Georg Andreas Bull

norsk arkitekt

Georg Andreas Bull (1829–1917) var en norsk arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903.

Georg Andreas Bull
Født26. mars 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5]
Død1. feb. 1917[2][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Asker
BeskjeftigelseArkitekt, stadskonduktør, ingeniør Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Constance Hjelm (1858–)[6]
SøskenOle Bull
Knud Bull
Edvard Storm Bull
BarnHenrik Bull
Cathrine Elisabeth Munch[7]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen

Mariakirken i Bergen, sørportal, tusjtegning av Bull, 1855, for Fortidsminneforeningen.

Familie

rediger

Hans foreldre var Anne Dorothea Borse Geelmuyden (17891875) og Johan Storm Bull (17871838)[8] som var apoteker ved Svaneapoteket i Bergen. Georg Andreas var bror av Ole Bull og Knud Geelmuyden Bull.

Han giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm. Hans sønn Henrik Bull ble en av sin samtids mest kjente arkitekter.

Utdanning og praksis

rediger

Georg Andreas Bull fikk tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen i perioden 184345. Han utdannet seg som maskiningeniør ved den polytekniske høyskolen i Hannover 184650, hvor han også kan ha fulgt forelesninger gitt av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som hadde tegnet en del tyske jernbanestasjoner.[9] Arkitektutdanning fikk han i Berlin ved Der Königliche Bauakademie («det kongelige byggeakademi») i 185556.

Bull var trolig assistent hos P.H. Holtermann før etablering av sitt eget kontor.[10]

Han arbeidet med bygningsarkeologiske undersøkelser for Fortidsminneforeningen i perioden 185155.

 
Tegning av Homansbyen.
 
Homansbyen, mars 2007.

I 1857 opprettet han et arkitektkontor i Kristiania, ble bygningsinspektør i 1858, stadskonduktør fra 1865 og bygningssjef 18981903. Han var Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn i perioden 186587. Som utøvende arkitekt arbeidet han i årene 185889. I Kristiania regulerte han Homansbyen (1858), Meyerløkka (1859) og Grünerløkka (1861). Han tegnet 15 av Homansbyens 65 hus i forskjellige av historismens stilarter.

På Meyerløkka[11] tegnet han og fikk i 1860 oppført sin egen villa på «stjerneplassen» St. Olavs plass 1, revet til fordel for et syvetasjes hybelhus som stod ferdig i 1939.[12]

Bull var en av våre første jernbanearkitekter og var NSBs faste arkitekt i årene 186372, men hadde hatt oppdrag for jernbanen i fem år før dette. Han tegnet i denne perioden en rekke stasjoner på Drammenbanen, Randsfjordbanen, Randsfjordbanens sidelinje Hokksund-Kongsberg, Krøderbanen og Rørosbanen. Til disse tegnet han vesentlig stasjonsbygninger i sveitserstil, men til enkelte større stasjoner i byene, som Trondheims første stasjon (1864), Drammen stasjon (1866), Vestbanestasjonen (1872) og Østbanestasjonen (1882) tegnet han bygninger i mur.

Utmerkelser

rediger

Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[13] Han var også ridder av Dannebrogordenen.

Arbeider

rediger
 
Ole Bulls sommersted Valestrand
 
Vestbanestasjonen fra 1872
 
Østbanestasjonen fra 1882

Referanser

rediger
  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Georg Bull, AKL Online kunstner-ID 10146246[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Bull, Georg, oppført som Georg Bull[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Georg Bull, BNF-ID 151212247[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7f8038bc-4e74-46c8-8202-b09c50789fc7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500122034, utgitt 5. november 2010, besøkt 14. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Andreas_Bull[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Andersen, Rune J.: «Ole Bull» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mai 2024 fra [1]
  9. ^ «Conrad Wilhelm Hase»
  10. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899. 
  11. ^ «Meyerløkken», Oslo byleksikon
  12. ^ «St Olavs plass», Oslo byleksikon
  13. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger