Åpne hovedmenyen
Arnfinn Moland
Født25. august 1951 (68 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Historiker, manusforfatter
Nasjonalitet Norge

Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum. Han har skrevet en rekke fagbøker om Hjemmefronten i Norge under den andre verdenskrig.

Bakgrunn og virkeRediger

Moland er cand. philol. (1977) fra Universitetet i Oslo med fagkretsen engelsk, tysk og historie (hovedfag).[1] I 1978 ble han ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum som forsker. I 1991 ble han også amanuensis der (førsteamanuensis fra 1997), før ham i 1995 ble leder for museet. Hans første større bokutgivelse var Hjemmefront, sjette bind i åttebindsverket Norge i krig, skrevet sammen med Ivar Kraglund og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945–1970, skrevet sammen med Olav Riste. I 1994 var han manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om Gunnar Sønsteby, «Rapport fra nr. 24.»

Etter at Egil Ulateigs bok fra 1996, Med rett til å drepe, vakte kontroverser som følge av forfatterens udokumenterte påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, skrev Moland en forskningsbasert bok om dette temaet. Resultatet forelå i 1999, med Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det hittil offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, som Moland var faglig konsulent for, ble antallet drepte oppjustert til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at en likvidasjonene dreide seg om et indre kriminelt oppgjør.[2] Boken er fortsatt den eneste historiefaglige behandlingen av motstandsbevegelsens likvidasjoner i Norge.

Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet Journalisten hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt «usanne påstander» om Hjemmefronten og Milorg.[3] Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt av pressen, og det viste seg at han bare hadde lansert NS-forbindelsen som en av fem hypoteser som kunne gi en mulig forklaring på den senere tids tendenser ved Dagbladets oppslag om motstandsbevegelsen og krigshistorien, tendenser som Odd-Bjørn Fure omtalte som «Dagbladets eiendommelige tap av historisk bevissthet».[4][5]

Moland har utgitt flere bøker og har ofte opptrådt i offentlige sammenhenger som sakkyndig, kommentator og debattant.

Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i idrettslaget Vestar i en periode på åttitallet.

BibliografiRediger

  • 2008: Max Manus – Film og virkelighet – sammen med Thomas Nordseth-Tiller
  • 2004: Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv
  • 2001: I hemmelig tjeneste – Kompani Linge sett med britiske øyne
  • 1999: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945
  • 1997: "Strengt hemmelig"- Norsk etterretningsteneste 1945–1970 – sammen med Olav Riste
  • 1991: MILORG 1941–43. Fremvekst, ledelse og organisasjon
  • 1987: Kampen mot mobiliseringstrusselen i Norge 1943–1944.
  • 1987: Sabotasje i Norge under 2. verdenskrig
  • 1987: Norge i Krig, bind 6: Hjemmefront – sammen med Ivar Kraglund
  • Rapport fra Nr. 24 (TV-dokumentar)

ReferanserRediger

  1. ^ Arnfinn Moland Prissubsider eller støtte? Striden om melkeparagrafen 1972 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1977
  2. ^ Per Helge Martinsen: Rød skygge over D13; kommunistene og Milorg i stor-Oslo 1940-45 (Oslo, 2010)
  3. ^ NS-avkom i norske aviser, Dagbladet, 25. november 2000
  4. ^ http://m.journalisten.no/story/21257[død lenke]
  5. ^ Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet (Oslo, 1997) s. 42

Eksterne lenkerRediger