Latvia Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 630
8. mai 1999
18:00
Hviterussland   2 – 0
(0–0, 1–0, 1–0)
  Norge Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 800

10. mai 1999
16:00
Hviterussland   3 – 2
(0–0, 1–0, 1–0)
  Østerrike Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 995
10. mai 1999
20:00
Latvia   7 – 1
(3–0, 1–1, 3–0)
  Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 2 000

11. mai 1999
16:00
Hviterussland   2 – 1
(1–0, 1–0, 0–1)
  Latvia Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 300
11. mai 1999
20:00
Østerrike   3 – 0
(1–0, 2–0, 0–0)
  Norge Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 1 800

KvalifiseringsrundeRediger

Gruppe ERediger

Nasjon KS S U T M+ M- MF Poeng
  Finland 3 3 0 0 13 6 7 6
  Canada 3 2 0 1 14 7 7 4
  USA 3 1 0 2 7 8 -1 2
  Sveits 3 0 1 2 3 16 -13 0
Alle tider er lokale (UTC+2).
7. mai 1999
16:00
Canada   8 – 2
(2–0, 4–1, 2–1)
  Sveits Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 835
7. mai 1999
20:00
Finland   4 – 3
(0–1, 3–1, 1–1)
  USA Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 2 436
9. mai 1999
14:00
Finland   5 – 1
(3–0, 1–1, 0–0)
  Sveits Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 2 130
9. mai 1999
18:00
Canada   4 – 1
(1–0, 3–0, 0–1)
  USA Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 489
10. mai 1999
16:00
Finland   4 – 2
(2–0, 2–2, 0–0)
  Canada Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 1 950
10. mai 1999
20:00
USA   3 – 0
(2–0, 0–0, 1–0)
  Sveits Nordlyshallen, Hamar
Tilskuere: 413

Gruppe FRediger

Nasjon KS S U T M+ M- MF Poeng
  Tsjekkia 3 2 0 1 11 8 3 4
  Sverige 3 2 0 1 6 4 2 4
  Russland 3 1 1 1 9 7 2 3
  Slovakia 3 0 1 2 5 12 -7 1
Alle tider er lokale (UTC+2).
7. mai 1999
16:00
Russland   6 – 1
(3–1, 0–0, 3–0)
  Tsjekkia Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 200
7. mai 1999
20:00
Sverige   2 – 1
(0–0, 2–0, 0–1)
  Slovakia Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 938
9. mai 1999
14:00
Tsjekkia   8 – 2
(2–2, 4–0, 2–0)
  Slovakia Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 2 692
9. mai 1999
18:00
Sverige   4 – 1
(2–0, 2–0, 0–1)
  Russland Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 936
10. mai 1999
16:00
Slovakia   2 – 2
0–0, 2–0, 0–2)
  Russland Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 2 136
10. mai 1999
20:00
Tsjekkia   2 – 0
(0–0, 2–0, 0–0)
  Sverige Jordal Amfi, Oslo
Tilskuere: 4 415

SluttspillRediger

TrekningRediger

  Semifinaler Finale
                         
  E1    Finland 3 1 1  
F2    Sverige 1 2 0  
  E1    Finland 1 4 0
  F1    Tsjekkia 3 1 1
F1    Tsjekkia 1 6 1
  E2    Canada 2 4 0     Bronsefinale
  F2    Sverige 3
  E2    Canada 2

SemifinalerRediger

Semifinalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 12. og 13. mai. Både Finland og Sverige samt Tsjekkia og Canada hadde vunnet en semifinalekamp hver, og det skulle spilles avgjørende ekstraomganger (10 minutter) om finaleplassene. Finland scoret 1-0 i overtid og avanserte dermed til finalen. Overtidsperioden mellom Tsjekkia og Canada endte målløs og semifinalen skulle dermed avgjøres på straffeslag, som tsjekkerne vant 4-3.

Semifinale 1: Finland mot SverigeRediger

12. mai 1999
16:00
Finland   3 – 1
(2–1, 1–1, 3–2)
  Sverige Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 189

13. mai 1999
20:00
Sverige   2 – 1
(0 – 1 OT)

(0–0, 1–0, 1–1)
(OT: 0–1)
  Finland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 7 379

Semifinale 2: Canada mot TsjekkiaRediger

12. mai 1999
20:00
Canada   2 – 1
(2–1, 1–1, 3–2)
  Tsjekkia Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 189

13. mai 1999
16:00
Tsjekkia   6 – 4
(1 – 0 GWS)

(2–1, 1–1, 3–2)
(OT: 0–0, GWS: 4/5–3/5)
  Canada Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 6 579

BronsefinaleRediger

Tiden er lokal (UTC+2).
15. mai 1999
14:00
  Sverige   3 – 2
(2–0, 1–0, 0–2)
  Canada Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 811

FinaleRediger

Finalene (best av to kamper) ble spilt i Håkons Hall den 15. og 16. mai. Tsjekkerne vant den første finalen 3–1, mens finnene vant den andre finalen 4–1. Dermed måtte det for første gang i VM-historien spilles en avgjørende ekstraomgang (20 minutter) om mesterskapet som Tsjekkia vant 1–0 etter en backhandscoring av Jan Hlaváč på tiden 16:31.

15. mai 1999
19:00
Tsjekkia   3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1)
  Finland Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 8 949

16. mai 1999
16:00
  Finland   4 – 1
(0 – 1 OT)

(2–0, 1–1, 1–0)
(OT: 0–1)
  Tsjekkia   Håkons Hall, Lillehammer
Tilskuere: 9 187

SluttresultaterRediger

Turneringens sluttresultater ifølge IIHF:

Pos. Lag
    Tsjekkia
    Finland
    Sverige
4.   Canada
Slått ut i mellomrunden
5.   Russland
6.   USA
7.   Slovakia
8.   Sveits
Beholdt plassen i pulje A
9.   Hviterussland
10.   Østerrike
Skal spille kvalifisering for VM 2000
11.   Latvia
12.   Norge
13.   Italia
14.   Ukraina
15.   Frankrike
16.   Japan

 
Verdensmester i ishockey
ved ishockey-VM 1999
 
Tsjekkia
2./8. tittel[N 1]

 
Det tsjekkiske landslagets gullmedalje fra ishockey-VM 1999 utstilt på Nasjonalmuseet i Praha.

PrisutdelingRediger

Direktoratets prisutdelingRediger

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller og angrepsspiller av IIHFs direktorat:

Beste målvakt Beste back Beste løper
  Tommy Salo (Sverige)   František Kučera (Tsjekkia)   Saku Koivu (Finland)

All-star lag og MVPRediger

Turneringens All-Star lag og MVP ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:

Målvakt Backer Løpere Turneringens MVP
  Tommy Salo (Sverige)   Jere Karalahti (Finland)
  Pavel Kubina (Tsjekkia)
  Teemu Selänne (Finland)
  Saku Koivu (Finland)
  Martin Ručinský (Tsjekkia)
  Teemu Selänne (Finland)

StatistikkerRediger

# Utøver KS M A P PIM POS
1   Saku Koivu 10 4 12 16 4 L
2   Teemu Selänne 11 3 8 11 2 L
3   Markus Näslund 10 6 4 10 16 L
4   Žigmund Pálffy 6 5 5 10 6 L
5   Jan Hlaváč 12 5 5 10 4 L
6   Martin Ručínský 12 4 6 10 16 L
7   Aleksej Jasjin 6 8 1 9 6 L
8   Daniel Alfredsson 10 4 5 9 8 L
9   Viktor Ujčík 12 6 2 8 12 L
10   Jere Karalahti 12 5 3 8 2 B

Hat-tricksRediger

Beste målvakterRediger

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver MIN SOG GA SVS GAA SVS% SO
1   Parris Duffus 258:26 115 7 167 1,63 93,91 1
2   Andrej Mezin 360:00 145 10 135 1,67 93,10 1
3   Ari Sulander 463:57 191 15 176 1,94 92,15 0
4   Tommy Salo 423:47 247 13 151 1,84 92,07 0
5   Ron Tugnutt 328:13 130 11 119 2,01 91,54 0

Ingen mål motRediger

Se ogsåRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Tsjekkia hadde etter VM 1999 vunnet VM to ganger (1996, 1999). Hvis man inkluderer Tsjekkoslovakias seks VM-seire så blir dette samlet sett 8.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Espen Hansen (5. mai 1995). «VM gir ny giv i hockey-Norge». Aftenposten: 38. 
  2. ^ a b c d Dag Langholm (5. mai 1995). «A-VM gir 30 mill.». VG: 46. 
  3. ^ a b Magne Johansen (13. august 1998). «Tøff kamp om hockey-VM». Aftenposten: 68. 
  4. ^ Geir Kristian Lund (14. august 1998). «Arbeiderpartiet og Høyre vil ha VM». Aftenposten: 44. 
  5. ^ Stein Halvorsen (13. august 1998). «- Lite hyggelig». Aftenposten: 68. 
  6. ^ a b «Kleppas enestående dispensasjon». VG: 37. 1. september 1998. 
  7. ^ Hallvard Løken (25. september 1996). «Egeberg - nå også på glattisen». Aftenposten: 42. 
  8. ^ Podnieks og Nordmark (red.), IIHF Media Guide & Record Book 2013. s. 579–596.

KilderRediger

  • Podnieks, Andrew og Nordmark, Birger (red.), IIHF Media Guide & Record Book. Zurich: Moydart Press, 1. utgave, 2010.lenke

Eksterne lenkerRediger