Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°54′46,260″N 10°44′31,009″Ø

Egertorget i Oslo sentrum med det karakteristiske Freia-uret som opprinnelig kom opp som byens første lysreklame 1909.

Egertorget er en plass i Oslo som krysses av Karl Johans gate og Øvre Slottsgate.

Innhold

HistorikkRediger

 
Horngården, oppført i 1929-30 som Oslos første høyhus med åtte etasjer
 
Horngården med «hatten» oppført 1975, senere revet
 
Utsikt fra Egertorget over Karl Johans gate opp mot slottet 1902, med blant annet Fru Byes Hotel og W. B. Samson Bageri & Conditori

Egertorget er ikke noe egentlig torg, men et restareal som oppsto etter regulering i 1846, da «Slotsveien» (Karl Johans gate) ble forbundet med den gamle «Østre Gade». Stabellgården ble revet for å knytte gatene sammen. Sør for denne lå plassen «Stabellkroken», en del av passasjen som ble kalt «Krøllen». Stabellkroken ble til Egertorvet, oppkalt etter familien som eide gården vestenfor, som senere fikk adressen Karl Johans gate 20. Den tilhørte i 1804 kjøpmann Ole Eger (1777–1841) og ble overtatt av enken Margaretha Eger (1777–1867).[1] Gategjennombruddet i 1846 rammet ikke denne gården, som senere tilhørte nevøene, bryggerieierne Herman (1816–1883) og Thorvald (1827–1901) Eger. De rev den gamle gården og oppførte en ny tre-etasjes forretningsgård. Den ble i 1890-årene om- og påbygget av konsul (for kongeriket Hawaii) Louis Samson (f. 1839). Her etablerte sønnen Wilhelm Bismarck Samson i 1894 bakeriet som fremdeles har utsalg på hjørnet mot Egertorget.

På sørsiden av Egertorget ligger Horngården (Øvre Slottsgate 21), oppført i 1929-30 som Oslos første høyhus, opprinnelig planlagt med tolv etasjer, men bygningsrådet skar det ned til åtte. Arkitekt Lars Backer døde mens byggearbeidet pågikk, og det ble fullført av arkitekt Frithjof Stoud Platou.

En av nedgangene til Stortinget stasjon er på Egertorget. Arkitekt Håkon Mjelva tegnet i 1975 stasjonen og ga nedgangen en overbygning med et buet tak. «Hatten» ble sterkt kritisert blant annet fordi den skjemmet Horngården og stengte for inngangen til forretningen H. Horn & co. Firmaet vant rettssaken mot Oslo kommune, som betalte erstatning og lovet at overbygningen skulle fjerned. Det skjedde som ledd i ombyggingen ti år senere.

Flere uteserveringer kranser torget, med Presseklubben og 3 brødre som de mest kjente. Om sommeren er Egertorget tilholdssted for mange gatemusikanter og gjøglere.

Oslofolk uttalte tidligere dette navnet med k-lyd og tonem 2, som familienavnet Eger[2], men i senere år blir det som oftest uttalt med g-lyd og tonem 1.

Den karakteristiske lysreklamen for Freia var forøvrig Oslos første da den ble oppført i 1909. Reklameskiltet har forandret seg siden, men det står på samme sted som det alltid har gjort.

ReferanserRediger

  1. ^ Roede, Lars: Historisk atlas over Oslo, Oslo 2016, s. 100–101, 125, 142–143.
  2. ^ Førsteamanuensis Tor Guttu i intervju med Aftenposten 9. mars 1981

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger