Hjalmar Branting
Karl Hjalmar Branting (1860–1925) var en svensk sosialdemokratisk politiker og pressemann. Han var Sveriges statsminister i tre omganger, som den første sosialdemokraten.
Hjalmar Branting | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 1860[1][2][3][4] Klara församling (Stockholm)[2][3][5][6] | ||
Død | 24. feb. 1925[7][8][3][4] (64 år) Stockholm[3] Gustav Vasa församling (Stockholm)[7][4][9] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, journalist, redaktør | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1877–)[4] | ||
Ektefelle | Anna Branting (1884–)[10][6][4] | ||
Far | Lars Gabriel Branting[11][4] | ||
Mor | Emerentia Maria Charlotta af Georgii[4] | ||
Barn | Georg Branting[10][6][4] Sonja Branting-Westerståhl[10][6][4] | ||
Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (1903–1925)[4][12] politisk vilde (1897–1902)[4] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Adolf Fredriks kyrkogård[13][14] | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1921) (sammen med: Christian Lous Lange)[4][15][16] | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1921 |
Han ble tildelt Nobels fredspris i 1921 for sin innsats for fredelig konfliktløsning i Folkeforbundet. Han meglet i flere mellomstatlige konflikter, og som Sveriges statsminister i 1921 godtok han Folkeforbundets beslutning om at svenskspråklige Åland skulle tilhørte Finland.[17][18][19]
Liv og virke
redigerHjalmar Branting vokste opp i en overklassefamilie i Stockholm, men ble sosialist i studietiden ved Uppsala universitet. Han foretok studiereiser på kontinentet, der han møtte blant andre Eduard Bernstein. Brantings livsvei handlet heretter om presse og politikk. Han ble sjefredaktør i Social-Demokraten i Stockholm, og i 1897 ble han valgt inn i Sveriges riksdag. Han ble i 1907 partileder for sosialdemokratene.[19]
Branting bidrog til å tøyle revolusjonære krefter i den svenske arbeiderbevegelsen etter den russiske revolusjon for å unngå voldshendelser. Branting sørget for at det svenske sosialdemokratiske partiet stilte seg bak demokratiske krefter i kamp mot bolsjevikene i både den russiske og den finske borgerkrigen.
Etter riksdagsvalget i 1917 kunne ikke lenger kongen forhindre høyreregjeringens fall, og parlamentarismen fikk sitt definitive gjennombrudd i Sverige. Året etter bestemte Riksdagen å innføre allmenn stemmerett.
Branting var finansminister i Nils Edéns regjering fra 1917 til 1918 og statsminister i 1920 og på nytt fra 1921 til 1923 (da han dessuten var utenriksminister) og fra 1924 til 1925. Alle Brantings regjeringer var mindretallsregjeringer utgått fra sosialdemokratene. Han la dermed grunnlaget for at sosialdemokratene skulle bli et styringsdyktig parti.[19]
Da Branting søkte avskjed som statsminister i januar 1925, var han alvorlig syk. En måned etter døde han av komplikasjoner som følge av influensa.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hjalmar-Branting, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Klara kyrkoarkiv, Dopböcker över äkta barn, SE/SSA/0010/C I b/9 (1851-1861), bildid: C0056125_00206», side(r) 302, besøkt 7. mai 2018, «Carl Hjalmar,....Branting...Georgia?....39 år....Nov 23, Dec 20?»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «K Hjalmar Branting», Svensk biografisk leksikon-ID 16868[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 67, oppført som Branting i Stockholm, K Hjalmar, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfEvA, bind 1, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Branting, Karl Hjalmar, f. 1860 i Klara Stockholms stad, Redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1890, oppført som Branting, Karl Hjalmar, f. 1860 i Stockholm, redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 24. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Gustav Vasa kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/6021/F I/5 (1923-1926), bildid: 00050436_00087», side(r) 83, Nationell Arkiv Databas SE/SSA/6021/F I/5, besøkt 7. mai 2018, «63,(feb),24,1,,Branting, Karl Hjalmar//Statsråd 3 Norrtullsgatan,1860,23/11....Fol 863, Myocarditis chron? Thrombophlebitis + Chol???thiais...Mars,1,55,Jordfäst i Storkyrkan, Gravsatt å Ad.Fr. kyrkogård»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Hjalmar Branting, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hjalmar-Branting, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges dödbok, oppført som 18601123 Branting, Karl Hjalmar, besøkt 6. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Branting, Karl Hjalmar, f. 1860 i Klara Stockholms stad, Redaktör, sok.riksarkivet.se, besøkt 9. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Swedish Census 1880, oppført som Karl Hjalmar, f. 1860 i Stockholm, Studerande, sok.riksarkivet.se, besøkt 9. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum, oppført som Karl Hjalmar Branting (S), runeberg.org, side(r) 67, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravstensinventeringen, «HJALMAR BRANTING FÖDD 23.11 1860 DÖD 24.2 1925 ARBETARLEDAREN FREDSKÄMPEN STATSMANNEN», Swedish Gravestone ID 3459?pid=1, besøkt 9. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 10897, besøkt 5. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjalmar Branting - Facts». Besøkt 28. september 2015.
- ^ «The Nobel Peace Prize 1921». Besøkt 28. september 2015.
- ^ a b c Riches, Christopher og Palmowski, Jan (2021). «Branting, Karl Hjalmar». A Dictionary of Contemporary World History (på engelsk) (6., digital utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-189094-9.
Litteratur
rediger- Franzén, Nils-Olof (1985). Hjalmar Branting och hans tid. En biografi (på svensk). Stockholm: Albert Bonniers Förlag. ISBN 91-0-046617-4.
Eksterne lenker
rediger- (en) Hjalmar Branting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hjalmar Branting – galleri av bilder, video eller lyd på Commons