1917 i Sverige
Begivenheter i året 1917 i Sverige.
1917 i Sverige |
År i Sverige |
1916 | 1917 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Statsledere
rediger- Monark – Gustav V, konge av Sverige (1907–1950)
- Statsminister –
- Hjalmar Hammarskjöld, statsminister (1914–1917)
- Carl Swartz, statsminister (1917)
- Nils Edén, statsminister (1917–1920)
Hendelser
redigerJanuar
rediger- 1. januar – I Sverige får Katrineholm og Sollefteå byrettigheter.[1]
- 8. januar – Den svenske staten beslaglegger all brødkorn, mel og brød av rasjoneringshensyn.
- 15. januar – Brødet rasjoneres i Sverige då verdenskrigen umuliggjør kornimport og den svenske avlingen hadde slått feil[1]. Dagsrasjonen er 250 gram mel pr person.[2]
- 29. januar – Victor Sjöströms film "Terje Vigen", etter Henrik Ibsens roman, har kinopremiere[2] og innleder svensk films storhetstid.[3]
Februar
rediger- 19. februar – Kafferasjonering innføres i Sverige, seinere i måneden ble også melkerasjoneringen innført[2].
- 26. februar – 11 personer omkommer når et tog ruser gjennom en feilstilt sporveksel og velter i Holmsveden i Hälsingland.[4]
Mars
rediger- 27. mars – Hjalmar Hammarskjöld går av som svensk statsminister. SAP vil bli kvitt ham, og kaller ham for den "tyskvennlig Hungerskjöld" da han får skylden for prisøkninger og rasjoneringer[2]. Sveriges riksdag har forkastet Storbritannias forslag til allmenn handelsavtale med Sverige.
- 30. mars – Høyremannen Carl Swartz blir ny svensk statsminister og erstatter Hjalmar Hammarskjöld[1]. Arvid Lindman blir utrikesminister[2] og Conrad Carleson blir finansminister. Den svensje regjeringen kommer overens med Storbritannia om øket tilførsel av matvarer mot at britiske fartøy får trafikkere den minelagte Kogrundsrännan i Öresund.
April
rediger- 1. april – Sverige anerkjenner Russlands provisoriske regjering[2] som ble innsatt etter den russiske tsarens abdikasjon i mars 1917[2].
- 4. april – Hunger- og militærdemonstrasjonene i Sverige 1917 innledes med uroligheter i Borlänge, Hagfors, Hofors, Linköping og Skara
- 13. april – På vei fra Sveits til Petrograd oppholder Lenin seg i Stockholm for å treffe svenske sosialdemokrater.[5]
- 16. april
- Vladimir Lenin ankommer Petrograd etter togreise i plombert jernbanevogn gjennom Tyskland og Sverige[1]. Lenin og hans nærmeste medarbeidere fikk tillatelse fra de tyske myndighetene til å passere gjennom Tyskland fra Sveits. Ferden gikk deretter videre gjennom det nøytrale Sverige for videresending til Russland.
- Som en følge av matvaremangelen i Sverige oppstår det hungeropptøyer i Västervik[1].
- 16.–23. april – Hungersmarsjer gjennomføres i 23 svenske byer.
- 20. april – Verkstedsklubbenes medlemmer i Västerås protesterer mot den dårlige matvareforsyningen i Sverige.[6]
- 22. april – 10 000 personer demonstrerer utenfor det svenske riksdagshuset.[7]
- 24. april – Demonstrasjoner og sultopptøyer utbryter på mange plasser i Sverige.
- 27. april – I Stockholm demonstrerer 5 000 kvinnelige fabrikkarbeider mot melkemangel og de forhøyde matvareprisene[1]. De protesterer utenfor Mjölkcentralens sentraler på Torsgatan i Stockholm[2].
- 28. april – Et privat heimevern ble dannet i Stockholm for å opprettholdige ro og orden ved førstemaidemonstrasjonene. Etter et skarpt sosialdemokratisk angrep i Sveriges riksdag oppløses heimevernet[5].
Mai
rediger- 1. mai – 590 000 personer deltar i de største demonstrasjonene noensinne i Sverige, med fred som fremste krav.[8] I Göteborg samles 500 000 personer til demonstrasjon.[9]
- 4. mai – Ved hungeropprør i Norrköping stormer kvinner matvarebutikker. Politiene forsøker først stanse demonstrantene, men gir snart opp.[6]
- 13.-16. mai – Sveriges socialdemokratiska arbetareparti splittes da en gruppe ekskluderte ungsosialister danner Sveriges socialdemokratiska vänsterparti[1] under ledelse av Zeth ”Zäta” Höglund.[10] Stammen i partiet utgjøres av Socialdemokratiska Ungdomsförbundet (SSU). Sveriges socialdemokratiska arbetareparti danner derfor et nytt ungdomsforbund, Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU).
- 23. mai – En måneds uroligheter i Milano avsluttes når Italias armé med makt slår ned anarkistene og de antikrigsrevolutionære. 50 personer blir drept, og 800 arresteres.[11]
- 29. mai-4. juni – Hungeropprøret på Seskarö finner sted. Arbeiderne avvepner utkommandert militær og tar over matdistribusjonen.
- 31. mai – Militære settes inn mot hungerdemonstrantene på svenske Seskarö sørvest om Haparanda[1].
- Mai – Det oppstår et hungeropprør i blant annet Norrköping, Göteborg og Stockholm, derfor danner sosialdemokratene og LO en arbeiderkomité, for å gjenvinne kontrollen over arbeiderne.
Juni
rediger- 5. juni
- Svensk politi angriper stemmerettsdemonstranter utenfor riksdagshuset i Stockholm[2], der 20 000 arbeidere samles i anledningen av debatten om gjennomgripende demokratiske reformer. Tumultene bryter ut når politiet sperrer veien.[6]
- Svensk politi støter sammen med stemmerettstilhengere på Gustav Adolfs torg i Stockholm[5].
- 13. juni – Hilda Nilsson blir den siste kvinnen i Sverige som dømmes til døden (for åtte barnemord), men hun rekker å ta sitt eget liv før dommen blir iverksatt.
- 14. juni – Brattsystemet (motbok på Systembolaget) innføres i hele Sverige.[12]
Juli
rediger- 9. juli – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 3 000 meter løp. I løpet av året tar han også rekordene på 1 500 meter og 2 000 meter[5].
- 18. juli – Karl XIIs grav åpnes for undersøkelser.
- 26. juli – Melkerasjonering i Sverige[10].
August
rediger- 5. august – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 1 500 meter løp med tiden 3.54.7[2].
- 26. august – Det første lokalavdelningen av SLU, seinere Centerpartiets ungdomsförbund dannes i Läckeby i Småland.
September
rediger- 20. september – I det svenske Andrekammarvalget går høyre kraftigt tilbake[5]. Sosialister og liberalere får majoritet, og den svenske kongen sier at han ikke kan akseptere Hjalmar Branting i Sveriges regjering. Han vil i stedet ha en minister fra høyre, parlamentarismen i Sverige stilles på prøve[2].
- 29. september – Ernst Rolf gjør suksess på Fenixpalatset i Stockholm[5].
Oktober
rediger- 1. oktober – I Sverige danner den liberale ledaren Nils Edén en koalisjonsregjering der sosialdemokratene Hjalmar Branting, Erik Palmstjerna, Värner Rydén og Östen Undén blir de første sosialdemokratene i Sveriges regjering[1].
- 17. oktober
- Det svenske AB Vin- & Spritcentralen konstitueres[5].
- Dan Anderssons diktsamling Svarta ballader kommer ut[2].
- 18. oktober – Svenska Tändsticks AB grunnlegges ved en sammenslåing av den svenske fyrstikkindustrien til et konsern under Ivar Kreugers ledelse[10].
- 19. oktober – Carl Swartz går av som svensk statsminister og ettertredes av liberalen Nils Edén. Sosialdemokraten Hjalmar Branting blir finansminister. Dermed har sosialdemokratene for første gang kommet i regjeringsposisjon i Sverige[5] og parlamentarismen har slått igjennom.
November
rediger- 15. november – Sveriges første flyselskap dannes i Landskrona av den svenske flypioneren Enoch Thulin[5].
- 28. november – Sveriges konge Gustaf V begir seg på statsbesøk til Norge. I sin tale i Kristiania betoner kongen sitt varme ønske om enighet og samarbeid mellom folkene i Norden.
Desember
rediger- 13. desember – Sverige forhandler i London om en ny handelsavtale. Framfor alt handler det om å overlate svenske fartøy og minsket svensk malmeksport til Tyskland[2].
- 31. desember – Ved nyttårsfeiringen på Skansen leses Nyårsklockan av skuespilleren Ivan Hedqvist.
- Desember
- Danmarks, Norges og Sveriges konger møtes i Kristiania.
- Det oppstår køer i Sverige når kaffeen holder på å ta slutt, et hekto pr person selges til jul[5].
Ukjent dato
rediger- Den nye svenske bibeloversettelsen, Gustav Vs bibel, stadfestes.[13] Bibelkommissionen har arbeidet med den nye oversettelsen siden 1773, på oppdrag fra Gustav III.
- Arbeidere tvinger bønder å levere fra seg mat i Ådalen.
- Passtvang gjeninnføres i Sverige.[14]
- Sverige innfører visumplikt for alle utlendinger.
- 1 200 grankongler selges for 90 øre hektoliter i Sverige[5].
- De tre hovedmennene attentat mot fartøyet Amalthea i 1908 får amnesti.
- Hakon Swensson i Västerås grunnlegger AB Hakon Swensson (Hakonbolaget), som en begynnelse for ICA.
- Den kooperative jordbruksbevegelsen samles i Sveriges allmänna lantbrukssällskap.
- Knut och Alice Wallenbergs stiftelse grunnlegges ved en donasjon på 20 millioner av Knut Wallenberg.
- Barnamordsplakatet (innført i 1778) oppheves som svensk lov.
- Katrineholm og Sollefteå får byprivilegium.
- I Sverige innføres Stockholms tjänarinneförening begrepet "hushjelp" (hembiträde) som skall erstatter eldre begrep som "tjenstejente", "tjenerinne" og "jomfru".[15]
- En internasjonal sosialistisk fredskonferanse avholdes i Stockholm.
- Kronprinsessen av Sverige starter innsamling av lys til trengende[5].
- Apparatet Pianophon gjør alle pianoene på kinoer i Sverige selvspillende[5].
- Førerkort innføres i Sverige.[16]
Fødsler
rediger- 2. februar – Eric Holmqvist, politiker (s), statsråd 1961–1976 (død 2009)
- 3. februar – Arne Sucksdorff, regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmmakere (død 2001)
- 15. februar – Egil Holmsen, regissør, manusforfatter, journalist, forfatter og skuespiller (død 1990)
- 20. februar – Gustaf von Platen, journalist og forfatter (død 2003)
- 21. februar – Sven-Otto Österdahl, byrådirektør og politiker (fp) (død 1985)
- 27. februar – Börge Krüger, svenskdansk danser og skuespiller (død 1985)
- 11. mars – Nils Hörjel, embetsmann, landshövding i Malmöhus län 1973–1984 (død 2006)
- 12. mars – Fritjof Hellberg, skuespiller (død 1995)
- 21. mars – Arne Isacsson, akvarellmaler og kunstpedagog (død 2010)
- 12. april – Paul Kedelv, glasformgiver (død 1990)
- 30. april – Palle Pernevi, billedkunstner og skulptør (død 1997)
- 3. mai
- Gun Robertson, skuespiller (død 2008)
- Chris Wahlström, skuespiller (død 1977)
- 22. mai – Gunnar Wallmark, intendant og høyrepolitiker (død 1998)
- 28. mai
- Sture Henriksson, fagforeningsmann og politiker, kommunikasjonsminister 1957 (død 1957)
- Rune Stylander, skuespiller og regiassistent (død 1973)
- 31. mai
- Ortrud Mann, dirigent og kantor (død 2006)
- Eric Sundquist, skuespiller (død 1985)
- 9. juni – Ullastina Rettig, skuespiller
- 25. juni – Nils Karlsson, Mora-Nisse, skiløper[5].
- 2. juli – Stuart Görling, komponist og arrangør av filmmusikk (død 2002)
- 26. juli – Bertil Nordahl, fotballspiller og -trener (død 1998)
- 3. august – Anna-Greta Krigström, skuespiller (død 1961)
- 15. august – Martin Ljung, komiker og skuespiller[5] (død 2010)
- 17. august – John Zacharias, skuespiller, regissør og teatersjef (død 1998)
- 22. august – Per Anders Fogelström, forfatter[5] (død 1998)
- 9. september – Maj Sønstevold, svensknorsk komponist (død 1996)
- 20. september – Göran Gentele, regissør, operasjef i Stockholm og New York[5] (død 1972)
- 30. september – Ebbe Hagard, prest, forfatter og leder for Göteborgs kommunefullmektige (død 2008)
- 17. oktober – Hans Strååt, skuespiller (død 1991)
- 18. oktober – Kjell Stensson, radioprofil (død 1990)
- 21. oktober – Thorbjörn Widell, skuespiller (død 1973)
- 27. oktober – Arne Andersson, idrettsmann (løper) og førskolelærer (død 2009)
- 29. oktober – Henry Carlsson, fotballspiller og -trener (død 1999)
- 2. november – Inge Ivarson, manusforfatter og filmprodusent
- 30. november – Marianne Nielsen, skuespiller (død 2004)
- 6. desember – Olof Sundby, erkebiskop 1972–1983 (død 1996)
- 13. desember – Curt Edgard, skuespiller (død 1983)
- 14. desember – C.-H. Hermansson, politiker, VPK-leder 1964–1975 og forfatter[5].
- 23. desember – Sven Aage Andersen, norsksvensk skuespiller, sanger, danser, koreograf, komponist og sangtekstforfatter (død 1997)
- 25. desember – Toivo Pawlo, skuespiller (død 1979)
- 27. desember – Barbro Kollberg, skuespillerinne
- Astrid Kristensson, jurist og politiker (M), landshövding i Kronobergs län (død 2000)
Dødsfall
rediger- 29. mai – Karl Yngve Sahlin, universitetsunderviser og filosof (død 1824)
- 6. juli – Rudolf Arborelius, arkitekt (død 1861)
- 14. juli – Paul Peter Waldenström, prest, framstående innen Svenska Missionsförbundet (død 1838)
- 3. september
- Albin Lavén, skuespiller (død 1861)
- Henrik Menander, sangdikter (død 1853)
- 13. september- Erik Norman, landbruker og politiker (liberal) (død 1842)
- 1. oktober – Ivan Aguéli, kunstner[5] (død 1869)
- 23. desember – Gundelach Bruzelius, jurist og politiker (død 1842)
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i 20:e århundrades När Var Hur – 1917, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ a b c d e f g h i j k l m Sverige 1900-talet – 1917, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ Sverige 1900-talet – Med svenskheten i högsätet, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ Faktakalendern 1996, Semic, 1995
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Hundra år i Sverige – 1917, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
- ^ a b c 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 52 – Hungerkravaller i Sverige
- ^ Hundra år i Sverige – De hungriga åren: Plundringar och jobberi, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
- ^ Hundra år i Sverige – De hungriga åren – Finland fritt – och Åland?, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
- ^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 52 – En flygande svensk torped
- ^ a b c 100 år med Aftonbladet – 1911, 1999
- ^ Seton-Watson, Christopher. 1967. Italy from Liberalism to Fascism: 1870 to 1925. London: Methuen & Co. Ltd. Pp. 468–9
- ^ Faktakalendern 2000 – 1917 (Sverige), 1999
- ^ Sverige 1900-talet – Fädernas kyrka – kärast bland samfund?, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ Sverige 1900-talet – De nya svenskarna: Mellan assimilation och mångfald, NE, Bra Böcker, 2000
- ^ «IFAU 2006 – Regleringen av arbetsmarknad» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. januar 2012.
- ^ «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999
Se også
redigerAutoritetsdata