Eina

tettsted i Vestre Toten

Eina er ei bygd og et tettsted i Vestre Toten kommune i Innlandet. Tettstedet har 713[1] innbyggere per 1. januar 2022, og ligger i nordenden av Einavatnet (eller Einafjorden). Fra Einavatnet løper Hunnselva nordover mot Mjøsa. I hele bygda bor det om lag 1 600 mennesker (1998). I tettstedet er det stasjon på Gjøvikbanen, mellom stoppestedene Bleiken og Reinsvoll. Eina sentrum ligger ca. 12 kilometer sør for Administrasjonssenteret Raufoss.

Eina
Eina.jpg
Bilde av Eina tatt mot sør. Innsjøen er Einavatnet, jernbanen er Gjøvikbanen
LandNorge Norge
FylkeInnlandet
KommuneVestre Toten
Postnummer2843 Eina
Areal0,73 km²
Befolkning713[a] (2022)
Bef.tetthet976,7 innb./km²
Preposisjon Eina
Map
Eina
60°38′00″N 10°36′00″Ø

Einas historie - jordbruk og jernbaneRediger

Det har vært fast bosetting på Eina sia høgmiddelalderen. Mesteparten av området rundt Einafjorden var rydda og bosatt før svartedauden. Men med pesten ble bygda for det meste folketom; folk bosatte seg heller i områder som var gunstigere for jordbruk, særlig lenger øst på Toten. På 1600-tallet var det igjen bosetting på de fleste gardene rundt Einavatnet, og bygda ble da kalt Einastranda. Først med jernbanen kom kortforma Eina, som navn på stasjonen.

I 1902 åpna Gjøvikbanen, og Eina fikk sin egen stasjon. Med åpningen av Valdresbanen i 1906 ble Eina et jernbaneknutepunkt, en typisk stasjonsby. På Eina greina Valdresbanen av Gjøvikbanen. I stasjonsbyen kom det flere kafeer, hoteller, butikker samt meieri. Eina som tettsted ble svekka da passasjertrafikken på Valdresbanen ble nedlagt i 1989. På Hågår, sør for Eina sentrum, var det for øvrig også stasjon.

Den tidligere kommunen EinaRediger

Eina ble skilt ut som egen kommune i 1908, samtidig med Kolbu. Tidligere hadde de to bygdene vært en del av Vestre Toten. Med egen kirke (bygd 1890) og et livlig tettsted fikk einaingene argumenter for mer lokalt sjølstyre. Men kommunen hadde et lite befolkningsgrunnlag. I 1908 hadde Eina 1 173 innbyggere, og kommunen ble en av de minste i Kristians amt. Kommunestyremøtene ble holdt i herredshuset Folkvang. I 1964 ble Eina igjen innlemma i Vestre Toten, som et ledd i Schei-komiteens arbeid med å redusere antall kommuner i Norge.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn: Totens bygdebok V: Eina. Folk og liv i hus, gard og grend, Kapp 1998.

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022. 

Eksterne lenkerRediger