Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-40

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Engelsk Wp og to millioner artikler

Aftenposten har et oppslag om at engelsk Wikipedia (har) passert to millioner artikler. De har også fått med seg størrelsen på bokmålsutgaven og litt omtale av et par andre prosjekter. Litt uvanlig er det at de har inlinelenker til oss… — Jeblad 19. sep 2007 kl. 17:13 (CEST)

Likte godt avsnittet om wikiholisme, det virket nesten som de har fått noe «innsideinformasjon». — Snoddy 19. sep 2007 kl. 18:28 (CEST)

Kan også nevnes at vi ikke bare brukes som kilde i aviser som dagbladet , i en artikkel på forskning.no blir vi delvis brukt som kilde om fugleviruset. (artikkelen i sammarbeid med NTNU). Mvh Røed (d · en) 19. sep 2007 kl. 20:39 (CEST)

Så lenge vi ikke blir kilden til fugleviruset… Det ville gitt noen morsomme overskrifter! — Jeblad 21. sep 2007 kl. 16:26 (CEST)

Mer oppfordring til vandalisme

Ikke for å blande meg inn i oppgavene til administratorene, men jeg ser at Nettavisen i dag oppfordrer til hærverk på Sonys "profil" (artikkel) på Wikipedia. Kanskje det kan være lurt å holde den artikkelen under oppsikt. Men foreløpig har ingenting skjedd med den. Blue Elf 20. sep 2007 kl. 16:46 (CEST)

Trodde Nettavisen hadde annet å foreta seg. Vi får sette en «bounty» på førstemann som finner en trolling fra deres range. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 17:03 (CEST)

Er det ikke bedre om det sendes mail til «journalisten» slik at han kan rydde opp etter seg? C 20. sep 2007 kl. 17:14 (CEST)

Ganske utrolig at Nettavisen, som er en del av et av Norges største mediakonsern (TV2), oppfordrer til vandalisme på et dugnadsprosjekt som Wikipedia. Smakløst. mali 20. sep 2007 kl. 18:28 (CEST)

Smakløst er ordet. Jeg synes det hadde vært en god ide å få sendt en mail til han som har skrevet den artikkelen for å få fjernet det. — H92 (d/t · b/c · @) 20. sep 2007 kl. 18:32 (CEST)

Sjekk Bruker:Orland/brev, og send gjerne en tilsvarende/lignende klage til hans redaktører du også. --MHaugen 20. sep 2007 kl. 21:29 (CEST)

Kanskje litt strengt, men slik må det vel være? :) Alexanderkg 20. sep 2007 kl. 22:37 (CEST)

Ikke strengt nok. Oppfører man seg som en pøbel skal man få høre det. --Finn Bjørklid 20. sep 2007 kl. 23:33 (CEST)

Jeg er enig med Finn, i dette tilfellet var det langt fra strengt nok overfor Lars Wærstad. Haros 21. sep 2007 kl. 00:41 (CEST)

Wærstad har sendt likelydende svar til flere av oss som skrev til ham. Jeg synes ikke han tar saken tilstrekkelig alvorlig, og sendte ham et svarbrev. Mvh --MHaugen 21. sep 2007 kl. 08:39 (CEST)

Da var punktet borte... :-) Btd 21. sep 2007 kl. 10:51 (CEST)

Positivt at de var mottakelige for kritikk, da. (Skjønt det skulle vel bare mangle.) - Soulkeeper 21. sep 2007 kl. 11:01 (CEST)

Jeg sendte og en mail der jeg opplyste om at noen faktisk vandaliserte Sony slik det ble oppfordret til [1]. Fikk svar om at avsnittet derfor ble fjernet (PS! bounty:en kan sendes til min IP addresse).— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 129.242.18.199 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Kortslutning kan ha flere årsaker

Jeg regner med at det hele kom av en kortslutning i hjernevindingene til journalisten. — Jeblad 21. sep 2007 kl. 11:53 (CEST)

Jeg sendte en mail slik dere andre har gjort og fikk et merkelig svar. Lars bortforklarte seg, lagde unnskyldninger, påstod at det ikke var en oppfordring og at det hele måtte tas med humoristisk sans. Makan. Jeg sendte en enda surere mail tilbake :) Hihi. Vel, ikke alle journalister er like flinke :) Marcus 21. sep 2007 kl. 15:38 (CEST)

Admin-nominasjoner etc.

Jeg har nå av praktiske årsaker opprettet et system for nominasjoner av administratorer som tillater full historikk etc. (se WP:A under avsnittet «Nominasjonsprosess») i forbindelse med arkivering. Det er rimelig rått rappet fra en:WP:RFBOT og jeg tror det kan fungere bra her for oss også. Det er ikke det at vi har så grådig mange nominasjoner, men det er alltid et tilbakevendende problem i forbindelse med arkivering som gjør at jeg lurte på å gjøre det på denne måten. Vi trenger selvfølgelig ikke å benytte dette, men jeg har nå laget grunnlaget og nå gjenstår det kanskje litt finpuss her og der i forbindelse med datoer/perioder og formatering. Er det noen innvendinger mot å gjøre det på denne måten? --Stigmj 18. sep 2007 kl. 01:31 (CEST)

Synes dette ser veldig bra ut, har ikke testet detaljene men i alle fall lurt å gjøre det på denne måten. Godt initiativ Stig! Finn Rindahl 18. sep 2007 kl. 10:30 (CEST)

Jeg vil slutte meg til at dette er et godt initiativ. Imidlertid ser det ut til for meg at det er lagt inn et spørsmål til kandidaten inn i systemet. At det har vært stilt dette spørsmålet til kandidaten fra en bruker alle de siste gangene er en sak, men slik det nå fremkommer ser det ut som om det kommer fra oss alle på en offisiell måte. Hvis det skal offisielt stilles et slikt spørsmål må vi diskutere saken og komme til en konsensus eventuelt ta en avstemming om dette. Igjen - det er et godt tiltak, dette betrakter jeg som en del av finpussen. Haros 18. sep 2007 kl. 14:50 (CEST)

Jeg er helt enig at det bør tas en diskusjon vedrørende slike «standardspørsmål». Jeg synes det er på sin plass at en kandidat får mulighet til å presentere seg selv for de som kanskje ikke kjenner vedkommende så godt enda, og noen slike spørsmålet er ment for å oppfordre til dette. Jeg begynte med disse spørsmålene selv etter å ha sjekket litt ha som skjer på en:WP:RfA hvor de har lignende spørsmål som standard. Jeg mener også at slike spørsmål er til kandidatenes eget beste da det gir de en mulighet til å virkelig tenke igjennom sitt engasjement og formulere dette i form av svar. Det er flere ganger at nominasjoner har skjedd som har til en viss grad tatt kandidaten på «senga».. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 14:59 (CEST)

(redigeringskonflikt):Bare en påminnelse til godtfolk vil følge med på Jarvins nominasjon: nå som denne nominasjonen er flyttet til en egen underside må dere legge denne til overvåkingslista om dere vil følge med på videre stemmgivning og kommentarer. Finn Rindahl 18. sep 2007 kl. 14:52 (CEST)

Brukere må gjerne lage seg noen standardspørsmål, men det er opp til kandidatene om de vil svare på dem. Hvis de er å oppfatte som offisielle så endres dette og da er det ikke uproblematisk å overse dem. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 15:08 (CEST)

(redigeringskonflikt) Er det slik at vi må følge med nominasjoner av nye kandidater manuellt, dvs at at når det nomineres en ny kandidat så får vi ikke varsling via overvåkningslista? --Svart 18. sep 2007 kl. 15:12 (CEST)

Denne [2] (altså selve nominasjonen) vil komme på overvåkingslista på vanlig måte, videre aktivitet må man "manuelt" velge å følge - det er samme prinsipp som på anbefalt/utmerket nominasjonene. Finn Rindahl 18. sep 2007 kl. 15:16 (CEST)

Som det står så er det en anbefaling om å svare, men ikke noe krav... jeg er enig at det kan virke som et krav iom. at det kan oppfattes som en offisiell utspørring, men jeg ser ikke helt problemet med de. Det har vært noen diskusjoner rundt hele kommentar-systemet og utspørringer av kandidater, men i min mening så er det på sin plass å få avklart de spørsmål som man må ha. En presentasjon (som velger å kalle det) vil kunne feie en del tvil av banen allerede i begynnelsen.. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 15:16 (CEST)

Når det står «Det anbefales at» ligger det i luften at hvis du ikke svarer så går du mot vår anbefaling så vil vi ... Problemet med at det er offisielle spørsmål er at da må det være spørsmål som vi kollektivt synes er gode, ikke spørsmål som du synes er gode. Hvis du derimot stiller spørsmålet spiller det ingen rolle hvorvidt jeg mener dette er idiotiske spørsmål eller ikke. Da er det opp til meg å ignorere spørsmålene hvis jeg synes de er idiotiske. Hvis vi kommer til en konsensus om at det er noen spørsmål vi vil stille derimot er situasjonen en annen. Derfor må enten disse spørsmålene vekk fra det som alltid legges inn ved en nominasjon eller det må tas opp til diskusjon om det skal stilles offisielle spørsmål og hvilke spørsmål det i så fall skal være. Haros 18. sep 2007 kl. 17:53 (CEST)

Det enkleste er vel å fjerne spørsmålene fra standardoppsettet, det er såpass intelligente spørsmål at vi får gå ut i fra at noen husker å stille dem. Det bør jo ellers være en kvalifisering av en admin.-kandidat at h*n også besvarer spørsmål h*n oppfatter som idiotiske på en høflig måte - å svare på idiotiske spørsmål er jo en del av en administrators hverdag (har selv stillt ikke så rent få...) Finn Rindahl 18. sep 2007 kl. 18:26 (CEST)

Det vil være en utmerket løsning, men det er selvsagt også mulig at løsningen er at vi finner konsensus omkring noen spørsmål som bør stilles. Haros 18. sep 2007 kl. 18:42 (CEST)

Mange av administratordiskusjonene er persondiskusjoner som det er ikke er noen grunn til å ta vare på av hensyn til personene som blir diskutert, og jeg kan heller ikke se at vi trenger et så teknisk komplisert system med det volumet vi har. Vi har naturligvis ikke slike diskusjoner for å lage et arkiv. Kph 18. sep 2007 kl. 19:06 (CEST)

Dersom persondiskusjonene er av en slik karakter at de ikke tåler dagens lys så burde redigeringene vært slettet med en gang de ble lagt inn og ikke blitt tatt hensyn til. Arkivet har vært der hele tiden, jeg har bare strukturert det litt annerledes for å unngå ekstremt lange sider, samt standardiseringer av oppsett og informasjon. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 19:19 (CEST)

Persondiskusjoner bør slettes når de ikke lengre har allmenn interesse. det samme gjelder diskusjoner på Tinget. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 19:47 (CEST)

Det er ikke så enkelt. Persondiskusjoner kan bli ubehagelige for den som diskuteres selv om ingen av de som diskuterer mener noe vondt. Jeg husker diskusjoner som førte til at den som ble diskutert nesten forlot Wikipedia. Det sentrale her er at det ikke er noen grunn til å ta vare på diskusjoner som gjelder andre brukeres person, det er uinteressant å arkivere slikt. Ja, vi har i noen år lagt disse diskusjonene over på en arkivside, men det er uvane vi ikke trenger å fortsette med, eller lage mer byråkrati for. Hvis man holdt ting på samme side istedenfor å splitte ting opp på et ubestemt antall sider så kunne man brukt historikken hvis man unntaksvis hadde et behov for å dokumentere noe (kan ikke se at det har eksistert noe slikt behov noen gang). Kph 18. sep 2007 kl. 21:03 (CEST)

På engelsk wp brukes en veldig grei arkivering hvor stoff dyttes over på en arkivside og ligger der i noen uker før det ramler av denne siden. Det er da mulig å lage oversikter over hvor i historikken diskusjoner ligger, men uten at stoffet er direkte tilgjengelig. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 21:08 (CEST) (Som gså har vært så ettertrykkelig lei persondiskusjoner at han har forlatt prosjektet flere ganger)

Det er et ansvar overfor alle å påpeke at en nominasjon til administrator ikke lenger er en dans på roser, noe vi har sett gang på gang. Det er en grunn til at en: har store sider opp og ned som forklarer dette til både de som nominerer og kandidatene. Da det er helt klart ens framtreden og gjerninger som brukerene dømmes etter i alt her på nowiki, så kan det være interessant å undersøke gammel historikk for de gangene en person er oppe til en ny vurdering i hva enn det måtte være. At vi nå skal slette gammel historikk høres ikke ut til å være i wikipedia sin ånd. Det er uansett ikke snakk om noe mer byråkrati i dette tilfellet... det er snakk om tekniske tilrettelegginger. At noe ikke har vært et behov betyr ikke at det ikke kan bli det. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 21:16 (CEST)

Sletting av persondiskusjoner har nok lite med "wikipedias ånd" å gjøre, det har mer med allmenn folkeskikk og opprydding. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 21:21 (CEST)

Her er jeg enig med Stigmj. Det er meget viktig å kunne referer tilbake til tidligerer diskusjoner. Jeg gjorde dette selv i forbindelse med en av de siste nominasjonene (dog kun på e-post) der jeg referete til min egen første nominasjon og en annen relevant en. Dette er viktig når man er i opphetede diskusjoner. Da er historikk fin å vise til for å underbygge argumentasjon (det kom bl.a. påstander om at man ikke burde diskutere etter at man hadde avgitt stemme ... ). Da trenger man historikken for å si det slik. Den bør også være allment tilgjengelig. Når det er sagt ser jeg ingen problemer med at ting slettes som er av en uønsket art (slik det gjøres i en rekke artikler, f.eks. om denne TV 2-reporteren o.a.) nsaa 22. sep 2007 kl. 13:01 (CEST)

Offisielle spørsmål ved adminnominasjoner

Jeg begynner denne tråden her og nå slik at vi får det avklart en gang for alle:

• Skal det ved nominasjonen av nye adminkandidater stilles et sett med offisielle spørsmål som det er opp til kandidaten å svare på?

Dersom det avklares at det skal stilles offisielle spørsmål, hva skal de da være? --Stigmj 18. sep 2007 kl. 18:44 (CEST)

Jeg har fjernet spørsmålene som var lagt inn som «standard» inntil det er avklart om det skal være noen i det hele tatt og i tilfelle hva de skal være. --Stigmj 20. sep 2007 kl. 11:04 (CEST)

Forslag til spørsmål

Det anbefales at den nominerte svarer på følgende spørsmål for å gi en presentasjon av seg selv for de som skal stemme:

1. Hva kommer til å bli ditt bidrag som administrator?
2. I hvilke situasjoner har du hittil hatt behov for admin-verktøyene? Nevn gjerne noen eksempler (trenger ingen detaljer), gjerne med referanse til hver av funksjonene dersom du kan.

Dette er mine egne «standardspørsmål» som jeg tidligere har gitt uttrykk for at skal gi en kort og grei presentasjon av kandidatens nåværende og framtidige arbeidsområder. Det kan eventuelt utvides med noe rundt konfliktløsning/diskusjonsteknikker, men jeg tror det kan bli for «krevende» av kandidaten og er mindre sannsynlig at vil bli godtatt som standardspørsmål. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 18:44 (CEST)

Spørsmålene er feil for svarene er gitt. For det første spørsmålet er svaret «å være en vaktmester der det trengs», i det andre spørsmålet er svaret «jeg har alltid spurt andre når jeg har trengt dem». De fleste vet ikke engang hva slags verktøy en admin har, så hvordan skal de vite om de trenger dem? Skriv heller en liste over hva en kandidat bør klargjøre i en presentasjon av seg selv. — Jeblad 18. sep 2007 kl. 18:52 (CEST)

Enig, sånne meningsløse skjemaspørsmål er det umulig å svare fornuftig på. Minner litt om «hva er dine dårlige sider?» som en uerfaren jobbintervjuer gjerne vil spørre en kandidat om, fordi det står i en bok. Kph 18. sep 2007 kl. 18:59 (CEST)

Jeg synes det ville være langt mer produktivt å oppfordre kandidaten til å skrive litt selv om sine tanker rundt det å være administrator, som et tillegg til nominasjonen. Standardspørsmål har liten hensikt, ettersom alle kan se ved tidligere nominasjoner hvilke svar som forventes. Det å skrive noen linjer på frihånd gir et langt bedre bilde av en person. Cnyborg 18. sep 2007 kl. 19:07 (CEST)

Og det er nettopp det jeg er ute etter... mine spørsmål og det jeg prøver å hinte etter er bare ment som en slags veiledning i hva jeg hittil har ønsket at kandidatene skal si noe om.. Men uansett hva man ber om så blir det til slutt en slags «mal» for hva man forventer av presentasjon, så da er det nesten likesågodt å bruke spørsmålene.. --Stigmj 18. sep 2007 kl. 19:14 (CEST)

Har litt begrenset erfaring med utvelgelser, men mener at spørsmålene bare må ses på som en mindre del i en større helhetsvurdering. En persons historikk og tidligere redigeringer og oppførsel/opptreden blir viktigere faktorer for hvem jeg ville stemt fram ihvertfall. Det er svært vanskelig å plukke ut på forhånd de få av administratorene som måtte være uegnet med tanke på konfliktløsning ol med bare spørsmål. Forhåndspresenterte spørsmål kan ikke på noen måte sammenlignes med et «live» intervju, og det er lett for potensielt uegnede personer å svare korrekt på spørsmålene med tanke på forventninger. Med historikk kan man se om en person kan gi etter/ikke gir etter i diskusjoner, om en person er svært snar (altfor snar?) med å reagere på ting ol. Bare noen tanker rundt dette. Grrahnbahr 18. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)

Spørsmålene må virke spesielt fjerne for de som aldri har hatt administratorlignende oppgaver før, og også for de som har hatt admin/moderatoransvar andre steder - men som i liten grad kjenner til hvordan og hvilke muligheter administratorer her på wikipedia egentlig har. Man er kanskje klar over at en administrator kan blokkere, og slette sider - men hva så? Situasjonen er likevel ganske fjern inntil en kommer inn i det selv, og det tar jo en stund og det krever også hjelp fra andre administratorer, ofte. Å da måtte svare på spørsmål hvordan man vil anvende verktøyene allere før man har fått dem og er klar over hvilke muligheter man kanskje får blir nok ofte en fantasitekst.

Selvsagt må man ha en viss innsikt i hvordan wikipedia fungerer og hvorledes man tilbakestiller endringer og så videre, men det er likevel forskjell på teori og praksis, også for en slik oppgave som dette. En liten "egenrefleksjon" hadde vel ikke vært det dummeste, hvor en kandidat skrev ned litt om sine tanker om administratorrollen, men på den annen side blir også det feil, føler jeg. Ofte nomineres kandidater her fordi de er godt kjent blant de mer aktive medlemmene her allerede, og dermed trengs ikke noen stor egenpresentasjon. Dersom folk har et spørsmål eller en kommentar til kandidaten, kan de ikke da stille det selv, egenhendig, under kommentarer? Et standardspørsmål fanger ikke opp alle, og kan være vanskelig å svare på for mange, og i alle fall, som nevnt, når man ikke har vært borti situasjonene selv med de rette verktøyene for hånden. Et annet problem med en refleksjons-bit, er at det rett og slett kan bli bare svada. Typen "jeg vil gjøre wikipedia til et bra sted å være og hjelpe til og .." - ja, hvem vil ikke det?

Jeg foreslår at man dropper tanken om standardspørsmål, og heller behandler kandidatene mer individuelt. Med andre ord: Er en kandidat godt kjent for deg, og du går god for dennes evne til å drive administratorarbeid i tillegg til sitt vanlige virke her, så stemmer du for. Er du usikker på kandidatens ene til å håndtere pelskledde kaniner som redigerer artikkelen om gulrot, så stiller du kandidaten et spørsmål om dette, før du avgjør ditt standpunkt og avgir din stemme. Kjenner du kandidaten som en håpløs snottabaias, stemmer du mot, eventuelt med en kommentar med begrunnelse. La oss ikke enda en gang innføre en standard som skal følges til punkt og prikke - det gjør det hele uoversiktlig med enda flere standardregler og nomer. Vi burde beholde den gode evnen til å behandle mennesker som mennesker, og kandidater som individuelle personer. Sindre Skrede 18. sep 2007 kl. 23:25 (CEST)

Meget bra skrevet Sindre. På standardspørsmål får man meget ofte standardsvar som ikke reflekterer virkeligheten. Om brukere ikke kjenner en adminkandidat er det tre muligheter: Sette seg inn i dens opptreden, stemme mot eller la være å stemme. Dette minner om amerikanske valgtilstander. De glatteste velges. C 20. sep 2007 kl. 11:48 (CEST)

Min uttalte mening om spørsmålene er at de er todelte. Den ene delen går på å ta en kort presentasjon av seg selv, den andre delen går på at kandidaten faktisk skal gjøre seg noen tanker (en slags selvinnsikt) rundt det å være admin. Det er mange som blir oppdaget ved at de gjør ryddearbeid og beviser dermed at de har bruk for verktøyene. Det man derimot kanskje ikke er klar over er de andre oppgavene som de i praksis blir forventet å gjøre når de har fått sysopflagget. Jeg skjønner at man nå henger seg opp i dette med spørsmålene.. for all del, dropp de fra standarden.. jeg kommer til å fortsette å spørre kandidatene jeg... (og jeg har sett andre også har spurt kandidatene disse spørsmålene når jeg ikke har rukket det...) --Stigmj 18. sep 2007 kl. 23:47 (CEST)

Oversetting fra tyske begreper

Har jobbet en del her: Ditmarsken#Administrativ_inndeling, men vet ikke helt hva jeg skal oversette en del tyske begreper til. Kunne noen komme med løsninger eller forslag til gode oversettelser?

Begrepene:

• Gemeinden - ordbokas oversettelse er forsamling
• Amt Kirchspielslandgemeinde
• Städter - muligens bare byer?
• Ämter - tror ikke det er galt å bare skrive amter?

Hjelp! — Erik (d/t · b/c · @) 19. sep 2007 kl. 22:19 (CEST)

Bør spørre på Wikipedia:Orakelet eller direkte til tyskkyndige, denne siden er stor som den er og bør kun brukes til diskusjon rundt prosjektet :-) (svar på spørsmålene har jeg ikke) Btd 20. sep 2007 kl. 01:05 (CEST)

Gemeinde betyr i denne sammenhengen kommune. Stadt er by, Amt kan bare kalles amt. «Amt Kirchspielslandgemeinde» er en særegenhet i Ditmarsken, se [3]. Det kan oversettes med amt. Se ellers Tysklands lokalforvaltning. Kph 20. sep 2007 kl. 01:39 (CEST)

Ämter betyr vel i denne sammenheng forvaltningsdistrikter, Kirchspiel betyr egentlig kirkesogn, så det er vel en historisk betegnelse på et forvaltningsdistrikt som opprinnelig var et sogn. BjørnN 20. sep 2007 kl. 15:51 (CEST)

Jeg brukte bare betegnelsene krets, amt og kommune, så får jeg eventuelt føye til de faktaene dere kom med, for de kan være intressante å få med ;) — Erik (d/t · b/c · @) 21. sep 2007 kl. 21:01 (CEST)

Noe tull med navigasjonsmalen

Jeg lagde meg en mal for amtene i Ditmarsken (Mal:Amter i Ditmarsken), men når jeg skal "klikke meg" fra Albersdorfs amt eller Büsums amt så vises Eddelak-Sankt-Michaelisdonn som en rød lenke. Når jeg klikker på den så kommer jeg til redigeringssiden for artikkelen (med hele teksten fylt inn), men når jeg skal lagre så oppstår det samme problemet på nytt når jeg navigerer fra en av de to amtene. På Burg-Süderhastedt så virker det fint, derimot. Hva skal jeg gjøre; er det noe galt med malen eller det tekniske? — Erik (d/t · b/c · @) 21. sep 2007 kl. 21:11 (CEST)

Artikkelen ligger sannsynligvis mellomlagret på din pc, forsøk å trykk på «slett catche» som står under søkerboksen når du er på de(n) aktuelle siden(e) Mvh Røed (d · en) 21. sep 2007 kl. 21:19 (CEST)

Jeg fant ikke den knappen du henviste til, men jeg gjorde det så enkelt som at jeg lagde to mindre endringer på de berørte artiklene. Nå funker det iallefall fint =) — Erik (d/t · b/c · @) 21. sep 2007 kl. 22:59 (CEST)

Det er dårlig gjort å henvise til funksjoner som bare administratorer har tilgang til. —Helland 22. sep 2007 kl. 10:19 (CEST)

Lenken slett cache er lagt i verktøyboksen til administratorene fordi vi er plaget av gullfiskhukommelse. Den gjør ingenting annet enn å lage en lenke med action=purge. En måte å gjøre det samme er å åpne siden for redigering og så endre i url'en der det står edit. Grunnen til at den bare ble lagt ut for administratorer er at funksjonen utløser en ganske tung jobb om alle får tilgang til den, og ikke minst bruker den på feil sted. Vi kan eventuelt åpne for at alle som er autoconfirmed kan få den, men jeg tror den forvirrer mer enn den er til nytte. Grunnen er at det er en lenke som tilsynelatende ikke gjør annet enn å laste siden på nytt. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 13:51 (CEST)

Var ikke klar over at dette var en funksjon bare administratorene hadde, å trykke ctrl-F5 (i Mozilla) gjør stort sett samme nyttet. Mvh Røed (d · en) 22. sep 2007 kl. 14:05 (CEST)

Sletter ikke den tastekombinasjonen lokalt mellomlager i browseren? Lenken slett cache sletter mellomlageret i serverene slik at maler blir regenerert. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 14:09 (CEST)

Jeg vil oppfordre alle administratorer til av og til bare være anonyme brukere. Kanskje dere får et nytt perspektiv på Wikipedia? —Helland 22. sep 2007 kl. 14:16 (CEST)

Ikke gjør dette til en krangel, da, Helland; Røed ville jo bare hjelpe =) Problemet kunne løses enkelt ved å supplere en liten tekst, så jeg begynner ikke å bruke de omtalte funksjonene her. — Erik (d/t · b/c · @) 22. sep 2007 kl. 15:12 (CEST)

Løpende kontroll av redigeringer

Det er lagt inn en lenke Løpende kontroll i verktøyboksen. Denne lenka går til en av flere sider for en amputert utgave av Lupins Anti-vandal tool. Verktøyet har ikke mulighet for tilbakerulling av redigeringer og kan ikke automatisk sette inn meldinger til brukere. Dette er muligheter som ligger i originalverktøyet. Hvis vi skal slå på dette så må det være enighet om at dette er en god ting. Den avslåtte funksjonen for tilbakerulling i verktøyet til Lupin er implementert omtrent som tilbakestilling for administratorer. Antakeligvis er det bedre å bruke fjerning av enkeltendringer for alminnelige brukere.

Verktøyet er et alternativ for de som ønsker å følge med på hva som skjer, men som ikke har tid eller ikke ønsker å være på #wikipedia-no. Det ligger flere muligheter i verktøyet som ikke er fullt ut tilgjengelig, blant annet deteksjon av bannskap og overfladisk stavesjekk på vanlige feilstavinger. Disse verktøyene forutsetter at det utarbeides lister for kontroller.

Muligens vil en del brukere mene at det utfordrer deres status som administratorer for mye når vanlige brukere får samme grad av innsyn som det er på live feeds på IRC, og ganske sikkert er det en del som vil mene at det er helt uaktuelt å ha noen form for revertering. Revertering er allerede tilgjengelig via fjern denne endringen så forskjellen er ikke særlig stor. Jeg mener verktøyet til Lupin er en god ting, da vi trenger flere brukere som ser hvor det er vandalisme. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 21:03 (CEST)

Er dette også lagt i globale javascriptfiler? ZorroIII 22. sep 2007 kl. 21:04 (CEST)

Søkemotorer behøver ikke se alle sider

Det finnes en mulighet for å regulere hvilke sider søkemotorer gjør tilgjengelig. Søkemotorene, fx. Google, bruker en robot som leser websider. De sidene som leses er grunnlaget for både eventuell lagring av sidene og for indekseringen. Det finnes en de facto standard for hvordan man kan lede disse robotene vekk fra visse deler av en website. Det er riktignok ikke alle robotene som adlyder dette, men de viktigste gjør det. Denne muligheten til å styre robotene er også benyttet av wikipedia.org.

For en del av språkene er det laget egne regler. Det er det ikke for oss her på no.wikipedia.org. Å endre dette er mulig, men må gjøres av en utvikler. Derfor bør vi skaffe konsensus om hvilke sider som skal skjules.

Idag vil det være en mulighet for at en person søker på sitt navn på Google og finner som første treff «ikke notabel» fra en arkivert slettediskusjon hos oss. Det kan være ubehagelig og er da heller ikke noe vi ønsker. Dette kan vi gjøre noe med ved å legge inn en regel om at disse sidene ikke skal leses av roboter. Jeg vil gå så langt som å si at heller ikke den aktive slettediskusjonen har noe på søkemotorer å gjøre.

Engelsk og tysk har sagt til den roboten som lager et historisk internetarkiv at brukersider skal den holde seg vekk fra. Svensk har tatt med både brukersider og brukerdiskusjonssider blant sidene som ikke skal indekseres. Hva ønsker vi?

Søkesidene og andre dynamiske sider bør vi av hensyn til serverene legge inn.

Er det andre sider vi også ønsker å skjule? Haros 20. sep 2007 kl. 08:19 (CEST)

Det er flere sider ved meg selv jeg gjerne vil skjule. Spøk til side, nyvunne erfaringer tyder på at vi kanskje bør la admin-avstemninger holdes skjult for indekseringsautomatenes årvåkne blikk. Guaca 20. sep 2007 kl. 08:37 (CEST)

Jeg har starta på en liste nedenfor. ZorroIII 20. sep 2007 kl. 09:13 (CEST)

Vil det være mulighet for den enkelte å si at "denne siden skal skjules for roboter" ved hjelp av en mal eller direktiv? Broboman 20. sep 2007 kl. 09:22 (CEST)

Nei, søkeroboter bryr seg om fila robots.txt. Den kan ikke vi redigere selv. Se en:Robots Exclusion Standard. ZorroIII 20. sep 2007 kl. 09:30 (CEST)

Jeg la til søkesiden. Haros 21. sep 2007 kl. 14:26 (CEST)

Egentlig bør alle spesialsider blokkeres. Jeg endrer. ZorroIII 21. sep 2007 kl. 15:37 (CEST)

Er enig i det, selv om det bare er søk og tilfeldige sider som er beskyttet på andre Wikipediaeer. Haros 21. sep 2007 kl. 16:24 (CEST)

Spesialsiden Lenker hit har angitt <meta name="robots" content="noindex,nofollow" /> i toppen av siden. Jeg antar det er gjort på lignende måte i resten av spesialsidene. Det er kjent at ikke alle søkemotorer respekterer robotsdirektivene som er angitt på denne måten, men de største respekterer dem. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 08:16 (CEST)

Bør ikke Spesial:Alle sider være åpen for roboter slik at alle sidene i wikipedia blir indeksert? Må ikke slike roboter ha et utgangspunkt? —Helland 22. sep 2007 kl. 14:24 (CEST)

I praksis vil dette kun ha effekt for foreldreløse sider. Alle de andre sidene er jo lenket til hverandre slik at en søkerobot vil finne artiklene uansett. ZorroIII 22. sep 2007 kl. 14:57 (CEST)

Spesialsiden Spesial:Alle sider har faktisk angitt <meta name="robots" content="noindex,nofollow" /> i toppen. Antakeligvis kommer dette automatisk for alle spesialsider, men det virker jo litt merkelig utfra funksjonen til siden. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 15:06 (CEST)

Liste over sider vi ikke vil ha indeksert

1. http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon
3. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Administratorer
4. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia-diskusjon:Administratorer
5. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting
6. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia-diskusjon:Sletting
7. http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial

Forespørsel lagt inn i bugzilla, se bugzilla:11432. ZorroIII 23. sep 2007 kl. 23:43 (CEST)

Beta av stabile versjoner

Det nærmer seg betatesting av stabile versjoner. Denne utvidelsen av Mediawiki-motoren er blant annet omtalt på Wikipedia:Gesichtete Versionen (bablefisken) og Wikipedia:Geprüfte Versionen (bablefisken) . Er det interesse for at vi blir med på de første rundene med utprøving av utvidelsen? Selv synes dette er utrolig spennende! Noe av det som er viktig å finne ut av er hvordan dette påvirker vår arbeidsmetodikk og om det introduserer nye «brukerklasser». Hvis vi velger å bli med på utprøvingen så vil utvidelsen sannsynligvis erstatte dagens godkjente redigeringer og og roboten som gjør whitelisting. Vi vil også kunne gi kjente gode bidragsytere muligheten til å autogodkjenne sine egne bidrag, og vi kan la brukere gjøre rc-patrol uten at de trenger være administratorer. — Jeblad 12. sep 2007 kl. 00:12 (CEST)

Er det da en separat brukergruppe som får anledning til autogodkjenning og også å godkjenne andre endringer da? Hva med disse "godkjente" revisjonene, er det nok en gruppe som får anledning til å merke enkelte revisjoner som "faktagodkjente"? For meg høres ihvertfall disse endringene veldig interessant ut, men det hadde vært flott med litt mer detaljert informasjon for oss som ikke er så skarpe i tysk (eller tyskelsk) . — Galar71 12. sep 2007 kl. 10:49 (CEST)

I første omgang må vel de tyske sidene oversettes skikkelig. Det er to nye grupper, en gruppe som autogodkjenner endringer og en gruppe som setter godkjenning på vilkårlige artikler. Det vil komme en del mer informasjon etter hvert og det kommer en større artikkel om kvalitetsinitiativet i Wikipedia i morgen. Såvidt jeg har forstått så baserer det seg på utvidelsen mw:Extension:FlaggedRevs. — Jeblad 12. sep 2007 kl. 10:54 (CEST)

I den forbindelse lurer jeg på hvordan det fungerer med hva som blir installert på no.wikipedia? Hvem installerer og konfigurerer, hvem bestemmer hva som skal installeres etc.? — Galar71 12. sep 2007 kl. 11:53 (CEST)

Etter en diskusjon blir en av utviklerne spurt, eller hvis det har liten innflytelse på bruksmønstre og last, etter en diskusjon mellom noen av de som vil stå for bruken av utvidelsen og noen av utviklerne. De utvidelsene som er i bruk er for en stor del tatt i bruk fordi de er viktige og fordi de gir liten ekstra last på systemet. Det siste gjør at enkelte dynamiske funksjoner ikke vil bli lagt inn. Det første gjør at metoder slik som godkjente redigeringer og stabile versjoner ikke blir lagt inn uten at det er en viss vilje til å følge de opp. 88.91.225.180 12. sep 2007 kl. 15:34 (CEST)

Da er det ute en artikkel i New Scientist om stabile versjoner, Special Reports: Wikipedia 2.0 - now with added trust Wikipedia 2.0 - nå med ekstra tiltro. Artikkelen er åpen for allmenn lesing. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 16:26 (CEST)

Der Spiegel har en artikkel i onlineutgaven hvor de har klart å trekke noen konklusjoner om stabile versjoner som ikke er helt korrekte. De har klart å få dette til at kun «trusted users» skal få lov til å redigere på Wikipedia. Se artikkelen Schluss mit Wikipedia-Vandalismus. — Jeblad 21. sep 2007 kl. 19:01 (CEST)

Information Week har en artikkel om arbeidet med å avmystifisere stabile versjoner og hvordan dette slår ut i forhold til foregående artikkel. Se Wikipedia Discredits Reports It's Abandoning Open Editing. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 12:10 (CEST)

Wikimedia Quality er på lufta og åpen for brukerregistrering. — Jeblad 24. sep 2007 kl. 09:38 (CEST)

Slett/gjenopprett

Det er lagt inn en ny knapp «Inverter» på siden for gjenoppretting av revisjoner etter sletting. Denne tar ikke hensyn til tidligere slettede versjoner så vær påpasselig og hold utkikk hvis en side er slettet tidligere. Hvis noen har tid til å skrive en løsning som tar vare id'ene på tidligere slettede revisjoner og hindrer disse i å bli lagt tilbake så ville det være fint. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 16:35 (CEST)

Hvorfor i alle dager er det innført masse ny funksjonalitet i monobook.js/common.js som kun er beregnet for admins? Dette bør bort og heller legges inn i den enkelte admins personlige monobook.js. ZorroIII 22. sep 2007 kl. 19:22 (CEST)

I Mediawiki:Common.js er det lagt inn kode for WikiMiniAtlas av ZorroIII, som hadde kode som krasjet for uregistrerte brukere. Denne koden la jeg inn en bugfix for etter at det ble postet en beskjed om at han ikke fant ut av problemet. I Mediawiki:Monobook.js er det lagt til en funksjon for bruk under gjenoppretting av slettede sider som kun administratorer har nytte av, og som er beskrevet i avsnittet rett over. Det er også lagt inn en funksjon for å manipulere utlegget til Monobook. Dette brukes av alle som har javascript påslått, og er presentert på Tinget i en diskusjon går litt lengre opp på siden. Nedenunder kan du lese om Lupins Anti-vandal tool. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 21:19 (CEST)

Nå må du ta ting i rett rekkefølge. Du la inn buggy kode som gjorde at javascriptkjøring crashet FØR man nådde wikiminiatlas, kode hvor du ikke tok hensyn til at wgUserGroups settes til null for ikke-innloggede brukere. Jeg la inn WikiMiniAtlas etter at det framkom ønsker om det på Tinget. Min endring innførte ikke noen bugs i det hele tatt, kun at man oppdaget bugs som du hadde innført. Men poenget mitt var å få fram at kode som angår få personer ikke bør legges inn i globale javascriptfiler men heller inn som en valgfri opsjon. Lag gjerne Mediawiki:Admin functions.js eller Mediawiki:Antivandalfunctions.js eller noe tilsvarende som de som ønsker kan bruke, men legg ikke inn kode som alle besøkende må kjøre uten at denne koden tilfører merverdi for brukerne. ZorroIII 22. sep 2007 kl. 21:58 (CEST)

Jeg la inn denne med beskjed om at den kunne krasje kode fordi det er forskjell på å teste på en nullpeker og å teste på en liste av lengde null. WikiMiniAtlas feilet derfor å kjøre. Effekten er vist i skjermdumpet av ute til høyre. Koden som hindrer at WMA kjører vil nå bli lagt tilbake. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 22:18 (CEST)

For å gjenta meg selv: Det er ikke bugs i koden som brukes for WMA, det er bugs i koden du la inn for slett cache-funksjonen. Buggen i din kode gjør at man ikke får kjørt WMA i det hele tatt om man ikke er logget inn, og sannsynligvis heller ikke annen javascriptkode. Workarounden du la inn kan plasseres hvor som helst da global kode kjøres før funksjonskallet som bugger. Rett plassering ville vært i sammenheng med koden som den er ment å fikse. ZorroIII 22. sep 2007 kl. 22:39 (CEST)

Å påstå at kode ikke inneholder bugs er vel ikke helt god etikette? Jeg har enda til gode å oppleve noe slikt. Hvis du har funnet noe slik kode så send den til Nobelkomiteen, jeg tror det er en like sjelden sak som å finne en rosa hamster med 8 bein på Mars. — Jeblad 23. sep 2007 kl. 00:08 (CEST)

For meg ser dette ut til å blie en mer eller mindre smålig diskusjon, dersom det ikke dukker opp noe som kunne intressere allmennheten her så foreslår jeg at dere tar den delen av diskusjonen et annet sted. Kode som angår få personer bør vel kanskje ikke legges inn i globale javascriptfiler men heller inn som en valgfri opsjon for de som trenger det? -- Hans-Petter (Atluxity) 23. sep 2007 kl. 06:09 (CEST)

Den aktuelle knappen for «de som trenger det» er en nokså sentral funksjon for å kunne slette vandalisme på sider med omfattende historikk, slik som på Tinget og en del andre steder. De færreste oppfatter at det er nødvendig med «masse ny funksjonalitet for administratorer» før noen er inne på de aktuelle sidene og vandaliserer. Antakelig er det ikke lurt å ta en full diskusjon av hvordan og hvorfor dette er nødvendig, men de administratorene som har vært involvert i gjenoppretting av sider etter grov vandalisme kjenner til problemet. — Jeblad 23. sep 2007 kl. 23:57 (CEST)

Tricky situasjon: Hvor skal Sander peke?

Jeg har skrevet en artikkel om navnet Sander, problemet er at det allerede finnes en artikkel om «Sander», dog er dette et tettsted. Så hvor skal Sander peke; navnet eller det lille tettstedet? Alexanderkg 22. sep 2007 kl. 23:49 (CEST)

Her har du et par valg. Du kan flytte Sander til Sander (tettsted) og legge din artikkel som Sander (navn). Så oppretter du Sander som pekerside. Det finnes også andre alternativ. ZorroIII 22. sep 2007 kl. 23:55 (CEST)

Takk for hjelpa Alexanderkg 23. sep 2007 kl. 00:18 (CEST)

Da gjenstår bare å rydde i Spesial:Lenker hit/Sander slik at lenkene går til riktig artikkel. ZorroIII 23. sep 2007 kl. 00:49 (CEST)

Da var det også gjort. Alexanderkg 23. sep 2007 kl. 11:16 (CEST)

Lignende eksempel: Hva med Tarm? Tarm (Danmark), Tarm (kommune) eller Tarm (kommune, Danmark)? Og hva med tarm i betydningen de fleste legger i det, Tarm (anatomi)?--Guttorm Raknes 24. sep 2007 kl. 13:03 (CEST)

Tarm bør omhandle fordøyelseskanalen, og inneholde en lenke til Tarm (andre betydninger) hvor de resterende betydningene listes opp. - Soulkeeper 24. sep 2007 kl. 13:05 (CEST)

{{Infoboks statsråd}}

Er det noen som kunne tenke seg å lage en mal for (norske) statsråder, eventuelt også statssekretærer. Det er etterhånden uhorvelig mange statsrådes omtalt, det kunne være fint å få en noe mer ensartet fremstillingsmønster, og få samlet disse i rette kategorier (etter departement, parti osv), hvilket en mal kunne løse. Oppgaven er for teknisk vanskelig for meg, men jeg savner malen. Kanskje også en Mal:Infoboks politiker? Anyone? --Lipothymia 23. sep 2007 kl. 14:53 (CEST)

Finnes allerede en drøss med "poltikerbokser) ({{Infoboks kansler-president}}, {{|Infoboks president}}, {{Infoboks president Frankrike}} (og Mexico, USA), {{Infoboks regjeringssjef}} og {{Infoboks statsoverhode}}). Jeg har lenge hatt planer om å lage en mer generell en, men det krever en del arbeid først. (bør forøvrig være en helt norsk mal, ikke delvis oversatt fra engelsk med ditto engelsk type infoboks) Mvh Røed (d · en) 23. sep 2007 kl. 15:59 (CEST)

Det har allerede blitt diskutert litt på Maldiskusjon:Infoboks statsoverhode, så om noen ønsker nye funksjoner, foreslå det der. Mvh Røed (d · en) 23. sep 2007 kl. 16:35 (CEST)

{{infoboks statsråd}} kan være lur å ha. Men vil ikke {{infoboks politiker}} kunne dekkes opp av {{infoboks biografi}}? Mvh --MHaugen 23. sep 2007 kl. 19:05 (CEST)

Har nå laget {{Infoboks politiker}}, se Gro Harlem Brundtland for eksempel. Forslag til endringer mottas med takk. Spesifikke parametre som periode, parti osv. gjør at infoboks biografi funker dårlig. Mvh Røed (d · en) 23. sep 2007 kl. 21:04 (CEST)

Da er alle politikerinfobokser lagt til {{Infoboks politiker}}. Eksempler:

• Gro Harlem Brundtland (statsminister++)
• Espen Barth Eide (statssekretær)
• Kristin Halvorsen (statsråd)
• Odd Tore Fygle (ordfører)
• Marius Helgå (kommunepolitiker og wikipediabruker)

Er det noe du savner der, ta det opp på maldiskusjonen eller min brukerside. Mvh Røed (d · en) 24. sep 2007 kl. 01:37 (CEST)

Denne ble riktig bra!! Flotte saker! Mvh --MHaugen 24. sep 2007 kl. 01:39 (CEST)

Ministre eller ministere?

Ser disse blir brukt om hverandre. Hvilken bør jeg bruke? Grrahnbahr 25. sep 2007 kl. 00:23 (CEST)

Du kan bruke begge, men prøv å holde deg til en bøyningsform innad i artikkelen. Zaarin 25. sep 2007 kl. 00:30 (CEST)

Begge formene blir brukt i overskrifter i artikler, f.eks er det brukt ministere om USAs utenriksministere og Jugoslavias statsministere, mens det er brukt ministre om norges statsministre og Storbritannias utenriksministre. Grrahnbahr 25. sep 2007 kl. 01:12 (CEST)

Riksmålsordboken har «ministre» som eneste form. 91 25. sep 2007 kl. 01:27 (CEST)

Jeg så akkurat over kategorisystemet, og la merke til at det alltid ble brukt «ministre». Det er fornuftig med en slik standardisering av kategorinavn, men i artikler bør man kunne velge. --Kjetil r 25. sep 2007 kl. 01:28 (CEST)

Hvorfor produserer jeg så mange røde lenker?

No:wikipedia har nå over 133 000 artikler. Det er imponerende! ... men ... Når jeg lager en ny artikkel (oftest på bakgrunn av en rød lenke), setter jeg klammer rundt ord eller uttrykk som jeg mener bør forklares nærmere i en artikkel. Frustrerende mange av disse klammerne resulterer i nye røde lenker. Store artikler ellers her på wikipedia er nærmest kjemisk frie for rødfarve. Da spør jeg meg selv: Er det meg som er for ambisiøs, eller hersker det en viss form for allergi for røde lenker hos noen bidragsytere? Jeg mener at røde lenker inspirerer bidragsytere til å lage en ny artikkel (slik virker det i hvertfall på meg). Jeg mener også at det er bedre med en liten og heller ufullstendig «stub»-merket artikkel, enn ingen artikkel. (f.eks.: Billighetserstatning). Er jeg helt på bærtur? --Friman 25. sep 2007 kl. 00:32 (CEST)

Du nevner et par grunner selv, men det kan også være at du driver med nybråttsarbeide. Et felt som ikke er godt nok dekket fra før. Hvis du skrev om et eller annet meget populært felt ville nok de blå lenkene være der. Jeg synes det er riktig av deg å la det bli en del røde lenker når du lager en ny artikkel. Så får du heller forsøke å farge dem blå etterhvert. Haros 25. sep 2007 kl. 00:37 (CEST)

Når jeg oppretter en artikkel lenker jeg radikalt for å se på status på lenkene. Det gir også en god indikasjon på våre artikler innenfor et enkelt område. Er det en artikkel jeg liker kan jeg jobbe metodisk for å fjerne de røde lenkene ved å gjøre dem blå. Andre artikler lar jeg dem ligge, enten av utmattelse eller som en spore for andre (Engelsk litteratur). Hvor lang en artikkel skal være må være opp til den enkelte bidragsyter, men personlig synes jeg det er verd å bruke ytterligere fem minutter for å gjøre den litt mer fullverdig. Heller med en kort og fyndig artikkel enn en liten og ufullstendig «stubb»-merket artikkel, synes nå jeg, men alle gode bidrag er velkomne. --Finn Bjørklid 25. sep 2007 kl. 01:04 (CEST)

Det er tynt på flere fagfelt - og jus som Friman jobber mye med, er ett av dem. Økonomi og markedsføring med forskjellige underdisipliner er andre områder hvor lenkene raskt blir røde, så her er mye å ta tak i - og det viser behov for fortsatt og bred rekruttering av folk som har kunnskap og skrivelyst til Wikipedia. TV-serier og fotball er godt dekket, men frem til en bred og balansert encykolpedi som dekker en rekke sentrale fagområder godt, er det mange tastetrykk igjen. 91 25. sep 2007 kl. 01:40 (CEST)

Jeg prøver å unngå «røde lenker», ikke minst fordi brukerne ikke forstår det. De langt fleste tror at en rød lenke kan trykkes for å få opp en artikkel, og slik sett gir det oss bare negativ reklame. Og dersom noen er så interessert i et emne at de kan bidra så finner de lett ut hvordan de gjør det. mvh - Ulf Larsen 25. sep 2007 kl. 06:56 (CEST)

Dette lærer jo brukeren etter ett trykk. Btd 25. sep 2007 kl. 10:35 (CEST)

En ting du bør være obs på om du lager rødlenker er at det kan finnes en artikkel allerede under et annet navn. Isåfall bør man sette opp redirecter. Det er forresten lurt å sjekke de nye blålenkene også; peker de dit du tror de peker? I artikkelen Norgesmesterskapet i sjakk og Kjetil A. Lie oppdaget jeg først igår at lenken til Espen Lie, vår nye norgesmester, pekte rett på en torpedo... ikke særlig morsomt. Sjakkalle 25. sep 2007 kl. 10:00 (CEST)

Ikke synse om hvor en lenke havner når den peker på så vanlige navn. — Jeblad 25. sep 2007 kl. 10:22 (CEST)

Og klikker du på torpedo-linken på siden om Espen Lie, ja da kommer du til en artikkel om torpedoer, som ikke har noe med pengeinnkrevere å gjøre... Grrahnbahr 25. sep 2007 kl. 21:20 (CEST)

Det meste her er nevnt allerede, men som du skriver: jeg tror det finnes en viss form for allergi mot røde lenker. Når jeg skriver en artikkel og det resulterer i masse røde lenker, ser jeg en stor utfordring i form av mye skriving, heller enn jeg ser noe "stygt". Jeg prøver dog å søke på forskjellige navneformer før jeg skriver, etter en litt dårlig erfaring med doggpunkt/duggpunkt. Jeg skrev en lang og utfyllende artikkel om det fenomenet, før jeg oppdaget (like før jeg lagret artikkelen) at det allerede var skrevet en artikkel om emnet. Surt!

Men i alle fall: Røde lenker er bare sunt, det oppfordrer folk til å skrive artikler. Jeg har mer enn én gang skrevet en artikkel, fordi jeg fant en rød lenke til noe jeg kan noe om. Sindre Skrede 25. sep 2007 kl. 10:06 (CEST)

Jeg har gjort noen overfladiske analyser av hvordan dekningsgraden ser ut. Innen forskjellige tematiske områder svinger den fra 20% til 80%. At det er dekning betyr i mange tilfeller at det finnes en artikkel, uten at dette betyr at artikkelen er dekkende. Når det finnes en artikkel vil den vokse, om en langsomt, men er det ingen artikkel så vokser den overhodet ikke. Det burde vel ikke være noen bombe. Noe av det som burde undersøkes er hvorvidt eksistensen av røde lenker påvirker hvorvidt en artikkel skrives. Jeg tror ikke noe er opplagt når det gjelder dette. — Jeblad 25. sep 2007 kl. 10:27 (CEST)

Lenkeloven sier at for hver røde lenke som blir blå, oppstår det to nye røde --84.202.20.179 25. sep 2007 kl. 21:32 (CEST)

Jaså? Hvorfor har da enwiki så mange færre røde lenker..? Ellers ganske logisk tenkt. Alexanderkg 25. sep 2007 kl. 22:08 (CEST)

Det forteller meg at engelske Wiki har en god del flere artikler. Da jeg klikket lagre på Engelsk litteratur og deretter tittet over statusen på lenkene var en av konklusjonene at det er en god del engelskspråklige forfattere som vi mangler artikler på. De kommer nok. Det siste året har bokmåls Wiki blitt et riktig anstendig leksikon, men fortsatt er det mye som mangler før vi har dekket viktige områder jevnt over. --Finn Bjørklid 25. sep 2007 kl. 22:29 (CEST)

Ting tar tid. Veksten av artikler har vært formidabel, men standard med hensyn til kvalitet går i trappetrinn. Kvaliteten heves kun ved inngripen fra moderatorer. Røde lenker sier noe om dybden og bredden i artiklene innenfor hver av kategoriene. Stagnasjon på nowiki de siste månedene skyldes at det faglige nivået har nådd et folkelig nivå, og at fagpersoner må til for å føre wikien videre. Portaler vil være det nyttigste verktøyet. --SOA 26. sep 2007 kl. 18:57 (CEST)

• «Hvorfor produserer jeg så mange røde lenker?» Det er for at du bruker disse [[ ]] klammene rundt ord. SÅ D SÅ!--Harry Wad (HTM) 26. sep 2007 kl. 19:09 (CEST)

Jeg pleier som regel å skrive om de fleste røde lenkene, dersom jeg finner den minste interesse for emnet. Jeg er heller ikke enig i denne «lenkeloven» som antyder at antallet røde lenker vokser eksponentielt, selv om det naturligvis vil bli flere av dem. Dette er bare bra, for da får jeg (og andre) øynene opp for tidligere «glemte» områder som det bør skrives om. Det er nok ingen forskjell på deg (Friman) og oss andre, det går vel mer på at du ofte leser det ferdige produktet (f.eks. artikkelen jeg skrev om Georg V av Storbritannia) uten å være klar over at det en gang i tiden var fullt av røde lenker. I tillegg er det klart at man vil oppleve dette oftere hvis man skriver artikler innenfor et «lite populært» område her på Wikipedia. Tpb007 26. sep 2007 kl. 19:18 (CEST)

En dårlig idé

[4]

Dette virker som en av de dårligste idéene jeg har sett hittil på Wikipedia, og et heller febrilsk svar på medieskapte «skandaler» (som egentlig var storm i vannglass). Hvem gidder å lese foreldede versjoner av artikler som standard? Dette blir jo bare en flaskehals, som minner om den tregheten vi har sett serverne har hatt med å oppdatere cache-versjonene av artiklene, bare enda verre. Kph 26. sep 2007 kl. 02:26 (CEST)

For oss som ikke fulgte godt nok med i tysktimene på ungdomsskolen kunne du kanskje gitt et lite sammendrag på norsk? --Helt 26. sep 2007 kl. 08:20 (CEST)

Jeg har ikke lest artikkelen (og kan relativt lite tysk), men regner med at du referer til at anonyme brukere kun får se den siste vurderte artikkelen? Dvs. dersom en versjon av en artikkel har blitt gjennomgått og fått et kvalitetsstempel av ett eller annet slag, vil anonyme brukere kun få se denne. Innloggende brukere vil alltid se den aller siste versjonen. Legg merke til at denne virkemåten til stabile versjoner er en av de mulige oppsettene. Det er også likefullt mulig å la anonyme få se den siste versjonen utenom revisjonssystemet som standard også. Les gjerne igjennom den engelske siden om stabile versjoner.. --Stigmj 26. sep 2007 kl. 09:00 (CEST)

Jeg har regnet noe på det her og det vil gjøre at det går med mindre tid med til å holde vandalisme borte hvis en bruker det som en avansert patruljeringsfunksjon. Derimot vil det også åpne for typer av kontroll slik som kvalitative og kvantitative kontroller, og peer review med mer som kan sluke svært mye tid. Hvor grensa legges er helt opp til hvordan systemet konfigureres. Min mening er at systemet er vesentlig bedre enn den eksisterende patruljeringsfunksjonen, aka «godkjente endringer». Se også Wikipedia:Tinget#Beta_av_stabile_versjoner, og spesielt New Scientist Tech Special Reports: Wikipedia 2.0 - now with added trust. — Jeblad 26. sep 2007 kl. 13:28 (CEST)

Her er artikkelen på norsk: [5]. TEMH 26. sep 2007 kl. 13:34 (CEST)

Det er ikke slik at alt skal korrekturleses av eksperter slik den minimalistiske artikkelen sier. Les artikkelen i New Scientist, den er mye mer detaljert og korrekt. Artikler kan plasseres i en spesiell modus hvor uregistrerte brukere ser den kontrollerte versjonen hvis de ikke ber om den siste. For eksempel vil en kunne merke Jens Stoltenberg som en artikkel hvor kun den stabile versjonen skal vises. Det er ikke sikkert en trenger å bruke verktøyet på Vinstra. Hvis jeg skal ta en råtipp så er det rundt 200 artikler på bokmålspedia som kan dra nytte av verktøyet for å stoppe vandalisering. I tillegg er det vel omtrent like mange artikler hvor det er et ønske om å holde høy kvalitet av andre grunner, slik som Olav V og artikler på WP:KUA. — Jeblad 26. sep 2007 kl. 14:40 (CEST)

Hold ann litt i svingene her nå.. Denne artikkelen i New Scientist ser ut til å blande sammen to forskjellige prosjekter. Først ser det ut til at de snakker om noe som kalles stabile versjoner som egentlig er Flagged revisions. Deretter hopper de over til et helt annet prosjekt innenfor kvalitetssikring som er dette «Wikipedia trust coloring» prosjektet som er støttet av WM foundation. De sier det lettere skjult også: «As well as relying on trusted editors, Wikipedia's upgrade will involve automatically awarding trust ratings to chunks of text within a certain article». Dette er jo noe helt annet enn stabile versjoner. Vel uansett, såvidt jeg har sett av koden til stabile versjoner så er det et slags «enten/eller» oppsett. Enten så må alle anonyme få tilgang til siste versjon, eller så må de få tilgang til siste stabile versjon. Dersom det ikke finnes noen stabile versjon så vil de få tak i siste versjon uansett. Dette betyr at etterhvert som vi går igjennom alle endringer og sider med dette systemet, så blir det et enda større press på oss å holde disse stabile versjonene ved like.. dersom vi «glemmer» en oppdatering, så vil den heller aldri vises for de anonyme... alternativet er å åpne fullt for anonyme og heller la de kunne velge å se siste stabile versjon.. (rett meg gjerne dersom jeg har misforstått dette). --Stigmj 26. sep 2007 kl. 15:14 (CEST)

Det er helt korrekt at de omtaler flere forskjellige prosjekter som har med kvalitetsforbedring, ikke bare stabile versjoner. Vedlikehold av stabile versjoner går for en stor del automatisk. Istedenfor å ha «autopatrolled» så finnes det en rolle «autosighted» som vil rulle frem den stabile versjonen. Det er også en rolle hvor en bruker kan godkjenne vilkårlige artikler. Jeg vil tro det er mulig å finne bedre navn på dem. Det vil nok bli en del versjoner som kan ligge en stund før noen er innom og godkjenner, men totalt ser det ut til å representerer et vesentlig mindre vedlikeholdsproblem enn dagens godkjenning av endringer. Autosighted er i en testutgave satt til 200 gode redigeringer. I en annen versjon er det skissert til 30 gode redigeringer over 30 dager. Dagens patruljering tar utgangspunkt i 500 gode redigeringer og er langt mer konservativ. Verktøyene for å håndtere fremrulling i stabile versjoner er vesentlig bedre enn i dagens patruljering. — Jeblad 26. sep 2007 kl. 15:18 (CEST)

Torblokkeringsboten og vandalisme

Torblokkeringsboten har blitt diskutert tidligere, men uavhengig av hva en måtte mene om nytteverdien så bør noe gjøres med denne da rapporteringene havner i spesial:siste endringer og begrenser dermed hvor lenge andre bidrag ligger i denne lista. Med andre ord så blir vandalisme «synlig i en kortere tid» i denne lista, og sjansen for at den overlever øker. Det alternative grensesnittet for siste endringer endrer tilsynelatende ikke dette forholdet. Det er flere mulige løsninger, slik som å endre lenken i prosjektboksen slik at kun de endringer som ikke er godkjent vises. En annen mulighet er etter det Jhs sier å sette botrettigheter på den. Da skal den fjernes fra siste endringer selv om dette er administratorhandlinger. Jeg tror det siste kan forsvares fordi det vil redusere vandalismenivået. Det finnes sikkert flere alternativer, og en mulighet som har vært diskutert i en annen sammenheng er å introdusere en rolle «Overlord» som er en bot med utvidede rettigheter, og som en kan velge å vise og skjule uavhengig av andre boter. — Jeblad 26. sep 2007 kl. 13:20 (CEST)

Veldig godt poeng av Jeblad. Kan ikke skjønne at ikke boten kan få botrettigheter. Den gjør jo ikke annet enn å autoblokkere Tor-noder. TEMH 26. sep 2007 kl. 13:26 (CEST)

Det hadde vært fint å fått disse redigeringene bort fra siste endringer. Jeg er innom de siste 500 endringene et par ganger for dagen og når disse for det meste er botendringer forsvinner en del av vitsen. Da en ikke har ubegrenset med tid til wikiarbeid så blir det til at en ser på sin egen overvåkingsliste og sjekke endringer der som ikke er godkjent. Å gå lengre bak en 500 endringer i historikken blir for meg for tidkrevende. --Nina 26. sep 2007 kl. 13:34 (CEST)

Enig i at Torblokkeringsbot er et irritasjonsmoment og at den vanskeliggjør vandalismebekjempelse. To spørsmål i den forbindelse: 1) Blir aktiviteten dens usynlig i blokkeringsloggen / siste endringer, hvis den får botbit? 2) Går det an å samle opp arbeidet som boten skal gjøre i løpet av et døgn, og få den til å gjøre det intensivt f.eks. mellom kl. 0200 og 0300, i stedet for å fordele det over hele døgnet? - Soulkeeper 26. sep 2007 kl. 13:36 (CEST)

Når det gjelder spørsmål 1, har jeg lest Jeblads innlegg en gang til nå, litt saktere, og det har gått opp for meg at svaret er ja. Og da tenker jeg bare «hva venter vi på?». - Soulkeeper 26. sep 2007 kl. 13:38 (CEST)

Stryker over «Enig i at» fra innlegget mitt, da jeg tydeligvis var den eneste som uttrykte at boten var et irritasjonsmoment. ;) (Litt roligere på kaffekoppen nå, Lars...) - Soulkeeper 26. sep 2007 kl. 13:40 (CEST)

Såvidt jeg har forstått er det gjort noen kjøringer med botflagg hvor den oppførte seg slik som skissert, men jeg vet sant og si ikke noe sikkert. Der må Jhs eller ZorroIII på banen. Jeg vil også legge til at jeg ikke mener at den bør stanses, men at noe må gjøres slik at den ikke forverrer vandalismesituasjonen. Dette kan neppe være intensjonen uansett. — Jeblad 26. sep 2007 kl. 13:48 (CEST)

Se på http://playbox.virtuelt.net/~baard/tor/tornodes-day.png. Jeg stoppet kjøring av boten i går ca. kl 15. I løpet av dagen samla det seg da opp ca. 300 ublokkerte tor-noder, som så ble blokkert rett over midnatt. I løpet av ca. 10 timer dukka det altså opp 300 tor-noder som ikke var blokkert. Ekstrapolerer man dette til en uke vil det tilsi at det skulle vært over 4000 aktive tornoder. Da det virkelige tallet er ca. 1300 tyder det på at bare en liten del av tornodene er aktive utover 1 uke. Endring av blokkeringstiden vil derfor ha marginalt å si på mengden blokkeringer som må utføres om man skal sikre seg mot vandalisme via TOR. Jeg har uansett nå endret til å blokkere en måned, samt at blokkeringer kun skjer hver 4. time. Konsekvensen er at det blir flere blokkeringer i slengen, men at disse kommer konsentrert i 6 bolker i løpet av døgnet. ZorroIII 26. sep 2007 kl. 14:00 (CEST)

Bot for geografiske koordinater

Det er relativt mye geografiske koordinater på engelsk Wikipedia, og tilsvarende lite på bokmålspedia. Har noen lyst til å gå løs på problemet med å skrive en bot? Det bør være relativt enkelt å bruke et databasedump for å hente ut alle kartkoordinatene, og dernest sette de inn i våre artikler. se for eksempel Nord-Fron og Vinstra hvor våre artikler mangler kartkoordinater mens de er på engelsk. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 17:28 (CEST)

Hvor korrekte er koordinatene på engelsk wikipedia? Importerer vi et vedlikeholdsproblem eller noe problemfritt? Faren med import er at feil spredes med urovekkende fart. C 20. sep 2007 kl. 17:34 (CEST)

Det ser ut som antall feil på engelsk Wp er ganske få. Mye av feilene som ligger i WikiMiniAtlas kommer fra andre steder. Antakeligvis må noen gå over å gjøre en sanity check uansett hvordan vi gjør det. — Jeblad 20. sep 2007 kl. 17:39 (CEST)

Kan det da ikke like gjerne legges inn for hånd? Det virker være en bedre kvalitetssikring. C 21. sep 2007 kl. 12:47 (CEST)

Det er raskere legge inn koordinatene og så la lokalkjente verifisere reiktigheten ved å se koordinatene på karetet, som at brukere skal legge inn en for en av koordinatene. Begge metoder fører frem, men det ene er en orden raskere. Det finnes forøvrig noen databaser med aktuelle koordinater, men disse er for en stor del underlagt opphavsrettsbegrensinger. En leverandør er interessert i å levere noen tusen koordinater, men disse vil kun være brukbare for et mindre antall artikler. — Jeblad 21. sep 2007 kl. 13:12 (CEST)

Jeg har lagt inn endel koordinater, dels fra enwiki og dels fra dewiki, og har sjekket alle via Google Maps, har ennå ikke funnet noen som er feil, så jeg tror ikke det er så stor fare for at det blir mye problemer med å importere dette. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 13:22 (CEST)

Har selv hatt blandede erfaringer. Det skal ikke mange sekunder til før man er på jordet eller grunnstøtt. Derfor er jeg av mening at dette ikke bør gjøres i stor skala før den noen som skal foreta sanity-check er funnet. C 21. sep 2007 kl. 14:15 (CEST)

Tror ikke det er noe problem å hente koordinater fra andre lands wiki. De som tar seg arbeid med å legge inn koordinater tror jeg er ganske ryddige der. Legger selv inn koordinater for de geografiske artiklene som jeg skriver, og mener at det er svært nyttig. --Friman 21. sep 2007 kl. 23:08 (CEST)

En løsning kan være å la boten legge inn en mal på artikkelens diskusjonsside som sier at koordinatene er lagt inn av en bot og bør kontrolleres, og at malen kan fjernes når dette er gjort. 84.49.149.32 21. sep 2007 kl. 23:56 (CEST)

Det er mulig å lage en side for redirect som brukes der koordinater legges inn automatisk, for eksemepel {{koordinater bot}} som så peker på {{koordinater}}. Den første kan da listes med Spesial:Lenker hit/Mal:koordinater bot. Den siste lenken vil da inneholde en peker til Tinget fordi malen er nevnt tidligere i innlegget, og den inneholder Vinstra fordi den er lagt inn der som eksempel. Skal vi legge inn slike koordinater så bør vi også sørge for at vi på en enkel måte kan lenke til andre kart, og ikke bare WikiMiniAtlas. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 07:43 (CEST)

Det må også sjekkes hvilken maler som mapper mot hvilken, og hvordan de skal omskrives slik at parametre plasseres riktig og navngis riktig. — Jeblad 22. sep 2007 kl. 08:05 (CEST)

Det er vanskelig å si hvilke koordinater som er riktige - Når jeg ser på WikiMiniAtlas havner dotten på vestsiden av Vinstra, mens på Google maps med de samme kooridnatene haver jeg på østsiden. Sentrum av Vinstra og kommunesenteret i Nord-Fron ligger omtrent midt i mellom. Koordinatene på http://en.wikipedia.org/wiki/Nord-Fron ligger omtrent midt i Nord-Fron, men har ingenting med tettsted eller kommunesenter å gjøre. Kagee 27. sep 2007 kl. 02:06 (CEST)

Det mangler altså både en standard for hvilken posisjon som skal oppføres, og det er unøyaktighet i kartmotorene (Vinstra's posisjon er nå oppdatert, og Norgesglasset og Google Maps er enige om posisjonen. Kagee 27. sep 2007 kl. 02:58 (CEST)

Dersom koordinatene er riktige, vil det aldri være uoverensstemmelse mellom noen av "kartmotorene". --Friman 27. sep 2007 kl. 03:39 (CEST)

{{Infoboks geografi}} og {{Infoboks geografi2}}

Jeg har forsøkt å generalisere malene litt (før med {{Infoboks politiker}}), jeg forsøker meg nå på geografiområdet. Vi har en rekke maler om dette og jeg har allerede samlet noen i disse to (forskjellen er at geografi har plass til kart og og våpen i toppen (f.eks Arras), mens geografi2 har plass til flagg og våpen, med et større kart på bunnen (f.eks New Orleans). Jeg håper folk kan hjelpe til med arbeidet og komme med eventuelle endringsforslag. Malen er primært rettet mot undernasjonale områder. Mvh Røed (d · en) 26. sep 2007 kl. 17:51 (CEST)

Et spørsmål som kommer opp når man forsøker å generalisere er hvor langt skal man gå når man oversetter. Er det greit å sette amt (tidl. Dansk form) som fylke? eller greveskap (en:County) som fylke oversettes til? eller läntil fylke? Alle blir på engelsk kalt County. Skal vi kalle alle fylke? Mvh Røed (d · en) 26. sep 2007 kl. 18:07 (CEST)

Det har vært diskusjoner om dette tidligere. Å oversette er en ting, men å skifte ut begreper for å standardisere er noe annet. Et grevskap i England er ikke det samme som et fylke; det er både en administrativ enhet nå og en historisk enhet som har lite eller ingenting med fylkesbegrepet å gjøre. Cnyborg 26. sep 2007 kl. 21:45 (CEST)

All ære til deg for å rydde opp i malkaoset, men jeg synes det burde være rom for litt mer spesifikke geografimaler også. Det kan skape forvirring når en artikkel skal oversettes (hvor skal for eksempel den tyske landkreisen plasseres?), og i land med en mer «innviklet» administrativ inndeling kan man miste noe. Frankrike deles for eksempel inn i regioner, départementer, arrondissementer, kantoner og til sist kommuner. Videre gir en spesifikk mal muligheter til å peke i retning av mer informasjon, for eksempel kunne stikkordet distrikt i artikkelen om Bad Tölz pekt på Administrative distrikter i Tyskland istedet for pekersiden Distrikt. Så lenge vi, som nevnt så mange ganger tidligere, ikke har et plassproblem på Wikipedia mener jeg at vi kan beholde de spesifikke malene også. --Helt 27. sep 2007 kl. 07:35 (CEST)

Selvfølgelig skal det være mulig å ha spesifikke maler også, men dette er maler som omhandler mer eller mindre akkurat det samme (kommuner, byer, fylker, regioner), og spesifiserer man land (|land = Tyskland) vil Distrikt peke til [[Distrikt (Tyskland)]] og det samme gjelder en rekke av de andre parametrene. Det går også an å lage "soft redirect" (eller hva man skal kalle det), som det har blitt gjort på {{Infoboks provins}} om det er litt ulike parameternavn. Mvh Røed (d · en) 27. sep 2007 kl. 15:25 (CEST)

Artikkelfri søndag

Artiklene religion og musikk er per definisjon viktige artikler, og vi har dem unektelig - men! De er sørgelig korte, sørgelig vage, i forhold til hvor mye kraft wikipedia har. Dessverre er de ikke de eneste "viktige" artiklene som har mer å gå på, uavhengig av wikipedias kanonisering. Som encyklopedi har vi altså et stykke å gå ennå. Det er viktig å anerkjenne arbeidet som ligger bak en utmerket artikkel eller bare en artikkel på to avsnitt; umiddelbart tenker jeg meg at en årsak til en skjev fordeling av kjøttvekt mellom religion og counter-strike (med all respekt også for sistnevntes plass her!) skyldes at det på sin måte er enklere å skrive et avsnitt om populærkultur, idrettsstjerner osv - særlig når artikkelen for det meste er fakta om fødselssted, gullmedaljer og skomerke - og det er lavere terskel for å begynne på noe slikt, noe som ikke krever endeløse fornoter. Forståelig. Men, for moro skyld og for Wikipedias kredibilitets skyld og for den encyklopediske ambisjons skyld, kan det være givende å "legge føringer" på Arbeidet Vårt. Inspirert av wikipedia på tysk (de.wikipedia.org) (se de:Wikipedia:Artikelfreier Sonntag vil jeg foreslå følgende kampanje/tiltak/aksjon: "Artikkelfri søndag" - en aksjonsdag der man (frivillig, selvsagt) avstår fra å opprette nye artikler, til fordel for å utbedre allerede eksisterende artikler, ingen føringer forøvrig.

En slik aksjon må sees i et litt annet lys her enn på tysk wp, utifra hva jeg har lest om tysk wps syn på stubber (i.e. mye hurtigslett). Uansett vil kunnskaps- og informasjons- og bruksverdien av wikipedia øke med ordentlig dekning også på felter som krever litt av forfatteren. Det står kort om aksjonen på engelsk: en:german wikipedia#article-free sunday.

I forkant vil man trenge infoarbeid, og aktiv tilrettelegging for artikkelutbedring, så som gode ønskelister for mange felt. Kanskje kan man bruke sjansen til å gi gode tips til alle wikipedianere om Hvordan man skriver en god artikkel. I neste omgang kan vi evt svare med en omvendt aksjon - f eks ta utgangspunkt i SNL og sørge for like mange oppslag, eller noe denslags (fra toppen av hodet mitt). Uansett, stå på! Ehjort 26. sep 2007 kl. 19:32 (CEST)

Jeg synes ikke det er en god idé. Jeg er enig i at det er viktig å arbeide på allerede opprettede artikler, men jeg tror noe som er med på å motivere folk til å skrive mye og mange gode artikler er at man kan skrive om det man vil, så lenge man vet noe om emnet, er villig til å lære seg noe om emnet, eller er i stand til å oversette fra en allerede eksisterende wikipedia. Eller alle tre. Det er vel forskjellige oppfatninger om hva som er viktig og ikke, og det er jo laget en slags mal for hvilke artikler man bør forvente å finne her. Å tvinge folk er ikke noen god løsning. Desuten vil det noen ganger være best for eksisterende artikler at det opprettes nye artikler om beslektede emner, eller for å fylle rød-lenker. Grrahnbahr 26. sep 2007 kl. 19:57 (CEST)

Hensikten er ikke å tvinge noen. Det som ligger til grunn er å anerkjenne at noen artikler kan kreve litt mer forarbeid og arbeid, og så utbre den erkjennelsen og så legge den til grunn for en kampanje som har som mål å oppfordre folk til å bidra til allerede eksisterende artikler. Det er kanskje en viktig motivasjon å få skrive om hva man vil, men en "artikkelfri søndag" står ikke i motsetning til det; forskjellen er at det vil føre med seg ørlite mere tankearbeid i forkant av innsatsen, gjennom at man må velge seg ut en artikkel. Videre er det da ingen motsetning mellom å gjøre et solid stykke arbeid i en artikkel som "angår oss alle" og å ha det gøy - ? Til dette med hva som er viktige artikler - man trenger ikke gjøre det til noen kanoniserende, moraliserende liste som setter "religion" over "bikarakter i Tidshjulet-serien", men simpelthen ta utgangspunkt i hva det er flest treff på i google, hva det flest bøker om osv. Det er viktig at en "artikkelfri søndag" (eller annen ukedag) ikke på noen måte er en løsning på alle mangler i wikipedia, men simpelthen en aksjon som har som formål å forbedre wikipedia på flere måter: For det første å øke standarden på artiklene, for det andre å anerkjenne at noen artikler kan kreve mer (for-)arbeid enn andre men at disse arbeidene er vel verdt å gjøre, slik at vi får en ordentlig dekning på områder osm tydeligvis har falt gjennom til nå. Jeg ser det også slik at, for at verdien av "artikler om beslektede emner" eller underordnede emner skal utnyttes til fulle, bør "kjerneartikkelen" (bruk gjerne en metafor om et tre med stamme og greiner) ære best mulig - i tidligere nevnte eksempler: for at man skal ha fult utbytte av artikkelen fadervår, vil man etter min oppfatning vinne på en grunnleggende forståelse av hva religion er (hvorvidt noen ting i en postmoderne virkelighet kan føres inn til noensomhelst kjerner er nok en annen diskusjon; Wikipedia vil unnektelig fungere slik at enkelte artikler er nærmere noen stammer - akkurat som kategorisystemet). Når vi snakker om motivasjon, skal man huske at den som ikke vet, ikke kan la seg motivere: for meg er det en stor motivasjon at før nevnte "sentrale" artikler er så korte, men hadde jeg ikke tilfeldigvis kommet på å slå det opp hadde jeg ikke vært motivert (..). En aksjon som dette er ikke tvang! Ehjort 26. sep 2007 kl. 20:26 (CEST)

Signerer Grrahnbahr. Jeg vet at det er en meget skjev fordeling, men jeg tror det er bra at brukere får skrive om det de er interessert i, for da blir det ofte bedre. Forøvrig er jeg enig i deg, Ehjort i at brukere som skriver utmerkede artikler burde få mer annerkjennelse. — Snoddy 26. sep 2007 kl. 20:35 (CEST)

Men er musikk, religion, teater, demokrati og biologi (et tilfeldig utvalg artikler jeg mener er sørgelig korte) uinteressant? Hvis det er tilfelle, skal jeg ta det til meg og revurdere ganske mange tanker. Min erfaring er at slike artikler ofte blir stående nærmest uberørt etter at noen har opprettet en slags placeholder, som var tilfellet med f eks musikk. Skyldes det at den er uinteressant eller at den er krevende? Ehjort 26. sep 2007 kl. 20:44 (CEST)

Dersom noen heller ønsker å utvide artiklene om John Travolta, Amanda Bynes, Brittany Snow eller Queen Latifah (et par artikler som er omtrent like sørgelige korte) kan vel det godt gjøres på en søndag? Eller skal en slik kampanje bare være rettet mot viktige artikler? —Helland 26. sep 2007 kl. 21:59 (CEST)

en tenkt kampanje (uavhengig av ukedager..) er rettet mot alle artikler. Jeg ønsker ikke på noen måte å forhindre folk fra å opprette, redigere, skrive hva de selv vil, men ønsker oppmerksomhet til det faktum at mange artikler (av alle slags kategorier) ofte stagnerer, kanskje fordi terskelen for å gå forbi "stubb pluss"-nivået føles høy. Det er langt i fra sikkert at en aksjon som den tysk wp hadde - artikkelfri søndag - er det rette verken for oss eller noen andre! Dog, er det grunn til å spørre seg igjen hva man kan gjøre for å oppmuntre til videre arbeid med de artiklene man selv oppretter, eller kanskje enda viktigere, med "andres" artikler! Ehjort 26. sep 2007 kl. 22:15 (CEST)

Jeg hopper inn til margen igjen. Den artikkelfrie søndagen på tysk Wikipedia kom etter at de hadde nådd en halv million artikler; da var det ifølge en del på tide å fokusere litt annerledes en dag. Vi har veldig langt igjen, og det er en minst like stor svakhet for oss at vi mangler artikler om mange viktige temaer som at vi har korte artikler om viktige temaer. På tysk Wikipedia utløste det forøvrig også en motaksjon, de:Wikipedia:Gegenaktion zu Artikelfreier Sonntag for å dekke opp en del av de mange røde lenkene; et betydelig antall brukere syntes det var en gal måte å gå frem på. Jeg er enig i at det er viktig at vi spør oss hva vi kan gjøre for å forbedre artikler, men dette tror jeg ikke vi er modne for så lenge vi mangler artikler på en masse oppslagsord. Cnyborg 26. sep 2007 kl. 23:03 (CEST)

"Artikkelfri søndag" er et fint utgangspunkt for diskusjon, men ellers ikke det rette for oss. Diskusjonen syns jeg vi skal opprettholde. Hva kan gjøre det mer sexy å utbedre en "tung" artikkel - ? God natt! Ehjort 27. sep 2007 kl. 00:23 (CEST)

Alle artikler er like viktige, men noen er litt viktigere, - for å vri på et sitat av Orwell. Jeg tror de som trives innenfor sitt felt bør holde seg til det de trives med. Det er mengder av folk som utbedrer det som jeg knapt rører, og det passer meg utmerket. Samtidig tror jeg i all beskjedenhet at jeg bidrar på noen felt hvor andre ikke akkurat løper ned. Ehjorts ønske er redelig nok, han vil det beste for Wikipedia og lodder et forslag. Jeg tror likevel ikke en pålagt artikkelfri søndag er vegen å gå. Kanskje bør man heller ta en tur i skogen den dagen for å rense hjernen?

Derimot tror jeg at man kan samle et fellesskap innenfor det feltet man utpeker til å bli løftet opp og kvalitetsforbedres. Eksempelvis har jeg gått og tenkt på å kontakte noen av oss her som er interessert i «litteratur» og spørre om vi kan ta et løft sammen. Hvis man mener at eksempelvis «biologi» trenger å utbedres bør man kontakte andre biologi-vitere/interesserte og diskutere hva hver enkelt kan gjøre. Går man foran selv som et eksempel blir andre likesinnende ofte inspirert til bidra. Jeg husker at jeg og Haros for en tid tilbake etter å ha hatt en prat løftet egyptisk mytologi og dertil artikler sammen. Å ta en felles dugnad er ofte inspirerende og givende. --Finn Bjørklid 27. sep 2007 kl. 00:40 (CEST)

Portal

Fastsettelse av portaler ble avsluttet 25. februar 2006, og etter det har det vært liten aktivitet om dette viktige arbeidet. Store og viktige fagområder som f.eks. Utdannelse bør ha en portal. Spesielt er det viktig å følge opp emner om og for skole og utdanning. Jeg vil med dette lodde stemningen for en skolewiki og et underprosjekt i den forbindelse. --SOA 27. sep 2007 kl. 00:05 (CEST)

Skolewiki :) Zaarin 27. sep 2007 kl. 02:21 (CEST)

Det har i kjølvannet av wikipedia oppstått flere wikier, og snart skal hver kommune, skole og tenåring ha sin egen wiki. Hensikten med hele opplegget er at alle skal bruke samme wiki og dyplenke andre digitale kilder til denne wikien. www.skolewiki.no har begynt fra begynnelsen og vil lage artikler som allerede finnes. --SOA 27. sep 2007 kl. 09:37 (CEST)

Portaler og skolewikier er ikke det samme. Det er gjort noen forsøk med skoleelever som skriver artikler i Wikipedia og det har ført til mye arbeid for administratorer, og tildels mye frustrasjon. Enkelte skoler eksperimenterer med en løsning hvor artikler skrives i andre wikier og deretter flyttes over når en lærer eller fagperson går god for artikkelen, og det ser ut som at dette kan fungere. Et slikt prosjekt er under oppstarting i Ålesund i forbindelse med kunst og kunsthistorie på Kunsthistorie.com sin wiki. Ildsjelen som har dratt igang dette har bakgrunn fra bokmålspedia. Tilsvarende er også diskutert for andre wikier. — Jeblad 27. sep 2007 kl. 10:04 (CEST)

Mitt poeng med flere portaler er for å sikre tilflyt av fagstoff. Wikipedia kan få slagside hvis artiklene handler mer om såpeopera enn harde fakta. Jeg er enig i at lokale wikier og ulike fagwikier støtter opp rundt wikipedia, men det er viktig å følge opp og oppdatere det faglige innholdet på wikipedia. Jeg savner også skolefag med fakta som direkte er relatert til læreplanene. --SOA 27. sep 2007 kl. 10:19 (CEST)

En egen portal for å fange opp stoff i nyhetene har vært diskutert, ikke som en gjentagelse av Wikinytt men som en portal som kan sikre at dagsaktuelt stoff kommer frem på en egen side. I en diskusjon med noen avisfolk fikk jeg en kommentar «vil dere bli en konkurrent til oss?» — Jeblad 27. sep 2007 kl. 11:17 (CEST)

Fagportalene har sin styrke i kvaltitet, mens wikipedia har sin styrke i kvantitet. Ved å opprette portaler ville vi få tilflyt av fagartikler og dermed heve kvaltiteten på artikler innenfor de ulike kategoriene. Etter min mening burde Wikipedia Norge søke om offentlig støtte til opprettelse av fagportaler. --SOA 27. sep 2007 kl. 12:02 (CEST)

Portaler opprettes når det er tilstrekkelig stoff av god nok kvalitet. Innen litteratur, kunst og fotball begynner det å minne om noe. Innen en del andre er det fortsatt ganske tynt. (Eller snakker du om helt separate nettsteder?) — Jeblad 27. sep 2007 kl. 12:17 (CEST)

Å lage en portal vil samtidig innebære betydelig input av stoff av god kvalitet som ville gi kategorien med artikler et løft. Samtidig ville en mengde med røde lenker bli blå. --SOA 27. sep 2007 kl. 15:21 (CEST)

Mener du at utdanning bør ha en egen portal, så kan du lage den og legge inn alt relevant stoff og passe på å oppdatere den. --Nina 27. sep 2007 kl. 15:25 (CEST)

Jeg prøvde Portal:Utdannelse det men ble stoppet av teknologiske og programmeringsmessige utfordringer. --SOA 27. sep 2007 kl. 15:58 (CEST)

Wikipedia som google toolbar\mozilla firefox søkemotor

Kan det legges til en enkel måte å legge wikipedia inn som søkemotor? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 217.17.217.42 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Klikk på den lille pila ved siden av søkeboksen oppe til høyre. I bunnen skal du ha en boks for å legge til ukjente søkemotorer. Hvis alt fungerer som det skal så skal du ha et valg rett over denne for bokmålspedia, og med spørsmål om å legge den til. — Jeblad 27. sep 2007 kl. 13:10 (CEST)

{{Hurtigslett}}

Det hadde vært fint om alle la {{Hurtigslett}} i redigeringskommentaren da ser en med en gang at noen ønsker artikkelen slettet og kan raskt gå inn og gjøre det om en er enig. --Nina 27. sep 2007 kl. 14:59 (CEST)

• Ja, det er vel noe alle bør, men det hender at jeg glemmer det.--Harry Wad (HTM) 27. sep 2007 kl. 15:14 (CEST)

Det var det C arresterte meg med idag... — Snoddy 27. sep 2007 kl. 19:46 (CEST)

Phonofile dropper DRM

I henhold til en pressemelding fra EFN så har Phonofile (www.phonofile.no, www.musikkonline.no) besluttet å slutte å bruke DRM (kopi- og avspillingssperrer) på sine musikkfiler. [6] — Jeblad 27. sep 2007 kl. 20:40 (CEST)

Jeg har allerede kjøpt et par låter. De krever heller ikke noen dum Windows-klient eller MSIE eller noe annet svineri. Et eksempel til etterfølgelse. --Kjetil r 27. sep 2007 kl. 21:05 (CEST)

Har de lagt inn vannmerke? ZorroIII 27. sep 2007 kl. 21:07 (CEST)

Noen måte jeg kan finne ut det på? --Kjetil r 27. sep 2007 kl. 21:09 (CEST)

Bitraten/oppløsningen er 256 eller 320 kbps mp3-format...
Lydfilene selges uten DRM / tekniske beskyttelses-begrensninger. Hver fil kan lastes ned inntil tre ganger...
Imponerende! Eneste jeg ikke liker er at de bruker Payex og ikke Paypal "" Kagee 27. sep 2007 kl. 22:04 (CEST)