Leif Boork
Leif Erik Boork (født 3. juli 1949 i Stockholm, Sverige) er en svensk tidligere ishockeytrener. Han var hovedtrener for en rekke klubber og også det norske herrelandslaget og det svenske dame og herrelandslaget. Han var spilleragenten til Johan Alcén, men etter å ikke ha funnet en ny klubb for Alcén, kansellerte de forholdet til hverandre i juli 2011.
| Leif Boork | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juli 1949 (74 år)Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Ishockeytrener | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Sport | Ishockey[1] | ||
Biografi rediger
Boork anses av mange i ishockey-Sverige for å være en ukonvensjonell trener som ikke er redd for nye og særegne metoder innen ishockey. Han ble for alvor kjent i Sverige i sesongen 1984/85, da han overtok som landslagskapteinen for Sveriges herrelandslag i ishockey, og fikk suksess da han tok Sverige til finalen mot Canada i Canada Cup 1984, en finale Canada vant.
I World Cup 1985 i Prague i daværende Tsjekkoslovakia, ble det imidlertid kun en 6. plass i turneringen. Laget klarte kun å beseire Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Boork tok ansvar for svikten og trakk seg med øyeblikkelig virkning. Han returnerte deretter til klubben Djurgårdens IF Hockey, hvor han hadde en middelmådig sesong. I årene etter vekslet han mellom sportssjefstillinger og trenerjobber i en rekke klubber, inkludert Västra Frölunda HC og Modo Hockey i Eliteserien.
I 2004/05 overtok han Uppsalaklubben Almtuna IS i Allsvenskan. 2005/06 var han tilbake i Eliteserien, i klubben Brynäs IF, en klubb han seinere ble nødt til å forlate i 2007. Men kun seks måneder senere ba Brynäs ham om å komme tilbake og hjelpe klubben, som havnet i kvalifiseringsserien. Boork gikk inn og klarte sammen med den nye treneren Niklas Czarnecki å beholde Brynäs i Eliteserien.
1997−2001 - Leif Boork trener Norske landslaget rediger
- Se også Norges landskamper 1995–2000
Etter VM-fiaskoen i Finland og 25 kamper uten seier ble landslagssjef Brent McEwen sparket i mai 1997.[2][3] Blant kandidatene til å overta var den tidligere landslagstreneren Geir Myhre, Vålerenga-trener Petter Thoresen, svenske Curt Lundmark (som hadde ledet Sverige til OL-gull i 1994) og den kontroversielle svenske treneren Leif Boork (SM-gull med Djurgårdens IF i 1983 og ledet Sverige til finalen i Canada Cup i 1984).[4][5] Boork ble fort favoritten til å ta over, men krevde en årslønn på opp mot en million NOK samt både rollen som landslagstrener og sportsdirektør for å kunne revolusjonere norsk ishockey.[6][7] Den 20. mai sa han seg villig til å ta over posten, og den 14. juni ble han ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget.[8][9]
Boork er kjent som en tøff og krevende trener, og han hadde klare oppfatninger om hvordan ishockey skulle spilles. Blant hovedelementene i hans planlegging var spillerutvikling, etikk, moral, fair play og livsstil. Han var fast bestemt på å skape en særpreget «norsk spillestil». Den skulle symbolisere norske styrker som teknikk og taktikk, og ikke fokusere på å bare forsvare seg og angripe på kontringer. Det skulle være lov å se utover landets grenser, men det skulle kun supplere den norske utviklingen, hvis ideer skulle forankres i spillergruppen. Utad skulle alle ha en felles holdning og oppførsel. Den kollektive selvtilliten skal styrkes slik at spillerne står for noe.[10][11]
Samtidig gjorde Boork oppgjør med norsk ishockeys kortsiktige strategi. Ifølge ham var nødløsningenes tid forbi, hvor kortsiktig tenking for å berge en plass i A-gruppen, og overtalelse av eldre spillere til å ta et ekstra løft, skulle erstattes med langsiktig planlegging og satsing på yngre spillere. Frem mot vinter-OL 2002 ville han hovedsakelig satse på spillere i alderen 18 til 24. Ambisjonene var også høye, «Det er viktig å legge listen høyt. Gjør jeg det, forteller jeg samtidig spillerne at jeg har tro på dem. Det er ikke noe mål å oppnå anstendige resultater mellom seks og åtte. Jeg vil at vi skal kjempe for medaljeplass uansett om det er OL eller VM.»[11]
Norge kvalifiserte seg ikke til OL-turneringen i Salt Lake City og rykket ved VM 2001 ned til 1. divisjon.
Referanser rediger
- ^ Elite Prospects, Eliteprospects.com personal-ID 212, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dag Langbo (4. mai 1997). «McEwen må gå». Verdens Gang: 38.
- ^ Hallvard Løken, Magne Johansen (10. mai 1997). «Norge utslått - Kasakhstan neste». Aftenposten: 23.
- ^ Hallvard Løken (14. mai 1997). «McEwen reiser, hvem kommer?». Aftenposten: 51.
- ^ «Boork eller Lundmark tar Norge?». Aftenposten: 54. 20. mai 1997.
- ^ «Norsk ishockey kan få Boork». Aftenposten: 45. 4. juni 1997.
- ^ Dag Langholm (6. mai 1997). «Krever 1 mill. og all makt i hockey-Norge». Verdens Gang: 32.
- ^ «Ja til Norge». Verdens Gang: 35. 21. mai 1997.
- ^ Dag Langholm (14. juni 1997). «Boork blir hockeysjef i dag». Verdens Gang: 41.
- ^ Ragnhild Ask (22. august 1997). «På jakt etter den norske stilen». Aftenposten: 45.
- ^ a b Hallvard Løken (28. februar 1998). «Norsk hockey satser stort». Aftenposten: 23.