Bøkefamilien (Fagaceae) er en plantefamilie i ordenen Fagales.

Bøkefamilien
Sommereik (Quercus robur)
Nomenklatur
Fagaceae
Dumort.
Populærnavn
bøkefamilien
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Økologi
Antall arter: ca. 670
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: tempererte og subtropiske strøk på den nordlige halvkule, fjellområder i tropene
Inndelt i

Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, eller, mer sjelden, busker. Bladene sitter spredt. Hos noen arter visner løvet om høsten, men det blir sittende på treet utover vinteren. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Slektene bøk (Fagus), eik (Quercus) og Trigonobalanus er vindpollinerte, mens de andre bestøves av insekter. Frukten består av en eller flere nøtter omgitt av et hylster, cupola.

Cupola hos ulike arter: A. rødeik, B. makedoniaeik, C. bøk, D. edelkastanje

Bøk, eik og kastanje (Castanea) er en dominerende del av vegetasjonen i de tempererte løvskogene på den nordlige halvkule. Familien er også rikt utviklet i fjellstrøkene i Mellom-Amerika og Sørøst-Asia. Eviggrønne eikearter er viktige i middelhavsvegetasjonen i California og middelhavslandene. Familien har stor betydning økologisk både på grunn av trærne utgjør mye av biomassen og på grunn av ulike mutalistiske forhold med andre organismer, som mykorrhiza, galledannende insekter og nøtteetende virveldyr.

Mange arter gir verdifullt trevirke. Kork og kastanjer er andre nyttige produkter fra familien. Trærne blir også plantet for prydformål i hager, parker og langs gater.

I Norge vokser artene bøk, sommereik og vintereik vilt i de sørlige landsdelene, og noen andre arter plantes av og til.

Delgrupper rediger

 
Utbredelse

Bøkefamilien omfatter to underfamilier og ti slekter. Artsantallet varierer mellom ca. 670 til over 1000 i ulike oversikter. Det finnes også mange viltvoksende hybrider mellom artene i familien. Følgende inndeling av familien er nå vanlig:

Cyclobalanopsis med omtrent 150 arter i Øst- og Sørøst-Asia regnes som en selvstendig slekt i blant annet Flora of China, men molekylærgenetiske studier viser at den er en delgruppe av Quercus.[1][2]

De tre artene i Trigonobalanus lever langt fra hverandre, og slekten splittes ofte i tre: Trigonobalanus i Indonesia og Malaysia, Colombobalanus i Colombia og Formanodendron i den kinesiske provinsen Yunnan og Thailand. Fylogenetiske studier viser derimot at disse artene er hverandres nærmeste slektninger.[3]

Notholithocarpus densiflorus ble tidligere regnet til Lithocarpus, men vokser langt unna resten av denne slekten. Molekylærgenetiske undersøkelser viser at arten tilhører en egen utviklingslinje, og at likheten skyldes konvergent evolusjon.[3]

Slekten sørbøk (Nothofagus) ble tidligere regnet til bøkefamilien og underfamilien Fagoideae, men genetiske og morfologiske studier har vist at den er en basal gruppe i ordenen Fagales og må plasseres i en selvstendig familie, sørbøkfamilien (Nothofagaceae).

Kladogrammet nedenfor viser de antatte slektsforholdene innen familien ifølge Manos, Cannon og Oh (2008).[3]

   bøkefamilien (Fagaceae)   
   underfamilie Quercoideae   




Notholithocarpus



eik (Quercus)




kastanje (Castanea)



Castanopsis






Lithocarpus



Chrysolepis






Trigonobalanus



   underfamilie Fagoideae   

bøk (Fagus)




Referanser rediger

  1. ^ F. Hubert m.fl. (2014). «Multiple nuclear genes stabilize the phylogenetic backbone of the genus Quercus». Systematics and Biodiversity. 12 (4): 405–423. ISSN 1478-0933. doi:10.1080/14772000.2014.941037. 
  2. ^ M.C. Simeone m.fl. (2016). «Plastome data reveal multiple geographic origins of Quercus Group Ilex». PeerJ. 4:e1897. ISSN 2167-8359. PMID 27123376. doi:10.7717/peerj.1897. 
  3. ^ a b c P.S. Manos, C.H. Cannon og S.-H. Oh (2008). «Phylogenetic relationships and taxonomic status of the paleoendemic Fagaceae of Western North America: recognition of a new genus, Notholithocarpus» (PDF). Madroño. 55 (3): 181–190. ISSN 1943-6297. doi:10.3120/0024-9637-55.3.181. Arkivert fra originalen (PDF) 20. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger