Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-18

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Mistake in this Wikipedia

Hi! As apparently nobody has noticed: Diskusjon:Gambit --131.130.29.99 19. apr 2007 kl. 17:57 (CEST)

Dette er nå fikset / This has now been taken care of. Cnyborg 20. apr 2007 kl. 00:38 (CEST)

Blokkering av bruker

Jeg blokkerte idag en bruker Brukerdiskusjon:FOEJ i en uke for dårlig oppførsel. Litt over en time etterpå kommer en annen admin og fjerner blokkeringen, uten å spørre meg. Er det akseptabelt? Betyr det at jeg ikke bør bry meg med å se etter vandalisme, eller hva betyr det egentlig?

Hvis en administrator har ilagt en restriksjon, så mener jeg hun/han må kontaktes før restriksjonen oppheves. Dette er på linje med vanlig praksis ellers når man arbeider sammen - noe annet gjør at vi undergraver vår felles autoritet. Det blir som hvor en unge ikke får viljen sin med far og løper til mor, dårlig barneoppdragelse. Ulf Larsen 19. apr 2007 kl. 17:57 (CEST)

Det handler om at du gjør en god jobb. Men det eneste brukeren hadde gjort galt var dette. Brukeren hadde ikke fått noen advarsel. Av hans stygge ordbruk skjønte jeg at han var frustrert pga systemet vårt. Jeg kunne ikke forstå Ulf som blokkerte med en uke. Hvis jeg unblocka fort, ville han kanskje komme tilbake igjen og jobbe videre med artikkelen. Jeg har selv fikset opp artikkelen hans, og håper han kommer tilbake med konstruktive bidrag.

Så jeg må spørre Ulf om lov før jeg unblocker? Beklager alle sammen, jeg visste det ikke. Trodde ikke du ville da det tungt, Ulf. Marcus 19. apr 2007 kl. 18:24 (CEST)

Slik ordbruk bør reageres på, og en uke virket passende i mine øyne. Mvh Røed (d · en) 19. apr 2007 kl. 18:51 (CEST)

Vi har hatt en nokså løs regel om at en diskuterer det med den aktuelle administratoren før en omgjør en administrativ handling. Enkelte administratorer har hatt en lei uvane med å revertere andre, ofte uten å gi en forklaring. Som gammel sjøulk som har vært i krigen før så regner jeg med at Ulf overlever litt kamp. — Jeblad 19. apr 2007 kl. 19:00 (CEST)

Jeg tok det opp her fordi jeg mener det er viktig at vi bør jobbe sammen, og da bør vi diskutere det med hverandre før vi gjør endringer. Hvis Marcus (eller andre) syns en uke var for strengt, så kunne de diskutert det med meg. Den språkbruken vedkommende bruker hadde var også ganske grov, og jeg ser ikke noe problemer med å parkere vedkommende i en uke for slik språkbruk. Enhver som kan lese og skrive vet at slik språkbruk ikke aksepteres i vanlig omgang, man trenger ikke være noen ekspert i wikipedias regler for å vite det. På forsiden vår har vi også en lenke til [Ny bruker?], der står det ganske kort og klart hva som gjelder.

Så jeg foreslår at vi heretter sørger for å diskutere med hverandre om vi er uenig i en annen administrators blokkeringer. Hvis Marcus og andre er enig i dette så er denne saken parkert for min del. Ulf Larsen 19. apr 2007 kl. 19:30 (CEST)

Enig med Ulf her. Vi må ha respekt for hverandres arbeid og vurderinger. Og at det meste kan løses med en samtale. --Finn Bjørklid 19. apr 2007 kl. 19:51 (CEST)

Yes. Neste gang skal jeg prøve dialog først. Marcus 19. apr 2007 kl. 21:00 (CEST)

Sjøulken brummer mest av gammel (u)vane. — Jeblad 19. apr 2007 kl. 21:10 (CEST)

Jeg vil poengtere at vi burde bli litt strengere, og huske på at en uke egentlig går ganske fort. For oss wikifanter så vil en blokkering på mer enn en time kunne føre til alvorlig hårtap og neglesprett, men for normale folk så vil det ikke være så alvorlig å bli blokkert en dag eller tre. Jeg er også litt imot det at bør advarse absolutt alle, enkelte ting skjønner man er over streker, eller burde skjønt. -- Atluxity 19. apr 2007 kl. 22:56 (CEST)

Språkbruk har ingenting med hva man vet eller ikke vet om Wikipedia og ser ingen grunn til at det ikke skal slås hardt ned på. Uten å bli for kritisk burde du, Marcus, vite at dialog alltid kommer før handling, spesielt når man følger opp eller omgjør andres handlinger. Btd 19. apr 2007 kl. 23:05 (CEST)

Der har du et poeng. Men det hadde vært OK å si fra at "bruker du slike ord en gang til, vil du bli blokkert for språkbruk" (formulert annerledes, selvfølgelig.) Da hadde han kanskje lært av det, og sluttet uten å bli blokkert. — H92 (d/t · b/c · @) 19. apr 2007 kl. 23:07 (CEST)

Visse ting bør være selvsagt - dette er en encyclopaedie. Vil folk spy grovheter får de tåle å bli blokkert. Noorse 19. apr 2007 kl. 23:26 (CEST)

Det er klart. Selv om jeg har vært borti verre, er stygg språkbruk stygg språkbruk. Noen er dessverre "for dumme" til å skjønne at det ikke er pent å banne, skjelle ut folk e.l. — H92 (d/t · b/c · @) 19. apr 2007 kl. 23:30 (CEST)

Bare for å dra dette lengre for prinsippets skyld: En administratorer er ikke identisk med en annen administratorer. En admin vil gi tre dager, en annen vil gi en advarsel, og en tredje gir en uke. Vi må ha rom for at vi opptrer forskjellig i ulike situasjoner nettopp fordi vi jobber utifra skjønn. Vi er som fotballdommere og vi har noen sekunder på å ta en bestemmelse der og da, og således kan vi heller ikke ha et system hvor andre går etter oss og gjør om på våre avgjørelser. Når fotballkampen er spilt står dommerens avgjørelse, og slik er det her også. Vi må respektere den bestemmelsen den første adminen tok. Vedkommende hadde kanskje grunner som vi selv ikke ser der og da.

Stygt språkbruk og trusler ser vi mer og mer av. Spesielt mot administratorer. Det er en herske- og en bølleteknikk. Det kalles mobbing. Vi skal ha stor toleranse for tolerante brukere, men vi skal ha desto mindre toleranse for intolerante brukere. Stygt språk og grisetaklinger er rødt kort uansett. Det aksepteres absolutt ikke og det finnes ingen omstendelighet som forsvarer det. --Finn Bjørklid 20. apr 2007 kl. 00:02 (CEST)

Vil bare si at brukeren har takket meg på diskusjonen min, og h*n har startet med å skrive på noen artikler igjen. Ikke noe vandalisering. Jeg hadde nemlig dette på følelsen, og vil alltid ønske nye brukere hjertelig velkommen, ikke begynne med å si "du er blokkert". Hadde det gått en uke, ville kanskje ikke brukeren kommet tilbake.. Jeg mener det jeg gjorde var positivt og jeg mente vel at jeg kunne bruke verdifull tid på å gjøre noe, ikke diskutere. Samtidig prøvde jeg meg på en "be bold"... :)
Noorse, brukeren hadde god grunn til å bli irritert. Dessuten kalte h*n Finn et "barn", det var vel et kompliment? =P Altså jeg mener at om spydigheter oppstår, fortjener brukeren en advarsel, ikke en blokkering. Marcus 20. apr 2007 kl. 20:42 (CEST)

Vel, jeg tillater meg å være litt skeptisk Marcus - samtidig er det bra du ikke tenker for mye, «den som har begge bena på jorda - står stille». Så stå på - selv om det kan medføre at jeg må kjølhale deg av og til... :-) Du får holde pusten og være glad for at det ikke er en supertanker du skal under - kun bastøfergen. Mvh - Ulf Larsen 20. apr 2007 kl. 22:44 (CEST)

Personlige opplysninger

I artikkelen om Kristin Clemet står det bl a «Kristin Clemet har to barn; NAVN(f. år) og NAVN(f. år). Hun bor i Oslo sammen med sin samboer og to barn». Er det noen konsesus om bruk av slik privat informasjon? Jeg kunne ikke finne noe i stilmanualen. --Mollerup 20. apr 2007 kl. 09:20 (CEST)

Jeg redigerte i Mollerups innlegg, og tok bort navn og fødselsår her også, det bør jo verken stå her eller i artikkelen. FinnR 20. apr 2007 kl. 10:07 (CEST)

Ryggmargsrefleksen min sier at navn og fødselsår på barn som ikke i seg selv er interesante er informasjon som ikke er nødvendig. At hun har to barn og samboer er vel ok informasjon. Under Thorvald Stoltenberg er det vel greit å nevne Jens Stoltenberg ved navn, men vi bør vel skjerme barn på 16 og 14 år?

Arne81 20. apr 2007 kl. 09:25 (CEST)

At hun har barn kan være aktuelt, men ikke navn og alder. — Jeblad 20. apr 2007 kl. 09:40 (CEST)

At hun har barn, ja, antall barn er også greit. Navn er ikke relevant. Alder kan i enkelte tilfeller tenkes å være relevant. F.x. er det relevant at en kvinnelig statsråd er gravid og derfor tar permisjon, men generellt er det ikke relevant. Kjønn kan jeg ikke tenke meg eksempler på at er relevant, men kan ikke utelukke det helt.

Hvis barnet i seg selv blir relevant gjennom f.x. å bli statsminister stiller det seg selvfølgelig annerledes. Haros 20. apr 2007 kl. 09:57 (CEST)

Jeg har oppdatert Wikipedia:Stilmanual/Biografier#Nålevende_personer med dette. Sjekk gjerne at det er riktig. --Mollerup 20. apr 2007 kl. 10:59 (CEST)

Synes det ser bra ut. Men jeg var i det flisespikkende hjørnet, så jeg endret tvilsom til usikker i lenken til bevisbyrde ved omtale av nålevende. FinnR 20. apr 2007 kl. 11:17 (CEST)

Takk. Jeg hentet teksten og lenkene fra Mal:Levende person. --Mollerup 20. apr 2007 kl. 11:21 (CEST)

Jeg reagerte også på Clemetartikkelen, redigerte i den, og har strammet inn ytterligere i Wikipedia:Stilmanual/Biografier#Nålevende_personer:

Sivilstand, navn på ektefelle/partner, og navn og fødselsår på barn av den omtalte skal som hovedregel bare nevnes dersom disse personene i seg selv er notable.

Dette er normal bluferdighet, det har med overvåkingsaspektet å gjøre, og dessuten er det et likestillingsperspektiv i det: mange (også vi) har en tendens til å beskrive kjente kvinner ved å henvise til deres sivilstand, oftere enn det samme gjøres for menn. --MHaugen 20. apr 2007 kl. 14:02 (CEST)

Jeg synes dette er en fornuftig vurdering. Støttes. Blue Elf 20. apr 2007 kl. 16:52 (CEST)

Tang og tare?

Burde tare omdirigeres til tang? Såvidt jeg kan se, finnes det ikke noen vitenskapelig forskjell. Alexanderkg 20. apr 2007 kl. 14:17 (CEST)

Ja det vil jeg gå utifra. Det er det samme. — H92 (d/t · b/c · @) 20. apr 2007 kl. 14:26 (CEST)

Slettes ikke det samme. Sjekk Caplex. --Ekko 20. apr 2007 kl. 14:29 (CEST)

OK Ny artikkel skrevet Alexanderkg 20. apr 2007 kl. 14:41 (CEST)

Bruk av Mal:byline

Hvis man selv har bidratt til artikler med selvtatte bilder, skal man da bruke {{Byline}}?

Og i så fall, fullt navn eller brukernavn? — H92 (d/t · b/c · @) 20. apr 2007 kl. 17:51 (CEST)

Det er valgfritt. Det er selvfølgelig aller best med helt frie bilder uten krav om slik kreditering. Det er ikke lov med Wikipedia-brukernavn i artikkelnavnerommet. Kph 20. apr 2007 kl. 18:02 (CEST)

Ok. Takk for svar. — H92 (d/t · b/c · @) 20. apr 2007 kl. 18:09 (CEST)

Selv pleier jeg å kreditere ved navn også der hvor lisensen strengt tatt ikke krever det, se f.eks. Krigen i Irak. Ved å skrive «Foto: Dave Ahlschwede / US Air Force» under bilder av smilende irakere gjøres leseren oppmerksom på at dette er et bilde som kommer fra den ene siden i konflikten. (nå skriver jo også propagandanettsidene til det amerikanske forsvaret at de vil sette pris på å bli kreditert, selv om det ikke kreves etter amerikansk lov) Kjetil r 20. apr 2007 kl. 18:12 (CEST)

Rent praktisk når jeg setter inn {{byline}} ser jeg om det står fullt navn i «author»-feltet på bildesiden. Hvis det kun står «Bruker:xxx» der, går jeg til brukersiden og ser om brukeren har skrevet noe der. Hvis det ikke står navn noen av disse stedene antar jeg at brukeren ikke øsnker å krediteres eller ikke bryr seg så mye.

Bilder du har lastet opp selv kan du selvsagt velge helt selv hvordan du vil krediteres for. Det er riktig som Kph sier at det ikke er tradisjon for Wikipedia-brukernavn i artikkelnavnerommet, og at vi vel ble enige om ikke å bruke slike i byline. Kjetil r 20. apr 2007 kl. 18:12 (CEST)

Kategori: Sport i 200X

Idrettsarrangementene for hvert år er sortert på en noe underlig måte. Det virker rimelig at VM i alpint sorteres på A, men golfturneringene er sortert på G, sykkelritt på S og tennisturneringer på T. Skal det være slik? Pirker 20. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

Anne Holt og Per-Kristian Foss

I artikkelen om Per-Kristian Foss står det at han var den første åpent homofile i regjering. Men hva med Anne Holt? Hun var minister i 1996/1997, før Per-Kristian Foss. Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 12:02 (CEST)

Altså er en faktafeil avdekket? Alexanderkg 6. apr 2007 kl. 14:42 (CEST)

Slike saker bør tas opp på artiklenes diskusjonssider, eventuelt ved å legge en melding til de som har redigert på artikkelen - ellers blir det mye her på Tinget. Mvh - Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 16:00 (CEST)

Jeg har endret til en av de første..... i artikkelen. Jeg har før tatt tak i at det ikke bør stå først, størst, lengst, eldst etc. i artikler da dette kan bli misvisende over tid. --Nina 6. apr 2007 kl. 16:38 (CEST)

Bakover i tid, da, eller..tihi ;-) Btd 6. apr 2007 kl. 17:53 (CEST)

Anne Holt var ikke åpent homofil da hun var minister, tvert imot. Statistisk sett har det vært mange homser i regjering før både Foss og Holt. --rhet 16. apr 2007 kl. 02:30 (CEST)

OK! Alexanderkg 21. apr 2007 kl. 10:22 (CEST)

Artikkelkonkurranse

På tysk Wikipedia har de gjennom flere år arrangert artikkelkonkurranser rundt regnet to ganger i året. For tiden arrangerer de sin sjette. Hver gang har de fått flere titalls ekstremt gode artikler (den fjerde konkurransen gav 31 utmerkede og 31 anbefalte artikler - og kravene til disse utmerkelsene er mer gjennomarbeidede/strengere der). Artiklene trenger ikke å være nye, det kan like gjerne være nyskrivninger av artikler med dårlig eller middelmådig lengde/kvalitet. Et eksempel på en artikkel før og etter skrivekonkurransen. Et annet eksempel på en artikkel etter konkurransen. Se ellers de:Wikipedia:Schreibwettbewerb (vinnerne fra forrige konkurranse). Konkurransen fungerer på den måten at det velges en fagjury innenfor tre temaområder som utpeker vinnerartiklene. Bidragsyterne bidrar med premier (de:Wikipedia:Schreibwettbewerb#Preise). Jeg vet ikke om vi har kapasitet til å gjennomføre noe slikt ennå, men kanskje kan det være noe å tenke på etterhvert. Det er jo også noe som kan gi endel publisitet (den tyske konkurransen har fått mye pressedekning). Kph 19. apr 2007 kl. 19:32 (CEST)

Hmm... God idé! Høres morsomt ut. Og det med pressedekningen er jo kjempebra, PR vil tiltrekke nye bidragsytere. — H92 (d/t · b/c · @) 19. apr 2007 kl. 19:46 (CEST)

Jeg synes også dette var en god idé, men er det sånn at man f. eks skriver seg opp på en liste, og skriver den artikkelen vil jeg jobbe med. Sånn at alle som er med jobber med hver sin artikkel? Mvh Snoddy (D B) 19. apr 2007 kl. 19:52 (CEST)

Det er lov med samarbeidsprosjekter, f.eks. at to brukere skriver en artikkel sammen, men poenget her er at en (eller noen få) identifiserte bidragsytere tar ansvar for å skrive ferdig en artikkel til (helst) utmerket-nivå. Man skriver seg opp på forhånd. F.eks. kan jeg si at jeg vil skrive en artikkel om Den Norske Opera. Når vi har hatt dugnader (og tidligere kvalitetsoffensiver) har vi hatt én artikkel som vi har oppfordret folk til å arbeide på, noe som blir noe helt annet. Artikkelkonkurransen er et svært prosjekt som går over noen måneder. Kph 19. apr 2007 kl. 19:56 (CEST)

Burde man da lage en liste over aktuelle artikler å velge? Eller i det minste forslag? Og ha rettningslinjer som f. eks maks 40 linjer fra før og ingen bilder? Mvh Snoddy (D B) 19. apr 2007 kl. 20:05 (CEST)

Det er ingenting i veien for forslag, men det er jo best om man skriver om noe som man virkelig kan noe om og har lyst å skrive om, vanligvis et tema man velger selv. Retningslinjene på de: sier at artiklene ikke kan ha mer enn 5000 tegn før konkurransen (mulighet for skjønnsutøvelse fra juryen). Kph 19. apr 2007 kl. 20:07 (CEST)

Hvordan kan man se hvor mange tegn en artikkel har da? Mvh Snoddy (D B) 19. apr 2007 kl. 20:10 (CEST)

Du kan kopiere teksten til Word, og der er det et verktøy som teller ord, avsnitt og diverse. Kjetil (d : b) 19. apr 2007 kl. 20:14 (CEST)

Er det da 5000 tegn inkludert eller ekskludert mellomrom? Uansett høre 5000 tegn ganske mye ut. Mvh Snoddy (D B) 19. apr 2007 kl. 20:22 (CEST)

Det er ikke så stor forskjell. Jeg har en fil med litt over 25 sider, og med mellomrom er det 17 707 tegn, men uten er det 16 500, men nå har jeg over 1200 avsnitt. Kjetil (d : b) 19. apr 2007 kl. 20:25 (CEST)

Juryen vil vel være brukere som har god kunnskap om temaet? Kjetil (d : b) 19. apr 2007 kl. 20:12 (CEST)

Morsom idé, som umiddelbart appellerer til konkurranseinstinktet mitt. Jeg har 2-3 artikkelideer på tunga allerede. Det er også mange morsomme pressedekningsvinklinger på dette, både med profilerte jurymedlemmer, idol-avstemninger med folkejury som del av bedømmingen, landsdelskamp. Ideen kan også ha mulig appell til yngre akademika, som deltagere?

Artiklene må vel velges fritt, men det kunne jo være en god anledning til å trigge noen til å få gjort noe med Munch, Vigeland, Ibsen, Hamsun og andre viktige artikler (Danmark, Sverige, India, Jern, Gull osv osv osv). Og artiklene i dette omfanget må selvsagt vurderes som artikkelsuite, dvs at artikler som FinnBs prerafaelittene eller Shauni/Marius' arbeid med Antikkens Hellas ligger bedre an enn min mer isolerte Theodor Kittelsen. --MHaugen 19. apr 2007 kl. 21:10 (CEST)

Såvidt jeg husker gikk det ganske kjapt med artikler frem mot 100 000-grensen, så det er tydelig at man er glad for litt konkurranse. Smart idé, dette er noe vi burde klare å få til!Sindre Skrede 19. apr 2007 kl. 21:45 (CEST)

Jeg syntes dette hørtes artig ut, og det ser til og med ut som om det er artig å være med i juryen... Harald Hansen 20. apr 2007 kl. 11:49 (CEST)

Høres morsomt ut Alexanderkg 20. apr 2007 kl. 13:29 (CEST)

Jeg synes også dette høres morsomt ut. Tror neppe jeg ville nådd opp med noen av de artiklene jeg har skrevet fra grunnen av, men konkurranseideen høres spennende ut uansett. Blue Elf 20. apr 2007 kl. 16:42 (CEST)

Jeg ser jo her at det er vilje for å delta men er det ikke noen som vil sparke det hele i gang? PS: Fritt for å ha Rammstein! Mvh Snoddy (D B) 21. apr 2007 kl. 13:10 (CEST)

Tippeligaen

Kan jeg opprette særartikler om forskjellige fotballklubber under Tippeligaen 2007? F. eks.: "Viking FK under Tippeligaen 2007" og skrive litt om det? Alexanderkg 21. apr 2007 kl. 10:29 (CEST)

Engelsk WP har en sånn artikkel om Brann. Hvis du skal lage om Viking, så synes jeg den burde hete «Viking FK i Tippeligaen 2007» i stedet for under. --Kjetil (d : b) 21. apr 2007 kl. 11:49 (CEST)

Ja, selvfølgelig Alexanderkg 21. apr 2007 kl. 11:54 (CEST)

Ikke begrens artikkelen til bare tippeligaen. Det er jo masse annet godt stoff utenom tippeligaen som det blir litt tynt å ha egen artikkel om. Brann i Royal League 2007, Brann i cupen 2007, Branns treningskamper 2007 og Overganger til brann 2007 er alle tema som kan inngå i en artikkel. Rettetast 21. apr 2007 kl. 16:00 (CEST)PS: Når eg bruker Brann som eksempel så er det ikke NPOV. :-)

Bra du nevnte Brann, for da leste jeg faktisk artikkelen - og fjernet vandalisme fra 81.35.181.158, kan noen ta en titt på den IPen og evt. blokkere for en stund? Sindre Skrede 21. apr 2007 kl. 16:39 (CEST)

Legg inn en vandalismeadvarsel på brukerens diskusjonsside. Etter en slik, hvis vandalismen fortsetter er det blokkering som venter. Haros 21. apr 2007 kl. 16:45 (CEST)

Gjort. Så har man gjort noe nyttig i dag og. Sindre Skrede 21. apr 2007 kl. 16:47 (CEST)

Det er alltid bra å nevne Brann! Rettetast 21. apr 2007 kl. 19:23 (CEST)

Virginia Tech-massakren

Det er publisert en del bilder av Cho Seung-Hui under massakren ved Virginia Tech. Jeg foreslår at vi ikke videreformidler disse bildene selv om enkelte aviser har valgt å publisere dem. — Jeblad 20. apr 2007 kl. 15:05 (CEST)

Enig! --MHaugen 20. apr 2007 kl. 16:12 (CEST)

Også enig! -- Olve Utne 20. apr 2007 kl. 17:29 (CEST)

Går utifra at det er dette

Bilde fra Holden Hall tatt av en av studentene under massakren.

Foto: William Chase Damiano

bildet dere mener? Jeg synes det passer, men jeg tror det blir dumt å ta inn flere. — H92 (d/t · b/c · @) 20. apr 2007 kl. 17:43 (CEST)

Bilder av gjerningsmannen. Btd 20. apr 2007 kl. 23:00 (CEST)

Jeg ser at engelsk wikipedia har publisert noen av bildene. Skal det være en politikk her som går på at det ikke publiseres bilder av ham, selv ikke "ufarlige" som dette? Alexanderkg 21. apr 2007 kl. 10:20 (CEST)

Enig i at vi er restriktive. Har blant annet på BBC sett tildels skarpe reaksjoner fra ofrene hans på at bilder offentliggjøres overalt. Noorse 21. apr 2007 kl. 22:47 (CEST)

Jeg leste akkurat denne ukes The Economist og de trykket bildet [1] uten blygsel, se In the university of death (krever innlogging). Skulle vi vært mer restriktive enn anerkjente The Economist? Hva med bildet av Hanns-Martin Schleyer som lå/ligger på Commons? nsaa 22. apr 2007 kl. 19:24 (CEST)

Ja. At en publikasjon er anerkjent vil ikke si at den handler korrekt. De fleste ting som utgis for salg, har gevinst i bakhodet. Videre, at et bilde ligger på commons er ikke automatisk en grunn til å bruke det her... Noorse 22. apr 2007 kl. 19:29 (CEST)

På tide å arkivere snart?

Nå begynner "Tinget" å bli så tung at hele PC-en min stopper opp, og det tar 1/2 minutt å lagre siden. — H92 (d/t · b/c · @) 21. apr 2007 kl. 21:53 (CEST)

Arkivering skjer automatisk basert på kriteriene angitt på Wikipedia:Tinget/Arkiv. Jeg har sagt at jeg kan endre innstillingene på arkivboten om det oppnås konsensus om det. ZorroIII 21. apr 2007 kl. 22:50 (CEST)

Jegf tror ikke kortere tid enn en uke er lurt, da dette vil gjøre at brukere må innom Tinget med få dagers mellomrom for å få med seg viktige debatter. — Jeblad 21. apr 2007 kl. 23:16 (CEST)

Jeg vil bruke annledningen til å gi heder til ZorroIII for arkiveringsløsningen som fungerer helt strålende! -- Atluxity 21. apr 2007 kl. 23:23 (CEST)

Jeg visste ikke at det var auto-arkivering, men det ser ut til å virke fint! Bra jobbet! Wikipedia trenger slike profesjonelle botutviklere! — H92 (d/t · b/c · @) 22. apr 2007 kl. 01:23 (CEST)

Gray's Anatomy: IX. Nevrologi - igjen

Jeg kan ikke se hva Gray's Anatomy: IX. Nevrologi har her å gjøre, den kan eventuelt ligge på brukeres private sider, men ikke som endel av leksikonet. Mener vi har diskutert den før og bestemt at den skal flyttes. Ulf Larsen 22. apr 2007 kl. 17:43 (CEST)

Jeg skal være enig i at den ikke akkurat gir så mye informasjon å bli klok på.. -- Atluxity 22. apr 2007 kl. 20:58 (CEST)

Det osmanske riket

I infoboksen i artikkelen Det osmanske riket står det: Statskirke: Islam. Islam har ikke kirker. Hvorfor ikke endre det til "statsreligion"? Alexanderkg 22. apr 2007 kl. 22:02 (CEST)

Det er infoboksen {{Infoboks tidligere land}} som har det forhåndsdefinert, så det er der det event. må endres. Alle artikler som benytter denne må da også oppdateres/endres. Babaroga 22. apr 2007 kl. 22:16 (CEST)

Jeg har rettet det. Lagt til et ekstra argument i infoboksen som er en fri tekst som kan erstatte Statskirke. Argumentet heter religion. Navnet kan sikkert forbedres. Andre land skal ikke behøve endres ettersom dette argumentet er valgfritt. Takk til Alexanderkg for å varsle om dette. Haros 22. apr 2007 kl. 22:19 (CEST)

Samarbeidende prosjekter

Det er ytret ønske fra noen kulturaktører om å få en mer omfattende lenking både til og fra Wikipedia. Før vi setter igang med noe slikt så bør vi ha en viss enighet om hva omfang vi ønsker og hva som skal være føringer på lenkingen. Eksempler på slik omfattende lenking er for eksempel lenking fra kirkeartikler til kirken.no og til nettutgaven av Norges kirker. Andre aktører kan være lenking av forfatterartikler til disses biosider på Dagbladets forfattersider, eller kulturnett sine tilsvarende sider. Hvis vi skal få til dette må det legges litt arbeid i det, og deler av arbeidet må automatiseres. Jeg vil presisere at enkelte av disse aktørene gjør store mengder stoff tilgjengelig for Wikipedia, og at de allerede i stort omfang lenker til oss. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 17:57 (CEST)

Hvilke kulturaktører er dette snakk om? Hilsen Flerstemt. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Flerstemt (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette høres umiddelbart ut som markedsføring. Valg av lenker må vel gjøres ut fra redaksjonelle vurderinger av hva som passer i et objektivt leksikon, og ikke ut fra et ønske om gjentjenester til nettsteder som tar kontakt. Grautgryta 1. apr 2007 kl. 18:38 (CEST)

Foreslår at vi gjør oss ferdig med «Summer of articles» før vi drar nye kaniner opp av hatten [2]. Ulf Larsen 1. apr 2007 kl. 20:35 (CEST)

Det er helt utrolig at en har besluttet å legge Norges kirker på nett. Dette er det beste som er skrevet om kirkene av noen av våre beste fagfolk som har brukt store deler av sitt yrkesaktive liv på å skrive disse verkene. De fleste av disse verkene er utsolgt og å kalle en lenking til dette materiale markedsføring faller på sin egen urimelighet. --Nina 1. apr 2007 kl. 20:48 (CEST)

Hvis dette er stoff som kan og bør brukes som kilde i artiklene er det helt naturlig og helt uproblematisk om det lenkes til disse. Så på en av dem, og det er mye stoff som vil fungere glimrende som kilde og videre lesning for spesielt interesserte. Det er ikke sikkert at all slik lenking er like greit, men til Norges kirker på nett er det helt uproblematisk. Haros 1. apr 2007 kl. 21:07 (CEST)

Jeg kan ikke se at det skal være noen forskjell på om det er 5, 50 eller 500 lenker til et nettsted, men på et eller annet antall så regner jeg med noen begynner å rynke på nesa. For å konkretisere, Kulturnett er for øyeblikket av de beste portalene på kulturstoff, men hvis vi skal bruke denne portalen alle steder der stoffet er aktuelt så ender vi lett på over 10 000 lenker til dette nettstedet alene. — Jeblad 2. apr 2007 kl. 10:51 (CEST)

Problemet er ikke antall lenker til et nettsted, men hvilken vurdering som ligger til grunn for å inkludere en lenke til nettstedet. Valg av lenker må gjøres ut fra redaksjonelle vurderinger av hva som passer i et objektivt leksikon, og vurdert for hver enkelt artikkel. Valg av lenker må ikke gjøres ut fra et ønske om gjentjenester til nettsteder som tar kontakt, eller som støtte til nettsteder som bidragsyteren liker. Således brukes lenker fra Wikipedia til andre nettsteder primært som kildehenvisning, og ikke som markedsføring av nettsteder som bidragsyteren personlig plukker ut. Markedsføring er forøvrig eksplisitt forbudt på Wikipedia. Grautgryta 2. apr 2007 kl. 18:23 (CEST)

Jeg tror det ligger en god faglig vurdering bak disse lenkene. Når det gjelder Norges kirker så er det en av de beste kildene som finnes. I arbeid med artikler er jeg i den priviligerte situasjon at jeg har tilgang til alle de bøkene som er trykket på papir og kan 100% gå god for deres faglige kvalitet. Forfattere er f. eks. Håkon Christie en av våre dyktigste skribenter om kirker og kirkearkitektur. Jeg kan heller ikke se noe problematisk i å lenke til kulturnett noe jeg har gjort utallige ganger for hånd da disse sidene inneholder god og relevant informasjon for et leksikon. --Nina 2. apr 2007 kl. 18:32 (CEST)

Det vurderes om det skal settes opp en programvareagent (bot) for å systematisk lenke artikler i Kulturnett til artikler i Wikipedia og motsatt. Det vil bli satt opp noen kriterier som må oppfylles for at en slik lenking blir satt opp, blant annet krav til redaksjonelt innhold både på Kulturnett og på Wikipedia. En sekundær bot vil monitorere endringer og om nødvendig fjerne lenker på motstående nettsted om slike fjernes, I praksis betyr dette at sletter vi en lenke til Kulturnett i en artikkel så dropper også kulturnett sin dyplenke til det aktuelle språket og målformen på Wikipedia. Hvuis alle versjoner fjerner lenkingen vil oppføringen fjernes fra Kulturnett. For et eksempel på hvordan dette kan fremstå i Kulturnett, se Rolf Groven. Legg merke til at eksempelsiden kun lenker til nynorskpedia. Jeg antar at Kulturnett vil lenke til både nynorsk, samisk og bokmål. — Jeblad 12. apr 2007 kl. 20:55 (CEST)

Betyr dette at vi skal ha enda mer spamming fra Kulturnett? De er jo nevnt i sidene til nesten hver eneste kommune uten at linkene har noe som helst i et leksikon å gjøre. Biblioteket i Odda holder til i Rådhuset, Opheimsgata 31. Duverden. Hvorfor er ikke dette allerede med i artikkelen om Odda? Hva skjedde med WP:IKKE?66.230.186.2 16. apr 2007 kl. 14:02 (CEST)

Fordi det er et kart. — Jeblad 17. apr 2007 kl. 15:42 (CEST)

Men det er jo så mangelfullt at det er misvisende. De fleste kommunene har jo slikt selv også. Det finnes jo også flere aktører, derfor gir vi dem en fordel fremfor konkurenter når vi linker til dem. Kulturnett tjener jo også på denne lenkingen fra Wp.--Harry Wad (HTM) 23. apr 2007 kl. 21:20 (CEST)

Når det gjelder lenking til Kulturnett, så må dette selvfølgelig skje som en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg ser over at Jeblad antyder at det kan settes opp en bot for å gjøre dette - det må bero på en misforståelse. Vi kan ikke overlate redaksjonelle vurderinger på det nivået til programvare. Men igjen, jeg regner med at det var en glipp fra Jeblad og at det ikke vil skje. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 21:47 (CEST)

{{Slettet}}

Har sett på historikken at det i februar i år ble skrevet at man ikke skal bruke denne malen. Derfor lurte jeg på om jeg har grønt lys til å gjøre den slik at den går i stil med {{Beholdt}} og {{Hurtigslettet}}. — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 10:23 (CEST)

Det burde være uproblematisk. ZorroIII 14. apr 2007 kl. 11:12 (CEST)

Fint! Da setter jeg igang! — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 11:19 (CEST)

Wow. Har vi fått farger på WP:S nå..? Som ting forandrer seg..(når man ikke følger med) Men det ble nokså fint! Marcus 14. apr 2007 kl. 22:11 (CEST)

Jeg tok meg den friheten å endre noen av ikonene, da det er et poeng at utfallene slettet/beholdt skal være synlig forskjellig fra meningene slett/behold. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:42 (CEST)

Jeg så det, og hadde tenkt til å si det på disk siden din. Kjempebra! Takk! Virkelig fint! Jeg visste ikke hvor jeg skulle finne flere slike bilder! Men jeg lurer på om det fins flere slike for "Beholdt"? For det tegnet som er her; Beholdt, er det samme som AA! — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 22:49 (CEST)

Jeg lurte litt på den der selv, da symbolet som er nå brukes til litt andre ting også. Se i Category:Vote symbols om du kan finne noe du liker. Husk forresten at med svg-filer kan vi enkelt endre fargen på et ikon om du finner et som passer bra men som har feil farge. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:54 (CEST)

Det eneste vi mangler på slettingssiden nå er maler for å vise at en diskusjon er avsluttet, men det var det ikke stemning for siste jeg foreslo det. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST) (se et eksempel under)

Denne debatten er nå avsluttet. Vennligst ikke rediger den videre.

Oslo

Ikke verdig en plass i et leksikon. Bergenser 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)

•  Behold Er du sprø, Bruker:Bergenser? Tigergutt 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)
•  Slett Enig med Bergenseren. Varg Veum 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)
•  Behold Dette må da være en spøk St. Hallvard 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)

---

Beholdt, dette er neppe alvorlig ment. Kjetil r 14. apr 2007 kl. 22:52 (CEST)

Jeg synes Slettet, Hurtigslettet eller Beholdt i kombinasjon med overstrekning av overskriften er nok, er det ikke? — H92 (d/t · b/c · @) 14. apr 2007 kl. 22:56 (CEST)

Jeg er ikke så begeistret for bruk av maler for å gjøre enkle ting som ellers kan gjøres like enkelt uten. Forenkler dette sletteprosessen? Hva er det som ikke ble løst tidligere som disse malene løser? — Jeblad 15. apr 2007 kl. 03:28 (CEST)

En mal for lukking av diskusjonen vil gjøre det lettere for andre å se hvilke diskusjoner som er åpne eller ikke. {{ss}} osv gjør det lettere for den som skal lukke diskusjonen å se hvilken vei den har gått. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 03:31 (CEST)

Er ikke enig med deg, malene er for skrikende og trekker all oppmerksomhet bort fra diskusjonene. Det er for lite tekst til å bruke slike overdrevent dominante farger og ikoner på den siden. Det blir et masete hele som er visuelt slitsomt. Noorse 15. apr 2007 kl. 03:34 (CEST)

Muligens er jeg utrolig intelligent, for jeg forstår hva slett betyr uten et ekstra symbol. Syns dette blir litt ”Harry”!.--Harry Wad (HTM) 15. apr 2007 kl. 04:33 (CEST)

Nja... Det første kan diskuteres! =D
Det hele begynte med {{Hurtigslettet}}, som jeg oppdaget på slettingssiden. Så ble det {{Beholdt}} og {{Slettet}}. Dette la Atluxity^[1] merke til, og spurte om jeg hadde lyst å lage stemmer også. Og slik ble det. Det er jo fritt valg om man vil bruke det, men å skrive {{ss}} er vesentlig lettere enn å skrive *'''Slett''' - (...). Og uansett blir ikke siden like kjedelig. Vi bruker sånne ikoner i {{For}}, {{Nøytral}} og {{Imot}}, så hvorfor ikke her, da? Det blir jo det samme! Btw, de bruker slike på Commons også i avstemninger. — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 12:11 (CEST)

Det ser nå ut som om det først og fremst er en avstemning - ikke en diskusjon som utvikler seg og hvor det som sies i starten ikke nødvendigvis gjelder mot slutten hvis artikkelen har utviklet seg. Jeg er enig med Noorse i at den trekker vekk opmerksomhet fra diskusjonen. Haros 15. apr 2007 kl. 16:43 (CEST)

I tillegg så er det noen som ikke bruker malene, noen bruker dem og da synes i hvert fall jeg at det ser det rotete ut. Man må bestemme seg for om vi skal ha maler eller ikke. Kjetil (d : b) 15. apr 2007 kl. 16:48 (CEST)

Kan dere som syns de er skrikende da komme med eksempler på hva som skal gjøres med malene for at de ikke skal være like skrikende? — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 18:39 (CEST)

Jeg foretrekker en diskusjon uten maler, kanskje untatt for avslutting. Slik det er nå, sparer det hverken tid eller noe annet å bruke dem og skaper det bare visuell støy. Kommentarene som gies - om de gies er så vidt korte at maler for min del er komplett overflødig. Noorse 16. apr 2007 kl. 10:02 (CEST)

Det har vært etterspurt automatisk arkivering av avsluttede slettedebatter. Slik arkivering er mye lettere å automatisere om det er en entydig markering av avsluttede debatter, feks som eksemplet over. (altså tag/mal, etterfulgt av eventuell kommentar og til slutt obligatorisk signatur). {{delh}} og {{delf}} kan sikkert også brukes før og etter debatten. ZorroIII 15. apr 2007 kl. 12:22 (CEST)

Ja, å legge en eller annen skjult ting i slettet, beholdt eller hurtigslettet, som en bot reagerer på. — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 13:25 (CEST)

Det som er problematisk er om vi får så mange maler og ting som skal huskes på at det blir vanskelig for nye brukere. Jeg tror vi skal være forsiktig der. --Nina 15. apr 2007 kl. 14:39 (CEST)

Ja. Jeg lagde en oversikt over malene på slettesiden. Men jeg tror ikke det er vanskeligere å lære seg å skrive *{{ss}} enn å skrive *'''Slett'''! — H92 (d/t · b/c · @) 15. apr 2007 kl. 15:02 (CEST)

Jeg tror at det eneste akseptable argumentet for å bruke maler i forbindelse med boter er at uten malene er det umulig å automatisere oppgaven. Hvorvidt vi skal bruke malene eller ikke bør kun bestemmes av om de løser et problem, og at løsningen er enklere enn orginalen. Å bytte ut det innledende bildet i en listeoppføring på bakgrunn av en tekst er såvidt jeg husker såpass enkelt at dette heller ikke bør være bestemmende. — Jeblad 15. apr 2007 kl. 15:50 (CEST)

En mal som kan gjøre automatisk arkivering mulig kan utformes slik at den er praktisk talt usynlig. Jeg synes Kjetils eksempel er godt; er vant til det fra Commons, og synes det er greit å forholde seg til at ting som står i bokser er lukket, mens det som står uten boks er åpne diskusjoner. Men den kan lages uten ramme og/eller uten bakgrunnsfarge, slik at det ikke trenger å være synlig i det hele tatt. Til Ninas kommentar om nye brukere: Det å avslutte slettediskusjoner er vel ikke akkurat det første man skal gi seg i kast med; man trenger noe erfaring her for å forstå hvordan systemet fungerer. Cnyborg 15. apr 2007 kl. 16:48 (CEST)

Jeg tenkte mer på malene på slett og behold som jeg syns er ganske overflødig og slik det ble nå er slettesiden ganske støyende. --Nina 15. apr 2007 kl. 16:51 (CEST)

Jeg syntes det så bedre ut på slettediskusjonen nå, det var lettere å få oversikt over en diskusjon. Det virket også som de aller aller fleste som deltar i slettediskusjonene sånn de er nå syntes det er helt greit å bruke maler. Syntes det var tøft av H92 å kaste seg ut i noe såpass drastisk, og jeg syntes det fortjener honør. -- Atluxity 15. apr 2007 kl. 16:56 (CEST)

Støtter godordene, men strukturen bør også inneholde et ikon og en mal for kommentar, for innspill som er tilleggsopplysninger, eller replikk til andres argumentasjon. Jfr de engelske slettediskusjonene. --MHaugen 15. apr 2007 kl. 21:34 (CEST)

Hva er forskjellen på {{s-redir}} og {{s-flytt}}? Det er jo bare i helt spesielle tilfeller at vi ikke beholder en redir når vi flytter. --MHaugen 16. apr 2007 kl. 00:12 (CEST)

Slik jeg oppfatter det er "omdiriger" der du vil at artikkelen det gjelder skal omdirigere til en annen. I så fall er forklaringen litt misvisende nå. Btd 16. apr 2007 kl. 00:19 (CEST)

Jeg oppfatter merkene som noe ala:

• {{s-redir}}: Artikkelen er unødvendig, det som står der klarer vi oss uten, dessuten er temaet allerede behandlet under et annet oppslagsord, så det foreslås at man omdirigerer dit.
• {{s-flytt}}: Artikkelen er grei nok, men den har feil navn. Flytt den.

ZorroIII 16. apr 2007 kl. 00:31 (CEST)

Det var akkurat slik de var ment, ja! — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 11:09 (CEST)

Jeg støtter Atluxity her, det ble enklere å få oversikt. At det blir verre for nye brukere tror jeg heller ikke, nå er det lett å få oversikt over "gyldige" valg istedenfor å være avhengig av å tolke tidligere debatter som kanskje ikke demonstrerer konseptet fullt ut. Merk også fraværet av "superbehold", "superduperhurtigslett" :-) Btd 16. apr 2007 kl. 09:57 (CEST)

Som vel er tydelig, er jeg ikke enig med dere her. For meg druknet oversikten i solkors, kryss, gult og rødt og masse mas. Dersom en mal skal brukes, så bruk den ved konklusjonen. Noorse 16. apr 2007 kl. 10:02 (CEST)

Det blir mye med gult og grønt som jeg sier under. Så vidt jeg vet, så var det ikke noen konklusjon om at disse malene skal brukes. Plutselig var det mange maler som ble laget. Kjetil (d : b) 16. apr 2007 kl. 10:15 (CEST)

Jeg begynner å føle at et blir veldig mange maler, og noen bruker dem, andre ikke. Det ser det rotete ut hvis noen bruker dem og noen ikke bruker dem. I tillegg synes jeg at det kanskje er litt mye farger; grønt, blått, rødt og gult. Kjetil (d : b) 16. apr 2007 kl. 09:47 (CEST)

Det virker som om noen mener at de ikke skal bruker, men gjerne i konklusjonen. Kanskje er det bare mulig med en avstemning? Blir konklusjonen at man skal, er det en dårlig idé å «sette seg på bakbena», og konsekvent dropper å bruke dem! — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 21:27 (CEST)

Syns det blir unødig mye styr, hvorfor endre noe som allerede fungerer? og skal de brukes, håper jeg de i grønt og lys rød kan bli brukt. Er for skrikende farger nå Mvh Røed (d · en) 16. apr 2007 kl. 21:46 (CEST)

Skal vi bruke {{ss}}, {{sh}}, {{sb}}, {{s-redir}}, {{s-flett}} og {{s-flytt}}?

1. For — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 21:27 (CEST)

-

1. Imot--Harald Haugland 16. apr 2007 kl. 21:35 (CEST)
2. Imot Sjakkalle 17. apr 2007 kl. 09:51 (CEST)
3. Imot Noorse 17. apr 2007 kl. 10:07 (CEST)
4. Imot --Kjetil (d : b) 17. apr 2007 kl. 14:57 (CEST)
5. Imot--Harry Wad (HTM) 17. apr 2007 kl. 20:17 (CEST)

Vi stemmer ikke over slikt på Wikipedia. På Wikipedia prøver vi heller å oppnå konsensus. Det går ikke an å tvinge folk til å bruke maler gjennom en avstemning. Hvis det ikke blir enighet om å bruke malene så blir det ikke enighet. Har forøvrig ikke selv sterke synspunkter i noen retning i dette spørsmålet, men synes det blir litt mye å huske på med så mange kryptiske mal-navn. Kph 16. apr 2007 kl. 21:37 (CEST)

Ser du på diskusjonen over, ser du at Konsenus er et ambisiøst mål når det gjelder dette temaet. — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 21:39 (CEST)

Jeg syns ikke vi skal bruke malene det blir for komplisert i bruk og urolig på sidene. Jeg er for enkelhet og rolig design --Nina 16. apr 2007 kl. 21:44 (CEST)

Det er et godt argument. Slettediskusjonene er nettopp diskusjoner der vi prøver å løse en konkret sak. Bruk av maler kan kanskje ta oppmerksomheten bort fra diskusjonen og gi den mer preg av avstemning, noe vi ikke ønsker. Og skal vi ha maler bør de hvertfall ha intuitive navn og antallet bør være begrenset. Kph 16. apr 2007 kl. 21:46 (CEST)

• Jeg synes man skal gå tilbake til det vanlige, for det blir rotete når noen ikke vil bruke dem og noen vil bruke dem. Kjetil (d : b) 16. apr 2007 kl. 21:51 (CEST)
  • Jeg håper da i hvert fall at vi bruker malene i konklusjonene. Dels fordi jeg er for modernisering, dels fordi Zorro snakket noe om auto-arkivering. — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 21:55 (CEST)

Jeg er for i konklusjonen, men bare det. Kjetil (d : b) 16. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

Slutter meg til Kjetilb91 - om maler skal brukes, da kun i konklusjonene. Noorse 17. apr 2007 kl. 10:07 (CEST)

Etter et par dagers bruk synes jeg malene fører til at slettesiden blir glorete og trekker vekk fokus fra diskusjonene. Men ser en fordel av å ha konklusjonsmalene (slettet og beholdt), slik at det tydelig går frem at diskusjonen har sluttet og at det sannsynligvis muliggjør automatisk arkivering. mali 16. apr 2007 kl. 21:58 (CEST)

Da må vi beholde {{Hurtigslettet}} også. ({{Hurtigsletta}} også) — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 22:02 (CEST)

Så vidt jeg vet har det for automatisk arkivering, ingen praktisk forskjell på om det er en mal eller ikke, så lenge det samme skrives. Mvh Røed (d · en) 16. apr 2007 kl. 22:03 (CEST)

Kan vi kanskje da ha en prøveperiode kun med konklusjonene, da? (Krever litt mer en bare noen dager, da) — H92 (d/t · b/c · @) 16. apr 2007 kl. 22:07 (CEST)

Beklager å si det så direkte men jeg synes disse avstemningsmalene er direkte gyselige. På en slettediskusjon bør det være et godt fokus på argumentasjonen og de fargerike ikonene er mildt sagt distraherende. Sjakkalle 17. apr 2007 kl. 09:51 (CEST)

Det er din mening, og du trenger strengt tatt ikke å beklage den. Tåler man ikke å høre sånt, har man ikke noe her å gjøre... — H92 (d/t · b/c · @) 17. apr 2007 kl. 15:32 (CEST)

Kulturnett og lenking til Wikipedia

Tjenesten Kulturnett vil begynne å lenke til Wikipedia fra artikler som er innen sammenfallende emne. I første omgang gjelder dette institusjoner og personer i kunstnerregisteret. Oppføring av lenker til Wikipedia vil bli plassert i seksjonen for «partnere» og med en grafikk for å synliggjøre hvem det linkes til. Det er tatt kontakt med Wikimedia Foundation om hvordan dette skal løses. Se for eksempel Åge Aleksandersen og hvordan det der lenkes til Musikkinformasjonssenteret og Marianne Hølmebakk og hvordan det der lenkes til Kunstnernes informasjonskontor. Det vil bli lenket til aktuell målform og språk utfra hva som finnes av iw-lenker. Lenking fra Wikipedia vil plasseres som ordinære lenker under «eksterne lenker». All lenking vil bli verifisert manuelt og det vil bli satt krav til innhold både på Wikipedia og Kulturnett før en lenking settes opp. Det er ingen automatikk i at lenker til Wikipedia skal ha tilbakelenker til Kulturnett eller omvendt. Hvis innholdet på Wikipedia eller på Kulturnett er for tynt, eller fraværende, kan det bli rettet en henvendelse til kilder hos Kulturnett for mer informasjon og/eller bilder. — Jeblad 19. apr 2007 kl. 22:07 (CEST)

Så lenge vår lenking skal gjøres manuelt høres dette uproblematisk og flott ut. Er lenkingen fra oss en del av en avtale eller et krav fra Kulturnett? Btd 19. apr 2007 kl. 22:11 (CEST)

Har vi noe forbud mot dyplenking til wikipediaartikler? ZorroIII 19. apr 2007 kl. 22:14 (CEST)

Spør du meg siden du svarer til mitt innlegg? Btd 19. apr 2007 kl. 22:15 (CEST)

Ah, hvis du mener kontakten med foundation skjønner jeg hvorfor du spør.. Btd 19. apr 2007 kl. 22:21 (CEST)

De gjør hele jobben, og det er ingen automatikk i tilbakelenking. Det er antatt at det vil bli 200-300 lenker til Kulturnett fra Wikipedia og 500-1000 til Wikipedia fra Kulturnett. Totalt har Kulturnett rundt 16 000 oppføringer så det vil gå en del purringer til deres kilder for mer stoff. Det er fritt å dyplenke til Wikipedia i motsetning til hos enkelte norske mediebedrifter, men da Kulturnett ønsker å profilere Wikipedia med en logo på lik linje med mic og kik og andre partnere må de ha en avtale med Wikimedia Foundation. — Jeblad 19. apr 2007 kl. 22:19 (CEST)

Synes dette høres veldig bra ut, all honnør til Jeblad og eventuelt andre som har arbeidet med denne saken! Ulf Larsen 20. apr 2007 kl. 07:14 (CEST)

Når det gjelder lenking til Kulturnett, så må dette selvfølgelig skje som en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg ser over at Jeblad antyder at det kan settes opp en bot for å gjøre dette - det må bero på en misforståelse. Vi kan ikke overlate redaksjonelle vurderinger på det nivået til programvare. Men igjen, jeg regner med at det var en glipp fra Jeblad og at det ikke vil skje. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 21:47 (CEST)

Det er en bot som kjører etter datasett som blir gjennomgått manuelt. Se forøvrig litt lengre oppe hvor det står All lenking vil bli verifisert manuelt og det vil bli satt krav til innhold både på Wikipedia og Kulturnett før en lenking settes opp. Funksjonen er som for et par støttesystemer for IW-lenking. Jeg vet ikke om jeg vil kalle de aktuelle IW-tjenestene for en «glipp». Brukergrensesnittet som vil bli brukt minner om flacus sin IW link checker, men datasettene som blir sammenholdt er henholdsvis Wikipedia og Kulturnett. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 22:33 (CEST)

Notabilitet

"Notabilitet" et latinsk substantiv (norsk hankjønn) som betyr "stormann" eller "berømt person". "Notabel" kan både være et adjektiv i betydningen "berømt" eller "kjent", eller overta substantivrollen (fortsatt hankjønn) i betydningen "notabilitet". Å bruke disse ordene om hva som er verd å skrive om på wikipedia er desverre en misforståelse som jeg må anbefale blir revurderet.--Baryton 20. apr 2007 kl. 18:30 (CEST)

Når det gjelder latin tar du feil, det betyr egentlig «verdt å legge merke til», og «stormann» eller «berømt person» i overført betydning. Men du har et godt poeng når det gjelder bruken av ordet på norsk; det kunne være greit å finne et annet ord eller uttrykk. Cnyborg 20. apr 2007 kl. 21:02 (CEST)

Wikiverdig? -- Atluxity 21. apr 2007 kl. 00:17 (CEST)

verdt å legge merke til, jeg ser ikke problemet med dette uttrykket. Btd 21. apr 2007 kl. 00:35 (CEST)

Ikke jeg heller.--Harry Wad (HTM) 21. apr 2007 kl. 01:15 (CEST)

Problemet er at «verdt å legge merke til» er den latinske betydningen, og den har ikke blitt overført til norsk. Vi konstruerer med andre ord en ny betydning på norsk. Det er ikke noen krise, slikt skjer hele tiden, men det kan være forvirrende for nye brukere. Dersom eneste mulighet er å lage et helt nytt ord vil jeg nok foretrekke å bruke notabilitet; den nye betydningen følger et helt greit mønster (bruker opprinnelig betydning, innhentet via engelsk; det er vanlig for svært mange nyord i norsk). Cnyborg 21. apr 2007 kl. 01:57 (CEST)

Det norske ordet måtte vel bli «bemerkelsesverdig», synes ikke det er så mye bedre enn «notabel» når vi diskuterer om Per&Kåre band bør omtales i wikipedia. FinnR 21. apr 2007 kl. 02:31 (CEST)

Kjetil Ree spiser en bemerkelsesverdig gulrot. Jimmy Wales var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Bemerkelsesverdig får meg til å tenke på noe som er litt uvanlig, som i «det var en bemerkelsesverdig gulrot, den ligner på en sigar». Det har betydnigen «iøynefallende», men defineres også i Bokmålsordboka som «merkelig». En mulighet er å bruke et uttrykk vi har brukt tidligere, «leksikonverdig», altså ganske enkelt om noe er verdt å ha med i et leksikon eller ikke. Faren ved det er at man lett tenker i tradisjonelle baner, og vi er mer inkluderende enn man vanligvis har vært. Cnyborg 21. apr 2007 kl. 02:47 (CEST)

Jeg har brukt betegnelsen Kjent nok. Ordboken bruker ordet i denne betydning:

• notabilite't m1 (fra fr, av II *notabel) høytstående, fornem person alle n-ene i byen var til stede eller:
• I nota'bel -en, -bler (av II *notabel) om e forh: framstående mann, stormann
• II nota'bel a5 (gj fr fra lat. notabilis, eg 'verdt å legge merke til') høytstående, fornem notable personer

Jeg syns heller ikke noe om dette ordet. Det er ut fra dette mulg å bruke på personer, men muligens ikke i den betydning det er brukt på wikipedia, men når en bruker det på f. eks. bygninger så blir det litt komisk. --Nina 21. apr 2007 kl. 07:47 (CEST)

Kan vi ikkke bruke «leksikalt», dvs si om noe at «det er ikke leksikalt» = passer ikke inn i et leksikon? Ulf Larsen 21. apr 2007 kl. 10:00 (CEST)

Jeg synes det passer bedre om artikkelens form og innhold enn tema. Caplex nevner forresten også berømt og berømthet som norsk betydning for notabel/-bilitet. Btd 21. apr 2007 kl. 11:41 (CEST)

Jeg tar dette opp etter å ha bidratt i diskusjonen om hvilke kor som kan få plass på Wikipedia. Her snakkes det om "notabilitet for kor" og jeg ser fram til Cnyborgs analyse av det uttrykket. Litt hjelp: Ordet er (har hittil vært) et substantiv på norsk. Mvh --Baryton 21. apr 2007 kl. 10:47 (CEST)

Er det nødvendig å være så spydig? Notabel har vært brukt og forstått hittil. Notabilitet for kor er også i det minste konsekvent ordbruk - det trenger knapt noen analyse for å bli forstått. Og det er vel det dette dreier seg om. Stilles det krav om notabilitet som berettigelse for omtale, så slipper vi at WP blir en produkt-, vare-, firma- og personkatalog - som enkelte gjerne ser at WP blir. Jeg synes ikke noen av de forslagene som er luftet ovenfor løser det avgjørende problemet: den nedre grense for notabilitet i de ulike sammenhenger. Resten blir bare en ørkesløs strid om ord.--Frode Inge Helland 21. apr 2007 kl. 12:11 (CEST)

Jeg synes ordet «notabel» (og «notabilitet») fungerer fint. Vi har brukt det en god stund, og jeg føler at man har en felles forståelse for betydningen og bruken av ordet. Ssu 21. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

I dette tilfellet er det vel best å være litt konservativ, og holde seg til de betydningene av ord som står i ordbøkene? Og lager man nye ord eller betydninger av ord bør de være umiddelbart forståelige. Sånn sett er «leksikonverdig», er bedre ord i mine øyer. Og jeg tror nok at en følelse av felles forståelse kan være en skinnforståelse, en tilsynelatende enighet. --Ekko 21. apr 2007 kl. 15:58 (CEST)

Berømt er vel det nærmeste en kommer, de andre forslagene virker noe bemerkelsesverdige. ;) — Jeblad 21. apr 2007 kl. 13:39 (CEST)

Til Helland: Jeg er klar over at glimt i øyet ikke ses på nett, men det må være lov å kvesse pennen litt. For ordens skyld: dette er et oppslagsverk og enhver debatt om ord må være av interesse. Jeg tror Wikpiedia er tjent med å finne et seriøst utrykk for hva som er verd/ikke verd å publisere fordi det kan bli et stadig mer tilbakvendende tema i offentligheten (igjen med referanse til alle organisasjoner som ønsker å presentere seg). Ordbruken hittil kan godt passere som sjargong, men den er ikke annet enn det. "Bemerkelsesverdig" synes jeg har en litt negativ klang, "leksikalsk" tror jeg refererer mer til form enn innhold, "Berømt" kan være bra om personer. Eller hva med å si om et tema som ikke passer at "det ikke har nok allmenn interesse", eller for å sitere meg selv "det er ikke verd å publisere" - for det er vel det det dreier seg om? :-o) Baryton 23. apr 2007 kl. 18:03 (CEST)

Noen som kan dra i gang Artikkelkonkurransen

Jeg ser her at det er stor interesse for å delta i artikkelkonkurransen, med mange positive tilbakemeldinger. Men det mangler fremdeles noen som kan dra i gang en slik konkuransse. Så dette søkes. Mvh Snoddy (D B) 22. apr 2007 kl. 20:19 (CEST)

Jeg foreslår at de som kan tysk kan oversette den tyske info-siden som en start? Marcus 23. apr 2007 kl. 09:01 (CEST)

Hvor store er vi?

Ved litt omregning på noen kjente tall er det mulig å få en idé om hvor store vi er. TNS Gallup gjør trafikkmålinger for å se hvor store de forskjellige nettavisene er [3]. Hvis en ser på deres oversikt «Topplisten» så er det tydelig at enkelte nettsteder scorer stort på datingtjenester, spill og lignende, men om en bruker en aktør som har mindre av slikt så kan en få noen edruelige tall på typiske størrelser. Aftenposten er oppgitt til å ha 9 804 405 sidevisninger i uke 15. Dette er (tror jeg) ukestall så de må deles på 7 for å få dagstall, eller 1,4 mill sidevisninger daglig.

Bokmålspedia er ikke på denne listen, men derimot har vi WikiCharts [4]. Toppnoteringen der er forsiden som har 27.402 visninger daglig, og dette representerer 7.9681% av alle sidevisninger i artikkelrommet. Det er en del fler om vi tar med alt. Omregnet til antall daglige sidevisninger så får vi 343.896 sidevisninger daglig, eller 2 407 274 sidevisninger over en uke.

Veier vi disse tallene mot hverandre så finner vi at trafikken på bokmålswikipedia er omtrent 25% av trafikken på Aftenposten! Dette er ikke trafikken til engelsk Wikipedia eller Wikipedia generelt, det er rå tall for bokmål alene. Tallene kan også sammenlignes med for eksempel DN.no, nettstedet til Dagens Næringsliv. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 01:56 (CEST)

Uttalelser på slettesiden

Jeg mener at man også bør ha objektive uttalelser i en slettediskusjon. Det som står der er også offentlig tilgjengelig og kan virke ”injurierende” på enkelte. Vi vokser oss stadig større, avgjørelser og uttalelser på slettesidene kan fort komme i pressen. Det noen skriver der representerer jo Wikipedia. Se for dere overskriften ”Wikipedia harselerer med kvinnevoll”, ”Wikipedia vraker lederen for NOAH” eller ”Wikipedia slakter forfatter ”. Med den veksten vi har må vi regne med at vi blir mer og mer utsatt for slikt. Jeg tror vi må bli flinkere i slike diskusjoner, det innbefatter også meg selv.--Harry Wad (HTM) 23. apr 2007 kl. 03:30 (CEST)

Slettediskusjoner som gjelder personer blir stadig oftere anonymisert når diskusjonene blir arkivert. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 08:57 (CEST)

Det er ellers en viktig påminnelse fra Harry at vi må tenke over tone og ordbruk, også på det vi tenker på som "interne diskusjonssider". FinnR 23. apr 2007 kl. 10:35 (CEST)

Sladderpedia + Ryktepedia = Terrorpedia

Den kjente britiske journalisten Robert Fisk skriver om Taner Akcam [5], en tyrkisk historiker som har skrevet om folkemordet på armenerne. Grunnet hatkampanjer mot han fra tyrkere (folkemordet på armenerne blir fremdeles benektet av Tyrkia) blir Akcam nå hetset på nett og på basis av en POV versjon av sin biografi på enwiki ble han stoppet og holdt 4 timer i passkontroll inn til Canada.

Wikipedia burde hatt bedre mekanismer for å beskytte utsatte nettsider fra kampanjer, jeg har selv erfaring fra hvordan enwikiversjonen av artikkelen om LTTE har gått over til å bli et POV partsinnlegg, med blant andre referanser til «organisasjonen» SVIK [6] som den drapsdømte Falk Rune Rovik [7] driver som et enmannsshow. Med mindre man bruker svært mye tid på det (og jeg har allerede brukt mye tid, se selv på artikkelens historikk og diskusjonsside) så er det vanskelig, for ikke å si nesten umulig å holde den balansert.

Inntil det er funnet en tilfredsstillende løsning på dette så tror jeg vi vil få en stadig økende mengde saker som vil skade Wikipedia etterhvert som de detonerer i pressen. Heldigvis er det lettere å ha oversikt her på bokmål/riksmålswikipedia og dette er først og fremst et problem på enwiki, men vi bør være på vakt overfor en tilsvarende utvikling her.

Hva kan så gjøres for å stoppe slikt? Omstridte artikler må låses raskt, forbli låst og redigeres via diskusjonssiden, og en balansert redaksjonskomite bør utnevnes som utvider artiklen med innspill fra diskusjonssiden. Slik vil man kunne ha kontroll på innholdet samtidig som alle lett kan komme med innspill. Jeg tror tiden er overmoden for et slikt tiltak på omstridte artikler på enwiki. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 08:34 (CEST)

Det er på vei noen løsninger som gjør det enklere å ha kontroll med vanskelige artikler. Frem til dette er i prod så er en grei løsning å låse artikler. Når en artikkel sklir ut, spesielt om det er en biografi, så bør den stenges ned for anonym redigering. Dette vil stoppe en stor del av trollingen. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 08:56 (CEST)

Det er et av de temaene hvor Wikipedia vil bli forsøkt brukt og misbrukt, når en artikkel teppebombes av en kampanje og en agenda, og det vil sette ekstra krav til våre engasjerte brukere og oppegående adminer. --Finn Bjørklid 23. apr 2007 kl. 10:15 (CEST)

Samtidig fungerer jo Wikipedia bra hvis en sak er kontroversiell og har nok publisitet, se f.eks artikkelen om Virginia Tech på enwiki [8], avisen The New York Times har en interessant artikkel om Wikipedias dekning av tragedien [9]:

«IMAGINE a newspaper with more than 2,000 writers, researchers and copy editors, yet no supervisors or managers to speak of. No deadlines; no meetings to plan coverage; no decisions handed down through a chain of command; no getting up on a desk to lead a toast after a job well done.

It doesn’t sound like any news operation that any journalist would recognize. Yet that seemingly chaotic nonstructure best describes the scene at Wikipedia, the online encyclopedia, which, for a few days last week, served as an essential news source for hundreds of thousands of people on the Internet trying to understand the shootings at Virginia Tech University.»

De artiklene som er i «faresonen» tror jeg er de som er kontroversielle, men uten noen voldsom almen interesse, artikkelen om LTTE er en slik artikkel. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 11:45 (CEST)

Vi har noen få artikler som tilsynelatende fungerer som fluepapir, såkalte fluepapir-artikler, som ikke nødvendigvis har stor almen interesse, men som trekker til seg en del mennesker med sterk alternativ virkelighetsoppfatning og som sitter med «sannheten» i motsetning til alle andre. Disse vil ikke la seg stoppe Hva Wikipedia ikke er. Her må man bare ta de rette skritt som å låse artiklene, henvise til diskusjonssidene og etterhvert blokkere de brukerne som blir mest agressive. Det krever igjen stødighet av de av våre administratorer som går i mellom. --Finn Bjørklid 23. apr 2007 kl. 12:23 (CEST)

Jeg elsker fluepapirartiklene, de gjør det lett å finne troll! Det betyr ikke at alle som er innom dem er troll, men at de som er troll ofte finnes i historikken til de artiklene. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 12:32 (CEST)

iPod

Hvorfor vises overskriften i den norske iPod-artikkelen med stor forbokstav, mens det i den engelske artikkelen vises med liten? Alexanderkg 23. apr 2007 kl. 11:21 (CEST)

MediaWiki, programmet som kjører wikien, har ikke støtte for artikler med små bokstav i første bokstav. "Den korrekte tittelen på denne artikkelen er iPod. Forbokstaven vises med stor bokstav på grunn av tekniske begrensninger.". Så vidt jeg vet har engelsk wp trikset dette til på nettlesersiden av MediaWiki og dette er ikke en del av selve serveren/standardoppsettet. --Futti 23. apr 2007 kl. 12:05 (CEST)

Det går vel an å flytte den til «Apple ipod», sånn som De: har gjort. Da blir det jo liten i. Mvh Snoddy (D B) 23. apr 2007 kl. 13:47 (CEST)

Det er heller bedre å lage en norsk versjon av den engelske malen {{lowercase}}, som er brukt på den engelske Wikipedia. I adresselinjen står det "IPod", men i overskriften, og i den blå linjen (XP) står det "iPod". Det virker som at i forhåndsvisning på siden en:iPod står det "the correct title is iPod. The capitalized letter is shown due to technical restictions", men når artikkelen er lagret, står det iPod øverst. Skal jeg lage en slik mal? — H92 (d/t · b/c · @) 23. apr 2007 kl. 16:37 (CEST)

Engelsk har brukt en:Template:Lowercase. De bruker <div id="RealTitleBanner">. Jeg har ikke satt meg inn i saken, er dette like godt, skal vi og lage en slik mal? Marcus 23. apr 2007 kl. 16:34 (CEST)

Det er det samme med XXX: The Next Level som med Ipod Mvh Snoddy (D B) 23. apr 2007 kl. 16:50 (CEST)

Fint om noen fikk til det, jeg hadde et spørsmål om det på Tinget for et par uker siden under tittelen: Feil navn i stedet for feilnavn ble helt feil. Når det gjelder Apple-produkter så heter jo nesten alt noe med liten i foran nå: iPod, iPhone, iMac, iBook, iTunes, iPhoto, iDVD, iMovie HD, iCal, iWeb for å nevne noen. Steve Jobs kalte seg tilogmed iCEO på slutten av nittitallet... mvh, Apple farmer 23. apr 2007 kl. 18:06 (CEST)

Det er mulig sette opp mediawiki til å tillate artikkelnavn med liten forbokstav, se http://www.mediawiki.org/wiki/Manual:%24wgCapitalLinks. Det vil imidlertid brekke en masse internlenker, oslo vil for eksempel ikke lenger lenke til Oslo. Skulle vi gå inn for å få satt denne innstillingen må vi være forberedt på masse rydding. ZorroIII 23. apr 2007 kl. 19:51 (CEST)

De som ønsker å tillate iDiotien kan jo rette en forespørsel til Wikimedia om de kan endre konfigureringen av tjenesten. I mellomtiden så kan vi andre fortsette som før… — Jeblad 23. apr 2007 kl. 20:03 (CEST)

Praksis ved trusler, – GFSR

Det er åpnet en debatt-tråd på forumet til "Redd barna våre" [http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=2505] om en blokkering på artikkelen om Gruppen til familiens selvstendige rett. Vedkommende som klager over å ha blitt blokkert sendte en e-post hvor han truet med uthenging. Det er den siste tiden blitt etablert en praksis som går på at trusler møtes med blokkering inntil situasjonen er avklart. I dette tilfellet signaleres det tydelig på forumet hva som er det ønskede målet og dermed opprettholdes blokkeringen. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 11:48 (CEST)

Godt. Vi kan ikke la Wikipedia bli styrt av trusler om drittslenging utenfra. Så får de bare stemple oss som så «ufrie» som de måtte ønske. Jeg føler det ikke akkurat som noe savn at Wikipedia ikke er «fri» til å danse etter GFSRs pipe. - Soulkeeper 23. apr 2007 kl. 11:58 (CEST)

Det blir neppe mindre av slike saker etterhvert som vi blir bedre kjent, og det er viktig at de som ønsker å vri artiklene her til å passe en agenda blir parkert. Det er og viktig å gjøre nye brukere klart oppmerksom på Hva Wikipedia ikke er, tror vi sparer endel problemer ved det. Bra tiltak fra Jeblad - nok en gang! Mvh - Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 12:11 (CEST)

Jeg har hatt lite med dette å gjøre, jeg bare gir beskjed om hva som skjer. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 12:29 (CEST)

Ikke skyt postbudet! Noorse 23. apr 2007 kl. 16:22 (CEST)

Til opplysning har jeg slutta som (fast lørdags)postbud i starten av april... ;) Mvh Røed (d · en) 23. apr 2007 kl. 19:33 (CEST)

Er «NN kommune» låst som omdirigering?

Ser at Oslo har en lang liste over kommunale organisasjoner osv. Denne kunne lett blitt plassert på Oslo kommune (med en merknad i toppen om denne artikkelen omhandler Oslo kommune som organisajson, se Oslo for kommunen som sted). Samme gjelder Bodø. Eller bør man forsøke å finne en alternativ tittel? Mvh Røed (d · en) 23. apr 2007 kl. 15:57 (CEST)

Ukens dugnad

Har ikke Oslo vært ukens dugnad lenge nok nå? Dette er den syvende uken det er ukens dugnad, og det heter tross alt «ukens dugnad» og ikke «månedens dugnad». Mvh Snoddy (D B) 23. apr 2007 kl. 15:58 (CEST)

Foreslår å legge den dugnaden. God idé, men det virket bare ikke. Viljen ligger her, men norsk Wikipedia er ennå liten. Marcus 23. apr 2007 kl. 16:22 (CEST)

På tide nå. Det begynner å bli mange på Wikipedia:Kandidater til ukas dugnad. Kjetil (d : b) 23. apr 2007 kl. 16:24 (CEST)

Etter redigeringskonflikt Jeg vil nå si at det har funket til en viss grad. Men det kan godt være at vi må legge den død en stund, til vi har større kapasitet. Mvh Snoddy (D B) 23. apr 2007 kl. 16:27 (CEST)

Resolution:Licensing policy

Folk, merk at foundation:Resolution:Licensing policy eksplisitt nevner «Exemption Doctrone Policy» (EDP). Det betyr at vi kan utforme retningslinjer for bruk av bilder som i utgangspunktet er ufrie, men som er tillat i forhold til spesiallover i (a) USA og (b) landet prosjektet aksesseres fra mest. Det betyr med andre ord at dersom et bilde kan brukes i henhold til norsk lov, og også kan brukes i USA under fair use, kan vi bruke det her, så lenge vi har utforma retningslinjer for dette. Et utmerka eksempel på slik bruk er logoene vi hadde før – de kan brukes under fair use i USA, og etter bestemmelse av Patentstyret i Norge (dog noen burde sjekke dette bedre – IANAL). Og før enkelte begynner å mase om at det ikke er innen Wikimedias mål om fritt innhold, vil jeg minne om at Wikipedia-artikler under ett skal være frie. Det betyr at man skal kunne ta en artikkel, og gjengi den andre steder fritt uten bekymring, men at man ikke kan klippe kun enkelte deler av dem og bruke det som man vil «fordi det er på Wikipedia». (Ellers måtte vi jo ha sletta alle artikler som omhandler selskaper og produkter som finnes – «man kan da ikke bruke orda Nokia eller Pokémon fritt i alle situasjoner, så de er ufrie».) Jon Harald Søby 15. apr 2007 kl. 09:54 (CEST)

Dette med bruk av låneregler kommer jo opp på Tinget ca. en gang i måneden. Forøvrig er det riktig som Jhs sier, vi har lov til å implementere en EDP om det er konsensus for det. Dette blir imidlertid litt på siden av det som har blitt diskutert i denne tråden. Kjetil r 15. apr 2007 kl. 18:44 (CEST)

Jeg foreslår at vi begynner å se på hvordan vi kan bruke dette, og om vi kan få en løsning på logo-problematikken, covere, osv. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 07:38 (CEST)

Hva er da en fornuftig fremgangsmåte? Bør man diskutere om man vil ha ufritt innhold i Wikipedia før man skriver et utkast til en EDP, eller skal man komme frem til en EDP først for deretter å diskutere om man vil bruke den eller ikke? Kjetil r 24. apr 2007 kl. 08:17 (CEST) (se forresten sv:Wikipediadiskussion:Exemption Doctrine Policy for diskusjonen om dette på svensk - forholdene er vel på mange måter like for no.wikipedia og sv.wikipedia) Kjetil r 24. apr 2007 kl. 08:27 (CEST)

Tilløp til redigeringskrig: Svalbard

De siste ukene har det vært tilløp til redigeringskrig på Svalbard-artikkelen. En bruker har lagt inn flere avsnitt sakset fra Stortingsmelding nr 9 om Svalbard. Etter fjerning, tilløp til redigeringskrig, låsing av artikkelen osv. gjentar det hele seg med samme aktør. Hva gjør vi? jakro64 17. apr 2007 kl. 11:25 (CEST)

Sett krav til referansebruk og at kilde skal oppgis. Det inkluderer at bidragsyterne må klargjøre om kilden er åpen og har en lisensiering som gjør at det kan kopieres verbatim fra kildene. Hvis redigeringer ligger i grenseland for regulær redigeringskrig over lang tid så kan en vise til at aktiviteten er metodisk og blokkere brukeren. — Jeblad 17. apr 2007 kl. 11:55 (CEST)

It takes two to tango. Det samme gjelder redigeringskrig. En bruker alene kan ikke bedrive redigeringskrig. Dundyna 17. apr 2007 kl. 11:58 (CEST)

Dette er gjort og kilden er oppgitt, men artikkelinnholdet er altså flere A4-sider sitat fra Stortingsmeldingen. Det er altså flere, ikke bare jeg som har deltatt i dette. Vi har forsøkt å blokkere brukeren, men samme person synes å dukke opp under andre brukernavn med samme agenda. jakro64 17. apr 2007 kl. 12:00 (CEST)

Hvis det er flere sider copyvio så gi brukeren en siste advarsel og blokker for en måned. — Jeblad 17. apr 2007 kl. 12:04 (CEST)

Jeg forstår dette slik at man ikke kan sakse fra norske stortingsmeldinger ettersom dette er klar copyvio. (Detaljene om denne saken ligger på artikkelens diskusjonsside.) Takk for avklaringen. jakro64 17. apr 2007 kl. 12:08 (CEST)

Du kan sitere fra en publikasjon men du kan ikke sakse større mengder tekst uten at det fremgår av kilden at teksten er lisensiert slik at det er mulig. Jeg stiller meg noe tvilende til at en slik lisensiering foreligger, en må eventuelt kontakte Stortinget å spørre dem. — Jeblad 17. apr 2007 kl. 12:15 (CEST)

Jeg har nå sendt en henvendelse til Stortinget om saken, slik at vi kan få en endelig avklaring på saken. Jeg ser på den nevnte brukerens diskusjonsside at det der har vært flere innspill i denne og lignende saker. jakro64 17. apr 2007 kl. 12:27 (CEST)

Da har jeg fått svar fra Stortinget som jeg tolker dithen at tekst i proposisjoner og meldinger er offentlig materiale og kan benyttes fritt. I så fall kommer vel dette i tillegg til lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet. I så fall gir jo dette spennende muligheter for Wikipedia! jakro64 17. apr 2007 kl. 15:18 (CEST)

Dette er rent tøv, og Stortinget har ikke noe med innholdet i Stortingsmeldinger å gjøre. 208.53.138.224 17. apr 2007 kl. 16:03 (CEST)

Nå er det nå en gang slik at hva som er lov eller ikke lov i dette landet vedtas av Stortinget... Forøvrig, stortingsmeldinger er ikke beskyttet av åndsverksloven. ZorroIII 17. apr 2007 kl. 16:47 (CEST)

Måtte eventuelt komme under {{Offentligdokument}} Mvh Røed (d · en) 17. apr 2007 kl. 12:29 (CEST)

Altså {{Offentligdokument}} for bruk av tekst og Commons-kategori PD_Norway til bruk av tilsvarende bilder? jakro64 17. apr 2007 kl. 12:43 (CEST)

Jeg synes det lukter er blokkering av brukeren Prinsesse Moanna... Mvh Snoddy (D | B) 17. apr 2007 kl. 13:13 (CEST)

Jeg reverterte til siste redigering av Jeblad. Sjekket så artikkelen nå og da hadde en IP adresse, 208.53.138.158 revertert og påsto at jeg hadde vandalisert artikkelen. Jeg har revertert igjen og blokkert 208.53.138.158 - jeg driver ikke med vandalisme og dersom noen tilbakestiller den blokkeringen uten at jeg har fått en unskyldning fra 208.53.138.158 til min brukerside og til diskusjonssiden til artikkelen om Svalbard så gir jeg meg som admin. For ordens skyld, jeg har ikke noe forhold til artikkelen og forholdt meg kun til det jeg anså som «siste gode versjon». Ulf Larsen 17. apr 2007 kl. 20:28 (CEST)

Ettersom det er en IP og en ubestemt tid for blokkeringen er jeg redd det før eller senere vil finne sted. Ikke minst ettersom en IP etter en tid ikke vil tilhøre samme bruker. Ditt andre krav er dessuten umulig å oppfylle for denne IPen ettersom den er blokkert. Jeg er enig i en blokkering, men synes det er uheldig å stille et umulig ultimatum. Du er en uredd administrator det vil være uheldig om vi mister. Haros 17. apr 2007 kl. 20:44 (CEST)

Dersom det blir en endring av IP er det en annen sak, men jeg ønsker å markere at jeg vil ha det forelagt meg før blokkeringen oppheves. Jeg synes ikke det er for mye forlangt. Det er ingen som får åndenød av å være blokkert fra Wikipedia i noen dager. Og endel IPer er vel også faste, og i det tilfellet mener jeg det er rimelig at slike påstander ikke får stå uten konsekvenser. Ulf Larsen 17. apr 2007 kl. 20:49 (CEST)

Samme person har forøvrig bidratt i denne diskusjonen fra en annen IP. Den hører etter det jeg finner ut hjemme i samme by. Haros 17. apr 2007 kl. 21:14 (CEST)

Jeg har oppfattet dette som et regulært troll som prøver å utnytte muligheten til å redigere som anonym fra flere ip-adresser. Etter å ha tittet litt rundt begynner jeg å få følelsen av at det er noen som har svært god insikt i hvordan vi jobber. Dessverre. — Jeblad 17. apr 2007 kl. 23:02 (CEST)

Det er lettere fantastisk at det å fjerne kildehenvisninger i en artikkel visstnok ikke er vandalisme eller trolling, men hvis man retter retter på administrator-vandalen er man plutselig et troll. 67.159.44.59 17. apr 2007 kl. 23:47 (CEST)

Igjen, jeg har null kunnskap om Svalbard, og det jeg gjorde var kun å tilbakestille til det jeg anså som siste «gode redigering» av en person jeg kjenner og kan gå god for, nemlig Jeblad. Det er mulig Jeblad hadde gjort en feil og i såfall vil det nok rettes opp. Det som ikke er så lett å rette opp er imidlertid den forsuring av klimaet her inne som kommer av at man kommer med sterkt negative kommentarer i en debatt, som også innlegget over - «administrator-vandalen». Slikt er vi ikke interessert i, slike bidragsytere vil vi ikke ha før de har besinnet seg. Ulf Larsen 18. apr 2007 kl. 07:00 (CEST)

Hvis du ser på beskyldningene om vandalisme så har uttrykket blitt brukt flere ganger i denne saken, her på norsk wikipedia er det ikke uvanlig å bruke slike uttrykk for å karakterisere andre brukeres innsats. I dette tilfellet ligger den faktiske feilen hos jakro64, Jeblad og deg, dere bør ta dette som en lærepenge. Det er ikke noen verdig løsning å true med å trekke seg hver gang det blåser opp. --Svart 18. apr 2007 kl. 07:50 (CEST)

Kan ikke huske at jeg pleier «true med å trekke seg hver gang det blåser opp». Grunnen til at jeg skrev det over var at jeg ønsket å markere at vi ikke er interessert i at den slags påstander brukes, og det står jeg ved. Om jeg har gjort en feil (hvilket jeg gjør hele tiden) så er det som regel nok å påpeke det på en høflig måte. Igjen, jeg vet ikke noe om denne artikkelen, og det er godt mulig du har rett, men det rokker ikke ved at vi bør unngå bruk av slike karakteristikker av bidragsytere som beviselig ikke er vandaler. Ulf Larsen 18. apr 2007 kl. 08:04 (CEST)

Jeg synes Svart er litt lettvint i sin historiefortolkning i dette tilfellet. Tilløpet til redigeringskrig har vart i ukesvis og jeg var ikke den som grep inn først med karakteriseristikk av dette som copyvio. Prinsesse_Moanna slettet en del wikifiseringer og la inn flere uwikifiserte A4-sider uten kildeanvisning. Det er ikke rart at slikt skaper reaksjoner, særlig med tanke på den politikk som hittil har rådet. jakro64 19. apr 2007 kl. 12:27 (CEST)

Dette er rett og slett fantastisk historieforfalskning. Det er din ekstreme ignoranse som har skapt alle problemer med Svalbard-siden. Det er IKKE lagt inn «copyvio». Dette er kun noe du (og en annen har funnet på fordi det viser seg at du er fullstendig kunnskapsløs om opphavsrett. I tillegg er du kunnskapsløs om mye annet og således legger inn svada som at Den 17. juli 1925 ble Svalbardloven vedtatt i Stortinget].

Du har låst Svalbard gjentatte ganger. Med begrunnelsene «copyvio» og «vandalisme». Du har utestengt både uregistrerte og registrerte brukere. Alt uten noe som helst hold i virkeligheten. At ingen andre administratorer griper inn viser hvor langt disse folka folka går for å beskytte hverandre. Det er utrolig at en administrator får ture frem som deg. Du bør sannelig legge frem dokumentasjon på hvordan dette er «copyvio» og hva det er som gjør det til vandalisme. Ellers bør du straks komme med en beklagelse for din fullstendig uakseptable fremgangsmåte.

Det er fantastisk at du fortsetter å påstå at dette er «copyvio» -- selv etter at du mailet Stortinget (!) og fikk svar om at teksten fritt kan benyttes. Altså: INGEN SOM HAR PÅSTÅTT AT DET HAR FORELIGGET COPYVIO, ENTEN VED TILBAKESTILLING AV Svalbard ELLER I DENNE TRÅDEN HAR HATT NOE SOM HELST HOLD I PÅSTANDENE. DE ER RETT OG SLETT FEIL. LIKEVEL SER JEG INGEN TEGN TIL SELVKRITIKK ELLER BEKLAGELSE. Dere bare turer frem som om dere har rett, selv om du t.o.m. mailet Stortinget og Stortinget har tilbakevist tøvet ditt. Dette er forstemmende.

Aner du i det hele tatt hvordan lover blir til, eller tror du virkelig at Stortinget samler seg i felles sesjoner for behandling av lover? Hvis det var slik at loven ble til etter gjentatt uenighet i Odelstinget og Lagtinget er dette såpass interessant at det nesten burde gå frem av artikkelen. Men nei, sjekker man loven ser man at det er den kongelige sanksjonen som er fra 17. juli 1925.

Det er merkelig at du krever kildehenvisninger fra andre når du ikke selv oppgir noe som helst av kildehenvisninger. Hvor har du noe så åndssvakt som at Stortinget vedtok Svalbardloven 17. juli 1925?

I strid med klare regler her på Wikipedia fortsatte du å redigere Svalbard etter at du har kastet ut alle andre. Dette er ren vandalisme. Det er helt vanvittig du får fortsette å være administrator. 208.100.1.18 19. apr 2007 kl. 14:58 (CEST)

Jeg har lagt merke til at Ip adresser er mye frekkere enn andre brukere. Jeg tror ikke Jakro64 ville ha bedrevet vandalisme, ettersom han er en redelig bruker her på Wikipedia. — H92 (d/t · b/c · @) 19. apr 2007 kl. 15:02 (CEST)

Hva med å enkelt å greit låse artikkelen og blokkere 208.100.1.18 på ubestemt tid? Mvh Snoddy (D B) 19. apr 2007 kl. 15:06 (CEST)

Det nytter ikke med langvarige blokkeringer av IP-adresser. Troll kommer alltid tilbake, skjønt i ny drakt. Låsing av artikkelen høres imidlertid fornuftig ut. - Soulkeeper 19. apr 2007 kl. 15:10 (CEST)

Dette har blitt vanskelig å holde rede på. Men hvis vi skreller bort grovt ubehagelig språkbruk (noen hver kan bli aggressiv av å føle/vite at de har rett, og likevel bli avvist som problemmaker), så står det igjen at vår anonyme venn har rett i to ting: den omstridte lovens datering gjelder dagen den ble sanksjonert; stortingsmeldinger er ikke opphavsbeskyttet. Vi kan selvsagt la oss provosere av ubehagelig opptreden, men selv problemskapere kan ha rett, og da bør vi som leksikon være modige nok til å rydde oss gjennom provokasjoner og holde fast ved fakta. --MHaugen 19. apr 2007 kl. 20:52 (CEST)

Kamphanene bør merke seg kloke råd fra MHaugen. Men om den anonyme skribenten ønsker å bidra med korrekt informasjon bør han registrere seg som bruker. Selv noen anonyme bokstaver eller et tøyseord er bedre og varigere enn en ip-adresse. krg 19. apr 2007 kl. 23:03 (CEST)

Bra innlegg fra Morten. For min del har jeg ikke annen andel i saken enn at jeg tilbakestilte til det jeg oppfattet som siste gode innlegg, dvs fra en registrert bruker - og da ble jeg kalt vandal. Jeg har ingen kunnskap om Svalbard (hvilket jeg og har sagt over) men aksepterer ikke den slags språkbruk. Hvis saken kan roe seg ned og eventuelle feil i artikkelen korrigeres så er ingenting bedre enn det. Ulf Larsen 20. apr 2007 kl. 07:03 (CEST)

Dette er en temmelig besynderlig uttalse. Hvordan er en uten kunnskaper i emnet i stand til å vurdere hva som er korrekte referanser – uten engang å undersøke dem? 208.53.131.160 24. apr 2007 kl. 01:25 (CEST)

Nei, det er ikke lett, men man gjør da sitt beste. Oftest går det bra, men av og til støter man på noen som er så uspiselige at det er umulig å få et konstruktivt samarbeid, og noen ganger er det så ille at de må utestenges fra prosjektet en periode. I slike tilfeller blir det enda vanskeligere å jobbe konstruktivt sammen om en artikkel, og da må man bare akseptere at en optimal løsning ligger et stykke fram i tid. Og så går man videre i livet. - Soulkeeper 24. apr 2007 kl. 09:15 (CEST)

Uregistrert bruker skrev følgende: «Dette er en temmelig besynderlig uttalse. Hvordan er en uten kunnskaper i emnet i stand til å vurdere hva som er korrekte referanser – uten engang å undersøke dem?» Forklaring følger: Det er redigering på en artikkel og det blir varslet at en bør holde øye med den, hvilket jeg gjør. Brukeren Prinsesse Moanna endrer på det bruker (og byråkrat) Jeblad har gjort, hvilket jeg tilbakestiller. Noe senere samme dag er det IP adressen 208.53.138.158 som endrer på det bruker (og admin) Finn Bjørklid gjør, og igjen tilbakestiller jeg.

Dette er et prosjekt hvor man bygger opp sitt renomme som bidragsyter ved en historikk som en seriøs bidragsyter over lang tid, det har både Jeblad og Finn Bjørklid. Det betyr ikke at vi skal gå på akkord med sannheten, ideelt sett skal vår artikkel om et emne være minst like bra som f.eks SNL sin. Men i en opphetet diskusjon så stoler jeg mer på folk jeg har arbeidet sammen med her i over ett år enn på nylig etablerte brukerkonto eller anonyme redigeringer fra IP-adresser, det er ikke mer besynderlig enn det. Ulf Larsen 24. apr 2007 kl. 09:40 (CEST)

Kategori:Rettsvesen og Kategori:Rettsvitenskap

I dag er Kategori:Rettsvesen en underkategori av Rettsvitenskap. Etter mitt faglige skjønn (klassifikasjonsstudier, you know) er det mer logisk at det er omvendt. Rettsvesen er faktisk ting, en del av samfunnet; rettsvitenskap er en normativ og deskriptiv vitenskapsgren som behandler rettsvesenet.

Vitenskapen kan vel ikke være en overordnet kategori i forhold til virkeligheten!? --MHaugen 17. apr 2007 kl. 15:09 (CEST)

Jeg ser ikke logikken i at rettsvitenskap er en del av rettsvesenet.. Btd 17. apr 2007 kl. 16:43 (CEST)

To analogier da: Er kunsthistorie en underkategori av kunst, eller er det omvendt? Er teologi en underkategori av Religion, eller er det omvendt? --MHaugen 17. apr 2007 kl. 20:08 (CEST)

Holdt akkurat på med en redigeringsdisputt om økonomi vs. økonomi (som fag) da jeg leste dette. H@r@ld 18. apr 2007 kl. 11:58 (CEST)

Jeg tror Kunst var der før en begynte å skrive historien om den, Kunsthistorie. --Nina 18. apr 2007 kl. 12:30 (CEST)

Da har jeg ikke registrert noen aktiv motstand mot at jeg gjør om dette!? --MHaugen 24. apr 2007 kl. 12:10 (CEST)

Ser ikke ut til å være særlig enighet. Jeg er også imot. Agent Fédéral 24. apr 2007 kl. 12:41 (CEST)

Jeg er ikke enig. Rettsvesenet er en del av det rettsvitenskapen består av, ikke omvendt. Det er svært mye rettsvitenskap som ikke har noe med "rettsvesenet" å gjøre. Dette kommer selvsagt til en viss grad an på hvor vidt du definerer "rettsvesen", men må likevel synes rimelig klart. Universitetsfaget heter da også "rettsvitenskap", og læren om rettsvesenet er en del av dette studiet. --Gobiman 24. apr 2007 kl. 15:17 (CEST)

Normania 2007

Det ser ut som Normania 2007 utgår. Se også Potturinn. All honør til Jona som prøvde å få til dette! — Jeblad 22. apr 2007 kl. 23:32 (CEST)

Normania 2007? Erik 23. apr 2007 kl. 20:30 (CEST)

Det var jo trist, takk til Jona som har jobbet så mye med dette. Vi får håpe det blir mulig med noe i 2008.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 21:05 (CEST)

Doktorander

Flere av våre slettediskusjoner streifer innom argumentet "en doktorgrad er ikke nok". Jeg tror tiden er inne til å snu på flisa, og offisielt erklære at en godkjent ved et norsk universitet faktisk er nok til å regne noen som inklusjonsverdig.

For det første fordi det rimeligvis er en prestasjon som ligger høyere enn mye annet vi regner som "nok" (ei barnebok, en mesterligakamp, fire år som backbencher på Stortinget), for det andre fordi det sparer oss for endel ubehagelig vurderinger av nålevende, norske personers notabilitet, og for det tredje fordi det antagelig er strategisk med tanke på vår posisjonering i forhold til akademia. --MHaugen 23. apr 2007 kl. 19:46 (CEST)

Jeg er tildels enig, var det bare ikke for at en del utenlandske studiesteder lager problemer ved å operere med doktorgrader som gis på relativt tynt grunnlag. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 19:58 (CEST)

Jeg er enig, en doktorgrad er nok.--Harry Wad (HTM) 23. apr 2007 kl. 20:06 (CEST)

Jeg er enig, så lenge det står noe mer i artikkelen enn f.eks. at «NN (født/død) har doktorgrad». Greit med noe mer. Ctande 23. apr 2007 kl. 20:10 (CEST)

Enig i at doktorander kan omtales, men dersom det er dr.graden i seg selv som gjør personen notabel må artikkelen inneholde en kort beskrivelse av avhandlingen (eller i det minste tittelen - titlene er jo i regelen rimelig lange og en beskrivelse i seg selv). Ellers så har jo normalt en slik person flere andre vitenskapelige publikasjoner.FinnR 23. apr 2007 kl. 20:23 (CEST)

Tillater meg å være uenig; min gode venninne Mona Kristin Solvoll mener jeg f.eks ikke er interessant for Wikipedia, selv om hun snart har en doktorgrad i medievitenskap. Det er et nåløye, men hva så? Det er sannsynligvis et trangere nåløye å bli ubåtsjef, jagerflypilot eller en del andre beskjeftigelser. Vi bør heller ikke skjele til hva som gjør oss populære i akademia, vi bør konsentrere oss om å lage et best mulig leksikon, så kommer populariteten av seg selv. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 21:35 (CEST)

Det jeg er redd for er at noen går igang å lager lister over alle som har en doktorgrad og produserer stubber om alle. --Nina 23. apr 2007 kl. 21:44 (CEST)

Jeg tror en god praksis vil være å normalt anse doktorgrad som et sterkt argument for at personen er leksikonrelevant, men det vil samtidig være helt feil å masseprodusere artikler om folk som har doktorgrad bare fordi de har doktorgrad. Jeg vil legge til at i norsk leksikontradisjon har man lenge lagt seg på en tilsvarende linje. Kph 23. apr 2007 kl. 21:49 (CEST)

Norsk doktorgrad eller førstestillingskompetanse er normalt nok når det er snakk om forskere, men det bør helst også stå noe mer. Som Finn sier bør det sies hvertfall en linje eller to om hva vedkommende har forsket på. I tillegg bør institusjonstilknytning(er) fremgå, og andre ting vedkommende er kjent for. PS: En doktorand er strengt tatt en person som fremstiller seg for doktorgraden. Dvs. man er doktorand under disputasen. Kph 23. apr 2007 kl. 21:42 (CEST)

Som minimum bør en vel sette et krav om at oppgavens abstrakt presenteres på en skikkelig måte. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 22:59 (CEST)

Jeblad, mener du i artikkelen? --Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 02:54 (CEST)

Det var litt drøyt. Vi krever ikke redegjørelse for kamphistorikken til fotballspillere... Ctande 24. apr 2007 kl. 03:55 (CEST)

Hvis en person kun er kjent gjennom sin avhandling, og vi ikke skal reise krav om at denne omtales, hva blir da minimumsteksten? "Ola Nordmann har en doktorgrad"? — Jeblad 24. apr 2007 kl. 07:29 (CEST)

Kriteriene for vurdering av om en artikkel er god, dårlig, stubb, substubb vil ikke endres selv om vi gjør en doktorgrad til inklusjonskriterium. Vi må fortsatt stille krav om at biografien omtaler sin person med rimelig bredde og dybde, både mht bakgrunn, meritter og hva h*n gjør i dag. --MHaugen 24. apr 2007 kl. 07:54 (CEST)

Omtaler av folk med doktorgrad uten å omtale arbeidet deres blir som å ha en biografi om Ibsen som kun sier hvor han var født, når og at han var «forfatter». Morten harket kunne jo være musiker, «Morten Harket er en norsk musiker». Omtale av en som kun er kjent gjennom sin doktorgrad må ha en omtale av doktorgraden. I de fleste tilfellene er fødselsdato det eneste vi kan dokumentere utover avhandlingen. 213.187.175.58 24. apr 2007 kl. 08:17 (CEST)

Doktorgradsutdanningen i Norge i dag er i hovedsak en yrkesutdanning. Dagens doktorgrader tilsvarer som regel tidligere tiders lisensiat-grader. Jeg synes derfor i utgangspunktet at doktorgrad ikke holder som eneste inklusjonskriterium. Jeg tror ikke Wikipedia bør prøve å bli Who's who. --Dr. Mollerup 24. apr 2007 kl. 15:36 (CEST)

Enig. I hvert fall innen mitt fagfelt er det åpnebart at de tynneste doktorgradene er uten almenn interesse (og trolig annen interesse òg). Mens derimot de mest interessante i seg sjøl kvalifiserer til omtale. De av oss med tilgang til universitetsnettene kan jo greit sjekke «impact factor» for publikasjoner fra personen. det gir jo en annen pekepinn. --Ekko 26. apr 2007 kl. 09:38 (CEST)

Et skille mellom de gamle (høyere) doktorgradene og den nye ph. d.-graden som gis etter en «doktorgradsutdannelse», og som det er korrekt at i realiteten tilsvarer lisensiatgraden, kan være hensiktsmessig. Det bør sterkere grunner til for å omtale en person som er ph. d. enn en som har en tradisjonell norsk doktorgrad. Jeg vil legge til at ingen bør omtales bare på grunn av doktorgraden, men at at doktorgraden vanligvis bør ansees som et klart tegn på at vedkommende er leksikonrelevant. Det bør imidlertid være noe mer å si om vedkommende. Kph 24. apr 2007 kl. 19:48 (CEST)

Klokt formulert av Kph: «bør vanligvis ansees som et klart tegn».
Når det gjelder spørsmålet/kravet om å referere fra innholdet i avhandlingen, så kan det være på sin plass å minne om at f.eks. politikerbiografier sjelden lever opp til det tilsvarende, nemlig å si noe om vedkommendes politiske agenda, og at mange forfatterbiografier (som Jo Nesbø, Roy Jacobsen, Kolbein Falkeid, Linn Ullmann, Gunnar Staalesen) ikke sier så veldig mye om bøkene til vedkommende. (Nå er vel ikke akkurat disse biografiene så veldig forbilledlige, men de blir visst ikke slettekandidater av å mange litterær analyse heller..) Mvh --MHaugen 24. apr 2007 kl. 22:04 (CEST)

Bilder som forsvinner

Hvorfor forsvinner noen bilder? Slettemalene, og Mal:Advarselsymbol (tilbakestilt av Noorse til forrige bilde) for å nevne noen. — H92 (d/t · b/c · @) 24. apr 2007 kl. 16:41 (CEST)

Nå ser alt ut til å virke igjen — H92 (d/t · b/c · @) 24. apr 2007 kl. 16:51 (CEST)

Stavemåte

Hvordan skal jeg skrive Tv-Adressa? Slik eller? Marius2 24. apr 2007 kl. 18:12 (CEST)

Dette er antagelig et egennavn. Da bør du holde deg til det som Adresseavisen bruker. nsaa 24. apr 2007 kl. 22:19 (CEST)

Systematisk lenking til andre

Innen enkelte tema er det en del systematisk lenking til andre tjenester på nettet. Skal vi forsøke å få på plass noen kriterier for slik lenking? Av eksempler som kan nevnes har vi kommuneartikler som lenker metodisk til kommune.no, gårdsoversikter som lenker metodisk til dokpro.no, kirker som lenker til kirken.no, forfattere som lenker til dagbladet.no, aftenposten.no og nrk.no, og en serie andre som jeg ikke har oversikten over.

Jeg tror ikke vi skal lenke til portaler generelt, eller til nyhetsagenter innen spesifikke felt. Det vi kan akseptere er lenking til kvalitetssikrede portaler av stor interesse og til tjenester som har et selvstendig redaksjonelt innhold. Lenking til artister på Uhort.no og NRK.no/urort som tilfredstiller kravene våre til å være berømte, og som derfor har artikler i Wikipedia kan vi lenke til. Vi kan også lenke til Dagbladet Forfattere, NRK Forfattere og Kunstnerregisteret. Vi bør derimot ikke lenke til nyhetsagenter som Mylder.no eller Nyheter.no.

Klarer vi å lage noenlunde entydige regler for hvordan vi skal forholde oss til slik lenking? Vi har nå aktører innen reiseliv, motorsport og diverse fagfelt som ønsker slik lenking, så det begynner å bli en nødvendighet å ha noen kriterier å vise til. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 21:37 (CEST)

Lenker forøvrig mye til ssb.no, tror det i stor grad på tas fra sak til sak, men de komersielle interessene til siden bør være små (eller begrenset), siden må være stabil og oppdatert (vært oppe en stund), skal heller ikke lenke til lenksamlinger. Siden(e) bør ha ett innhold som kan stå for seg selv uten å måtte lenke til andre. Mvh Røed (d · en) 23. apr 2007 kl. 21:55 (CEST)

En viktig regel vi har er at vi ikke har for mange regler. Jeg synes vi stort sett skal stole på de som skriver artiklene og la det være med det. Noen lenker er selvsagte (som lenker til kommuner/fylker/firma) i omtalen av de, men også der bør vi overlate det til den som arbeider med artikkelen. Jeg vil ellers markere meg sterkt imot at det skal skje noen automatikk i dette, f.eks ved botkjøring. Innlegging av relevante lenker er en viktig del av å lage en god artikkel og bør ikke forsøkes automatiseres. Ulf Larsen 23. apr 2007 kl. 22:01 (CEST)

En del oppgaver er umulig å gjennomføre om de ikke er støttet av automatiske systemer. Flere av tjenestene vi lenker til i dag har ikke statiske lenker (brittle links) og de vil bryte sammen om de ikke vedlikeholdes. For eksempel er lenker i emnestrukturen til Statistisk sentralbyrå statiske, mens Kulturnett sine artikkellenker ikke er det. — Jeblad 23. apr 2007 kl. 22:53 (CEST)

Da trenger vi vel ikke lenke til sider som ikke er statiske, ser ikke helt problemet. Hvilken andre sider enn Kulturnett dreier dette seg om?--Harry Wad (HTM) 23. apr 2007 kl. 23:38 (CEST)

Enig. Jeg mener vi bør unngå enhver generisk form for eksterne lenker (f.eks. lenker til www.kultunett.no på alle/mange kulturrelaterte sider), men at vi begrenser oss til spesifikke lenker som støtter opp om det spesifikke artikkelinnholdet. Guaca 24. apr 2007 kl. 00:27 (CEST)

De fleste kommunene har jo også bedre info selv enn kulturnett har, derfor syns jeg slikt er helt unødvendig. Det at det er et kart der er jo også lite relevant siden det både er dårlig og ikke inneholder fullverdig informasjon.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 00:34 (CEST)

Har gjort en liten test med kart og slikt. Søkte på Drammen på Kulturnett og hos Drammen kommune. Kulturnetts tjeneste virket hos meg, og kom opp med kart fra Google (jeg bruker Firefox), Drammen kommunes løsning leverte kun navigasjonsmenyene og lite annet. Først da jeg startet IE (:P) fikk jeg se noe. Fra kulturnett fikk jeg all slags info rundt hva som er av kultur i Drammen, fra Drammen kommune fikk jeg ingenting. Om kulturnett er coole med at vi lenker direkte til dem er jeg ikke i tvil hvilken "leverandør" jeg foretrekker. Om jeg forstår Jeblad rett er det videre utelukket at vi lenker direkte til Statens kartverk, om vi da ikke gjør oss til tyver. Det er for meg uinteressant. For meg er kulturnett en klar vinner her. Noorse 24. apr 2007 kl. 01:45 (CEST)

Oi, da er vist det nye kartet på lufta. Det gamle kartet fra Drammen var noe enklere og uten boblene som dukker opp på Google maps. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 02:33 (CEST)

Tja, da forsvinner mer enn 9 av 10 lenker fra artikler om forfattere for eksempel. Harrywad er tidligere gjort oppmerksom på at kartverkets kart ikke er generelt tilgjengelige, og at den nødvendige softwaren ikke fungerer på alle maskiner. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 00:36 (CEST)

I Eidsvoll finner jeg ikke mye kultur på kulturnett.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 01:55 (CEST)

Når du sier at 9 av 10 linker på forfattere forsvinner tror jeg at du overdriver sterkt. Selv har jeg ikke funnet noe der som jeg ikke finer andre steder. Gi meg 5 forfattere så kan vi teste.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 02:02 (CEST)

Jeg har generert opp skjellettet til en stor mengde av forfatterartiklene, og med de eksterne lenkene som ligger der. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 02:07 (CEST)

La meg minne om at wikipedia ikke er ment å være et debatt-nettsted men en encyclopaedie i utvikling. Det virker som om en del deltagere har glemt dette. Noorse 24. apr 2007 kl. 02:08 (CEST)

Det at jeg har en annen mening i en sak enn deg betyr ikke nødvendigvis at det er jeg som har misforstått hva Wp er, men om du mener at jeg bare skal akseptere påstander må jo du også gjøre det. Jeg mener at denne massive lenkingen til kulturnett er unødvendig, jeg syns også kulturnett er både mangelfull og misvisende. Jeg likker ikke dette ”ekteskapet” med kulturnett. Jeg tror ikke dette gagner Wp, ikke bidrar dette til utvikling av Wp heller. Dette er min mening.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 02:24 (CEST)

Hva har dette i det hele tatt med min bemerkning å gjøre? Harry, det er på tide at du leser det jeg skrev, ikke det du tror jeg skrev. Noorse 24. apr 2007 kl. 02:38 (CEST) P.S. Om du føler deg truffet er det kanskje på tide å gjøre noe i artikkelnavnrommet? Noorse 24. apr 2007 kl. 02:40 (CEST)

Vi har hatt en del slettediskusjoner om kunstnere. Om en finner en oppføring i kulturnett har noen sjekket kunstnerens bakgrunn og vi kan trygt skrive en artikkel om vedkommende. Jeg kan ikke se at det er noe i veien for også å lenke til denne oppføringen for å stadfeste at dette er en kunstner. Det er også i en del tilfeller en kilde til artikkelen. --Nina 24. apr 2007 kl. 02:32 (CEST)

Dette var faktisk det beste argumentet jeg har lest Nina, for du ikke sier noe om kvaliteten på innholdet. Din begrunnelse ser jeg som meget relevant. Da gjør det faktisk ikke så mye om innholdet er "dårlig", siden det bare skal brukes som en enkel referanse.--Harry Wad (HTM) 24. apr 2007 kl. 02:46 (CEST)

Jeg synes det er veldig bra at Kulturnett har interesse for oss, og vi bør utvilsomt også lenke til Kulturnett, etter en konkret vurdering fra artikkel til artikkel. Dersom Kulturnett har en nettløsning som ikke lager permanentet lenker, så er det et problem for Kulturnett og ikke noe vi skal tilpasse oss til, se Jakob Nielsens artikkel om samme [10]

«Links from other websites are the third-most common way people find sites (after search engines and email recommendations), so build your site to make it easy to attract inbound links:

• Linkrot equals lost business: make sure all URLs live forever and continue to point to relevant pages.
• Do not move pages around but keep them at the same URL: it is very annoying for authors of other sites when their links either stop working or turn into pointers to something different because the original page has been moved and replaced by something new. There can be reasons to reserve a special URL for the current edition of a column or other special content, but the article should be stored at a permanent URL from the start and this URL should be listed on the page that is accessed through the temporary or varying URL.»

Til Noorse, Jeblad startet denne tråden og ba om kommentarer om det, hvilket han har fått, da kan man ikke kritisere noen fordi de kommer med kommentarer ref. din melding til Harry.

For å oppsummere, Kulturnett er et bra nettsted og det gir oss tyngde at de finner oss såpass interessante. Men noen automatisk lenking via programvare er jeg (og flere) sterkt imot og dersom Kulturnett har en løsning som ikke genererer permanente lenker så er det for tiden ikke noe vi kan gjøre med det. Plassering og vedlikehold av lenker (bortsett fra varsling) er en del av vår kjernevirkomhet og kan ikke overlates til programvare.Ulf Larsen 24. apr 2007 kl. 08:19 (CEST)

Fortrinnet til wiki er nettop aktualiteten til fakta som kan holdes ved like ved simultan oppdatering. Ulempen er faren for tendensiøs beskrivelse av virkeligheten. Kvalitetssikring kan bl.a. sikres ved å unngå dobbeltkategorisering og referanser til referanser. Det bør altså være et overordnet mål å holde tritt med nyheter raskt nok til at interne lenker i størst mulig grad er tilstrekkelig til en fyldig beskrivelse av virkeligheten. --SOA 24. apr 2007 kl. 08:29 (CEST)

Ulfs oppsummering er god. Jeg er enig i at hvis ikke Kulturnett er istand til å skape permanente adresser er det deres problem som de må løse hvis vi skal ha nytte av lenker dit. Vi kan ha nytte av deres stoff, det er ingen tvil om det. Etterhvert har imidlertid forholdet endret seg slik at det nok er de som vil ha større nytte av at vi lenker dit enn vi har av at de lenker til oss. Derfor bør vi etterhvert forlange at lenkene skal være permanente før vi legger dem inn i våre artikler. Vi har ikke vært flinke nok til det til nå. Haros 25. apr 2007 kl. 08:16 (CEST)

Det ser ut som en del tror at problemet med brittle links er sært for Kulturnett, dette er ikke tilfelle. Slike lenker finnes overalt på nettet og en stor mengde lenker er døde hos oss til enhver tid. Dette er heller ikke et stort poeng i forhold til Kulturnett. Tråden ble imidlerid åpnet for å diskutere Systematisk lenking til andre og mulighetene som ligger i dette og de problemene dette utløser. Beklageligvis virker det som det er vanskelig å diskutere regler og metoder og dermed skjærer diskusjonen ut i en diskusjon om enkeltaktører og hva lenker som skal brukes i konkrete artikler. Så langt virker det ikke som det som er fremkommet egner seg til å definere noen regler på området. — Jeblad 25. apr 2007 kl. 08:51 (CEST)

Jeg er mot systematisk lenking til nettsteder som ikke har permanente URL'er. ZorroIII 25. apr 2007 kl. 09:25 (CEST)

Det samme er jeg. (Denne konklusjonen bør være egnet til bruk i arbeidet med å definere kjøreregler omkring «systematisk lenking til andre».) Guaca 25. apr 2007 kl. 17:36 (CEST)

Geografiske koordinater på artikler

Jeg legger stadig inn geografiske koordinater på artikler, som på Den tyske Ordens slott i Malbork. Men, når man trykker på posisjonen, så kommer en først til en side hvor en må velge kartsystem. Er det mulig å lage en løsning hvor man kan sette system, f.eks Google Maps? Ulf Larsen 24. apr 2007 kl. 21:17 (CEST)

Den adressen ligger dypt nede i malene, så det tror jeg ikke. Det hadde selvfølgelig vært en ide å ha noe slikt som noe som en personlig innstilling. Jeg ser imidlertid også ulemper med det. Det hender det er greit å kunne benytte forskjellig kart i forskjellige situasjoner. Haros 24. apr 2007 kl. 21:37 (CEST)

Tanken var at det kunne vært en personlig innstilling, så hvis man ikke ønsket siden med valg så bestemte man seg for en av de. Ingen stor sak, men jeg ser at jeg stadig bruker det - og siden jeg hele tiden går til Google Maps så kaster jeg bort tid på det. Og på seg selv kjenner man andre... :-) Mvh - Ulf Larsen 24. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

Du blir dirigert ut av Wikipedia i dette tilfellet og til en tjeneste på tools-serveren. Muligens kan en lage noe som brukere «enkelt» kan overstyre med en setting i css-fila eller som en javascriptsnutt. Enkelte mener at slikt er «intuitivt» men jeg velger å tro at brukere flest ikke skjønner hvordan de skal få til dette. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 22:13 (CEST)

Jeg synes løsningen som er valgt med koordinater er til etterfølgelse for andre typer maler. F.eks. på ISBN, bibelkapitler o.a. kunne man implementert noe lignende (her tenkt å starte på det, men tiden har ikke stukket til ennå :-). Om man kunne bygget inn personalisering v ille jo det bare vært ennå bedre (men da må vel single sign on som det heter på godt norsk være implementert) nsaa 24. apr 2007 kl. 22:17 (CEST)

Det er allerede en slik løsning for ISBN. Vi burde hatt noe lignende for ISSN og en del andre identifikatorer. — Jeblad 24. apr 2007 kl. 23:56 (CEST)

At brukerne kan tilpasse det er bra, noen vil kanskje ha det som jeg - dvs gå rett på maps.google.com - mens andre vil ha fulle valgmuligheter. Og maler er stort sett et fremskritt, det gir hele nettstedet et mer gjennomført preg. Men vi har en jobb å gjøre med å innføre nye brukere i maler, selv er jeg ennå temmelig grønn på dette. Se f.eks hjelp for maler [11], er ganske tynne greier. Jeg skal prøve å utvide den siden idag, fra et brukerperspektiv, så må gjerne noen skrive siden Hjelp:Avanserte maler. Ulf Larsen 25. apr 2007 kl. 08:15 (CEST)

Osenbanden har lært

Wikipedia var omtalt i Osenbanden i dag. Temaet var forskjellig vinkling på artiklene i de forskjellige språkvariantene. I den sammenheng nevnte dagens programmleder, Anne Dorte Lunås (bruker:andolu), at hun klarte å få seg selv blokkert en måned og nrk blokkert en uke når hun "testa" wikipedia. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-07#Test av Wikipedia. ZorroIII 24. apr 2007 kl. 23:50 (CEST)

Når i programmet? Har forsøkt å finne det på podkast, men finner ikke delen. (hvilket minutt) Mvh Røed (d · en) 25. apr 2007 kl. 00:31 (CEST)

24 april ca.17.15 til 17.20--Nina 25. apr 2007 kl. 00:39 (CEST)

Fra starten av del 2. Hør det i nettradio, søk etter "Osenbanden". ZorroIII 25. apr 2007 kl. 00:40 (CEST)

Må vel få utvidet Boris Jeltsin og få fikset Oslo-avtalen, men litt synd at de brukte en artikkel med oppryddingsmerke. Mvh Røed (d · en) 25. apr 2007 kl. 01:00 (CEST)

Rart at han medieviteren sa amerikansk Wikipedia. Kjetil (d : b) 25. apr 2007 kl. 08:40 (CEST)

Ha ha (sitat Nelson Muntz); Han sa "amerikansk Wikipedia". Menmen, bra at de oppfordret til seriøse bidrag. :) - Soulkeeper 25. apr 2007 kl. 11:44 (CEST)

Inverterte navn

Burde vi starte å lage omdirigering på inverterte navn? Det er veldig vanlig å bruke navn på denne formen, og jeg mistenker at svært mange søker på dem i Wikipedia. Vi bruker i dag det vanligste navnet som oppslagsord, for eksempel Theodor Kittelsen, og ikke formen Kittelsen, Theodor. — Jeblad 25. apr 2007 kl. 12:40 (CEST)

Søker man på Kittelsen, Theodor eller Kittelsen Theodor finner man jo uansett Theodor Kittelsen. Så jeg ser ikke helt nødvendigheten av dette.--Harry Wad (HTM) 25. apr 2007 kl. 12:45 (CEST)

Omdirigeringer høres lurt ut i den grad noen vil ta seg tid til det. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 12:50 (CEST)

Inverterte navn er arvegods fra papiralderen og er i stor grad overflødiggjort ettersom søkemotorer leter etter ordforekomster uten å bry seg om ordrekkefølge (med mindre det er spesifisert). H@r@ld 25. apr 2007 kl. 18:53 (CEST)

Omdirigeringer bør (også) gjøres med inverterte navn uten komma. Dvs Kittilsen Theodor for å bruke Jeblads eksempel. Dette er mest relevant for utenlandske navn hvor det kan være vanskelig å vite hvilken rekkefølge som er riktig. For eksempel Jong-Wook Lee eller Lee Jong-wook. --Mollerup 25. apr 2007 kl. 19:44 (CEST)

Finner ikke artikkelen min

Jeg skrev for en stund siden en artikkel (min hittil eneste) om Ulrik Fredrik Rosing.

Når jeg søker på dette navnet, kommer imidlertid artikkelen ikke fram.

Har jeg ikke fått lagt den inn skikkelig ?

Historikeren 25. apr 2007 kl. 13:35 (CEST) Historikeren

Den ligger her. Prøv: Ulrik Fredrik Rosing eller [12] --Mollerup 25. apr 2007 kl. 13:41 (CEST)

I toppen av siden har du mine bidrag. Om du klikker på denne så får du se hva du selv har jobbet med. — Jeblad 25. apr 2007 kl. 13:56 (CEST)

OK, jeg har funnet den hele tiden på "mine bidrag", men den kom ikke opp når jeg trykte søk i den generelle søkefunksjonen (ville sjekke at artikkelen min var søkbar for andre). Jeg ser imidlertid nå at den kommer fram om jeg trykker "gå", men altså ikke om jeg trykker "søk". — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Historikeren (diskusjon · bidrag) 25. apr 2007 kl. 14:48 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Tror det av en eller annen grunn kan ta en stund før en artikkel blir søkbar. --Gaz 25. apr 2007 kl. 14:52 (CEST)

Jeg har også opplevd dette med nye artikler. Det tar ganske lang tid før de dukker opp som søkeresulat. Google er som regel raskere med indekseringen: Ulrik Fredrik Rosing --Mollerup 25. apr 2007 kl. 14:53 (CEST)

Dette er et spørsmål som dukker opp en gang i måneden. Søkemotoren Lucene kjører en periodisk oppdatering, og mellom disse så er det en sere begreper som ikke er søkbare til enhver tid. Noen burde forøvrig skrive en hjelpeside for søkemotoren da den har en del veldig nyttige funksjoner. — Jeblad 25. apr 2007 kl. 15:12 (CEST)

Artikkelen din lenkes ikke til fra noen andre artikler. Du burde gå i andre artikler og lenke til Ulrik. Med andre ord er artikkelen din {{foreldreløs}}. Det skal ikke være enkelt vet du! Marcus 25. apr 2007 kl. 15:19 (CEST)

Prøvde å søke på «slaget om Moskva» som jeg har holdt på med og det var ikke på søkelisten - noe må ha skjedd her... Ikke bra. Artikkelen er der - Slaget om Moskva, men finnes ikke gjennom internt søk. Ulf Larsen 25. apr 2007 kl. 17:34 (CEST)

Søkefunksjonen oppdateres – som mange andre spesialsider – i omganger. Så vidt jeg vet er det ikke et regelmessig tidspunkt, fordi det ville være mye stress for sørverne, men det skjer litt hulter til bulter. Tror ikke det skjer sjeldnere enn én gang i uka, men jeg er ikke sikker. Uansett, det tar litt tid før nye artikler dukker opp i søkemotoren. Jon Harald Søby 25. apr 2007 kl. 17:39 (CEST)

Tror det er noe annet på gang her, jeg mener at jeg tidligere har nådd denne artikkelen via søk, og at det nå har falt ut... Så kan være at det har skjedd noe med søkemaskinen. Ulf Larsen 25. apr 2007 kl. 21:07 (CEST)

Lisensbrudd fra Helenorge.no (TV 2 Interaktiv)

Nettstedet www.helenorge.no, en TV2 avlegger, bruker tekst og bilder fra wikipedia i utstrakt grad. Jeg kjenner tilnærmet ordrett igjen artikler om Arendal [13] og Kristiansand, [14]. Dette er vel i utgangspunkt OK, men jeg undrer på om nettstedets vilkår: «Kopiering av materiale fra helenorge.no for bruk annet sted skal kildehenvises | © 2007 activedestination as» er i tråd med de lisenser som ligger til grunn for «vårt» stoff? 91 6. apr 2007 kl. 15:18 (CEST)

Nei, det er et veldig klart lisensbrudd. Ringte TV2 Interaktiv og de mener at de ikke har noe med Helenorge.no. Ringte Tom Kr Hæsken og han hevder at han ikke har noe med siten, han sier han bare er deleier selv om han er oppført som kontaktperson og ber oss(!) ta kontakt på tirsdag. Den andre kontaktpersonen, Einar Carlsen, svarer ikke på oppført mobilnummer. Det er lagt igjen beskjed på sist nevntes telefonsvarer, med oppfordring om å ta kontakt snarest. Jeg foreslår at vi tar saken videre og og om de ikke kan rydde opp i løpet av uka foreslår jeg at Wikimedia Foudation orienteres. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 15:27 (CEST)

På bunnen av forsiden står det «helenorge er en del av TV 2 Interaktivs nett-tilbud. Ansvarlig redaktør for TV 2 Interaktiv er: Gunnar Stavrum». Forøvrig er det jo litt rart at han du snakket med ikke kunne nevne det. 193.216.78.65 6. apr 2007 kl. 17:02 (CEST) ... urk. innlogging shcminnlogging. Einarr 6. apr 2007 kl. 17:06 (CEST)

Jeg har også ringt TV2 Interaktiv. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 17:11 (CEST)

Utfra utforming av lisensnotisen nederst på sitens artikkelside om Arendal – Fakta om Arendal, så mener jeg det er lite rom for tvil om at de forannevnte personer er å anse som ansvarlige redaktører for nettstedet, og dermed riktig mottaker av en klage på lisensbrudd. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 16:05 (CEST)

Har snakket med Einar Carlsen og de skal forsøke å rydde opp til uka. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 18:32 (CEST)

Er ikke dette lisensbruddet en sak mellom brukerne som har skrevet artiklene og helenorge.no, på samme måte som for bildet diskutert litt lengre opp her? Kjetil r 6. apr 2007 kl. 19:37 (CEST)

Dette og forrige spørsmål reiser kanskje et interessant spørsmål. Grunnlaget for at vi unngår ulike søksmål i USA er så vidt jeg har forstått basert på at vi er å anse som selvstendige aktører; slik sett har Kjetil r rett i at vi selv må følge det opp. Samtidig er dette et et felles prosjekt, og vår tyngde overfor en stor medieaktør som TV2 er kun til stede om vi opptrer som felles prosjekt. Så hva gjør vi, og får det andre, utilsiktede konsekvenser for oss? Ulf Larsen 6. apr 2007 kl. 20:19 (CEST)

Lisensbrudd under GPL tas såvidt jeg vet av FSF om det er små prosjekter. Så langt har ingen vunnet over dem. I dette tilfellet vil jeg tro det hele baserer seg på misforståelser om hva som ligger i lisensen. Vi får se hva de gjør til uka. — Jeblad 6. apr 2007 kl. 20:33 (CEST)

All honnør til Jeblad for å følge opp saken så raskt og grundig – når det er konstatert at det er en sak. Bortsett fra her på wikipedia er jo Norge i dvale i påskehelgen – og dermed er det dessverre ikke å forvente at det skjer det noe før tirsdag. Imidlertid burde en profesjonell aktør kunne reagert umiddelbart – selv på en langfredag!

Siden TV2 og Gunnar Stavrum er involvert er jo dette en sak som normalt ville ha mediainteresse. Det kan lages mange tabloide overskrifter om en stor, kommersiell aktørs såpass omfattende bruk (misbruk/copyvio) av stoff og bilder fra wikipedia. Personlig synes jeg det bl.a er et artig poeng at de er betalt for å lage og publisere stoff, men velger klipp og lim fra oss som er ubetalte, frivillige (jfr. diverse diskusjoner her på Tinget).

Mediafokus på denne saken kunne være nyttig etter min vurdering for å få klarlagt og kommunisert de ideelle tanker som er underliggende og viktige for mange av oss og få fastslått at wikipedias frie lisenser ikke betyr at vi er ubetinget ”dumsnille” og gir lov til fri bruk (eller til å ta belegge bilder og tekst hentet fra wikipedia med copyright), men at vi krever tilsvarende lisensiering + relevant kildeangivelse ved videre bruk, om jeg har forstått det riktig. 91 6. apr 2007 kl. 22:03 (CEST)

Enig. Ville det ikke vært konstruktivt å snakke med en i pressen? God PR. Og at vi får sagt i fra om våre regler. Altså at det hjelper for fremtiden. Marcus 6. apr 2007 kl. 23:05 (CEST)

Her er et fint sted for å informere om slikt. http://www.journalisten.no/--Harry Wad (HTM) 6. apr 2007 kl. 23:34 (CEST)

Dette gjelder nok for mange (alle) større steder i Norge. Tok en tilfeldig test på Kristiansund. En kopi der referansene [1] [2] ikke en gang er tatt bort. Se under Thaitifestivalen og Operabyen. http://www.helenorge.no Kristiansund --Halvard 7. apr 2007 kl. 00:07 (CEST)

Du har nok dessverre rett i det. Det var enkelt å velge Arendal og Kristiansand som utgangspunkt fordi stoffet er kjent – og utviklingen av innholdet i artiklene over tid (et par år) gjør at formuleringene er gjenkjennelige. Uten å ha kontrollert i detalj, vil jeg anta at (nesten) alt som finnes av tilsvarende stoff på dette nettstedet er kreert ved hjelp av klipp og lim teknikk. Den er ikke spesielt krevende intellektuelt, men krever jo visse motoriske ferdigheter. Enkelte dager virker det som om stadig flere journalister har tatt kurs i akkurat denne øvelsen. Kanskje blir det i nær fremtid mulig å ta i mastergrad i cut&paste? I mellomtiden får vi wikipedianere fortsette å grave i bøker og på nett – og glede oss over vår amatørstatus og –tilværelse. Det finnes ikke noe mer smigrende enn å bli plagiert (bortsett fra det å bli kopiert eller sitert). 91 7. apr 2007 kl. 00:31 (CEST)

Her har de tatt to bilder fra Wp. http://www.helenorge.no/cgi-bin/helenorge/imaker?id=88466. Vi får bare fakturere.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 01:00 (CEST)

Jeg fant ikke noen av mine bilder der. Litt synd egentlig, var det ikke kr. 6000/stk du sa? Kjetil r 7. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

Begge bildene på Kristiansund siden er fra wikipedia. Trolig er det brukt bilder fra wikipedia på de fleste oppslag. --Halvard 7. apr 2007 kl. 01:32 (CEST)

Alle «fakta om bynavn» o.l. er jo rene klipp og lim, inkludert bildene. Det er imidlertid svært klønete utført. Omtrent halvparten av bildene er tatt ut, men billedtekstene er der fortsatt, men nå midt i den løpende teksten. Kjetil r 7. apr 2007 kl. 01:43 (CEST)

Ja, denne saken er litt alvorligere enn jeg først fikk inntrykk av, har lest mye der inne nå, det aller meste er fra Wp. Her tror jeg vi bør ta på oss noe annet enn silkehansker.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 03:13 (CEST)

Inntil noe annet fremkommer så har de misforstått free as in speech og fått det til å bli til free as in beer. La oss heller se om vi ikke kan få dem til å gjøre dette på en skikkelig måte, med kildehenvisninger og lisensmerking, og eventuelt at de kan bidra på artiklene der de ser at ting mangler. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 09:27 (CEST)

Hvis de er innenfor TV2 gruppen så bør de vite bedre. Jeg synes vi bør reagere på en måte det står respekt av og som de forstår - penger. Et slikt brudd på våre rettigheter bør koste. De tjener reklamekroner på å bruke vårt stoff uten å gi oss kreditt. Det har gått med hundrevis av timer på å skrive det stoffet de har tatt, og de har sikkert tjent hundretusenvis av kroner på det i reklame. Det de gjør for å korrigere bør stå i forhold til det de har gjort, her holder det ikke med unnskyld, dette er ikke en gjeng med skoleavisredaktører. Et rimelig krav (og da er jeg rimelig) bør være en million - sendt av de som bidrag til Wikimedia Foundation i Florida. Dersom advokat Elden fremdeles er en fan av oss foreslår jeg at Jeblad, Cnyborg eller andre kontakter han, og får han til å fremme kravet fra oss. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 11:36 (CEST)

Slik de holder på kunne de vel like gjerne latt www.helenorge.no omdirigert til no.wikipedia.org; Jeg har, i likhet med andre her, tuslet rundt på siden, og finner f.eks. Vest-Agder, direkte fra wikipedias Vest-Agder, Maldal, som tydeligvis er en litt tidligere versjon av vår egen Mandal, Hordaland, som er fra nowiki Hordaland - og det samme gjelder omtrent samtlige av faktaartiklene på siden, og alt, absolutt alt, står oppgitt under «Kopiering av materiale fra helenorge.no for bruk annet sted skal kildehenvises | © 2007 activedestination as». Det er også flere bilder tatt fra wikipedia, så ja - et økonomisk krav er absolutt på sin plass. De er tydeligvis nøye med at andre skal henvise til dem, men å henvise til wikipedia som har gjort halve jobben for dem på forhånd, det var det visst verre med. Jovisst er wikipedia fritt, men å kopiere og lime inn tekst og bilder fra wikipedia, legge det ut på en annen nettside under tittelen «hele Norge» og hevde kopirett over materialet selv, tilfredsstiller vel ikke akkurat kravene til «åndsverk» og «eget arbeid», såvidt jeg har forstått det. Sindre 7. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

GFDL sier «You may copy and distribute the Document in any medium, either commercially or noncommercially, provided that this License, the copyright notices, and the license notice saying this License applies to the Document are reproduced in all copies, and that you add no other conditions whatsoever to those of this License.» Dette er det helt klart at ikke er oppfylt. Vi må med andre ord forlange at de endrer ALLE sidene og legger inn henvisning til lisensen og til Wikipedia, alternativt at de sletter det fordi de ikke har lov til å bruke teksten i det hele tatt uten den henvisningen til lisensieringen og kilden. En kompensasjon i form av et bidrag til Wikimedia foundation slik Ulf foreslår er på sin plass. Haros 7. apr 2007 kl. 12:39 (CEST)

Det er brukt billedmateriale som klart har en lisens hvor fotograf skal oppgis [15] uten noen form for kreditering. [16] I dette tilfellet er teksten omarbeidet. --Nina 7. apr 2007 kl. 12:45 (CEST)

Krev dem for vanlig fotohonorar. Haros 7. apr 2007 kl. 12:49 (CEST)

De har nok gått litt i surr med lisenser og hva de sier, og krav til kreditering. De fleste oppgir Wikipedia som kilde for derved å komme unna kravet om kreditering. Imidlertid sier lisensen at bidragsyterne skal krediteres, alternativt de 5 største. Hvordan en skal finne ut dette er jeg ikke sikker på, langt mindre måle hvem som er de 5 største. Det er litt mer kinkig med lisensen for denne kan ikke neglisjeres. Så lenge de siterer fra stoffet og bruker stoffet som kilde kan de vise til sitatretten, men hvis de bygger videre på dette stoffet så vil også det nye stoffet være gfdl. Såvidt jeg forstår må de si at "denne blokka er gfdl" eller så må det omarbeide stoffet også være gfdl. Alternativet til dette er at de går på hver enkelt bidragsyter og ber om å få bruke stoffet under en ny lisens. Dette er en nokså omfattende affære, men jeg vet en del aviser gjør det i forbindelse med bilder for derved å slippe å endre lisensieringen på trykte sider. — Jeblad 7. apr 2007 kl. 13:12 (CEST)

De har brutt våre lisensregler og det bør få konsekvenser, spesielt økonomiske siden de er en meget kommersiell aktør og sannsynligvis har meget god betalingsevne. At vi går på hardt i denne saken vil også vise andre at de må følge reglene om de vil bruke vårt stoff. Jeg mener vi snarest bør ta kontakt med en advokat som har erfaring innen dette og både kreve kreditering for vår tekst/våre bilder, en beklagelse på forsiden og en solid økonomisk kompensasjon som de overfører til Wikimedia Foundation. Vi har lite å vinne på å være snille her. Vi er selv særdeles nøye på at vi ikke tar stoff fra andre, og det skulle bare mangle at drevne medieaktører ikke kjenner reglene. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 13:19 (CEST)

Undres om de har tillatelse til å bruke stoff fra National Geographic, se denne siden [17]. Kan vanskelig tro at de er så sløve at de bare har knabbet dette - men i såfall er vel de problemene de får med oss småplukk. Ulf Larsen 7. apr 2007 kl. 14:28 (CEST)

Nå må du da ikke være slem med dem, Hr. Larsen. På siden du la link til har de jo faktisk klart å kreditere fotografen i 50 % av tilfellene, og det kan jo ikke være så verst når en har kopiert siden direkte fra et annet sted. Jeg er dypt skuffet over Deres anklager.
Burde vi lage en liste (forsøke å lage en) over sider og bilder de har tatt fra wikipedia? Det gjør det lettere å få ovesikten, og vurdere hva vi kan kreve av dem. (Og hvor mye de faktisk har kopiert) Synes aviser og journalister generelt viser ganske mye til wikipedia når det gjelder kjapp info her og der i artikler, men dette var virkelig ille. Sindre 7. apr 2007 kl. 15:48 (CEST)

Det er lov både og vise til Wikipedia, lenke til Wikipedia og sitere fra Wikipedia. Problemet oppstår når en tar hele artikler og ikke oppgir hverken kilde eller lisens. 87.248.12.194 7. apr 2007 kl. 19:03 (CEST)

Javisst - kjempepositivt at wikipedia blir brukt, det skulle da bare mangle. Det er skuffende og leit når noen misbruker det så til de grader som det her er gjort. Sindre 7. apr 2007 kl. 21:28 (CEST)

Men så er vi midt inne i noe som jeg nesten har klart å styre unna å delta i: «Pasjonsdramaet» ovenfor her og de tretti pengene som vi bør kreve, selv om vi har levert gratis. Jeg tror det blir ny runde med surt vær HVIS der kommer mynt ut av dette: Hvor skal de gå? Florida? Stipendier? Urdu, pashtu, sabmi eller? Ikke misforstå, jeg liker heller ikke misbruk av frie ord, og er glad jeg ikke har falt for fristelsen til å se hva disposisjonen til Arendal eller Kr.sandS kunne føre til av utvidelser i stoffet om min fødeby - DA ville jeg blitt skikkelig sur for "lånet", da. Men spøk til side:Går honoraret/tort og svien til Wikifoundation eller noen av Ulfs forslag om timelønn til ønskede forbedringer? Jeg ser fondet som lettest å henvise til, siden det er der, hvis vi ikke har et tilsvarende skjelett i finansverdenen her også. De bør betale, og skal betale, siden de regelrett har tatt seg en copyrett som er vår.--Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 22:55 (CEST)

Pengene bør gå til Foundation mener jeg.--Harry Wad (HTM) 7. apr 2007 kl. 23:10 (CEST)

Men jeg lurer på hvor de har fått det fra at den stedegne laksen er utdødd i alle elver på Sørlandet - Jeg ha ca. 2 meter lakserett(strandrett) i Kvina, og der går laks forbi som før, selv om den aldri stopper hos meg, desverre. Men jeg har heller ikke spurt den om slekten er oppdrett eller bofaste. (;))--Bjørn som tegner 7. apr 2007 kl. 23:22 (CEST)

Hva har skjedd i denne saken? Har noen vært i kontakt med de i dag? Hva er resultatet? Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 21:18 (CEST)

Den tanken slo meg også i dag. I følge ovenstående skulle de jo forsøke å rydde opp «til uka». Sjekket sidene deres tidligere i ettermiddag, og eventuelle forsøk på rydding har så langt ikke resultert i handling eller endringer så vidt jeg kan se. Det kan jo indikere at de ennå ikke ser alvoret i saken? 91 10. apr 2007 kl. 22:46 (CEST)

Jeg syns vi bør ligge tett på denne saken og jeg syns vi -om det er mulig, bør kreve de for et større beløp, som selvfølgelig eventuelt må gå til Wikimedia Foundation. Ulf Larsen 10. apr 2007 kl. 22:53 (CEST)

Igjen - hva skjer i denne saken? Er det noen som følger det opp? Om ikke så kan jeg eventuelt ringe og purre de opp og kontakte en advokat på det - befinner meg for tiden i Stockholm, men om ikke noen andre har tid så får jeg heller ta den jobben. Ulf Larsen 11. apr 2007 kl. 13:57 (CEST)

Det er litt diskusjoner blant noen av administratorene hvem som har tid til å ta et møte med dem. Det er også kommet opp et navn på en ekstern person som muligens ønsker å bli involvert og som jobber med opphavsrettsproblemer. — Jeblad 13. apr 2007 kl. 17:46 (CEST)

Jeg har også vært i kontakt med dem i forbindelse med at flere av mine cc-by-sa-bilder har vært i bruk, og de sier at de nå har fjernet bildene, men at de senere gjerne vil bruke dem på korrekt måter. Det er bra! Mortendreier 13. apr 2007 kl. 18:47 (CEST)

Hva skjer med denne saken? Har det vært noe møte med helenorge.no? Har de fjernet stoffet de har tatt fra oss, eller krediterer de oss? Har det blitt undersøkt om vi kan kreve noen erstatning fra de? Hadde vært fint å få en oppdatering, antar flere er interessert i dette. Ulf Larsen 17. apr 2007 kl. 15:35 (CEST)

Har vært inne og sett på artikkelen om Kristiansand [18], der er det fremdeles tekst som er identisk med den som er på bokmåls/riksmåwikipedia, så der har det ikke skjedd noe. Og ingen kreditering av Wikipedia. Vi får smelle til og kreve de for en million, så de lærer at vi ikke leker når det gjelder rettighetene til vårt stoff. Ulf Larsen 17. apr 2007 kl. 15:39 (CEST)

Nå har artikkelen om Oslo angitt at den har hentet stoff fra Wikipedia. Så imidlertid på artikkelen om Fredrikstad, og der har de rappet fra Nasjonale Festningsverk [19], så det er ikke bare oss de har rappet stoff fra uten å gi kreditt. Ulf Larsen 17. apr 2007 kl. 19:02 (CEST)

Artiklene om Kristiansand og Arendal har nå fått lagt inn kreditering til Wikipedia. Jeg savner imidlertid fremdeles en redegjørelse for hva som skjer med saken, synes de slipper vel lett unna om de kun tar det i ettertid. Er det noen som har hatt kontakt med de og har noe mer å melde? Ulf Larsen 19. apr 2007 kl. 18:10 (CEST)

Jeg har nå fått informasjon om at saken arbeides med, så får vi se hva som kommer ut av det. Ulf Larsen 20. apr 2007 kl. 11:26 (CEST)

Adresseavisen har en fast spalte på baksiden av sportsseksjonen, «Spør Adressa». Hver dag svares på det på spørsmål fra leserne om alt mulig. I dag: arvefølgen til tronen. Jeg syns teksten i svaret virket veldig kjent. Ikke så rart kanskje. Mesteparten var en gjengivelse av Arvefølgen til den norske tronen, hvor jeg har skrevet en god del av teksten – uten kreditering av noen. Wikipedia nevnes ikke i det hele tatt. Det hele presenteres som svar fra Adressa/journalisten, altså et plagiat. Tskoge 21. apr 2007 kl. 21:44 (CEST)

På den ene siden burde du være stolt over at noen kopierer deg (fordi det du skrev var bra). På den annen side, burde du være "fly forbanna", hehe. Kan ikke noen ta kontakt med dem, da? — H92 (d/t · b/c · @) 21. apr 2007 kl. 21:52 (CEST)

Oppdaget denne nå, og synes det er fascinerende at mye av dette fortsatt ser ut til å ligge ute. Ville ikke det mest effektive vært at folk (altså de som har skrevet deler av teksten, eller tatt bildene) gikk på dem som privatpersoner, og forlangte betalt av dem for bidrag (særlig for bilder vil jeg tro at en pris er veldefinert). Eller går ikke det med lisensen man har gitt innholdet til Wikipedia under? Uten at jeg kan opphavsrettslov vil jeg tro at bidragsyter beholder alle rettigheter som ikke eksplisitt er gitt bort i bidraget til wikipedia, for eksempel andres rett til å videreformidle utenfor gfdl? Jørgen 25. apr 2007 kl. 23:06 (CEST)

Nettstedet ser ut til å ha tatt poenget nå, dvs de viser til oss på de sidene de bruker stoff fra oss, og da gjør de det de må gjøre for å bruke stoffet vårt. Ulf Larsen 26. apr 2007 kl. 20:22 (CEST)

Kategori:Jøder gjenopprettet

Det går IKKE an å slette en så tilforlatelig og logisk kategori som dette uten samtidig å slette kategori:samer/kategori:samene, kategori:tyskere, kategori:indianere, kategori:germanske folkeslag osv. Jøder og jødedom er faktisk langt fra synonyme — se tidligere diskusjoner. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 11:54 (CEST)

Jeg har opprettet kategoriene kategori:sefardim og kategori:askenasim til erstatning for de gamle kategori:sefardiske jøder og askenasiske jøder. De nye kategorinavnene er trolig mindre «betente», siden de ikke inneholder ordet «jøder»...(?) Sefardim / sefardiske jøder og askenasim / askenasiske jøder er begge tradisjonelt folkegrupper med karakteristisk og relativt enhetlig språk, litteratur, kokekunst, navnetyper, musikk osv. Jeg vil anbefale å legge emner som har spesifikt med sefardisk eller askenasisk etnisitet og kultur i de respektive kategoriene snarere enn under samlekategorien jøder. Kategoriene «(LAND)ske jøder» kan gjerne fobli slettet, siden det ser ut til å være en del som er redde for disse og siden disse kategoriene er av mer diskutabel verdi. Men de nye, kulturspesifikke (og navnemessig nedtonede) kategoriene er faglig sett MEGET nyttige og bør få lov å stå. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 13:00 (CEST)

Se gjerne Wikipedia:Tinget/Arkiv_21#Kategorisering_av_personer_etter_religion for dokumentasjon på den foregående debatten — en debatt som på ingen måte endte med noen blankofullmakt for full sletting av alle disse kategoriene.

Mitt forslag, som Wolfram (nå Kph) var mot, men som Kjetil Svenheim, Duffman og Meco uttrykte forbeholden støtte til utviklingen av, var, i grove trekk:

Kategori:jøder brukes med stor tilbakeholdenhet. Kategori:Sefardim og kategori:Askenasim brukes på lignende måte som Kategori:Samer. Kategoriene forbeholdes primært tydelig profilerte personer der deres sefardiske eller askenasiske bakgrunn har spilt en vesentlig rolle i deres berømthete og/eller profesjon. Kategoriene behandles videre parallelt med de andre bakgrunnskategoriene, det vil si at en underdeler kategoriene f.eks etter yrke ved behov. Kategorier som Kategori:Tyske jøder og Kategori:Nederlandske jøder fjernes. De som var helt mot dette, uttalte seg også i like stor grad mot kategori:samer ut fra synet at dette er en parallell kategoritype.

Jeg er helt med på å modifisere systemet som det var. Det sa jeg fra om forrige gang dette var oppe. Men det synes noe meningsløst å rasere leksikalsk svært nyttige kategorier i den politiske korrekthetens navn når man ikke en gang er konsekvent nok til å gjennomføre samme politikk med kategori:samer. (Jeg mener ellers at vi bør beholde både kategori:samer, kategori:sefardim og kategori:askenasim.)

Jeg vil foreslå som et minimum at slike masseslettinger som de som nettopp har blitt gjort IKKE bør gjøres uten å involvere de faglige involverte for å finne en faglig holdbar løsning.

-- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 17:54 (CEST)

Jeg reagerer på at noen personer tilsynelatende er med i kategoriene kun fordi de er født inn i jødiske familier; det blir en ren registrering av deres etniske/religiøse tilhørighet. Eksempler er Hank Azaria og Amedeo Modigliani.

Ser man på de kategoriene Olve nevner er det noen forskjeller fra denne bruksmåten. Kategori:Samer inneholder bare to personer i hovedkategorien, Hætta og Somby fra Kautokeinoopprøret, og de skulle vel være temmelig uproblematiske. De andre er fordelt på kategorier hvor deres samiske herkomst har en viss relevans; samiske politikere er spesielle fordi Sametinget har en særegen status, samiske kunstnere og samiske musikere såfremt de tar med seg samiske elementer inn i sitt virke (hvilket ser ut til å være tilfelle med alle som står der), og samiske forfattere fordi de skriver på samisk (med et unntak, men det er en interessant historie i forhold til det språklige også). Kategori:Samene er en overordnet kategori for samiske temaer, på samme nivå som Kategori:Jødedom, det skal ikke legges personer i den, så den er irrelevant.

Kategori:Tyskere er en nasjonalitetskategori, som går på personer permanent bosatt i Tyskland, tyskfødte personer og tyske borgere. Etnisitet er i den forbindelse ikke relevant, og slike kategorier er derfor ikke spesielt sensitive.

Kategori:Indianere har jeg samme skepsis til som til jødekategoriene; jeg mener den må deles inn som samekategorien slik at den brukes når det er direkte relevant. Jeg ser f.eks. ikke relevansen for Jessica Alba, som vokste opp på en militærbase i en katolsk familie, og som ser ut til å være svært lite preget av indiansk kultur.

Kategori:Germanske folkeslag dekker ikke enkeltpersoner, det er hele folkegrupper som skal kategoriseres der, og dermed er den ikke sensitiv.

For å konkludere synes jeg at kategorier for jøder bør begrenses til de som har en spesiell tilknytning utover at de er født i en jødisk familie, f.eks. kunstnere som har tatt med den jødiske arven inn i sitt virke, religiøse personligheter osv., mens det at man er jødisk i seg selv ikke er egnet for kategorisering (på linje med at vi ikke kategoriserer kristne utover de som har kirkelige verv). Cnyborg 25. apr 2007 kl. 17:59 (CEST)

Sammenligningen med kristne er dessverre ikke helt relevant, da kristenhet i all hovedsak er et religiøst fenomen, mens jødiskhet i mye større grad er et etnisk/kulturelt fenomen. Hank Azaria har tatt en del av sin sefardiske arv med inn i arbeidet (jfr. The Simpsons og Futurama), men er riktignok noe mer perifer der enn sekulære Elias Canetti eller religiøse Menasseh Ben Israel. Å kategorisere Hank Azaria som gresk-amerikaner men ikke som sefardisk blir likevel noe skjevt i representasjonen.

Jeg er — nå som tidligere — meget innstilt på å samarbeide om å finne holdbare løsninger. En måte å gjøre det på kunne kanskje være å ta bort kategori:jøder i seg selv (selv om jeg personlig ikke ser helt vitsen) eller å omdirigere denne til kategori:jødedom, men samtidig å beholde kategori:sefardim og kategori:askenasim og kategorisere disse under kategori:jødedom og henholdsvis kategori:romanske folkeslag (som riktignok ikke finnes ennå) og kategori:germanske folkeslag. I kat. sefardim og askenasim vil det da være naturlig å legge inn offentlig profilerte personer (med moderasjon og sunn fornuft), kulturelle fenomener (språk, musikk, kunst, mat...), historie, geografi, sosiale og medisinske forhold osv. Hvordan høres dette ut? -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 18:21 (CEST)

Olve: Det du gjorde med å gjenopprette kategorien jøder, og setningen « ... trolig mindre «betente», siden de ikke inneholder ordet «jøder»...(?) ...» tyder på at du ikke har hatt fantasi til å tenke konsekvens, hva vi da får som mulige / sannsynlige resultater. Ettersom jøder også er betegnelse på personer med en religiøs og (i rasisters øyne) en rasemessig gruppe, skaper du presedens for at man kan gruppere folk etter religiøs eller rasemessig tilknytning, og som forrige århundres historie har ført til er det ikke noe som alle umiddelbart synes er greit. Dette har vi vedtatt ikke å ha. Prøv å forstå og respektere det vedtaket, selv om det er mindre elegant å bruke kategorier som "jødedom" eller "jødisk kultur" og så deretter etter behov lage underkategorier derfra. Ved å bruke slike litt "tyngre" kategorier signaliserer man klarere at man ikke bruker kategorien for å systematisk gruppere folk etter rase, religion, seksuell legning, og slipper å se at folk som kun er kjente som pianister og laboranter grupperes etter hvor de går, eller burde gå, i moskeen/synagogen/kirken på fre/lør/søndag.

Det var ikke var noe ønske om å usynliggjøre jøder (som Olve antyder i nevnte sitat) at dette vedtaket ble fattet, og selv om det av og til kan bli litt problemer med grenseoppgangene så innebærer ikke det at det er fritt frem for bare å gjenopprette slike kategorier uten å sette seg litt inn i tidligere debatter (den aller siste er om kategorien pinsevenner). Wikipedia er ikke et anarki. Hvem skal sitte å vokte over at det ikke kategorien "jøde" misbrukes, ved at antisemitter plotter inn i kategorien enhver morder, spion eller ekstremist som skulle ha en jødisk tilknytning - bare i den hensikt å vise verden hva slags skrekkelige mennesker disse jødene er? Multipliser dette problemet med dem som vil kategorisere Henry Rinnan og Adolf Eichmann som lutheranere, Adolf Hitler og Fidel Castro som katolikker, Josef Stalin som ortodoks, Mao og Kim Il-Sung som buddhister. Skal du passe på dette, eller skal det bare stå der til det blir slettediskusjon der POV-pusherne plager vettet av oss og aldri gir seg? Ctande 25. apr 2007 kl. 18:07 (CEST)

Ctande: Du skriver: “tyder på at du ikke har hatt fantasi til å tenke konsekvens”, og dermed avsier du din dom om noe som du faktisk ikke vet noe som helst om. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 18:29 (CEST)

Neivel -- da har du sett de konsekvenser jeg påpekte, men funnet ut at de ikke er noe å bry seg om?? Ctande 25. apr 2007 kl. 18:38 (CEST)

Det er ikke alltid best på sikt å gjemme seg — og jeg har allered presisert en del ganger her at jeg mener forsiktig bruk av toppkategorien jøder er lurt. At du har et spesifikt syn på saken er selvfølgelig i din fulle rett — akkurat som jeg faktisk er i min fulle rett til å ha mitt syn.

Det jeg først og fremst reagerte på, var den plutselige slettingen uten å bry seg om en dialog med de som har dette som fagområde og tilsynelatende uten å tenke på de faglige konsekvensene som en ren slettekampanje uten et faglig gjennomtenkt erstatningssystem får.

Du skriver også: “slipper å se at folk som kun er kjente som pianister og laboranter grupperes etter hvor de går, eller burde gå, i moskeen/synagogen/kirken på fre/lør/søndag” — og dermed overser du det vesentlige faktum at islam/jødedom/kristendom ikke er parallelle begreper. En hypotetisk kategori:kristen mat er selvfølgelig meningsløs siden kristendommen spesifikt er en religion. Kategori:Jødisk mat er mye mer logisk, om du ser hva jeg mener... Jeg har også nettopp foreslått (se ovenfor) å ta bort kategori:jøder eller å omdirigere den til kategori:jødedom, men så å ha underkategoriene kategori:sefardim og kategori:askenasim der. Har du noen tanker om dette? -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 18:51 (CEST)

Det du foreslår, var - som du vet - omtrent det som var skjedd før du reverserte fjerningen av kategorien jøder.... Og som du også vet fra [20] er jeg enig i å justere med sefardisk jødedom og askenasisk jødedom og tilbød deg å hjelpe deg med å plukke dette på plass. Usikker på om formen -im (sefardim) skal benyttes, idet det jo betyr "sefardinere", "sefardiske jøder", altså samme problem bare lett forkledt. Terskelen er riktignok blitt høyere for "hovedmotstanderen" (rasister og noen midtøstenengasjerte som ikke kan disse rare ordene), men døren står fremdeles åpen for at slike som spaltisten William Safire pøses inn. Hvis s-isk jødedom ikke treffer, hva med 1) s-isme, eller 2) s-isk jødisk kultur, eller 3) s-isk jødedom og kultur, .... Ctande 25. apr 2007 kl. 19:28 (CEST)

Det er noen vesentlige forskjeller — bl.a. at Elias Canetti vil havne i en gjenkjennbar kategori snarere enn i kategorien bulgarere. Som akademisk studium er sefardisk eller askenasisk kultur, inkludert sine kulturelle personligheter, like aktuelt som portugisisk eller slovakisk kultur — dette er en vesentlig del av grunnen til at det vil være uheldig å fjerne disse kategoriene eller å gjøre dem så snevre at de ikke lenger er nyttige. Å operere med kategori:jødedom som eneste overkategori er faglig meget problematisk, men om dette kan justeres på detaljnivå, så kan det nok bli til å leve med. Kategorien sefardisk jødedom blir upresis i forhold til nage ting det er naturlig å inkludere. Alternativene «s’isk jødedom» og «s-isk jødedom og kultur» innebærer mer synliggjøring av «j-ordet» igjen og kan dermed være litt mer utsatt for hogg enn «sefardim» — i den grad dét er et problem vi skal ta avgjørende hensyn til. Personlig ville jeg foretrekke å kalle kategoriene «Sefardim» og «Askenasim» (og «Mizrahim» for den tredje hovedgruppen). En annen mulighet ville være å operere med de opprinnelig geografiske termene Sefarad og Askenas — men disse er noe tvetydige (‘Sefardisk kultur’ eller ‘Spania’? ‘Askenasisk kultur’ eller ‘Tyskland’?).

Neste gang foreslår jeg ellers at den som vil hurtigslette hele kategorisystemer tar kontakt med de faglig involverte for å diskutere hvordan den faglige informasjonen best kan tas vare på — da blir det mye hyggeligere for alle, og en kan fortere komme frem til holdbare løsninger. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 20:01 (CEST)

«Sefardisk kultur», «Askenasisk kultur» osv. kunne kanskje være en mulighet? Og da kunne en kanskje også ha en sekkekategori «Jødisk kultur» som sorterer inn under «jødedom»? Dette har likevel ulempen at en del faglig materiale (f.eks. historie, epidemiologi) faller ut. -- Olve Utne 25. apr 2007 kl. 20:05 (CEST)

Det aller siste her synes jeg ser helt fint som beskrevet. Blir det en artikkel om f.eks. sefardisk historie blir det vel straks såpass meget som kunne tilordnes (conversos, diverse enkeltpersoner, Saloniki-jødene under II verdenskrig, Boris II og de bulgarske jøder, etc etc) at det på null komma niks hjemler en egen kategori. Ctande 25. apr 2007 kl. 21:50 (CEST)

Vil du da være uenig i at vi tar med spesifikke underkategorier som «Sefardisk litteratur» der forfattere kan inkluderes, «Sefardisk musikk» der musikere og komponister kan inkluderes, «Sefardisk mat» der matretter o.a. kan inkluderes, osv.? En annen problemstilling her er den kulturelle underdelingen i portugiserjøder (kan også litt upresist kalles «vestlige sefardim»), osmanske sefardim osv. Vet ikke hvor omfattende mitt arbeide med disse emnene blir her på bokmålsutgaven, så det er ikke sikkert at alle disse underdelingene blir interessante.... Men det kan nå likevel være lurt å snakke om det på forhånd slik at vi slipper de store ping-pong-tilstandene i kategorisystemet senere. :) Olve Utne 25. apr 2007 kl. 22:01 (CEST)

Jeg tror vi er enige nå. Det med portugiserjøder - hva med portugiserjødisk istedet? Folk ligger jo ikke våkne om natten og itrriterer seg over at et kategorinavn ikke er helt fulltreffer. Lag kategorier som ser slik ut at vi slipper nybegynneres eller durkdrevnes kategorisering av folk som bare er jøder i fotgjengerforstand, og benytt gjerne sefardisk mat til å plassere sefardiske kokkemestere i ;-) Ctande 25. apr 2007 kl. 22:17 (CEST)

Ja, da virker det som i alle fall du og jeg har funnet et kompromiss som er til å leve med. Jeg foreslår at vi ser an situasjonen til i morgen kveld (torsdag 26. april) for å se om noen har vesentlige forslag/innsigelser. Om ingenting dramatisk skjer, så foreslår jeg at vi begynner med implementeringen da. :-) Olve Utne 25. apr 2007 kl. 22:59 (CEST)

Oppdaget for en stund siden at Ctande har splittet diskusjonen ved å sette opp slettings«forslag» (med forhåndsdiktert utfall (!)) uten lenke hit til den da allerede pågående diskusjonen. Dere andre får bli enige om hva dere helst vil gjøre med kategoriseringen her. Etter de umerkede hurtigslettingene og alt dette styret, så greier det seg for min del. Det får være opp til de som har mer tålmodighet enn meg å arbeide videre med disse fagområdene her på :no ... Jeg tror heller jeg vil konsentrere meg om å arbeide i det triveligere fagmiljøet på nn:... :) Olve Utne 26. apr 2007 kl. 16:51 (CEST)

Meldinger på diskusjonssider for IP-brukere

Det er i det siste blitt en økning i malgenererte meldinger på diskusjonssider for IP-brukere, eller anonyme brukere. I og med at disse brukerne for en stor del har dynamiske adresser så vil meldingene bli gitt til brukere som ikke aner hva saken gjelder. Dette er tydelig av alle meldingene om dette på OTRS. Jeg foreslår derfor at vi begrenser oss til det aller nødvendigste av meldinger på slike sider, og at vi setter opp en bot som kan rydde disse sidene for tekst etter en dag eller to. — Jeblad 25. apr 2007 kl. 21:00 (CEST)

Dessuten er det en del brukere som ikke ønsker innlogginsstatus - av forskjellige grunner. Kanskje har de til og med vært aktive lenger enn deg selv? Det behøver heller ikke bety at de ikke bidrar med verdifullt innhold. (Dette er vel selve Wikipedias ide - og bakgrunn, er det ikke?) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.29.162 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, men da er det vel også galt at din IP blir publisert på denne måten. Noen har fast IP, når IPen blir "røpet" på denne måten er jo mye av anonymiteten borte.--Harry Wad (HTM) 25. apr 2007 kl. 21:37 (CEST)

Min IP er på ingen måte statisk! (unntatt akkurat nå) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.2.17 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ip adressen kan endre seg, men den IP adressen du nå benyttet forteller meg omtrent hvor stor byen er som du er i eller nær, hvilken internettleverandør du har benyttet og at det er samme by som den usignerte like over. Haros 28. apr 2007 kl. 00:41 (CEST)

En IP-bruker er ikke særlig anonym, og bør heller ikke forvente å være det. Hver gang en slik bruker går inn på Wikipedia bør vedkommende også være klar over at all tidligere historikk er tapt hvis adressen er dynamisk. — Jeblad 26. apr 2007 kl. 12:22 (CEST)

Det du dermed sier er at de som vil være anonyme bør få seg en brukerkonto? Det er jo faktisk et meget godt argument for at folk skal registrere seg.--Harry Wad (HTM) 26. apr 2007 kl. 13:03 (CEST)

Det har vi sagt i flere år. — Jeblad 26. apr 2007 kl. 14:02 (CEST)

OK, så er jeg treg da. :-)

Fint verktøy for å få oversikt i kategorier

I dag kom jeg over catgraph, et fint verktøy for å fremstille kategorisystemet grafisk. Se for eksempel Oslos superkategorier og subkategorier.

Med dette verktøyet kan man enkelt finne dobbeltkategoriserte kategorier samt løkker i kategoristrukturen. Etter å ha prøvd en del byer rundt om i verden virker det f.eks. som om Kategori:Geografi bør skrives om litt, da Kategori:kontinenter, Kategori:verdensdeler og Kategori:verdensregioner har omtrent det samme innholdet. Man kan sikkert finne lignende ting i andre deler av kategorisystemet ved å prøve seg litt frem med verktøyet.

Man kan selvsagt bruke verktøyet til å sammenligne kategorisystemet på forskjellige utgaver. Man kan f.eks. se at Ministerpräsident (Norwegen) på de.wikipedia er en del enklere enn vår Norske statsministre. Det er imidleritd mange som er verre enn oss, se f.eks. Commons' prime ministers of Norway. Kjetil r 26. apr 2007 kl. 03:33 (CEST)

Artikkelkonkurransen

Det er nå lenker til artikkelkonkurransen på fullstendig urelaterte steder. Det ville være fint om de involverte rydder i dette og legger lenker til konkurransen kun der hvor slike er relevante. — Jeblad 26. apr 2007 kl. 09:42 (CEST)

Kan du forklare hva du mener? Det er ikke mange lenker dit. Agent Fédéral 26. apr 2007 kl. 11:04 (CEST)

Overvåkninglista f. eks., med en ganske dominerende grafikk. Btd 26. apr 2007 kl. 11:27 (CEST)

Overvåkninglista med grafikk. Den er også på siste endringer. — Jeblad 26. apr 2007 kl. 12:19 (CEST)

Jeg synes overvåkningslista er et utrolig bra sted å ha slikt. Da slipper man å utrope interne saker i sitenotice, pluss at så å si alle som er aktive bidragsytere på Wikipedia vil oppdage det likevel. Jon Harald Søby 26. apr 2007 kl. 12:20 (CEST)

For de som ikke liker slike bjeller kan man følge instruksjonene på Maldiskusjon:Språkikon for info om hvordan man fjerner uønskede elementer av syne. ZorroIII 26. apr 2007 kl. 18:37 (CEST)