Åpne hovedmenyen

BakgrunnRediger

Han vokste opp på Ropstadgården i Hægeland ovenfor Vennesla, Vest-Agder. Etter avsluttet agronomutdannelse ble han elev ved flyskolen 3. divisjon i Kristiansand. Som skolesjef hadde han kaptein Arne Laudal. Han fullførte befalsskolen i 1934 som nest best i kullet. På høsten gikk han inn i Garden som sersjant, og avtjente militærplikten der. Han gikk så inn i politiet i Oslo, og var ved utbruddet av andre verdenskrig politikonstabel nr. 197 ved Oslo politikorps.

Andre verdenskrigRediger

9. april 1940 ble han kommandert til å være med å evakuere Generalstabens papirer fra Oslo. Etter hvert ble han med i motstandskampen i den illegale politigruppen, med lederen Asbjørn Bryhn. Gruppen drev blant annet med utstedelse av falske pass og reisetillatelser til norske motstandsmenn. De drev også transport av illegale kurerer rundt i Oslo. Ropstad bodde i samme gård som bakermester Hans AndersenGrønland, hvor det foregikk mye illegal virksomhet. Her traff han også stadig Gunnar Sønsteby, hvor de utvekslet etterretninger.

I juli 1942 ble Ropstad arrestert da hans navn ble oppgitt under tortur av en av hans forbindelser. 22. juli ble det satt igang en befrielsesaksjon av den hemmelige politigruppen i Oslo. Både Ropstad og Rolf Henry Karlson skulle settes fri. Med falske utleveringspapirer og kamuflert med statspoliti-uniformer klarte Sverre Svendsen og Asbjørn Sunde å få utlevert fangene. Etter noen uker i dekning ble begge transportert over til Sverige. Vinteren 1943 ble Ropstad flydd over til England. Han var først i den norske brigaden i Skottland, før han ble plukket ut til å gjøre tjeneste i kompani Linge.

10. desember 1943 fløy Ropstad sammen med tre andre kompani Linge-agenter til Norge som leder for Operasjon Sandpiper, som skulle finne sted på Sørlandet. De ble droppet i fallskjerm og landet i fjellterrenget ved nordre del av Monsvatn. Ropstad gikk under dekknavnet John Opsahl. Oppgaven var å etablere kontakt med Milorg i Aust-Agder, drive utdanning av styrkene, samle informasjon, ta imot våpen og utstyr til hjemmefronten, samt sabotere Kjevik flyplass. Ropstad organiserte motstandsceller, distribuerte våpen og foretok personlig rekognosering på Kjevik flyplass. Hovedkvarteret til gruppen var i Åseral.

 
Ropstad mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

25. oktober 1944 startet tyskerne en offensiv mot den illegale virksomheten i Aust-Agder. Flere ble tatt, og det var sto uro. Gestapo fikk tak i Ropstads navn, og drev en intens klappjakt på ham. Hovedkvarteret som var blitt flyttet var blitt avslørt, og radioutstyret som var nedgravd var blitt funnet av tyskerne. Ropstad ville informere de allierte, og vurderte å ta seg til Vest-Agder for å komme til en radiosender. Etter hvert reiste han tilbake til Åseral for å se om ekstrasenderen var intakt, og det var den. Han klarte å ta kontakt med andre grupperinger i fjellet som ikke var tatt, og fikk reorganisert styrkene og fordelt de våpnene som fremdeles var igjen som ikke var tatt av tyskerne. I februar 1945 ble Ropstad utnevnt til distriktssjef for Milorgs Distrikt 18. Ropstad ledet videre mottak av flydropp og oppbygging av hjemmefronten i distriktet. Ved frigjøringen inntok han Kristiansand med 70 mann 10. mai, og tok blant annet over Statsarkivet, som var Gestapos høyborg på Sørlandet, og gjorde bygningen om til hovedkvarter for hjemmestyrkene i Kristiansand.

Etter krigenRediger

Ropstad gikk inn i de faste militære oppsetninger etter frigjøringen. Først som kaptein ved Distriktskommando Sørlandet, senere ble han utnevnt til distriktsjef med majorgrad i Heimevernet distrikt HV-07, da det ble etablert i 1946. Han forlot Forsvaret ved oppnådd pensjonsalder i august 1978, som oberstløytnant, etter 34 års tjeneste for konge og fedreland.

Han var aktiv innen Bondepartiet, Kristiansand og Opplands Turistforening, og satt i styret som både medlem og formann i Fædrelandsvennen. Han var første formann i NOP Kristiansand som i dag heter Kristiansand Garnisons Pistolklubb stiftet 21. september 1949 . Han satt også i styret for avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Han døde i 1982, og ble begravet på Kristiansand kirkegård under fulle militære æresbevisninger.

UtmerkelserRediger

KilderRediger