Wollweber-gruppen

kommunistisk sabotasjeorganisasjon

Wollweber-gruppen var en kommunistisk sabotasjeorganisasjon som skulle sabotere fascistisk og polsk skipsfart i Skandinavia og Nord-Europa. Organisasjonen ble grunnlagt og ledet av tyskeren Ernst Wollweber, og styrt av den sovjetiske sikkerhetstjenesten NKVD. Offisielt var navnet Organisasjonen mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i flere nordeuropeiske havnebyer. Medlemmene var først og fremst kommunistiske sjøfolk og havnearbeidere. I Norge hadde den grupper i Oslo, Bergen og Narvik, disse gruppene utførte 23 kjente sabotasjeaksjoner mot tyske skip i 193738. Under den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i perioden 1939-41 utførte organisasjonen aksjoner bak de finske linjene.

Wollweber-gruppene ble revet opp i de fleste land i 1940, Ernst Wollweber måtte flykte til Sverige, og ble arrestert der. Martin Rasmussen Hjelmen ble arrestert i Sverige, utlevert til Gestapo i Norge, og senere henrettet i Tyskland i 1944. I Oslo fortsatte organisasjonen under ledelse av sjømannen Asbjørn Sunde, og under hans dekknavn «Osvald» fortsatte organisasjonen og ble den dominerende sabotasjeorganisasjon i Norge i perioden 194144, med 39 utførte sabotasjehandlinger mot den tyske okkupasjonen[1].

Wollweber-gruppen rediger

Fritz Karl «Ernst» Wollweber var en fremstående tysk kommunist. Han var en av lederne i sjømannsopprøret i Kiel som førte til slutten av den første verdenskrig. Etter krigen steg han i det kommunistiske hierarkiet og ble i 1931 leder av den tyske avdelingen av det kommunistkontrollerte internasjonale sjømannsforbundet – ISH.

I 1935 var det klart hva som var i ferd med å skje i Tyskland. Likevel så de europeiske landene på kommunistene som en større fare enn nazistene, og førte en ettergivelsespolitikk mot Tyskland, mens Sovjetunionen ble isolert. På Kominterns 7. kongress ble arbeidet gjennom fagopposisjonen (kommunistiske fagforeninger) oppgitt, og et mer aktivt arbeide mot fascismen gjennom folkefront-politikken ble lansert.

I november 1935 ble Wollweber kalt inn til Moskva og fikk i oppgave å danne en «kamporganisasjon» mot Tyskland. Den viktigste oppgaven skulle være å hemme fascistenes skipsfart, gjennom sabotasjeaksjoner. Hovedkvarteret til organisasjonen ble lagt til Oslo. Her treffer Wollweber sjømannen Martin Hjelmen, som får ansvaret for det «nord-atlantiske området».

Et av de første praktiske problemene organisasjonen møtte var konstruksjon av bomber og anskaffelse av sprengstoff. Dette ble løst ved at kontakter ved den store malmgruven i Kiruna stjal dynamitt fra anlegget, og sendte den med malmbanen til Narvik eller Luleå, og videre med skip til forskjellige nordeuropeiske havner. Der tok operasjonsgruppene seg av sprengstoffet, og plasserte det ut i tyske og tysk-allierte båter. I Kiruna fantes det også en teknisk begavet kontakt som konstruerte effektive bomber og miner til organisasjonen.

Den første kjente vellykkede sabotasjeaksjonen skjedde i september 1937, og fram til årsskiftet 1938/39 utførte organisasjonen over 30 aksjoner. I samarbeid med Gestapo hadde europeisk politi klart å rulle opp gruppene i København, Antwerpen og Rotterdam, men organisasjonen var intakt. Likevel stopper sabotasjeaktiviteten opp. En av grunnene til stoppen kan ha vært at organisasjonen trengte tid til å utvikle mer effektive miner. I november 1938 startet utrenskningene i NKVD, og de fleste av Wollwebers kontakter ble «fjernet». Senere ble organisasjonen satt under sterkt press fra politiet, og Sovjet startet en omlegging av sin politikk mot Tyskland som resulterte i en ikkeangrepspakt mellom landene i august 1939.

Martin Hjelmen ble arrestert i Sverige i februar 1940. Etter den tyske invasjonen i Norge rømte Wollweber til Sverige, hvor han ble arrestert, og organisasjonen ble i praksis oppløst i de fleste land. Unntaket var Norge, hvor Asbjørn Sunde fortsatte det som skulle bli den mest aktive sabotasjeorganisasjonen på norsk jord.

Osvald-gruppen rediger

Utdypende artikkel: Osvald-gruppen

I Oslo satt Asbjørn Sunde med en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler. Det var i krigens første fase ikke aktuelt å samarbeide med Norges Kommunistiske Parti. NKP var preget av at okkupasjonsmakten hadde en ikkeangrepspakt med Sovjet, og gjorde det første krigsåret lite eller ingen ting for å reise kamp mot okkupantene. NKPs illusjoner om mulighetene under tyskerne ble brutt 16. august 1940 da Gestapo slo til mot partiet, arresterte lederne og beslagla papirer, blant annet medlems- og abonnentarkiver, slik at tyskerne fikk en god oversikt over partiorganisasjonen. Aksjonen mot kommunistpartiet hadde liten innvirkning på Wollweber-gruppen eller Osvald-gruppen som den senere skulle bli kalt, etter et av Sundes dekknavn, «Osvald».

Like etter Tysklands angrep på Sovjet – 22. juni 1941 – dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak.

I mellomtiden hadde Sunde holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet. 20. juli 1941 fortok de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner. Gruppens «aktive motstandslinje» sto da i opposisjon til NKPs linje, til Milorg og andre deler av Hjemmefronten som ønsket en mer passiv motstand. Men gruppen var ikke uten støtte. London-regjeringen ga økonomiske bidrag via «vestkant-organisasjonen» 2A, og gruppen utførte en del oppdrag for Milorg og Politigruppa, bl.a. likvidasjoner, og Osvald-gruppen hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv.

Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den blir innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsetter imidlertid. Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i Rukkedalen og rekrutterer et nettverk av sabotører i området Torpo-Gol og Rukke-Nesbyen, ned Hallingdal og derfra til Oslo og Bergen. I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i Hemsedal mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal, men Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg en del papirer.

Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den utført 39 kjente aksjoner i Norge[1]. Erik Gjems-Onstad mente gruppen under Sundes ledelse gjennomførte 200 sabotasjeaksjoner[2].

Aksjoner rediger

Oversikt over en del kjente aksjoner gjennomført av Wollweber- og Osvald-gruppen. Listen er ikke komplett, og forskjellige kilder kan være uenige om detaljer som datoer og lignende. Kilde for denne oversikten er Lars Borgersruds bok Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden og Arnfinn Molands bok Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945.

Skipsaksjoner rediger

?? september 1937 Første aksjon foregikk i Antwerpen, uidentifisert skip
?? september 1937 Brannbombe i det italienske skipet Alfredo Orani, plassert i Antwerpen eller Rotterdam, ukjent resultat
18. november 1937 Italiensk skip Boccaccio senket i Den engelske kanal
29. januar 1938 Brannbombe i det polske skipet Batory, oppdaget
?? mars 1938 Tysk skip Saar sprengt, skader
2. mars 1938 Japansk skip Tajima-maru sprengt i Bremen, skader
19. mars 1938 Tysk skip Claus Böge senket i Nordsjøen vest for Esbjerg
9. april 1938 Brannbombe i det polske skipet Batory, funnet etter avgang fra København
13. mai 1938 Brannbombe i det tyske skipet Nordeney, funnet i Hamburg
22. mai 1938 Sprengning av de spanske skipene Cierzo og Abrego i Fredrikshavn, skader
23. juni 1938 Brannstiftelse mot tysk skip Hestia i Passarges i Spania
27. juni 1938 Sprengning av det tyske skipet Feronia i Kielkanalen, skader
30. juni 1938 Italiensk skip Aventino senket i Middelhavet mellom Tripolis og Tunis
30. juni 1938 Sprengladning funnet i det italienske skipet Felce i Taranto
24. juli 1938 Japansk skip Kasii-maru sprengt i Den engelske kanal, totalskade
7. august 1938 Brannstiftelse mot tysk skip Reliance på havna i Hamburg, totalforlis
22. september 1938 Sprengning av det tyske skipet Phila i Königsberg, skader
Sprengning av det tyske skipet Deutschland ved Newfoundland

Finland rediger

Sovjet starter vinterkrigen ved angrep på Finland 30. november 1939. «Wollweber-gruppen» får i oppdrag å utføre sabotasjeoppdrag bak de finske linjene. Aksjonene avblåses etter fredsslutningen 12. mars 1940.

01. mars 1940 Jernbanesabotasje mot linjen Torneå-Kemi, ukjent resultat.
15. mars 1940 Jernbanesabotasje mot linjen i Vasaområdet, ukjent resultat.

Norge rediger

Aksjonene i Norge startet etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demoblisert høsten 1944, etter ordre fra Moskva.

10. april 1940 Panikkdagen i Oslo utløses av Wollwebers Oslo-gruppe
20. juli 1941 Jernbanesabotasje ved Nyland stasjon i Oslo. Skader på skinnegangen.
29. juli 1941 Jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget.
19. august 1941 Sprengningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
24. september 1941 Jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget.
28. september 1941 Jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget.
?? desember 1941 Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat.
2. februar 1942 Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident
21. februar 1942 Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket.
25. februar 1942 Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket
19. mars 1942 To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
26. mars 1942 Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen[3]Årnes på oppdrag fra Milorg. Likvidasjonen ble utført av Reidar Kristoffersen[4].
31. mars 1942 Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket.
1. april 1942 Sprengning av Condor (fly), tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal
13. april 1942 Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget.
?? juli 1942 Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent.
15. juli 1942 Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader.
22. juli 1942 Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av de to fangene Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
5. august 1942 Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent
20. august 1942 Likvidasjonsforsøk mot stapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
21. august 1942 Sprengning av Statspolitiets kontor for Oslo og Aker. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
23. september 1942 Brannbombe mot Grua SagGrua. Nedbrent.
31. mars 1943 Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.
20. april 1943 Angriper arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
6. juni 1943 Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.
18. august 1943 Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet.
18. august 1943 Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket.
7. september 1943 Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
20. september 1943 Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket.
27. september 1943 Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket
27. september 1943 Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent
7. oktober 1943 Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri.
7. oktober 1943 Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg
12. oktober 1943 Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat
24. november 1943 Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget
26. november 1943 Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno
20. januar 1944 Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
25. februar 1944 Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang
11. mars 1944 Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket
15. mars 1944 Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
27. mars 1944 Forsøk på kidnapping av angiveren Oskar Strømstad på Gjøvik. Mislykket
1. april 1944 Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
3. april 1944 Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd på Bryn, mislykket
5. april 1944 Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket denne gangen
5. april 1944 Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
10. april 1944 Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus
11. april 1944 Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket denne gangen
17. april 1944 Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade
27. april 1944 Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen
1. mai 1944 Likvidasjon av Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, Eina
?? mai 1944 Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket
5. mai 1944 Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
5. mai 1944 Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik
6. mai 1944 Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner
8. mai 1944 Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade
15. mai 1944 Likvidasjonsforsøk mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
16. mai 1944 Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg
22. mai 1944 Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen
25. mai 1944 Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud SagRingerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen
30. mai 1944 Sprengning av ASEA Per Kure i Oslo, totalskade
6. juni 1944 Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket
29. juli 1944 Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket
29. juli 1944 Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket
10. august 1944 Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket. Kasserer Thomas Holm ble drept under ranet.[5]
7. september 1944 Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000
18. september 1944 Skuddveksling ved Ask stasjon
?? september 1944 Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer i Drammensmarka.[6]
25. oktober 1944 Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra Saborg og SOE
9. november 1944 Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
25. november 1944 Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka
27. november 1944 Skuddveksling med tyskere i Heggedal

Referanser rediger

  1. ^ a b Side 245 - 248. Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer Forlag. Oslo (1947)
  2. ^ Krigskorset og Osvald-gruppen Arkivert 13. desember 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Moland, Arnfinn. Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375 side 104 og 105.
  4. ^ Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997) ISBN 82-00-22529-1 side 225
  5. ^ Ulateig, Egil: «Med rett til å drepe». Tiden forlag. 1998. s. 131
  6. ^ Moland, Arnfinn. Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375 side 141 og 142.

Kilder rediger

  • Borgersrud, Lars (1991) Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1

Ytterligere litteratur rediger

  • Borgersrud, Lars (2001) Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig, Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4