Åpne hovedmenyen

En stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830.[1]:293-295 Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering.

Med bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer.[1]:294-296 Stadskonduktøren var akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000.

Den første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør.[2]:138 Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt.[2]:137-138 I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene.

I 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.[3][4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Solli, Arne (2017). «Kapittel 8: Eigedomshistorie i byar». I Hans Sevatdal, Per Kåre Sky og Erling Berge. Eigedomshistorie - Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02780-7.  [Innholdsfortegnelse]
  2. ^ a b Brochmann, Odd (1989). Stadskonduktøren. Om Georg Bull og Christiania i Historismens år. Norsk arkitekturforlag. ISBN 8275320011. 
  3. ^ von Achen, Henrich (1983). «Bygningsvesenet i Bergen, 1830-1971 : med særlig henblikk på bygningskontrollen : administrasjonshistorie og byggesaksbehandling, 1830-1971 : veiledning i bruk av arkivene». Bergen byarkivs skrifter (trykt utg.). 1. 
  4. ^ Harris, Christopher John (1991). Bergen i kart: fra 1646 til vårt århundre. Bergen: Eide forlag i samarbeid med Bergen kommune. ISBN 8251402611.