Sommereik

planteart

Sommereik (Quercus robur) er en art av eiketrær. Sammen med vintereik vokser den vilt i sørlige deler av Norge.

Sommereik
Sommereik
Vitenskapelig(e)
navn
:
Quercus robur
L., 1753
Norsk(e) navn: sommereik
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Bøkeordenen
Familie: Bøkefamilien
Slekt: Eikeslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: lavland
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for sommereik
Sommereik Quercus robur (plansje fra tysk flora fra 1885)

BeskrivelseRediger

I Norge vokser bare artene sommereik og vintereik vilt. De kan variere mye i utseende, og er nokså like. Kjennetegn på sommereik. Bladene er bredest godt over midten med 3–6 dype, uregelmessige bukter på hver side. De er tynne, og blek, matt-grønne i fargen. Bladstilken er kort. Når nøttene nylig er modnet er de blekbrune med olivengrønne, langsgående striper. Dette endrer seg på vinterstid. Nøttestilkene er lange og tynne. Endeknoppene er små og avrundede. Stammen blir ikke så lang før den forgreiner seg og forsvinner i krona. Krona er åpen fordi småkvistene samler seg i klynger. Barken er tykk, kraftig og oppsprukket i langstrakte biter.[1]

UtbredelseRediger

Sommereik krever mye varme om sommeren, men tåler litt kjøligere vintre. Den kan vokse i noe skygge som ung, men krever mer sol etterhvert som den vokser. Den utvikler seg best på dyp mold- og kalkrik jord med frisk fuktighet.[2] Sommereik er den mest utbredte og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Helt nord til Troms finnes imidlertid velvoksende plantede sommereiker.

BrukRediger

Nøttene er spiselige, men må behandles for å bli kvitt den beske smaken.[3] Eikenøttene inneholder bitterstoffer. For å begrense mengden bitterstoffer bør de plukkes mens de er grønne. Nøttene kokes og vannet byttes to ganger slik at bitterstoffene trekkes ut. Så skreller man nøttene og tørker kjernene.[4]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Frivold, Lars Helge (1994). Trær i kulturlandskapet. [Oslo]: Landbruksforl. s. 72. ISBN 8252916511. 
  2. ^ Frivold, Lars Helge (1994). Trær i kulturlandskapet. [Oslo]: Landbruksforl. s. 17. ISBN 8252916511. 
  3. ^ Nilsson, Anne (1978). Spiselige vekster i skog og mark. Oslo: Cappelen. s. 35. ISBN 8202041309. 
  4. ^ Parmann, Georg (1979). Naturens spiskammer. Oslo: Schibsted. s. 110. ISBN 8251607442. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.