Arvid Lindman

Svensk diplomat

Salomon Arvid Achates Lindman (1862–1936) var en svensk høyrepolitiker og industrileder. Han var Sveriges statsminister fra 1906 til 1911 og fra 1928 til 1930, partileder i Allmänna valmansförbundet, nå Moderaterna, fra 1912 til 1935 og medlem av Sveriges riksdag i 30 år. Han var utdannet sjøoffiser og ble gjerne kalt «admiralen».

Arvid Lindman
Arvid Lindman.jpg
Født19. sep. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Österby bruksförsamling[1][4]Rediger på Wikidata
Død9. des. 1936[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Croydon lufthavn[2][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker[3], forretningsdrivende, militær[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved SjökrigsskolanRediger på Wikidata
Ektefelle Annie Almström (18881927)[2][3]Rediger på Wikidata
Far Achates Lindman[2][3]Rediger på Wikidata
Mor Ebba Karolina Dahlgren[3]Rediger på Wikidata
Barn Rolf Lindman, Eva Lindman, Karin LindmanRediger på Wikidata
Parti Protektionistiska majoritetspartiet (19051909)[3], Det förenade högerpartiet (19101911)[3], Lantmanna- och borgarpartiet (19121934)[3], Högerns Riksdagsgrupp (19351935)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1936–)[6][7]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1906–), Kungliga Örlogsmannasällskapet (1905–), Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1928–), Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (1932–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Serafimerordenen (1908), ridder av første klasse av Vasaordenen (1897), Karl XIIIs orden (1917), Trohetens husorden, storkors av Dannebrogordenen, storkors av Finlands hvite roses orden, storkors av Æreslegionen, storkorset av Karl IIIs orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, Order of Merit of the Prussian Crown (1908), Kroneordenen, Den hvite elefants orden, storkorsridder av Royal Victorian Order, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, DannebrogordenenRediger på Wikidata
Sveriges statsminister
2. oktober 1928–7. juni 1930
ForgjengerCarl Gustaf Ekman
EtterfølgerCarl Gustaf Ekman
29. mai 1906–7. oktober 1911
ForgjengerKarl Staaff
EtterfølgerKarl Staaff

Familie og yrkeslivRediger

Offiserslekten Lindman stammer fra det sørvestlige Sverige. Arvid Lindmans far, Achates Lindman, skulle bli offiser som sin far, men sykdom gjorde at han gikk inn som disponent ved jernverkene i Österby og Iggesund. Han var gift med Ebba Carolina Dahlgren. Arvid var det yngste av deres fem barn.[8]

Han gikk gymnaset i Hudiksvall og så sjøkrigsskolen i Stockholm. I 1892 ble han overflyttet til flåtereserven og trådte ut av aktiv tjeneste. Lindman ble forfremmet til kommandør i flåten i 1905 og kontreadmiral i flåtereserven i 1907.[9][10]

Han var administrerende direktør ved jernverkene i Iggesund og Strömbacka og i gruveselskapet LKAB, generaldirektør i Telegrafverket og styreformann i Telefonaktiebolaget L.M. Ericsson.

Arvid Lindman giftet seg i 1888 med Anna Lovisa (Annie) Almström, datter av Robert Almström, som var riksdagsmann og disponent ved Rörstrand. Arvid og Annie Lindman fikk en sønn og to døtre.[8]

Politisk arbeidRediger

Lindman ble valgt til Riksdagens førstekammer i 1904 og tilsluttet seg Protektionistiska majoritetspartiet. Under unionsoppløsningen høsten 1905 var Lindman sjøforsvarsminister i Christian Lundebergs samlingsregjering. Våren 1906 søkte Karl Staaffs regjering avskjed, etter å blitt felt i stemmerettsspørsmålet. Lindman dannet regjering og drev gjennom et kompromiss med allmenn stemmerett og forholdstallsvalg til Riksdagens andrekammer og gradert stemmerett til førstekammeret. Den allmenne stemmeretten gjorde at høyresiden mistet riksdagsflertallet og regjeringsmakten i 1911.

I 1912 ble Lindman innvalgt i andrekammeret. Gjennom sin ledelse av riksorganisasjonen Allmänna valmansförbundet og andrekammerets Lantmanna- och borgarparti, regnes Lindman som opphavsmannen til det moderne svenske partivesenet. I løpet av tyve år skapte Lindman en moderne valgkamporganisasjon med en sterk, sentralisert ledelse og kontroll over nominasjonene. I 1935 ble riksdagsgruppene slått sammen til Högern, som også ble navn på riksorganisasjonen. Lindman var pragmatisk og samarbeidsvillig, og henvendte seg veltalende og energisk til velgerne.

Lindman var utenriksminister i Carl Swartz' regjering i 1917. Kosakkvalget i 1928 lot Lindman danne en for ettertiden lite påaktet mindretallsregjering, som ble felt på korntollen av de frisinnede og sosialdemokratene i 1930. Han sørget for at Högern holdt avstand fra fascismen og nazismen. I 1936 omkom Lindman i en flyulykke i London.

UtmerkelserRediger

Svenske[11]

Utenlandske[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Österbybruks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/11814/C/3 (1833-1878), bildid: C0003541_00046», besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «S Arvid A Lindman», Svenskt biografiskt lexikon 10610[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 134, oppført som Lindman i Stockholm, S Arvid A, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgaAw, bind 1, besøkt 21. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Sveriges dödbok 1860-2016, oppført som 18620919 Lindman, Salomon Arvid Achates, besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ death record, «Jakobs kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6009/F I/2 (1921-1940), bildid: 00007788_00152, sida 147», besøkt 16. april 2020, «73,(dec),9,1,,Lindman, Salomon Arvid Achates amiral»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svenskagravar.se, «Lindman, SALOMON ARVID A.», besøkt 22. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Thyselius, Erik (1912). «Släkten Lindman». Personhistorisk tidskrift (svensk). 14 (4): 107–113. ISSN 0031-5699. 
  9. ^ Westrin, Theodor (red.) (1912). «Lindman, Salomon Arvid Achates». Nordisk familjebok (svensk). 16 (2 utg.). Stockholm. s. 640–643. 
  10. ^ Kjellberg, H.E. (red.) (1937). «Märkligare dödsfall i Sverige». Svenska Dagbladets Årsbok (svensk) (14 utg.). Stockholm: Åhlén & Holm. s. 255–257. 
  11. ^ a b Sveriges statskalender för året 1935 (svensk). Uppsala og Stockholm: Almqvist & Wiksell. 1935. s. 372. ISSN 0347-7223. 

LitteraturRediger