Ivar Kreuger
Ivar Kreuger (født 2. mars 1880 i Kalmar, død 12. mars 1932 i Paris) var en svensk sivilingeniør, finansmann, entreprenør og industrimann. Hans vekst og fall var omfattet av stor interesse i samtiden, og i omfang blir det hevdet at man ikke så noe liknende før Enron-skandalen i 2001.
| Ivar Kreuger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1880[1][2][3][4] Kalmar[2] | ||
| Død | 12. mars 1932[5][1][2][6] (52 år) Paris[7][2] | ||
| Beskjeftigelse | Bedriftsleder, ingeniør, gründer, industrieier, investor, sivilingeniør | ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan (1896–1899) | ||
| Partner(e) | Ingeborg Eberth | ||
| Far | Ernst August Kreuger[2] | ||
| Mor | Jenny Emelie Kreuger[2] | ||
| Søsken | Torsten Kreuger Helga Hallin | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1932–)[8][9] | ||
| Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Vasaordenen
Nordstjerneordenen Romanias kroneorden Storkors av Æreslegionen Trestjerneordenen Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn rediger
Sikkerhetsfyrstikken ble utviklet i Sverige, og fyrstikk-eksporten derfra nesten tredoblet seg fra 1870 til 1900. Kreugers far eide flere fyrstikkfabrikker, og familien var velstående. Kreuger hadde gode forutsetninger for å komme seg frem i livet: Han kunne gjenta en preken ordrett etter å ha hørt den i kirken; han kunne smugtitte på eksamensoppgaver som lå på lærerens kontor og deretter gjengi dem ordrett til andre elever; og en gang da han gikk forbi slottet, skal han ha sagt at han ville ha et slikt et en dag. Som nyutdannet ingeniør arbeidet han seg fra 1899 gjennom USA, Mexico og Cuba. Han var en av elleve ingeniører på et broprosjekt nær Vera Cruz i Mexico, der bare to overlevde gulfeber. Senere dro han til Sør-Afrika for å delta i byggingen av Carlton hotell i Johannesburg. Tilbake i Sverige i 1907 etablerte han et entreprenørselskap, Kreuger & Toll, angivelig det første i Sverige som garanterte mot forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Blant oppdragene var Stockholms rådhus og Stockholm Olympiastadion. Selskapet ekspanderte til andre land og bransjer, og Greta Garbos første filmopptreden var i en produksjon finansiert av Kreuger.[10]
Fyrstikk-imperiet rediger
I 1915 var ti selskaper samlet under Kreuger som Forenede Svenske Fyrstikkfabrikker. Første verdenskrig kompliserte svensk tilgang til fosfor og kalsiumkarbonat, men Kreuger sikret seg bedre forsyninger enn de andre fabrikkene og overtok etterhvert sin hovedmotstander, Jönköping-Vulcan. De to selskapene ble slått sammen til Svenska Tändsticks AB. Kreuger kostet på seg et hovedkontor i marmor og bronse ikke langt fra Stockholms slott.[11]
I tiden etter første verdenskrig var Kreuger en av de mest kjente og mektigste forretningsmenn i Europa. Han stod for ⅔ av verdens fyrstikkproduksjon, det vil si han kontrollerte rundt to hundre fyrstikk-fabrikker i over 35 land; derav tilnavnet «fyrstikk-kongen». Han hadde et lovfestet monopol i 15 land, og dominerte markedet i ytterligere ti land. På hans tid hadde for eksempel Peru en mengde provokatører som bad folk, helst utlendinger, om fyr. Hvis offeret dro frem fyrstikker som ikke kom fra monopolet, eller en lighter, lød boten på flere tusen amerikanske dollar, derav halvparten til provokatøren.[12]
I Belgia overtalte en Sven Huldt en rekke fyrstikk-produsenter til å samles i en gruppe under Huldt selv for å stå bedre imot Svenska Tändsticks. Straks etterpå solgte Huldt ut til Kreuger. I land der myndighetene holdt på sine fyrstikk-monopoler, var fremgangsmåten annerledes. Kreuger overtok monopolet i Tyrkia, Jugoslavia, Guatemala, Ecuador og Peru i bytte mot finansiering av lån.[13] Kreuger mottok Frankrikes høyeste utmerkelse etter å ha lånt landet 75 millioner franc. Han hadde boliger i Stockholm, Paris og New York, og hans amerikanske selskap, International Match Corporation, innbrakte ham 145 millioner dollar totalt. Under overseilingen med «Berengaria» imponerte Kreuger ved å leie skipets radiosender og -mottaker, slik at ingen andre kunne sende eller motta meldinger under overfarten.[14]
Kreuger benyttet seg i stor grad av stråselskaper. På 1920-tallet hadde han rundt fire hundre selskaper registrert i Liechtenstein, Vaduz og lignende steder med minimal kontroll. Ikke engang selskapenes direktører eller revisorene ble informert om transaksjonene. Selv Kreugers personlige assistent, Kristor Littorin, visste «ikke mer enn heisgutten», avslørte etterforskerne. Kreuger beundret Napoléon Bonaparte som ikke holdt krigsråd, med begrunnelsen at «én førsteklasses hjerne er nok for en hel hær». International Match virket også tillitvekkende, siden utbyttet på 11 % ble punktlig utbetalt. Stilte noen spørsmål ved det hele, ramset Kreuger rolig opp fakta og tall, men oppgav dem aldri skriftlig. I 1924 fortalte han styret at Spania sa seg villig til å betale 16 % rente på et lån på 124 millioner pesetas, men den eneste som fikk se låneavtalen, syntes den så falsk ut, med en upresis datering, «januar 1925».[15]
Finansielle problemer rediger
I perioden 1925-1930 organiserte Kreuger store lån fra USA til ulike europeiske land, noe som bidro til gjenreisningen etter krigen, og bare to dager etter «svarte torsdag» signerte han en låneavtale med Tyskland. Han holdt skjult at også han hadde fått alvorlige problemer etter krakket i 1929, og president Herbert Hoover mottok ham jevnlig i Det hvite hus for å diskutere datidens finanskrise. I 1931 skaffet han seg positiv omtale ved å betale 150.000 dollar mer i skatt enn han var ilagt. Boston-selskapet Lee, Higginson & Co hadde imidlertid fattet mistanke og sendte kundeansvarlig Donald Durant til Stockholm for å undersøke. Kreuger arrangerte et ball dit det kom kjentfolk og diplomater, men siden viste det seg at mange hadde vært innleid for anledningen. En av de ledende direktørene i International Match, Percy Rockefeller, kom for å se selv. Under samtalen på Kreugers kontor ble Kreuger oppringt av Stanley Baldwin, Stalin og Henri Poincaré[trenger referanse]. Rockefeller ble imponert og sa etterpå til kollegene: «Vi er heldige som er assosiert med Ivar Kreuger.» Først senere ble det avslørt at Kreuger hadde snakket inn i en taus telefon. Han forfalsket italienske obligasjoner for 143 millioner dollar, en svindel så skjødesløst utført at den samme signaturen (til finansdirektør Giovanni Boselli) var skrevet med forskjellig skrift. Kreuger lånte også flere ganger på samme underliggende papir, eller han gav en banksjef en bunke sedler og bad om kvittering på et beløp. Når ettertellingen viste at beløpet var langt lavere, ville Kreuger unnskylde seg og ta imot ny kvittering, men i mellomtiden hadde han allerede gjort bruk av den første til å skaffe seg fornyet tillit.[16]
Slutten rediger
Kreugerkonsernet havnet på grunn av disse og andre samvirkende faktorer i en vanskelig økonomisk krise som hadde bakgrunn i det tidligere sammenbruddet på det amerikanske aksjemarkedet i oktober 1929. Kursen på Kreuger & Tolls deltagerobligasjoner falt på New York-børsen fra sin høyeste notering i mars 1929 på over 46 dollar til 4,5 dollar mot slutten av 1931. Den lave aksjekursen gjorde det umulig å utstede nye aksjer, og den utenlandske kapitaltilførselen opphørte. Da de utenlandske bankene høsten 1931 begynte å si opp Kreuger & Tolls lån, ble selskapets likviditetskrise akutt, og i begynnelsen av 1932 ble Kreuger tvunget til å forsøke å motvirke ytterligere baisse-spekulasjoner på aksjemarkedene gjennom støttekjøp av egne aksjer i selskapet.
Etterhvert ville det ha blitt umulig å dekke over hva som foregikk. Kreuger eide en større aksjepost i L.M. Ericsson, et ledende firma innen telefonutstyr. ITT ønsket først å kjøpe posten for 11 millioner dollar, men trakk seg. Det ble slutten for Kreuger, som fikk et lite slag og deretter valgte å skyte seg. En gjennomgang ved Price Waterhouse viste at både Kreuger & Toll og International Match var konkurs. Kravene mot dødsboet var til slutt på over en milliard dollar.[17] Dette var mer enn Sveriges samlede statsgjeld. Selvmordsraten i Sverige gikk opp, og statsministeren måtte trekke seg.[18]
Ivar Kreugers død rediger
Ivar Kreuger ble funnet død 12. mars 1932 i sin leilighet i 5 Avenue Victor Emanuel III (nå Avenue Franklin D. Roosevelt) i Paris. De som først kom inn i leiligheten og kunne konstatere fakta, var Karin Bøckman (Kreugers sekretær) og Krister Littorin, visepresident for Kreuger & Toll, som deretter ringte politiet. Omstendighetene rundt hans død har ikke blitt fullt ut forstått, hovedsakelig på grunn av mangler i det franske politiets etterforskning inne i leiligheten. Ved siden av liket lå det en 9 mm automatpistol. Politiet konkluderte, sammen med en kompetent lege, med at Kreuger hadde begått selvmord en gang mellom klokken 10.45 og 12.10 den 12. mars, mens hans franske hushjelp, Mademoiselle Barrault, var ute og handlet. På pulten lå en tykk konvolutt adressert til Krister Littorin med tre forskjellige konvolutter inni, én adressert til Littorin, og de to andre til Ivar Kreugers søster Britta og til Sune Scheele.[19] Brevet til Littorin, som av uklare grunner var skrevet på engelsk, selv om han var Kreugers nærmeste svenske ansatte, lød slik:
- I have made such a mess of things that I believe this to be the most satisfactory solution for everybody concerned. Please, take care of these two letters also see that two letters which were sent a couple of days ago by Jordahl to me at 5, Avenue Victor Emanuel are returned to Jordahl. The letters were sent by Majestic.[20] – Goodbye now and thanks. I K.[21]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ivar-Kreuger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Ivar Kreuger», Svensk biografisk leksikon-ID 11758[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 33925[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kreuger-ivar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ church death record, «Engelbrekts kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6003/F I/6 (1930-1933), bildid: 00017530_00088, sida 90», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6003, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ church death record, «Engelbrekts kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6003/F I/6 (1930-1933), bildid: 00017530_00088, sida 90», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6003, besøkt 30. januar 2023, «No 5 Victor Emanuel III»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Kreuger, IVAR», besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 74), forlaget Periscopus, Oslo 1993, ISBN 82-7146-056-0
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 74)
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 73)
- ^ http://news.bbc.co.uk/2/hi/7939403.stm
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 76)
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 77)
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 78-9)
- ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 79)
- ^ http://www.economist.com/node/10278667
- ^ Brev til Sune Scheele (som jobbet for Kreuger 1919-32 og var ansvarlig for Kreuger-konsernets virksomhet i India i årene 1925-30) og Ivars søster Britta er ikke offentliggjort.
- ^ Majestic var et atlanterhavsgående dampskip tilhørende rederiet White Star Line bygget i 1922 (Majestic II) som opererte på ruten mellom New York og England og som også ble brukt til postgang.
- ^ Lars-Erik Thunholm, Ivar Kreuger, side 260-261.