Arne Sucksdorff

Arne Sucksdorff
Født3. februar 1917[1][2][3][4]
Gustav Vasa församling[2]
Død4. mai 2001[1][3][4][5] (84 år)
Oscars församling[2]
Ektefelle Astrid Bergman Sucksdorff (19531965)
Beskjeftigelse Filmregissør, manusforfatter, fotograf, filmklipper, regissør
Nasjonalitet Sverige

Arne Edvard Sucksdorff (født 3. februar 1917 i Stockholm, død 4. mai 2001 i Stockholm) var en svensk regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmer.

Sucksdorff studerte til å bli fotograf i Berlin. Etter fullførte studier vant han flere fotokonkurranser. Han filmdebuterte med bevegelig film 1938. Han ble tildelt den første svenske Oscarprisen noen sinne for kortfilmen Människor i stad i 1947. Sucksdorff flyttet til Brasil på midten av 1960-tallet, der han i 1965 laget filmen Mitt hem är Cobacabana, som han senere vant prisen Guldbagge for. Han var gift med Astrid Bergman Sucksdorff i perioden 195164.

Hans navn er også kjent for sin tilknytning til Palmemordet, etter at han ble frastjålet en revolver i 1977 som senere har blitt mistenkt som drapsvåpenet som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Revolveren har fått kallenavnet «Sucksdorffsrevolveren».

Som dokumentarfilmskaper var Sucksdorff kjent for å iscenesette filmene sine. Dette betød for eksempel at han i En Kluven värld fra 1948 puttet de tilsynelatende ville dyrene i et studio og lot reven i filmen drepe kaninen. I tillegg var han kjent for å legge til ikke-diegetisk musikk for å skape en bestemt stemning, og ved hjelp av en narratør fortelle seeren hva kampen mellom dyrene betød. I likhet med John Flaherty fulgte Sucksdorff derfor en tradisjon der man reformidler og pynter på virkeligheten istedenfor å vise den slik den er.

Regi (utvalg)Rediger

  • 1972På jordens baksida
  • 1961Pojken i trädet
  • 1953Det stora äventyret
  • 1948Uppbrott
  • 1948Kluven värld, En

Filmmanus (utvalg)Rediger

  • 1961Pojken i trädet
  • 1948Uppbrott

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Mark och människor

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Arne Sucksdorff, biography/Arne-Sucksdorff
  2. ^ a b c Astrid Söderbergh Widding, 181, 34675, 3. feb. 2017, Issue 34, Arne Edvard Sucksdorff
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14701242n
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Arne Edvard Sucksdorff, sucksdorff-arne-edvard
  5. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Arne Sucksdorff, d69c1424-1d5e-42d7-8e0a-e8b7d47b8491

Eksterne lenkerRediger