Franz Wilhelm Schiertz
Franz Wilhelm Schiertz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 4. august 1813[1]![]() Leipzig[2] ![]() | ||
Død | 6. oktober 1887[1]![]() Balestrand ![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler![]() |
||
Nasjonalitet | Tyskland, Norge![]() |
||
Franz Wilhelm Schiertz (født 4. august 1813 i Leipzig, død 6. oktober 1887 i Balestrand) var en tysk-norsk maler og arkitekt.
LivRediger
Schiertz, sønnen av Johann Friedrich Elias Schiertz, var elev av nordmannen Johan Christian Klausson Dahl (1788–1857) i Dresden og ble kjent som landskapsmaler.
I 1836 ble han sendt til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, som ble utgitt i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837.
I 1841 ble stavkirken på Vang i Valdres solgt. Etter at Dahl forgjeves forsøkte å holde den i landet, fikk han den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV å kjøpe kirken. Schiertz fikk oppdraget med å overvåke og dokumentere rivingen, transporten og gjenoppbygningen ved Krummhübel i Niederschlesien (i dag Karparcz i Polen).
I 1844 var han med Dahl på Norgereise. I revolusjonsåret 1848 støttet han oppviglerne og var nødt til å forlate Dresden. I 1851 dro han til Bergen. Schiertz utførte oppmålingstegninger Håkonshallen på oppdrag av J.C. Dahl. Den 10. mai 1856 giftet han seg i Selje med Karen Sophie Reusch Koren (født 26. august 1832 i Bergen; død 23. mars 1933), datteren til Paul Schonevig Stub Koren og Henriette Christiana Rulfs.
Han var tegner for Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Han var tegnelærer til Fridtjof Nansen og Ludvig Munthe. Han var også lærer for den unge Anders Askevold.[3]
Graven hans befinner seg på Tjugum kirkegård ved Balestrand.
ArkitekturRediger
- Kviknes Hotel, Balestrand
- Sommerhus for Peter Jebsen, Bergen
- Det gamle tinghuset, Bergen
- Børsbygningen, Bergen
- Bergen kretsfengsel, Bergen
- Stord kretsfengsel, Leirvik
- Ambla gård, Ambla
MaleriRediger
Bildene hans viste lenge idealiserte, betydningstunge landskaper som ved Dahl og Peder Balke, og han fulgte ikke en realistisk presentasjonsmåte som f. eks. Hans Gude. Derfor ble verket hans etter hvert glemt.
ReferanserRediger
LitteraturRediger
- Melkild, Arne: Kunstnarliv, Leikanger 1993