Åpne hovedmenyen

Kristen Taraldsen

norsk journalist, forfatter og historiker
Kristen Georg Taraldsen
Kristen Taraldsen lanserer Frihetens Seilas .jpg
Kristen Taraldsen lanserer Frihetens Seilas 19 desember, 2018
Født1. april 1936 (83 år)
Død28. desember 2018
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norge

Kristen Georg Taraldsen (født 1. april 1936, død 28. desember 2018) er en norsk journalist, forfatter og krigshistoriker fra Arendal.

Utdannelse og yrkeRediger

Taraldsen var journalist av yrke og er utdannet ved Journalistakademiet i Oslo i 1961. Han har i tillegg tilleggsutdannelse fra Nordisk Journalistkursus i Århus (1963). Han har en lang pressebakgrunn og har arbeidet i Agderposten, Vårt Land, Vestlandske Tidende, Sørlandske Tidende og Fædrelandsvennen.

VervRediger

Taraldsen var sekretær i DIS-Aust-Agder (underavdeling av DIS-Norge) og redaktør for medlemsbladet Linken. Han var sekretær i stiftelsen D/S Pelle og satt som leder i PR-komiteen i samme stiftelse. Han var sekretær for Norsk Journalistlags seniorklubb i Agder, og tidligere sekretær i Arendal Forsvarsforening. Han var nestleder i Aust-Agder MS-forening og redaktør av foreningens medlemsblad Austnytt.

KrigshistorikerRediger

Taraldsen var en aktiv krigshistoriker og har skrevet flere bøker om andre verdenskrigSørlandet. Han har også holdt flere foredrag om emnet.

Boken Arkivet - torturens høyborg ble tilbakekalt og salget stanset etter at over 1000 eksemplarer var solgt. Grunnen var at tre bilder i boken som skulle forstille Gestapo-lederen Rudolf Kerner vite seg å være tannlege Reidar Mosland, som satt som fange på Arkivet i 1944.[1] Boken Industrieventyret: fra jernmalm til høyteknologi fra 1999 er oversatt til engelsk av Ren K. Powell.

LivshistorieRediger

Kristen Georg Taraldsen, journalist/forfatter, Arendal, ble født på Namnå i Solør den 1. april 1936. Han ble døpt i Grue kirke den 10. mai 1936. Under krigen flyttet familien til Moelv. I august 1943 begynte Kristen i 1. klasse på Kilde skole. På den første skoledagen ble han fulgt av sin bestefar Georg Digernes. I 1944 reiste Gunvor og barna til Kirkenær og flyttet inn i huset til lensmann Gunnar M. Kveseth  og frue. De hadde funnet det nødvendig å flykte til Sverige. Kristen begynte da på Kirkenær skole.

   Kristen flyttet sommeren 1945 til sin tante og onkel, Christa og Harald Kolborg, og fikk sin oppvekst hos dem. Kristen begynte i 4. klasse på Kolbjørnsvik skole. Han tok middelskolen ved Arendal høyere allmennskole i 1953, ett-årig handelsskole ved Frits Pettersens handelsskole i 1954 og Befalsskolen for Infanteriet (BSI) i Kristiansand i 1956/57.

   Etter avtjent plikttjeneste på Evjemoen fortsatte han deretter i ett år på Evjemoen som sersjant. Han sto blant annet for rekruttdannelsen av gardistene til HM Kongens Garde. Under denne tjenestetiden var han blant annet instruktør for forløperen til Gardens skitropp. På flere repetisjonsøvelser fungerte han som MP-sjef (militærpolitiet) og senere som stabstroppssjef i Infanteriregiment nr. 7. Han har deltatt i flere repetisjonsøvelser på ulike steder i landet.

   Han har gjennomgått flere militære kurser, blant annet føring av kompani i strid på Heistadmoen. Da han fikk avskjed fra Forsvaret den 12. november 1990 som vernepliktig offiser hadde han løytnants grad. Han har vært medlem av Norske Reserveoffiseres Forening avd. Arendal siden opprettelsen i 1980.

   I 1958 begynte han som journalistlærling i avisen Vestlandske Tidende i Arendal. Etter ni måneder fikk han tilbud om å gå over til Agderposten og slo til. I denne avisen var han ansatt i 15 år. Etter et kort mellomspill i Sørlandske Tidende, som i 1975 gikk konkurs, ble han i 1976 ansatt som journalist og senere bestyrer i Fædrelandsvennen ved avdelingskontoret i Arendal. Kristen engasjerte seg sterkt i de lokale presseorganisasjonene. Han var formann i Aust-Agder Journalistlag fra 1967 til 1972 og formann i Aust-Agder Presselag fra 1974 til 1977. I tillegg var han sekretær og kasserer i begge foreninger.

   For å videreutdanne seg ytterligere i presseyrket, tok Kristen Journalistakademiet i Oslo i 1960-61. I 1963 gjennomgikk han Nordisk Journalistkursus ved i Århus Universitet i Danmark. Påsken 1964 foretok han en reportasjereise til Moskva. Deretter seilte han som underordnet sjømann i ett år i 1964/65 for å skaffe seg praktisk innsikt i norsk skipsfarts- og shippingvirksomhet, idet han drev som skipsfartsskribent i Agderposten. Han så det som viktig å lære sjømannslivet fra bunnen. Dessuten følte han at han hadde en familiearv å ivareta. Både hans tippoldefar, oldefar og bestefar hadde vært seilskuteskippere.

   Den 12. juni 1965 - 29 år gammel - mønstret han på som dekksgutt og foretok først en seks måneders tur med M/S ”Elisabeth Bakke” på 8.540 t. dw., tilhørende Knud Knudsen O.A.S. i Haugesund. Turen gikk fra Hydros anlegg på Herøya ved Porsgrunn med en last med kunstgjødsel over Atlanterhavet til Curaçao, deretter gjennom Panamakanalen og ned langs vestkysten av Syd-Amerika.

   På en måte var det å kjøre «melkerute». Det kunne være opptil to og tre anløp pr. dag hvor gjødningen ble losset. I Chile måtte det skje i lektere, ettersom det fantes få skikkelige havneanlegg. Som dekksgutt måtte Kristen være med på å hive av presenningene på lukene og fjerne de blytunge trelukene i eik over skjærstokkene. Det var en eksersis som føltes på ryggen.

   Lossestedene så slik ut: Buenaventura, Guayaquil, Iquique, Callao, Arica, Tocopilla og Valparaíso. Ferden endte i Valdivia i Chile, nesten helt nede på den 40. breddegrad - eller de fryktede «The Roaring Forties». Deretter var han med M/S ”Theben” på 10.225  t. dw., tilhørende Wilh. Wilhelmsen, Oslo, en tur fra Kotka i Finland til Østen med blant annet tremasse. Han var da forfremmet til jungmann. Turen gikk først til Antwerpen, hvor skipet tok inn en mengde med jeeps for Filippinene. De dekket hele fordekket. Deretter gikk turen videre til Marseille, så gjennom Suezkanalen. En serie med havneanløp fulgte - Aden, Penang, Singapore, Bangkok, Manila, Hongkong, Nagoya, Kobe og Shanghai.

   Med som passasjer til Singapore var nylig pensjonert LO-sjef  Konrad Nordahl. Kristen, som hadde fast jobb med å spyle passasjerdekket hver morgen, hadde mang en hyggelig morgenprat med den tidligere LO-bossen. Jeep-lasten holdt forresten på å skipets skjebne. Utenfor kysten av Vietnam kom et stort amerikansk bombefly. Antagelig fattet flybesetningen mistanke til "krigslasten", for det seilte over til sammen tre ganger. Det avbrøt inspeksjonen først etter at kapteinen hadde beordret Kristen til å løpe akterut og heise det norske flagget. Da de norske fargene vaiet i vinden, "vugget" bombeflyet med vingene og forsvant.

   Sin 30-årsdag feiret Kristen i Hongkong, forøvrig som gjest hos den kjente misjonæren Agnar Espegren fra Birkeland og hans hustru Olga. Hun hadde laget en ekte norsk bløtkake i anledning dagen.

   Misjonær Espegren viste Kristen rundt i den kinesiske bydelen Kowloon, og beså noen av de verste narkotikaredene som finnes i Hongkong. Blant de stedene de besøkte var den fryktede Walled City - en by som ligger under jorden - og kjent som sentrum for mye av den kriminelle virksomheten i Hongkong. Espegren bilte Kristen blant annet opp til The New Territories hvor man kan skue inn i Kina.

   Et besøk i en avvenningsinstitusjon for narkotikere - drevet av norsk misjon - sto også på programmet. Det ble en sterk opplevelse. Særlig da et ungt kinesisk ektepar kom med sin gamle mor på 72 år. Tilbakefallsprosenten lå på 80 prosent. Kristen fikk også se Håpets Havn, men dessverre var ikke den kjente misjonæren Anny Skau til stede.

   Turen med ”Theben” videre gikk videre til Shanghai i Kina. Der ble Kristen overvåket av det kinesiske sikkerhetspolitiet, så lenge skipet lå i havn. Returreisen til Oslo gikk via Djibouti, Aden, Port Said og Antwerpen. Nærmere seks måneder tok den halve jordomseilingen. Begge disse langturene resulterte i en serie med reisebrev i Agderposten.

    I 1968 fulgte han M/S ”Favorita” på 10.858 t. dw, tilhørende A/S Uglands Rederi i Grimstad, til Lakene som arbeidende passasjer. Skipet førte en last med jerncoiler i ruller fra Dunkerque til Toledo i Lake Erie (en av de store sjøene). Jerncoilene skulle benyttes i bilindustrien i Detroit. Kristen er antagelig den eneste journalist i den norske presse - uten styrmannsskole - som er blitt forfremmet fra passasjer til 3. styrmann over natten. Men det skjedde faktisk. Skipet var uten 3. styrmann. Skipperen spurte Kristen om han ville påta seg jobben.

   Den besto i å stå ved maskintelegrafen og utføre de ordrer om fart som losen beordret, samt føre "manøverprotokollen". Spesielt viktig var det å være påpasselig under passeringen av de åtte slusene i Welland-kanalen. En annen oppgave var å skifte henholdsvis det kanadiske og amerikanske flagget, etter hvert som skipet beveget seg i de to lands farvann. En av losene ble så imponert over at en journalist utførte jobben så vidt påpasselig at han ga garantier for at hvis Kristen aktet å søke seg inn på styrmannsskolen, så skulle han gi ham sin beste anbefaling.

   I 1970 fikk han en tur med M/T ”Credo” på 100.453 t. dw., tilhørende Jørgen P. Jensens Rederi, Hisøy, til Forcados i Nigeria. Det skjedde rett etter at borgerkrigen i landet var over slik at spenningen var til å føle på. Lastingen skjedde ved en oljeterminal ute i sjøen. Den hadde den svenske mesterpiloten Gustav von Rosen skutt i stykker under borgerkrigen. Den var nylig blitt reparert. Kristen var for øvrig den eneste av besetningen som kom i land i Nigaria - takket være stor sjenerøsitet av den britiske losen. Kristen tilbagte en dag og en natt i losens husbåt ved en liten landsby. Britiske Shell holdt for øvrig på å bygge et større oljeraffineri utenfor landsbyen.

   Og endelig i 1974 fikk han være med på jomfruturen til T/T ”Ranja” på 220.000 t. dw. fra Stord Verft til oljehavnen Kharg Island i Den persiske Gulf. ”Ranja” var på den tid et av Norges største tankskip. Det tilhørte Hagb. Waages Rederi i Oslo - samme rederi hvor hans bestefar hadde vært skipper 58 år tidligere. Turen gikk rundt Kapp Gode Håp. Hjemturen ble foretatt med fly. Kristen overnattet i Teheran, som nettopp da forberedte sitt 1000-års jubileum.

   Kristen laget rederiaviser for Jørgen P. Jensens Rederi og Mørlands Rederi i flere år. Han var også skipsfartskronikør i NRK Sørlandet, samt NRKs kortbølgesendinger. Flere radioopptak som han gjorde under turene til sjøs ble sendt i sjømannssendingene fra Radio Norway (av sjøfolkene kalt Radio Nowhere, ettersom det var vanskelig å høre sendingene på visse steder). I yngre år drev Kristen aktivt med idrett. Han var en habil skøyteløper og kan blant annet se tilbake på et sørlandsmesterskap i junior B-klassen. I tillegg drev han med orientering og seiling.

   Kristen har en viss litterær produksjon bak seg. Han har utgitt 20 bøker. Den første kom ut i 1984 - «Da krigen kom til Lillesand», den dramatiske episoden da det tyske troppetransportskipet "Rio de Janeiro" ble torpedert av en polsk ubåt. Dette skjedde den 8. april 1940 - altså en dag før den store dagen i norsk krigshistorie. Så fulgte «Med livet som innsats» i 1985, og endelig storverket «Frihetens flamme - major Laudal og hans menn» i 1994. Han har dessuten vært medarbeider i «Arendalsregionens krigshistorie» som utkom i 1985. Videre har han vært bidragsyter i flere kommunale krigsbøker - blant annet i Åmli, Hægebostad, Austad-Lyngdal-Kvås og Kvinesdal.

   I 1998 utga han boken «Arendals Sjømandsforening 1849-1999» - 150-års beretningen for Arendals Sjømandsforening og krigsboken ”Ti i krig”. I 1999 kom krigsboken ”Motstandspionèrene. Arendalsgruppens vekst og fall” og ”Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi”. I 2000 utga han ”En sparebank gjennnom 175 år”, jubileumsskriftet for Sparebanken Sør - Sørlandets største bank.

   Kristen ble tidlig trukket inn i speidersaken. Han begynte som ulvunge i Blå Kors i Arendal i 1946. Siden ble det 1. Hisøy fra 1947. Han var patruljefører i «Varg». Ved 50-årsjubileet i 1990 ble han utnevnt til æresmedlem av 1. Hisøy speidertropp, etter å ha skrevet troppens jubileumsberetning «Speiderliv på Hisøy i 50 år». Han har videre vært medlem av Arendal Røde Kors Hjelpekorps og styremedlem i Musikkens Venner i Arendal.  Fra 1992 og i flere år fremover var han  medlem av fylkesmannens krigs- og krisestab som informasjonsmedarbeider. Han var redaktør for informasjonsavisen til Aust-Agder Røde Kors fra 1999 og i en del år fremover.

   Kristen tok dessuten initiativet til at det ble nedsatt en bautakomite i Arendal.  Formålet var å reise fire krigsminnesmerker med navn på de 117 personene som omkom under 2. verdenskrig. Det ble antatt at Arendal var den eneste by i landet uten navneplater over sine falne. Kostnadene var stipulert til kr. 400.000,-. Leder av komiteen ble formannen i Arendals sjømandsforening, skipsfører Lars Vidar Moen. Takket være en enestående giverglede klarte komiteen å samle inn det stipulerte beløpet. Den høytidelige innvielsen av minnesmerkene i minnelunden på Houens plass ble foretatt den 8. mai 2015.

   Av politiske verv kan nevnes: Sekretær i Hisøy Høyre fra 1992 (fungerende formann i 1993), og sekretær i Hovedstyret i Arendal Høyre 1994-1996. I tillegg var han med på å starte «Høyre-Nytt» i 1995 - den interne informasjonsavisen for Arendal Høyre. I tillegg satt han i redaksjonskomiteen. Han var i denne perioden også medlem av økonomiutvalget i Arendal Høyre. Den lengste styremedlemsfunksjonen hadde han i Arendals Forsvarsforening, som han var med på å reetablere sammen med stortingsmann Tore A. Liltved. Denne funksjonen  kom til å strekke seg over nesten ti år. Innsatsen resulterte i at han mottok Norges Forsvarsforenings Medalje i 2011.

   Han har også vært styremedlem i slektsforskerforeningen DIS Aust-Agder. Det samme gjelder presseforeningen Presseveteranene i Agder. Det tas videre med at han i flere år var styremedlem i Stiftelsen Pelle. Kristen utga i 2007 boken "Pelle - hele Arendals kjæledegge" sammen med styremedlem Hans Nikolai Terjesen. Det nevnes også at han var styremedlem/nestformann i styret til Aust-Agder MS-forening. I flere år var han redaktør for foreningens internavis AUSTNYTT. I flere år var han medlem av Rådet til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. I tillegg var han styremedlem i Venneforeningen til Stiftelsen Arkivet. Kristen Taraldsen er Paul Harris Fellow - Rotarys høyeste utmerkelse.

   Etter hvert ble korpsmusikk hans store fritidsinteresse. Han ble medlem av Hisøy speidermusikkorps fra starten i 1949. Under ledelse av Lorang Hoel (født på Hamar), oppnådde dette korpset en meget høy standard. Det spilte bl.a. i NRK. Kristen opptrådte flere ganger som reservedirigent. Kristen ble valgt til formann i korpset i 1965.

   Korpset deltok på en rekke stevner. Det største var utvilsomt landsstevnet på Gjøvik i 1956. På reisen opp til Mjøsbyen besøkte korpset Hamar. Det opptrådte med en konsert på Domkirkeodden. Hamar Arbeiderblads musikkanmelder, Harald Berg, ga korpset en meget fin kritikk.

   Kristen har dessuten spilt trompet i Arendal Byorkester. Videre har han vært trompetist og hornist (waldhorn) i Arendal Orkesterforening. I 1953, mens han gikk i 3. middel var han solist med orkesteret i 2. sats av Haydens Trompetkonsert. Konserten ble avholdt i restauranten til Grand Hotel i Arendal. I 1995 ble han innvotert som B-medlem i Arendal Sjømandsforening og fikk i oppdrag å skrive foreningens 150-årsjubileumsberetning fra 1849 til 1999. I 2011 utga han beretningen om foreningens hus (Kallevig-gården) på Tyholmen.

   Han er æresmedlem i følgende foreninger: 1. Hisøy speidertropp, Hisøy Historielag, Arendal Sjømandsforening og Arendal og Omegns Krigshistoriske Forening. Interesser: Krigshistorie, musikk, filateli, slektshistorie og modellbåtbygging.

   Kristen inngikk den 24. mai 1969 ekteskap med operasjonssykepleier Wenche Pedersen fra Arendal, født den 24. oktober 1944, datter av formann Erling Pedersen ved Shellanlegget på Krøgenes i Arendal og hustru Borghild Lucie Kristence Kristiansen fra Biestø i Øyestad.

   Ekteskapet ble inngått i Den norske sjømannskirken i Hamburg. Kristens gamle venn, sjømannsprest Jan (Jappe) A. Erichsen fra Arendal, foretok vielsen. Forlovere var Kari og Johan Aasland fra Hisøy. De giftet seg samtidig. Wenche og Kristen var forlovere for dem.

Kristen og Wenche har en sønn Audun.

[2]

[3]

Kristens bokproduksjon:Rediger

• Da krigen kom til Lillesand: Den dramatiske torpederingen av Rio de Janeiro, 8. april 1940, Fædrelandsvennen (1984) ISBN 9788290581003.

• Med livet som innsats: Milorg-operasjoner i Aust-Agder, Agdin (1985) ISBN 8273600068.

• Frihetens flamme: Major Laudal og hans menn, Fædrelandsvennen (1994) ISBN 8290581181.

• Ti i krig, Fædrelandsvennen (1998) ISBN 8290581289.

• Industrieventyret: Fra jernmalm til høyteknologi, Wigestrand (1999) ISBN 9788291370194.

• An adventure in industry: From iron ore to high technology, Wigestrand (1999) ISBN 9788291370200.

• Tvedestrand Historielag Årbok 1999: Niels Olsens krigsberetning (1999).

• Arendals Sjømandsforening 150 år 1849 – 1999 (1999).

• Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall, Friluftsforlaget (1999) ISBN 8291495211.

• En sparebank gjennom 175 år. Jubileumsskrift for Sparebanken Sør. Arendal 2000.

• Arkivet: Torturens høyborg, Stiftelsen Arkivet (2003) ISBN 9788299372343.

• 75-årsberetningen til Uglandselskapene, engelsk tekst (2005).

• 50-årsberetningen til NYMO, engelsk tekst (2006).

• Pelle: Hele Arendals kjæledegge (sammen med Hans Nikolai Terjesen) (2007) ISBN 9788299767712.

• Jørgen P. Jensen: En eventyrskikkelse i norsk skipsfart, Arendals Tidende (2008). ISBN 9788299767720.

• Frihetens seilas. Krigsseilere fra Aust-Agder i uteflåten. 1939-1945. Bind 1. Skipsførere. Birkeland Trykkeri A/S, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand (2010). ISBN 9788212306154.

• ARENDALS SJØMANDSFORENINGS HUS. En 300 år gammel trebygning med sjel og historisk sus. (2011). Nyopptrykk i 2015.

[2]

Bibliografi (utvalg)Rediger


ReferanserRediger

  1. ^ Stanser krigsbok
  2. ^ a b Kilde: Audun Taraldsen, sønn av Kisten G. Taraldsen
  3. ^ Basert på dokument "Omtale av Kristen Taraldsen", skrevet av Kristen Taraldsen og gitt til hans sønn, Audun Taraldsen, etter hans død.

Eksterne lenkerRediger