Åpne hovedmenyen
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Innhold


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2019

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


Blokkering av brukerRediger

Med henvisning til den tidligere diskusjonen om oppførselen til Meco kan det være verdt å merke seg at han nå har registrert seg som bruker på sida til [https://ssl.nb.xiandos.info/Bruker:Meco Xiando], som er en venn av han. (Xiando burde nå være kjent for de fleste admins her.) På brukersida har Meco blandt annet opplyst at han har drevet "en FTP med gutteporno. Det var også en del ren barneporno der". Verdt å merke seg for en totalvurdering av Mecos oppførsel. Varning 30. jan 2007 kl. 21:42 (CET)

Jeg tror ikke dette er noe som sjokkerer, da jeg tror de fleste har sett den siden nå. På hvilken kommer dette til å påvirke vurderingen som vil bli gjort av meco og hans arbeid? -- Atluxity 30. jan 2007 kl. 21:47 (CET)
Kanskje meco kan redegjøre for hvorfor han velger å offentliggjøre at han har distribuert barneporno? Kjetil r 30. jan 2007 kl. 21:59 (CET)
Jeg synes denne saken er meget underlig. Dersom det faktisk er Meco selv som har skrevet på Xiandos nettsted og ikke bare en som gir seg ut for å være ham, er det alvorlig. Kph 30. jan 2007 kl. 22:03 (CET)
Han har bekreftet dette. Mvh Røed (d · en) 30. jan 2007 kl. 22:06 (CET)
Når Meco tilsynelatende av en eller annen grunn har valgt å komme ut med denne informasjonen, hvilken forskjell gjør det for wikipedias vedkommende? Jeg føler at denne saken blir dratt litt ut av proporsjoner for vårt vedkommende. Det er en alvorlig sak å oppbevare og distribuere barneporno, men hva wikipedias brukere valgte å gjøre av ulovligheter på fritiden en gang i tiden er en sak for påtalemakten og ikke oss. -- SLB (diskusjon) 30. jan 2007 kl. 22:14 (CET)
Saken her er vel at Meco tilsynelatende er en aktiv bidragsyter på et nettsted som inneholder konspirasjonsteorier og personhets (bl.a. mot Wikipedia-administratorer), og som utgis av en person som har stått bak massiv vandalisme mot Wikipedia og er utestengt herfra. At Meco i denne sammenhengen også går ut med informasjon om sin bakgrunn som pornodistributør setter ham i et lite heldig lys. Siden Xiando også opererer et slags pornonettsted kan det virke som motivasjonen nærmest er å skryte av det. Jeg håper Meco kan forklare seg. Kph 30. jan 2007 kl. 22:21 (CET)
Jeg foreslår at dette ikke diskuteres videre før Meco har fått komme med sin side av saken, vi kan hvertfall forsøke å sikre litt kontradiksjon. Reinhardheydt 30. jan 2007 kl. 22:32 (CET)
Jeg finner denne kampanjen mot bruker meco meget interessant, i forhold til to momenter: 1) han henges ut med brukernavn i overskriften, noe som ikke var akseptabelt i forhold til bruker Vindheim i høst, og 2) han henges ut med detaljer fra livet utenfor Wikipedia, noe som heller ikke ble sett mildt på i forhold til bruker Vindheim i høst, selv om det da kun gikk på bruker Vindheims medlemskap i et lovlig politisk parti i Trondheim. Er det et hierarki av A, B og C-brukere her inne, der noen kan henges ut mens andre beskyttes? Jeg bare spør. (I parentes bemerket ble jeg blokkert for de nevnte forholdene i punkt 1 og 2.) Penneknekt 30. jan 2007 kl. 22:46 (CET)
Du ble blokkert fordi du gikk inn i en redigeringskrig om brukernavnet skulle være nevnt eller ikke. ZorroIII 30. jan 2007 kl. 22:51 (CET)
Men er det et hierarki av A-, B- og C-brukere her inne, der noen kan henges ut mens andre beskyttes? Hvilken status har bruker Vindheim, og hvilken har bruker meco? Penneknekt 30. jan 2007 kl. 23:25 (CET)
Det stemmer. Vakmestrene er A-laget som kan gjøre hva de vil uten konsekvenser. 193.214.228.41 3. feb 2007 kl. 14:53 (CET)
Hva forsøker du å oppnå med denne beskyldningen? Det er bare å ta inn over seg først som sist at Wikipedia er konservativ (i betydning at vi ikke finner opp nye ting her) og ikke et sted for å fremme politiske synspunkter. Jeg er sikker på at mange administratorer og andre har tilbakestilt eller slettet informasjon de selv var 100% enig i, men som de ikke anså passende for Wikipedia likevel. Administratorer får gjerne kjeft og klager fra identifiserte eller anonyme personer, enten på diskusjonssider, pr mail eller innlegg på andre nettsteder. Ikke akkurat noe som gjør at man sover bedre om natta. Så handlingene til administratorene har konsekvenser. ZorroIII 3. feb 2007 kl. 16:48 (CET)
Som den første som svarte på denne posten kan jeg ihvertfall svare for meg selv; jeg tenkte rett og slett ikke over at brukernavnet hans stod i overskriftet da jeg egentlig fant det ganske naturlig. Sånn som jeg ser på det har han selv satt lyset på dette; det er flere sentrale brukere på wikipedia som har vært klar over denne uttalelsen i lengre tid og de har helt sikkert gjort seg tanker rundt dette. -- Atluxity 30. jan 2007 kl. 23:00 (CET)
Om man er kriminell eller ikke, det spiller liten rolle så lenge man oppfører seg på WP. Jeg er tildels enig i Penneknekt, han har et poeng. For øvrig støtter jeg ikke meco, jeg fnyser av det jeg leser. Marcus 30. jan 2007 kl. 23:49 (CET)
Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor noen velger å ta dette seriøst, det virker ærlig talt som en stor spøk. Jeg finner det merkelig at mecos "oppførsel" på andre nettfora brukes som moment for å utestenge ham fra Wikipedia, dette fremstår som veldig usaklig. I Norge har vi faktisk noe som heter ytringsfrihet (trykk på lenken). Det er ingen her som tvinges til å lese det som står på Xiandos sider - det som oppnås med denne kampanjen er jo stikk i strid med hensikten å gi fyren ekstra PR. Merkelig taktikk spør du meg. --Gobiman 31. jan 2007 kl. 03:13 (CET)
Det virker på meg innledningsvis som et seriøst innlegg, men at folk tar det seriøst at han skal blokkeres for dette tror jeg ikke. Det er nok mange som mener at detter ikke er en heldig sak, men at blokkering av brukeren ikke er riktig i dette tilfellet. -- Atluxity 31. jan 2007 kl. 10:44 (CET)
Noe av det som gjør dette veldig vanskelig er den meget aggresive tonen dette nettstedet har ovenfor kjente personer, og også brukere på Wikipedia. Når dette kombineres med redigeringer som har en stadig mer aggresiv karakter så kan en lure på hva som er motivasjonen. Når dette skrives er det ikke reagert på denne redigeringen, men jeg mener dette bør være en blokkering. — Jeblad 31. jan 2007 kl. 13:03 (CET)
Hva med kritikken han til stadighet har mot andre brukere? C 31. jan 2007 kl. 15:54 (CET)
Meco er blitt tatt opp til diskusjon på Tinget, og det er ikke første gang. En bruker ville begrense diskusjonen inntil Meco selv hadde svart på innsigelsene. Det har han etter lengre tid ikke gjort. Derimot har han vært svært aktiv i andre fora. Dette er typisk for Meco for de av oss som har fulgt med på hans aktiviteter. Han er en intelligent manipulator som tilsynelatende får et kick av den støyen som han setter i gang og at andre folk diskuterer ham og blir satt opp mot hverandre. Kast en stein uti vannet og deretter se på hvilke ringer som sprer seg. Jeg har tidligere skrevet at så langt har han ikke kommet etter meg, men jeg har sett hvordan han personforfølger andre. Den stunden er over. For øyeblikket har han en kampanje gående løs på min brukerside grunnet at han har gått igjennom min aktivitet her etter rundt to år og funnet to uttalelser som han henger seg opp. Han anbefaler meg om ikke å være «infam». Infam er et ord som Meco har god kjennskap til.
Noen sier at hva folk gjør på fritiden sin og om de er forbrytere har ingenting å si på hva gjør de her. Men hva når disse fritidssyslene faktisk har innflytelse på og er ledsaget av aktiviteter her? Jeg er en av de som er blitt hengt ut med navn og arbeidsgiver på hatnettstedet Xiando som drives av en tidligere utstengt bruker herfra og en nær venn og medsammensvoren av Meco. Her blir jeg karakterisert som «medskyldig i massemord»! Det som står om meg er blant de mildeste. Det er andre navngitt folk som har fått langt verre beskyldninger. Hva så? Sier en bruker her, det er da ytringsfrihet her i landet. Ja, men ytringsfriheten dekker ikke grove injurierende og ærekrenkende beskyldninger og løgn. Jeg er overbevist at disse beskyldninger skjer i fortrolighet med Meco. Han er Xiandos mann innenfor Wikipedia. De som sier noe «galt» i diskusjoner her på Wikipedia eller på annen måte stiller seg i opposisjon til Meco står i fare for å bli hengt ut tilsvarende. Det kaller jeg å manipulere med ytringsfriheten via skremsel og frykt.
Jeg har hatt den tvilsomme glede å møte Meco på et wikimøte nå sist lørdag. Jeg tok opp nettstedet Xiando og personen som styrer dette og ville vite hva Meco hadde å si til det. Først ville ikke Meco svare, men kom så med et slags forsvar av vedkommende og at han selv stilte seg solidarisk med vedkommende. Det var en gjentagelse av hva han selv skriver på sin brukerside. Deretter sa han ingenting på en og halv time før han gikk uten et ord. En såkalt bruker ved navn Ocem kom med et hatangrep på Mecos brukerside, og tilsvarende angrep på egen brukerside hvor vedkommende henviste til slibrige bilder som Meco hadde lastet opp på Commons. Denne brukeren ble selvsagt utestengt, men er det en tilfeldighet at Ocem er navnet Meco stavet baklengs? Jeg tror at dette er igjen Mecos bevisste manipulering og evner i lage støy.
En som forstyrrer Wikipedia i å gjøre det som gjør Wikipedia bra er ikke nødvendigvis en som banner og vandaliserer artikler. Det er lett å ta og lett å reparere. Det som er ille er gjentagende støy, forfølge folk, slite dem ut, få dem til å ikke å våge å uttale seg og til syvende å slutte som brukere på Wikipedia. Vi har et navn på slike manipulerende folk – vi kaller dem for troll og det de gjør for trolling.
La meg sitere noen punkter: Selve ur-trollet er den bevisst provoserende melding – å si noe kontroversielt kun for å forårsake en «flammekrig» (flame war). Enkelte artikler er skapt og noen bilder blir lastet opp med det ene mål for øye å krenke leserne eller andre Wikipedianere. Bevisst misbruk av prosesser er en av trollenes favorittleker. En annen type trolling kan forekomme i form av kontinuerlige spørsmål med åpenbare svar eller svar som er enkle å finne. Noen troll er kritiske til prosjektet, dets retningslinjer, dets brukere, dets administrasjon eller dets mål. Ofte kommer slik kritikk i form av beskyldninger om kabaler, sammensvergelser eller kampanjer som gjerne er ensidig for en bestemt oppfatning, opptatt av å diskreditere en bestemt bruker og andre liknende påstander. Det ligger i trollingens natur at den er forstyrrende, og en av de mest forstyrrende ting som kan gjøres er å finne på nye måter å forårsake trøbbel som ikke er i strid med reglene. Uansett hvor fantastisk din definisjon av trolling måtte være vil et besluttsomt troll finne noe du ikke har tenkt på ennå.
Alt dette er sitater fra vår artikkel Wikipedia:Hva er et troll?.
I tilfelle min mening ikke er klar: ja, Meco er et forstyrrende, plagsomt, manipulerende troll som Wikipedia klarer seg best uten. --Finn Bjørklid 31. jan 2007 kl. 21:55 (CET)
Jeg er stort sett enig i vurderingene. Hvis ikke Meco drastisk bedrer det inntrykket han skaper i løpet av kort tid så må vi se i øynene at han er en dyktig skribent, bare ikke på Wikipedia. — Jeblad 31. jan 2007 kl. 22:15 (CET)
Han er tydligvis en syk mann. Han virker for meg som en psykopat som har brutt norsk lov på wikipedia (Finn beskriver å bli uthengt). Kan noen stenge dette svinet ute, og jeg syns jeg har mitt på det rette med denne krasse kommentaren da meco har distribuert barneporno! --SnowyM 1. feb 2007 kl. 02:35 (CET)
Her inne holder vi en høflig, korrekt og kollegial tone, og siden bruker SnowyM ikke holder seg til det vil han bli blokkert i en uke. Utsagn som det i innlegget over vil ikke bli tolerert. Studer gjerne innlegget fra Finn Bjørklid som et godt eksempel på hvordan en klart kan markere sin uenighet med en bruker, uten å ty til ufine ord. Ulf Larsen 1. feb 2007 kl. 06:37 (CET)
Det er vanskelig å komme til en annen konklusjon enn Finn etter å ha foretatt egne undersøkelser: Wikipedia klarer seg best uten Meco. Ctande 1. feb 2007 kl. 16:25 (CET)
Egentlig er dette gått alt for langt allerede!
Det har lite med saken om en bidragsyter er intelligent, skrivefør og flink til å finne frem til opplysninger, når man ikke kan stole på at vedkommende i alle fall prøver å gjøre sitt beste for å følge de normer som skal til for gjøre Wikipedia til et seriøst foretagende.
Slik det er nå kan alt skje. Administratorene har hendene fulle med å følge med en enkelt person, finlese finurlighetene som skrives, forsvare seg med mot beskyldninger, bruke tiden på endeløse diskusjoner.
Her er noen utestengningsgrunner:
....utnytter bevisst svakheter i menneskenaturen eller i et nettmiljø for å få folk til å miste fatningen.
... fornærme tilfeldige brukere eller spre noen personlige meninger på en upassende måte...
... forstyrring av Wikipedia, og administratorer kan etter eget skjønn utestenge brukere ... Det er bare å velge.
Mulighetene er mange.
Slik det nå er, kan vi ganske enkelt ikke ha det lenger.
Smell døren igjen så vi får fred til å arbeide. Men hold den for all del lukket!--Frode Inge Helland 1. feb 2007 kl. 18:04 (CET)
Mye rett fra Ctande og Helland - vi må få slutt på ufreden og da er det eneste fornuftige å utestenge Meco. Desverre. Han burde strengt tatt ha vett til å skjønne at han burde trekke seg, men jeg tviler. Mortendreier 2. feb 2007 kl. 21:18 (CET)
Klare og harde ord fra bruker Mortendreier der. Men hvis dette er så klart, kan vi få tiltalen oppsummert i én eneste klar setning? Hva bruker meco er skyldig i, liksom? Penneknekt 2. feb 2007 kl. 21:30 (CET)
Forstyrre wikipedia. Noorse 2. feb 2007 kl. 22:30 (CET)
Gjennom? Penneknekt 2. feb 2007 kl. 22:49 (CET)
Les denne tråden og hans diskusjonsside. Noorse 2. feb 2007 kl. 22:57 (CET)
Nå som han er utestengt for alltid kan vi kanskje få tiltalen her, oppsummert, i én setning? Hva har meco gjort for å fortjene deportasjon? Penneknekt 2. feb 2007 kl. 23:15 (CET)
Det står vel stort sett i innlegget til Ulf. — Jeblad 3. feb 2007 kl. 00:16 (CET)
Harde beskyldninger, men hva med WP:TTIBM (ta ting i beste mening)? Vil man se meco som troll, ser man meco bare som troll. Er man åpen, vil man kunne se at han er en verdifull bruker og bidragsyter med et avvikende syn på ting og tang, men som tross alt bidrar til mer balanserte artikler. Penneknekt 2. feb 2007 kl. 17:26 (CET)
Hvor lenge? Etterhvert har det blitt tydelig at han vet å balansere på kanten av hva som er akseptabelt. Han vet å diskutere, kjenner teknikkene, og bruker dem - ikke alltid til Wikipedias beste. Det virker på meg som om han trekker brukere med seg, slik at de tilslutt blir blokkert - og ikke han. I det siste har minst to brukere blitt blokkert i forbindelse med en diskusjon han også deltok i. Han greide å si ting mer politisk korrekt enn de andre. Er det slik vi vil ha det? En som passer på kommunikasjonsformer og kvalitet er bra, det er jeg enig i. Men jeg er langt fra sikker på om Meco er den som gjør det best, jeg har store tvil når det gjelder dette. Dessverre forsterkes de. C 2. feb 2007 kl. 17:40 (CET)
I ethvert samfunn vil folk ha delte oppfatninger om ting. Fra min synsvinkel er fx en bruker som Vindheim langt mer uhøflig, langt mer usaklig og langt mer destruktiv for Wikipedia-prosjektet enn bruker meco. Men Vindheim sanksjoneres aldri med utestengelse, uansett overtramp. Meco bidrar etter min mening tvert imot konstruktivt på en rekke artikler, og hans "fiender" er først og fremst folk som er uenige med ham i sak. En slik uenighet må få eksistere uten at vi skal blokkere og utestenge hverandre. Prøv å se saken an fra minst to sider. Penneknekt 2. feb 2007 kl. 20:51 (CET)
Vi har noen alternativer når det gjelder meco. Vi kan velge å se bort fra hans tidligere aktiviteter, vi kan pålegge han å unngå bestemte diskusjoner, vi kan blokkere for en periode, eller vi kan blokkere permanent. Det første virker å være for sent, han har allerede fått flere advarsler tidligere. Det siste har vi ingen tradisjon for, og skal vi velge dette så tror jeg det må bli etter avstemming. Det jeg tror virker er en blokkering av såpass lengde at han ikke kan forklare det vekk ovenfor seg selv, og et eksplisitt pålegg om å unngå å forfølge brukere inn på deres diskusjonssider når de tydelig ønsker å unngå diskusjoner med han, og å unngå aktiviteter som kan oppfattes som stalking av andre brukere. I og med at han også har gått ut med noe informasjon om tidligere aktiviteter på et eksternt nettsted så mener jeg at han også bør unngå befatning med artikler, bilder og diskusjoner som kan oppfattes slik at han fortsetter denne aktiviteten på Wikipedia. — Jeblad 2. feb 2007 kl. 17:58 (CET)
Hvem skal følge opp at han virkelig gjør det og holder avtalene? Denne måten blir for innviklet og avhengig av subjektive standpunnkter. Om han blokkeres, så gjør det for ubestemt tid, med en åpning for å prøveåpne om en stund. Ikke halvt om halvt. Det skader. Vær binær. C 2. feb 2007 kl. 18:19 (CET)
Skal vi holde det gående i det uendelige? Nå bør vi få slutt på dette. Alle disse slag i luften hjelper ingen. Dette får meg tenke på politikeren som ble ordfører og syntes han måtte ha et motto. Han syntes Kong Håkons "Alt for Norge" var flott og - valgte "Alt for siktig".--Frode Inge Helland 2. feb 2007 kl. 19:53 (CET)

Bruker Meco er blokkert i tre måneder for forstyrrelse av Wikipedia. Ulf Larsen 2. feb 2007 kl. 22:18 (CET)

flest artikler pr. innbygger?Rediger

hvilket land/språkfellesskap har flest artikler i forhold til folketall? Jeg regnet ut at engelsk wikipedia har 3570 innbygger pr artikler (engelskspråklig innbygger), mens Norge/Norsk(bokmål) har 21.000 innbyggere pr artikkel (regnet ut at det er ca. 420 millioner som har engelsk som morsmål--Ezzex 1. feb 2007 kl. 21:36 (CET)

Personlig setter jeg en knapp på små land med stor internettilkobling, skulle ikke forundre meg om Island ligger høyt oppe. Ellers lurer jeg litt på svenskene. Ljalvik 1. feb 2007 kl. 21:40 (CET)
Disse tallene kan da ikke stemme. Det skal vel være 3570 innbyggere per artikkel? Shauni 1. feb 2007 kl. 21:41 (CET)
svenskene har akkurat dobbelt så mange innbyggere som oss og derfor skulle de ligge på 190.000 hvis forholdene skulle være likt--Ezzex 1. feb 2007 kl. 21:42 (CET)
Hvordan er dette regnet ut? Jeg får 260 engelskspråklige per artikkel? 3570*1,6 millioner blir... tja, så mange har ikke engelsk som morsmål... Shauni 1. feb 2007 kl. 21:48 (CET)
0,0035 artikler pr innbygger (engelsk) - 420 millioner innbyggere i engelskspråklige land. Norsk: 0,02 artikler pr nordmann--Ezzex 1. feb 2007 kl. 21:54 (CET)
Islendingene var 307.261 den 1. desember 2006, nå er det 13.186 artikler, som gjør ~23 innbyggere pr. artikkel. --Jóna Þórunn 1. feb 2007 kl. 21:57 (CET)
Når får hver islending sin artikkel? — Jeblad 1. feb 2007 kl. 22:28 (CET)
Statistikken ligger her: http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias_by_speakers_per_article Fra september, bare, men dog. --Nisto 2. feb 2007 kl. 09:07 (CET)

Samiske stedsnavnRediger

La inn en kategori (Kategori:Omdirigeringer fra samiske navn) for omdirigering av samiske stedsnavn. En del steder har slike navn som er offisielle. og i en del tilfeller brukes de mer eller mindre om hverandre. Dette er kun for å fange opp offisielle navn, ikke får å starte med noen massiv lenking på samiske navn. Dette bør fanges opp via iw-lenker. Antakeligvis bør de også kategoriseres i Kategori:utskriftsverdige omdirigeringer. — Jeblad 2. feb 2007 kl. 04:58 (CET)

Jeg ser på dette som et klart tegn på du er medsammensvoren i Den Store Nordnorske WikiKonspirasjonen!! -- Atluxity 2. feb 2007 kl. 08:41 (CET)
Dersom din kommentar skal ses i sammenheng med den omfattende kritikken som i den senere tid har blitt reist mot visse deler av Wikipedias administratormiljø, og det gjør jeg, så er dette en retorisk argumentasjonsteknikk som klassifieres som en tankefeil, nærmere bestemt «Avledende / distraktive» og videre undergruppert som «Avledende humor / latterliggjøring». Du er ikke den eneste i nevnte gruppe som benytter den, men den er ikke av det gode – ikke annet enn ved at den «styrker moralen» mot den felles fiende. __meco 2. feb 2007 kl. 11:47 (CET)
Hvor blir det av reaksjonen din som det ble spurt etter i tråden rundt blokkering? C 2. feb 2007 kl. 11:57 (CET)
Når det gjelder Reinhardheydt sin etterlysning av min reaksjon så har jeg vel svart i den omfattende diskusjonen på min brukerside hvorfor jeg velger en såpass passiv rolle i forhold til de påstander og krav som er fremmet. Det var tilogmed ditt spørsmål jeg svarte på. Når du stiller et slikt spørsmål later du som det ikke allerede er besvart. Du har tilogmed kommentert svaret. __meco 2. feb 2007 kl. 12:10 (CET)
Du har svart, ja. Men hvor mange vet at du kun har svart på din egen side? Nå har du gjort det tydelig i det forum der det ble spurt, om ikke i samme tråd. C 2. feb 2007 kl. 12:49 (CET)
Det var kanskje litt slemt av meg å spøke på denne måten, det ble kanskje litt vel internt.. På wikitreffet på lørdag ble det snakket om diverse bidragsytere fra nordnorge, deriblant Finn, som var tilstedet, og vi spøkte med at det var en nordnorsk konspirasjon. Vi liker å spøke litt av diverse konspirasjonsteorier på denne måten. Jeg tror dette ble oppfattet av jeblad, og jeg tror ikke han tok det vondt opp. Jeg skal huske på å legge til noen smileys neste gang jeg spøker på denne måten, så er det kanskje lettere å skjønne for utenforstående.   -- Atluxity 2. feb 2007 kl. 15:15 (CET)
Skjønner overhodet ikke hva du tenker på!  Jeblad 2. feb 2007 kl. 18:10 (CET)
Som nordlending har jeg egentlig vært bekymret over at Den Store Nord-Norske Konspirasjonen ikke blir tatt mer på alvor. Nordlendinger i alle land og fylker, konspirer!   --Finn Bjørklid 2. feb 2007 kl. 18:16 (CET)
Pøh! Dere er en filleskonspirasjon!  Jeblad 2. feb 2007 kl. 18:26 (CET)

BrukermalerRediger

Jeg synes dette igjen er i ferd med å gå helt over styr. Vi har diskutert dette før og det var vel en klar enighet om å begrense hva slags maler vi tillater. I tillegg til språk, som er det egentlige formålet, tillater vi bosted siden det kan være relevant for hva en bruker kan bidra med (f.eks. fotografering). Maler som Mal:fødselsmal og Mal:Wikipedia-brukere født i Oslo oppfatter jeg imidlertid som misbruk av malsystemet. Kph 30. jan 2007 kl. 16:50 (CET)

Bare å legge sånt i brukernavnrommet, er det ikke? -- Atluxity 30. jan 2007 kl. 17:36 (CET)
Høres greit ut. Det trenger jo ikke ha form som en mal for å kunne brukes. Det kan kodes rett på siden. C 30. jan 2007 kl. 17:39 (CET)
For ordens skyld (etter Cnyborgs innlegg): Jeg er enig med Kph og Atluxity. Språkmaler og de malene som nevnes i Kphs innlegg er greit, men jeg er for en begrensning. C 30. jan 2007 kl. 17:52 (CET)
En presisering: Babelmaler viser spesifikt til språkmalene, som er felles for mange prosjekter; brukermaler er et fellesbegrep som omfatter alle mulige andre ting også. Bare så det er klart at alle språkmaler i babelsystemet fritt kan brukes uten at man gjøre noe galt. Cnyborg 30. jan 2007 kl. 17:45 (CET)
Må da ha noen maler for Brukere som konspirer mot retten til å skrive det en vil på Wikipedia. :D — Jeblad 30. jan 2007 kl. 17:56 (CET)
Noen maler for Brukere ansatt av PST, …Mossad, …CIA og så videre hadde vært bra. Det er viktig å ha åpenhet om at man er hemmelig agent. Cnyborg 30. jan 2007 kl. 18:08 (CET)

Så... kommer noen til å gå i gang med å slette brukerbokser, eller? Som Mal:IE-wikipedianere osv. Jeg opprettet Opera-wikipedianere bare fordi Firefox og IE allerede eksisterte. Men den kan godt slettes, man kan jo lage maler på sin egen brukerside. - Jetro 3. feb 2007 kl. 01:27 (CET)

Hei alle sammenRediger

Hei, jeg er litt ny innenfor Wikipedia, bruker det mest som et sted for å finne frem historie og slikt. Noen som kan hjelpe meg å finne mer ut om norsk historie om det som skjedde på Vemork, WW2.Tungtvanns anlegget, trenger å vite hvor mange som var med på aksjonene totalt.

Bra side dette her. Veldig bra.

Hilsen Hyperion

Hey Hyperion! Vi har en egen artikkel om Vemork-aksjonen, den er ganske bra på den engelske versjonen også. Eller kan du jo neste gang tenke på å legge sånne spørsmål på orakalet vårt. -- Atluxity 2. feb 2007 kl. 08:40 (CET)
Tips: Du signerer med fire tilder (~~~~). Slik blir det da: Marcus 3. feb 2007 kl. 11:40 (CET)

Endre spillerstaller?Rediger

Jeg ser at spillerstallen til Rosenborg ikke er helt oppdatert, hvor oppdaterer jeg den? I kildekoden står det Mal:-Rosenborg- (uten bindestrek) der hvor spillerstallen er. Hvordan oppdaterer jeg den?Dette usignerte innlegget ble skrevet av Desperados (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg ser at du fant ut av det på egen hånd. Kjetil r 2. feb 2007 kl. 19:41 (CET)
Apropos: Jeg har akkurat laget en ny mal for spillerstallene, se Mal:Hamarkameratene, som ser ordentlig ut, i motsetning til de nåværende. Jeg foreslår at alle spillerstallmalene endres på samme måte. Zerblatt 3. feb 2007 kl. 19:05 (CET)
Ja, den ser bedre ut enn den nåværende, men blir det tull når det for eksempel er infoboks inne i bildet? (f. eks David Mannix) Mvh Beagle84 3. feb 2007 kl. 19:35 (CET)
Jeg har nå rettet opp dette, det manglet en <div style="clear:both;"></div> øverst. Kjetil r 3. feb 2007 kl. 19:44 (CET)
Den mangler kategorisering. Marcus 3. feb 2007 kl. 19:45 (CET)

IE henger på noen artiklerRediger

Tidligere i dag fant jeg at IE hang på noen artikler. Det ser ut som om dette er utmerkede og anbefalte artikler og artikler med portal-lenke oppe til høyre. Er det noen som har observert dette? Noen som har en versjon av IE med dette problemet? Jeg husket ikke å sjekke versjonen til de browserene som fikk dette problemet, men det er ikke umulig det er versjon 7. Såvidt jeg kan se av Mediawiki:Monobook.css og Mal:Portal så er det ikke noe galt i disse, så jeg tipper det er knyttet til en bug i IE i kombinasjon med en av disse filene. Noen som har sett noe lignende? — Jeblad 30. jan 2007 kl. 18:01 (CET)

I noen artikler er det Firefox som roter, som i Son, mange bilder etterhverandre så blir redigering liggende «i en haug». Irriterende - bruker bare Firefox og må da ofte åpne hele siden, i stedet for å kunne åpne et avsnitt. Ulf Larsen 30. jan 2007 kl. 18:14 (CET)
Bruker du Firefox kan du laste ned IE Tab[1] (bruker denne når jeg bl.a. oppdaterer Windows). nsaa 30. jan 2007 kl. 18:42 (CET)
Har opplevd at IE henger flere ganger nå i ettermiddag. Hvis det er til noe nytte til noen skjedde dette da jeg skulle lese artiklene som er blitt nominert til anbefalt/utmerket. Dette skjedde med IE versjon 7. Mr Holm 30. jan 2007 kl. 22:06 (CET)
Skjedde meg og. Kan det være Bill Gates og Vista-lanseringen?--Bjørn som tegner 30. jan 2007 kl. 22:46 (CET)
Eneste feil hos meg er to rare overlappinger i Firefox, se her og her. --Jóna Þórunn 30. jan 2007 kl. 22:53 (CET)
Det skjedde meg også i dag. Bruker IE 7. --Lipothymia 30. jan 2007 kl. 22:59 (CET)
Kan rapportere om det samme på MANGE andre pc-er med standard IE6. -- Atluxity 31. jan 2007 kl. 14:43 (CET)
Jeg mistenker at problemet er knyttet til merkene oppe i høyre hjørne, men jeg kan ikke finne noen god grunn til det. Hvis noen med en ie som feiler kunne gjort litt feilsøking så kunne vi kanskje blitt kvitt problemet. Jeg tror en bør teste om det er et av tilleggene til IE som skaper problemer. — Jeblad 31. jan 2007 kl. 14:55 (CET)
Hos meg og en kollega henger det iallfall på Salomos ordspråk med IE6, med firefox funker det som krutt. bombadil 31. jan 2007 kl. 15:25 (CET)
IE 6.0: Per Sivle, Carl Fredrik Wisløff, Paulus. C 31. jan 2007 kl. 15:30 (CET)
Roald Dahl henger også. --Harald Haugland 31. jan 2007 kl. 15:40 (CET)
Tipper det enten er metoden for posisjonering av portallenken eller en tekst-transform for å få stor forbokstav. Hvis det er posisjoneringen så bør også anbefalte artikler generelt tryne i de samme browserene da metoden er den samme som brukes på disse artiklene. Hvis det er tekst-transformen så er det nok kun på portallenkene. Er det noe spesielt av tilleggsfunksjonalitet i de browserene som tryner? Søkeverktøy, ekstra lenker, osv? — Jeblad 31. jan 2007 kl. 15:44 (CET)
Browseren kneler helt, og må startes på nytt. Hverken venstre marg eller fanene kommer frem. Artikkelen begynner å komme frem, men det er umulig å se noe mer enn første skjerm. C 31. jan 2007 kl. 15:53 (CET)
Kommenterte ut litt i Mediawiki:Monobook.css. Slett browserens cache og sjekk om problemet fortsatt er der? — Jeblad 31. jan 2007 kl. 16:12 (CET)
Det er der fortsatt. Terje Bodin Larsen henger også. Man mister litt motivasjon når man stadig må restarte maskinen, som har IE 6 --Harald Haugland 31. jan 2007 kl. 16:24 (CET)
Det er en konspirasjon for å få folk til å skifte til Firefox, men ikke si det til noen, det er en hemmelig konspirasjon! 213.187.175.58 31. jan 2007 kl. 17:01 (CET)
@Jeblad: Problemet er der fremdeles. Møtte veggen på Oskar Braaten. C 31. jan 2007 kl. 16:44 (CET)
Jeg var sikker på at det var maskinen min det var noe i veien med, så er det altså en IE-sak. Jeg prøvde flere ganger å åpne artikkelen om Nils Aas tidligere i dag (i IE 6), uten hell. Guaca 31. jan 2007 kl. 18:58 (CET)
Jeg har nå kommentert ut innholdet i Mal:Portal for å se om problemet er knyttet til denne malen. Den er imidlertid i grove trekk identisk med Mal:Utmerket så om det er problemer med den ene er det rart at det ikke er problemer også med den andre. — Jeblad 31. jan 2007 kl. 21:23 (CET)
Det kan se ut som om The computer may stop responding and CPU utilization for Internet Explorer may remain high for a long time when you view a Web page er sammenfallende med det som skjer her. I så fall er det en bug fra IE 6.0 SP 1 som fortsatt ikke er fikset. Den slår til når det finnes dynamisk html sammen med absolutt posisjonerte elementer på siden. Bug'en bør være synlig også på anbefalte og utmerkede artikler. problemet dukker opp selv når en ikke er pålogget på grunn av mediawiki:Sitenotice som tegnes ut via dynamisk html. Det blir også tegnet inn noen dynamiske elementer blant iw-lenkene. Det synes ikke å være noen enkel work around for feilen. Antakeligvis må vi unngå å bruke absolutt posisjonerte elementer. — Jeblad 1. feb 2007 kl. 00:47 (CET)
Hva gjør vi med dette? Vi kan antakeligvis ikke bare neglisjere problemet. Det dukker opp via andre maler og gjør Wp vanskelig å bruke i denne spesifikke inkarnasjonen av IE 6.0. Personlig er jeg sterkt fristet til å legge ut en sitenotice om feilen og bruke løsningene som henger den. — Jeblad 4. feb 2007 kl. 05:10 (CET)

InfobokserRediger

Jeg prøver igjen. Vi har et vedtak om å ta i bruk et nytt infoboksdesign. Siden det nåværende opplegget er laget så ekstremt komplisert er det plent umulig for de fleste å få oversikt nok til å kunne endre på det. Man starter med malene som står her: Mal:Infoboks, men det brukes også klasser. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ting må gjøres så komplisert, men når det først er sånn er det fint om de som i sin tid laget opplegget ville hjelpe til med nødvendige endringer.

Jeg har forsøksvis tatt i bruk det nye designet manuelt på Mal:Infoboks universiteter. Kph 31. jan 2007 kl. 19:20 (CET)

Det gamle infobokssystemet har en høy grad av modulitet, det synes jeg vi bør bevare. Utseendemessige revisjoner er jeg for, bare de blir gjennomført over hele. Ljalvik 31. jan 2007 kl. 20:11 (CET)
Hvor ble vedtaket om å ta i bruk denne designen gjort? Finner ikke diskusjonen... Når det gjelder mal-i-mal så er det en uting. Det er innviklet å sette seg inn i all koden som er i en infoboks når den er spredt ut over flere en-linjers maler og det er unødvendig siden all denne koden kan settes rett inn i infoboksmalen. Jeg har blant annet gitt opp å legge til ny funksjonalitet i noen maler når jeg skulle bruke de fordi jeg fant ut at å sette seg inn i koden ville ta lengre tid enn å bare lage en ny boks for artikkelen jeg holdt på med. Da virker vel malene mot sin hensikt? Zaarin 31. jan 2007 kl. 23:56 (CET)
En vil gjerne ha noen felt valgfrie. Da har man et par metoder, en av dem kan gi kode som følger:
(utdrag)

{{ #if: {{{merknader|}}}| {{!}}colspan="8" align="left" style="background-color:#E9E9E9" {{!}}Merknader: {{{merknader}}}
{{!}}-}}
Denne koden resulterer i følgende wikikode om variabelen merknader inneholder (I parentes merket er dette en uvesentlighet):
|colspan="8" align="left" style="background-color:#E9E9E9" | Merknader: (I parentes merket er dette en uvesentlighet)
|-
(altså en celle i en tabell som strekker seg over 8 kolonner og med angitt bakgrunnsfarge)
... og dette er forholdsvis enkel kode, det finnes infobokser med mye mer kompleks kode... Jo mer funksjonalitet man ønsker å ha i en infoboks, desto mer komplisert og uoversiktlig blir den og følgelig også vanskeligere å vedlikeholde. Avanserte infobokser er ofte noe enkelte, bla undertegnede, blir fasinert over, men denne fasinasjonen går ofte over og man slutter å interessere seg for dem. Resultatet er halvferdige og lite konsistente infobokser. Konklusjonen min er at infoboksene slik vi har dem nå er for kompliserte til at vi klarer å oppnå kritisk masse. Så for å komme videre må prosessen med å opprette og vedlikeholde infobokser forenkles. En mulig vei er å lage en web-basert tjeneste hvor man enkelt kan opprette og endre infobokser. Denne ideen må nok modnes en del før den eventuelt blir en realitet. ZorroIII 1. feb 2007 kl. 00:24 (CET)
Å lage infobokser kan gå an. Men det er verre å ta i bruk et nytt grunnleggende design innenfor et eksisterende opplegg der designet er splittet i et utall små deler. Kph 1. feb 2007 kl. 00:27 (CET)
Tja, jeg tror kanskje det ikke er veien å gå å bytte ut det modulære, kanskje heller forenkle og gjøre en opprydning av infoboksene generelt, eller bare beskrive noen som "kontaktperson" for å lage infobkser. Ljalvik 1. feb 2007 kl. 00:33 (CET)
Eller bare lage en eksempelboks hvor all koden er skrevet ut og si at personer som skal lage nye bokser må bruke denne boksens design som utgangspunkt. Slipper alle småmalene og boksene vil se like ut. Zaarin 1. feb 2007 kl. 00:37 (CET)
Det er hensiktsmessig å kunne endre designet på alle infobokser. Og her er det altså snakk om å endre designet fra gammelt til nytt på eksisterende infobokser. Kph 1. feb 2007 kl. 00:50 (CET)
Utseende bør ligge i CSS-filer, da kan man enkelt endre design på alle infobokser som er laget korrekt. ZorroIII 1. feb 2007 kl. 09:09 (CET)
Enig med ZorroIII, legger vi det i CSS-filer slipper vi masse jobb ved neste korsvei. Det krever at noen med god kjennskap til dette lager oppsettet, og så kan andre gå i gang med å endre de enkelte bokser. Er det noen som melder seg frivillig for å lage grunnoppsettet? Jeg kan prøve meg dersom ingen andre melder seg, men det finnes andre her som er langt flinkere enn meg til slikt og dermed kan klare det langt mer smertefritt. Cnyborg 1. feb 2007 kl. 09:56 (CET)
Vi må da avklare strukturen til en infoboks (glem farger, fonter mv nå), altså hva den består av. Det er gjerne en overskrift, et eller flere bilder, fakta innenfor et eller flere områder og gjerne et nytt bilde/kart. Det kan også være aktuelt å bruke vis/skjul på deler av en infoboks. I tillegg kommer at noen infobokser inngår i et eller flere tema (Byer i Belgia, Europeiske hovedsteder) og at man da gjerne vil ha noen felles designelementer. Etter at dette er på plass kan vi lage en eksempelinfoboks og vurdere om noe av koden kan modulariseres. Men vi må altså starte i riktig ende, ellers vil vi ligge konstant på etterskudd. ZorroIII 1. feb 2007 kl. 10:34 (CET)
Grunnstrukturen er allerede avklart, den ligger i eksempelet Kph nevner først i denne tråden. Når det gjelder felles designelementer er det meningen at det hele skal være så uniformt og enkelt som mulig, uten spesielle farger og denslags. Jeg tror den designen som ble bestemt er såpass enkel at det kan lages en eksempelboks nokså raskt, fordi svært mange av boksene kan puttes rett inn i standardboksen, uten noen særlig bells and whistles. Cnyborg 2. feb 2007 kl. 19:31 (CET)
Jeg kjenner ikke det vedtak som Kph refererer til, men det er et opplagt problem dersom man skal sanksjonere standardisering av infoboks-maler som avviker fra andre språkutgaver av Wikipedia (i sær den engelske, gitt dens størrelse) - det er et vell av maler der som kan hentes og oversettes. Jeg er enig i at det bør være en utseendemessig ensartethet, men selve kodingen bak er det vel ikke så farlig med. --Lipothymia 2. feb 2007 kl. 23:43 (CET)
Jeg synes det er merkelig at det i forrige runde ble satt igang et helt underprosjekt for å utforme infoboksene, mens nå blir det «vedtatt» i forbindelse med en enkel diskusjon om å ta ibruk et design fra den svenske utgaven av universitets-infoboksene. Dette er en nesten like stor endring (hvis ikke større) som for forsiden da dette berører viktige gjenkjennende informasjonsbokser som skal benyttes i stor utstrekning. Jeg er med dette ikke umiddelbart motvillig til designet på de svenske boksene, men jeg har heller ikke engasjert meg i den debatten på et tidligere tidspunkt da jeg tok det for gitt at det ville bli utført et litt mer strukturert arbeid rundt dette. Alt i alt vil jeg si at verken ny grunnstruktur eller nytt utseende kan anses som vedtatt. --Stigmj 3. feb 2007 kl. 00:17 (CET)

Det er nok lurt å forenkle formen på infoboksene, som nå er noe uoversiktelig på kodenivå, men viktigere enn å rydde i koden er det å gjøre det mulig å tilpasse infoboksene via css. Jeg vil tro at det bør være en føring i en opprydding å legge inn beskrivende style-navn som kan brukes for klasser i et stylesheet. En annen ting jeg mener er viktig er en standardisering på parameternavn slik at maler blir mer portable. En parameter som inneholder det samme i flere maler bør hete det samme i allle disse malene.— Jeblad 3. feb 2007 kl. 22:31 (CET)

Det er en liten misforståelse rundt hva som faktisk er en hardkoding av en stil. Når en mal kan brukes på en slik måte at stilen til en attributt ikke kan overstyres fra css-fila, så er denne attributten hardkodet. I praksis betyr dette at bakgrunnsfargen til headeren kan hardkodes i det eksisterende malsettet slik at den ikke kan overstyres fra css-fila. Jeg sa i praksis fordi det er litt dårlig definert hva som overstyrer hvilken typer settinger i css, men generelt er det slik at attributter som blir satt i style-parameteren ikke kan overstyres av annet enn det som gis av !important reader styles. Dermed er det umulig fra noen av style sheetene å overstyre det som settes i style-parameteren. Style-parameteren er den som havner inne i html-taggene, attributtene er det som er innenfor krøllparentesene i css-deklarasjonene. Settes fargen på headeren til en boks til burgunder så er den burgunder hele veien selv om skin'et sier den skal være rosa i en pda eller om den blir forsøkt skrevet ut på en sorthvittskriver. (Den vil merkelig nok ikke bli burgunder i det siste tilfellet!) — Jeblad 4. feb 2007 kl. 06:22 (CET)

For oss som er mer er bruker av disse: Hvordan ser man hva som gjelder? Det finnes f.eks. to bokser for grunnstoffer: Mal:Grunnstoff som brukes av 4 stoffer og ikke har diskusjonsside, men er kategorisert under infobokser og kjemimaler, og Mal:Infoboks grunnstoff som har et 20 talls stoffer men ikke har innlegg på diskusjonen siden 2005 og ikke er kategorisert. (Det blir mye jobb å endre fra den ene til den andre) hd 4. feb 2007 kl. 20:43 (CET)

Diskusjonen om designet ligger her[2]. Kph 4. feb 2007 kl. 20:53 (CET)

20 000! GRATULERER NYNORSK!Rediger

Vår nynorske søsterwikipedia har nådd 20 000 artikler! HJERTELIGSTE GRATULASJONER!

  • Tronogrim 4. feb 2007 kl. 01:12 (CET)
  • Veldig bra og hyggelig - gratulerer! Ulf Larsen 4. feb 2007 kl. 02:57 (CET)
  • Hurra! --Finn Bjørklid 4. feb 2007 kl. 02:58 (CET)
  • Gratulerer nynorsk :) Ljalvik 4. feb 2007 kl. 03:41 (CET)
  • Hipphipphipp!! :-) — Jeblad 4. feb 2007 kl. 05:03 (CET)
  • Gratulerer. Lykke til frem mot neste milepel. Haros 4. feb 2007 kl. 10:49 (CET)
  • Bra jobba! -- Atluxity 4. feb 2007 kl. 12:30 (CET)
Å! Takk skal dere ha! (Kledelig rødming) Jeg tar i mot på vegne av oss alle vanvittig mange. --Ekko 4. feb 2007 kl. 20:11 (CET)

Vedlikehold av anbefalt/utmerketRediger

Foreslår at en passende mal lages som kan brukes for vedlikehold anbefalt/utmerket. Teksten til malen bør legges på alle artiklers diskusjonsside så den enkelt kan taes frem om det er behov (se diskusjonssiden for Nortraship). Om det da ikke taes affære i løpet av en uke så degraderes artikkelen automatisk (kan legges i malen?). Ulf Larsen 4. feb 2007 kl. 10:17 (CET)

Støttes. Har laget et utkast på Mal:UA-vedlikehold. Kph 4. feb 2007 kl. 11:52 (CET)
Jeg vil anbefale at vi lar fristen være på minst to uker. Målet vårt er vel at artiklene skal bli forbedret, ikke å degradere raskest mulig? Husk på at flere av disse artiklene har stått ei stund, og det er ikke sikkert at de aktuelle bidragsyterne overvåker artiklene aktivt lenger. Det kan m.a.o. ta tid før noen som har bidratt tidligere... a) blir oppmerksomme på merkingen; b) får tid til å hente fram relevante kilder til stoffet; og c) får tid til å utføre endringene. --MHaugen 4. feb 2007 kl. 13:15 (CET)
Det er ikke hensikten å redusere antall artikler, men andre enn den som opprinnelig sto bak kan jo også ta fatt. Om f.eks artikkelen om Nortraship blir listet for forbedring (som jeg har skrevet mye på) så vil jeg tro at både du og Kph er kapable til å trå til om jeg er på bøljan blå. Så jeg syns en uke er bra, legger litt trykk på og det syns jeg vi bør for våre beste artikler. Ulf Larsen 4. feb 2007 kl. 14:18 (CET)
En frist på en uke er knapp, da det kan hende at artikkelforfatter er bortreist, og det bør være rom for at vedkommende kan utbedre artikkelen. Sier ikke at vi skal ta høyde for fem ukers ferier, men en normal påskeferie bør vi tåle. Ellers vil jeg si at malen er et godt initiativ, slik at vi unngår gårkvelds feide på Dunant-artikkelen. mali 4. feb 2007 kl. 14:45 (CET)

Jeg vil gjerne trekke frem artikkelen Berlin som et eksempel på hvordan malen ikke skal brukes. At man finner to trykkfeil i en lang artikkel og er uenig i bruken av et tredje ord er ikke det samme som at språket er dårlig. Det må selvsagt være seriøse innvendinger mot artikkelen som er store nok til at man ikke føler man selv kan ta tak i den. Føler man trang til flisespikkeri kan man gjøre det uten denne malen. Kph 4. feb 2007 kl. 14:27 (CET)

Kph, alle kan gjøre feil. Selv administratorer. Kan vi la dette ligge nå, eller sende diskusjonen over til mail / irc? Noorse 4. feb 2007 kl. 14:57 (CET)
Morten og jeg har lagt dette bak oss nå. Kph 4. feb 2007 kl. 14:58 (CET)
En uke kan være i trangeste laget. Jeg synes to uker bør være rimelig. --Finn Bjørklid 4. feb 2007 kl. 15:00 (CET)
Det er allerede endret til to uker. Kph 4. feb 2007 kl. 15:02 (CET)

UfødteRediger

Jeg har nå laget min første fungerende bot-kode, men sitter å lurer litt på hva den skal gjøre til slutt. Det boten gjør så langt er å finne alle artiklene som er kategorisert under Kategori:Dødsfall etter årstall, også fjernet de artiklene som også er kategorisert under Kategori:Fødsler etter årstall, og da sitter jeg igjen med en liste over personer som ikke har informasjon om fødslene sine. Skal jeg legge disse til en egen kategori alà Kategori:Fødselsår ikke oppgitt eller er det noe annet som passer seg her? -- Atluxity 5. feb 2007 kl. 08:27 (CET)

For å kverulere litt – er ikke meningen med kategoriene at det skal bli enklere å finne fram til informasjon for brukere av leksikonet vårt? Jeg kan se at det kan være kjekt å finne ut hvem som er født et bestemt år, men har noen noen gang interesse av å bla i en kategori som sier at vi ikke har informasjon om temaet?--Helt 5. feb 2007 kl. 14:53 (CET)
Jo, du har rett i det. Kanskje legge det til en underkategori til vedlikeholdtskategorien? Det vil virke mer logisk for meg, da vedlikeholdskategorien vil vise "feil og mangler" ved wikipedia. På enkelte artikler står det en dato, men er ikke kategorisert, mens andre er det umulig å finne noe fødselsinformasjon på. Hadde det ikke vært for at en del artikler er merket med at det ikke er mulig å finne fødselsinformasjon, så hadde det vært vanskeligere å finne de artiklene som ikke er kategorisert riktig... så da har de jo en funksjon? -- Atluxity 5. feb 2007 kl. 15:04 (CET)
Som vedlikeholdskategori har den nok sin funksjon, ja, jeg ser den. --Helt 5. feb 2007 kl. 15:45 (CET)
Jeg hadde en diskusjon med meco da han opprettet denne og andre kategorier, men nådde ikke gjennom da, så jeg prøver igjen. Jeg ser at det kan være praktisk med en slik kategori som manglende data, som en vedlikeholdskategori, men da bør den begrenses til de hvor det faktisk er mulig å finne et årstall. For en del historiske personer, når man kommer langt tilbake i tid, er det rett og slett ikke mulig å finne noe fødselsår. Det var ikke spesielt vanlig å merke seg slikt, annet enn i aristokratiske eller kongelige familier hvor det var viktig å kunne bevise at en arving var ektefødt og å holde orden på rekkefølgen blant arvingene. Det går ofte frem av artiklene at fødselsåret er ukjent (og ikke bare uvisst eller manglende), og dersom artikkelen da legges i en vedlikeholdskategori er det å invitere til å spille tid på å lete etter noe som ikke finnes. Cnyborg 5. feb 2007 kl. 19:03 (CET)
Såvidt jeg kan skjønne vil det være vanskelig for en datakode å se forskjell på artikler hvor man ikke vil finne fødselsinfo, og artikler hvor bare kategorien mangler. -- Atluxity 5. feb 2007 kl. 19:13 (CET)
Da kan vi f.x. legge inn artikler kun etter 1900 i disse kategoriene. Haros 5. feb 2007 kl. 19:33 (CET)
Det kan kanskje strekkes litt lenger tilbake, f.eks. personer som døde etter 1800. Da vil de fleste være i orden, og de få som gjenstår skaper ikke noen nevneverdig forstyrrelse. For personer før dette vil det normalt enten være i orden, eller det er umulig å finne riktig år. Cnyborg 5. feb 2007 kl. 20:58 (CET)
Høres rimelig ut for meg. Haros 5. feb 2007 kl. 21:00 (CET)

Har dere noen oversikt over når norsk wikipedia passerte 50.000 artikler osv ?Rediger

skulle likt å se en oversikt over når wiki passerte antall artikler som 10.000, 25.000, 50.000, 75.000 osv --Ezzex 5. feb 2007 kl. 18:02 (CET)

50 000 ble passert 6. februar 2006. 80 000 ble passert 18. oktober 2006 21:52. Haros 5. feb 2007 kl. 18:16 (CET)
Wikipedia:Pressemeldinger. Kph 5. feb 2007 kl. 18:24 (CET)
1000 artikkeler ble passert en gang tidlig i 2004, tror det kanskje var i januar eller månedskiftet januar/februar. Ljalvik 5. feb 2007 kl. 18:34 (CET)
Dette gjenspeiler igjen behovet for å begynne å skrive en artikkel om bokmålswikis historie. Vi har allerede en historie. --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 00:32 (CET)
Kikk HER http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikimedia_News og HER http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics, så finneru det meste hvis du ikke er lat! Denne her http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_monthly_statistics_%28panorama%29 vil fx vise deg hvilket ÅR norsk bokmål (eller Esperanto!) passerte 1000, 5000, 25000 osv. Du vil da se at fx 1000 blei passert i 2003 (og ikke 2004, som Upålitelige Kammerater insinuerer her!) Sjekk videre på http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics_%282003%29, og du vil se at det var i desember. I november 2003 http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_ranking_November_2003 ranka norsk bokmål som nr 24, bak racere som Interlingua, estnisk og latin ... her kan du ha så mye morro som du bare gidder! bestehexer Tronogrim 6. feb 2007 kl. 00:46 (CET)
Artikkeltallet er ikke stabilt, og kan gå både opp og ned. Vi slettet mange artikler ved årsskiftet 2003/2004, og derfor falt vi under 1000 igjen. Vi passerte 1000 ordentlige artikler på det tidspunktet lars nevnte. Kph 6. feb 2007 kl. 00:51 (CET)
Jeg er nok litt lat, Tron. Derfor ønsker jeg å se artikkelen, ferdig tygget og servert. Det er forøvrig at ganske bra intervju med Jimmy Wales i New Scientist (3. feb. 2007). På spørsmålet om hvor ønsker han se Wikipedia utvikle seg er svaret: «I read that one company is importing all of Wikipedia into its artificial intelligence projects. This means when the killer robots come, you'll have me to thank. At least they'll have a fine knowledge of Elizaebthan poetry...»
Se lenke --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 15:10 (CET)

Mer om kategorier (religiøs tilhørighet, aktivismer, seksuelle tilbøyeligheter)Rediger

Jeg har sett endel på personkategoriseringene som skjer på engelsk wp, og de bekrefter til fulle at man kommer på ville veier når man begynner å kategorisere personer helt etter innfallsmetoden. Det er bra at vi har vedtatt ikke å kategorisere etter livssyn eller etter seksuell legning. Eksempler på hva engelsk gjør: "Vegans" (underkategori under "Vegetarians", med ytterligere fininndelinger etter land), "American anti Iraq war activists", "American anti-Vietnam War activists", "Bisexual rights activists", "Transgender and transsexual politicians", "Ex-members of the Ku Klux Klan", "Ex-ex-gay people" (sic). Det kategoriseres etter dødsårsak, også helt naturlige, og det finnes også en kategori for dem hvis dødsårsak er uoppgitt.

Vår prinsippbeslutning skulle demme opp for en slik utvikling hos oss. Det er kanskje likevel klokt om vi utformet vår policy mer i detalj. Hva gjelder USA og noen andre land er det en grei og nyttig kategorisering at man tar med "bindestreks-borgere". Vi er naturlig interessert i én slik: [kategori:Norsk-amerikanere]. I forlengelsen av det har vi andre slike, som dansk-amerikanere, russisk-amerikanere. Vi har faktisk også indianere (burde vel heter amerikanske indianere, meksikanske indianere, osv), og afroamerikanere. Derimot mener jeg at vi må stanse ved jødisk-amerikanere, selv om det er en stor og voksende kategori på engelsk. Der det er naturlig, kan det naturligvis fremkomme i teksten. Men ingen kategori.

Vi har også bestemt at vi ihvertfall i vårt nåværende kulturelle klima ikke begynner med bindestreksnordmenn (pakistansk-nordmenn osv).

Hva gjelder religioner og livssyn, har engelsk tilsynes ingen begrensninger og går nokså detaljert til verks. F.eks: Man fininndeles av og til etter trossamfunn, nasjonalitet og yrke. Man har til om med p.t 235 "Converts to Roman Catholicism", og pt.t 50 "Former Muslims". Vår holdning er at vi ikke skal ha slikt, dvs det nevnes eventuelt i teksten. Derimot er det helt greit med relevansbegrunnede inndelinger som [Kategori:Lutherske biskoper]. Det betyr at vi bør tømme og så fjerne den norske begynnende [Kategori:Scientologer].

En mer nennsom grenseoppgang må skje ved kategorier om et omdebattert emne vi nå arbeider med, humanister. Ett problem er at ordet omfatter så meget forskjellig, men det legger jeg til side nå. Et annet er at én betydningsvariant kan oppfattes ene og alene livssynskategoriserende. Der det karakteriserer på samme måte som katolikk, dvs en person som tilfeldigvis er katolikk (Lars Roar Langslet eller John F. Kennedy), er dette noe som tilhører tekst og ikke kategori. Er det en kategorisering der det gjelder eksponenter på linje med (de foreløpig ikke-eksisterende kategorier) marxister, ekspresjonister, da kan det godt passere. Men der det er mulig å gjøre det, bør man benytte annet kategorinavn for å forebygge smitteeffekt - dvs at nestemann oppretter kategorier som pornografer. En leder av HEF, en luthersk prest og en rabbi bør altså inn i et noe annet kategoriseringssystem. Dobbeltkategorisering må unnvikes der det ikke dreier seg om andre rollevarianter eller tidsepoker. (Er paven katolikk?)

Ønsker gjerne mange innspill og synspunkter. Ctande 5. feb 2007 kl. 22:21 (CET)

Vi har jo hatt en del diskusjoner om kategorisering basert på seksuell orientering (regner med det er det du mener med «seksuelle tilbøyeligheter»), og stort sett kommet fram til at det skal vi ikke. Vi har per i dag én kategori som indirekte gjør dette for en del av artiklene i kategorien. Jeg mener det er en viktig kategori, og det må påpekes at ikke alle forkjempere for homofiles rettigheter er selv homofile. Jeg er enig i at det er ikke noe poeng i å dele videre opp (f.eks. med underkategorier etter nasjonalitet) med mindre kategoriene blir uhåndterlig store. -- SLB (diskusjon) 6. feb 2007 kl. 00:05 (CET)
Orientering er greit nok, selv om jeg selv foretrekker noe som ikke er så deterministisk om noe som er såpass komplekst.
Angående Kategori:Forkjempere for homofiles rettigheter har navnet både et snev av POV ved seg og er åpent for en så vid diskusjon at man får en linjedommerproblematikk om hva som er legitime rettigheter, for ikke å snakke om representative rettighetskrav (enten for storsamfunnet eller fra en almen homosynsvinkel). Om det gikk an å finne en omforent måte å justere denne betegnelsen på, hadde det vært bra. For har man ikke ved å kalle interessekampen rundt adoptering for et engasjement for homofile rettigheter utvisket skillet mellom en rettighet og en kamp for at noe skal bli en rettighet etter loven? Andre eksempler: Partnerskap, ekteskap, krav til skolepensum; og i Sverige forfekter miljøer bl.a. innenfor partiet Feministiskt initiativ krav som vel også de færreste aktivister i norske miljøer vil identifisere som homofile rettigheter (blant annet en kamp for å avskaffe selve «äktenskapsbalken»/svensk ekteskapslov eller for likeverdige rettsprivilegier for polyamorøse forhold). Og for å bruke et krasst eksempel: Det ligger både i navnet og i realitetene bak at North American Man/Boy Love Association er en forening for en mannlig homoseksuelt orientert gruppe som - om enn liten og ikke særlig representativ - driver en interessekamp mot seksuell lavalder-lover. Det vil by mange i mot å se at NAMBLA havner i nevnte norske «rettighets»kategori. I engelsk wp er den kategorisert under "LGBT organizations"; er det så kjekt? Ctande 6. feb 2007 kl. 00:52 (CET)
Det biologisk-psykologiske fenomenet er kanskje komplekst, men i de fleste menneskers dagligrealitet er det akkurat så komplekst som man velger å gjøre det. Orientering er det vanlig brukte begrepet i forskning og offentlige tekster, nettopp fordi det er mindre deterministisk enn det tidligere brukte «legning», som riktignok fremdeles er mest brukt i dagligtale. Om du velger å kalle det «tilbøyeligheter» er din sak, men da er vi inne på samme spor som vi var med «kritisk-nedsettende» uttrykk da vi diskuterte «profanhumanisme».
Jeg mener kategorinavnet er omtrent så nærme NPOV vi kommer for denne kategorien. Et nevnt alternativ er «homoaktivister», men det gir mer inntrykk av en smal og radikal politisk gruppering enn en såpass bred og akseptert politisk linje det er i dag. Kim Friele og Margarethe Cammermeyer var nok homoaktivister, men ikke Karita Bekkemellem eller Anette Trettebergstuen.
Jeg er litt usikker på hvor du vil hen med kommentarene om «legitime rettigheter» og «representative rettighetskrav». En forkjemper for en rettighet er alltid en som kjemper for at en gruppe skal få tilkjent en rettighet andre som ikke tilhører den nevnte gruppen har. I dette tilfellet har det vært og blir det fortsatt kjempet for rettigheten til å få uttrykke sin kjærlighet uten lovforfølgelse, uten å bli diagnostisert med en psykiatrisk sykdom, i offentlighet uten å bli fysisk og psykisk trakassert, i juridisk bindende former, og til å bruke de mulighetene man har, trass i biologiske hindringer, til å stifte familie. Eksemplene du trekker fram om forslag om å avskaffe seksuell lavalder eller ekteskapet som institusjon er typiske libertarianske tanker som ikke er relatert til kampen for homofiles rettigheter i det hele tatt. -- SLB (diskusjon) 6. feb 2007 kl. 02:27 (CET)
Jeg tror ikke du helt grep substansen i kommentaren til kategorinavnet, og det kunne sikkert vært uttrykt bedre fra min side. Jeg utdyper det kanskje heller senere på kategoriens diskusjonsside. Verken dette eller tilbøyelighet var det jeg mente å anspore til diskusjon om. Ctande 6. feb 2007 kl. 16:51 (CET)
Jeg tror kategorier som beskriver konkrete roller er helt greie. Kategorier over overhoder i den katolske kirke, ditto fra den ortodokse kirke eller jødiske trossamfunn. Forkjempere for homofile, osv. Generelle kategorier for nordmenn blir alt for vage og fungerer ikke med de føringene som er i det eksisterende kategorisystemet. Kategorier hvor det ligger tvetydigheter er mindre fornuftige. Hva er en norskamerikaner? Kanskje godtakbar, men hva er en norsk-jødisk person? En nordmann som forfekter jødedommen? Har han etnisk tilhørighet? Hva med nasjonalitet? Noen nasjonaltilhørigheter er uproblematiske men å være jøde impliserer tre forskjellige ting, en tro, en etnisitet og en nasjonalitet. Er man norsk-jødisk så blir usikkerheten for stor. Tilsvarende problemer dukker opp i flere andre sammenhenger. Er norskmerikaneren en nordmann i USA eller er han en amerikaner i Norge? Hvis han er en nordmann i USA, hva skjer når han flytter tilbake til Norge? Er han da fortsatt en norskamerikaner? — Jeblad 6. feb 2007 kl. 03:13 (CET)
Jøde:Jeg tror at kombinasjoner med jøde er i en særklasse fordi det vel ikke finnes mange andre der ordet kan bety både tro, nasjonalitet eller (sosiologisk) etnisitet. Vi har riktignok noen andre eksempler, men de gjelder mindre eller mer stedbundne grupper; jeg tenker f.eks. på Hui (en kinesisk nasjonalitet på 9 mill., men det som skiller dem fra han-kinesere er kun at de er muslimer), og bosnjaker (2-3 mill. sørslaviske muslimer, ville nok ellers blitt regnet som serbere). Men i disse tilfeller er nasjonalitetssiden av saken nye mer fremtredende og entydig enn ved jøder.
Norskamerikaner: Jeg ville mene at både 1) en nordmann som er innvandret til USA og blir US-borger, og 2) en norskættet amerikaner må betraktes som norskamerikanere. Altså er både Knute Rockne og Renée Zellweger norskamerikanere. 3) Når en nordmann som ikke forblir US-borger er flyttet tilbake til Norge, er han ikke lenger norskamerikaner. 4) Hvis en norskættet amerikaner bosetter seg i annet land (hvis biskop William Skylstad blir valgt til pave), er han fremdeles norskamerikaner. Ctande 6. feb 2007 kl. 17:49 (CET)

Portal for mat og drikkeRediger

Jeg har satt opp et utkast til portal for mat og drikke. Det ser ut som volumet på stoffet er mer enn stort nok til å rettferdiggjøre en portal, selv om det mangler en del større artikler. Kvaliteten på en del bilder av mat og matvarer er også litt dårlig, men kanskje noen har lyst til å ta noen bilder på kjøkkenet? Ta en titt i en fotobok og lag noen morsomme stilleben! — Jeblad 6. feb 2007 kl. 01:37 (CET)

Slik får du folk til å jobbe gratisRediger

Slik får du folk til å jobbe gratis Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.160.141.5 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Noen som vet om den aktuelle artikkelen i månedsmagasinet BI-forskning er tilgjengelig på nett? — Jeblad 6. feb 2007 kl. 08:55 (CET)

TorblokkeringsbotenRediger

Er det noen fremgang i oppsett av torblokkeringsboten? ZorroIII 6. feb 2007 kl. 11:33 (CET)

Jeg tok vekk administratorstatusen dens, for Tawker har ikke fått den til å funke. Skal prøve å mase litt på ham, men veit ikke om det kommer til å gå. (Om noen andre vil lage en tilsvarende bot kan man sikkert prøve.) Jon Harald Søby 6. feb 2007 kl. 14:28 (CET)
OK, har du noen ide om hva han plagdes med? ZorroIII 6. feb 2007 kl. 14:50 (CET)
Botten funka på testsørveren hans, men fikk ikke kontakt med Wikipedia (timout-feil av noe slag). Jon Harald Søby 6. feb 2007 kl. 22:00 (CET)

VitaminerRediger

På artikkelen vitaminer er vitaminene satt sammen i en og samme artikkel. Hadde det ikke vært bedre hvis vi har delt opp slik at vitamin A får en egen artikkel, og det samme med de andre? Det er muligens derfor artikkelen trenger en opprydning... --Kasperschei92 6. feb 2007 kl. 16:04 (CET)

Jeg er helt enig det du foreslår. Artikkelen er også listet som kandidat til ukens dugnad, nettopp for å få til dette. Saken er den at dette er en kjempejobb, og vi trenger masse hjelp for at artikkelen vitamin og dens undersider skal nå et bra nivå. Derfor viktig at den blir ukens dugnad mener jeg... --Mr Holm 6. feb 2007 kl. 16:27 (CET)

Test av WikipediaRediger

Det ble det siste døgnet foretatt en test av Wikipedia av NRK P3-programmet Osenbanden. En av programlederne Anne Dorte Lunås la inn en biografi og en tulleartikkel for å se hva som skjedde med dem. Tulleartikkelen ble raskt slettet og det ble satt inn en advarsel på bidragsyterens brukerside. Brukerdiskusjon:Andolu. Biografien, som inneholdt en del feil og var lagt inn 11.50 6. februar var da programmet ble sendt litt før 17.00 på vår sletteside. Programlederne innrømmet at de brukte en stor del av dagen til å leses wikipedia, og vi kom vel relativt bra fra denne testen. Jeg håper at feil vil bli fjernet fra biografien og syns vi skal beholde den som en dokumentasjon. --Nina 6. feb 2007 kl. 17:50 (CET)

Bra levert av våre administratorer. --Svart 6. feb 2007 kl. 18:00 (CET)
Også Dagens Næringsliv har testet Wikipedia, men da på en ikkedestruktiv måte. Det går nemlig også ann. I en artikkel på mandag i delen etterbørs under bøker omtaler de at Store Norske Leksikon kommer med de to siste bindene av foreløpig siste utgave. De mener det kanskje er siste trykte utgave. I forbindelse med artikkelen foretok DN en undersøkelse av hvem som er best oppdatert. På 4 aktuelle områder undersøkte de om SNL, Wikipedia og Caplex hadde oppdaterte artikler. Områdene var Hans-Tore Bjerkaas som ny kringkastingssjef i NRK, bråket rundt Gerd-Liv Valla, Spellemannprisvinnere i 2006 og Kjetil Andre Aamodt legger opp.
Ingen overraskelse for de av oss som følger med på Wikipedia at vi var oppdatert i alle tilfellene. SNL hadde også oppdatering om den nye kringkastingssjefen, ellers var ingen av de to andre oppdatert.
Jeg liker slike tester bedre enn tester i form av trolling. Om jeg ikke husker feil så ble Dagbladet belønnet med en blokkering da de gjorde tilsvarende testing for ikke så lenge siden. Noen som husker? Burde vi gjøre det også i dette tilfellet? Haros 6. feb 2007 kl. 18:24 (CET)
Vi bør ta dette på en sportslig måte, og heller reagere hardere hvis det skulle utvikle seg til en epidemi. --Svart 6. feb 2007 kl. 18:34 (CET)
Jeg synes heller ikke det er grunn til å reagere særlig strengt. Testing ved innlegging av feil blir neppe noen epidemi blant våre massemedier med det første. Guaca 6. feb 2007 kl. 18:54 (CET)
Jeg mener at vi skal reagere strengt. Wikipedia er et seriøst leksikon, og vi skal ikke være selskapslek for journalister med altfor god tid, manglende etikk og dertil slapp ledelse. Blokkering hjelper lite ettersom de ikke har til hensikt å redigere Wikipedia, men derimot bør vi ha en egen artikkel hvor vi henger ut vedkommende journalister, i dette tilfellet Anne Dorte Lunås, som en pøbel. Det kan også med fordel stå nevnt i en setning i hennes biografi. Jeg har vanligvis et humoristisk syn, men her blir jeg bare sur. --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 18:45 (CET)
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve å møte en sur administrator her :) --Svart 6. feb 2007 kl. 18:55 (CET)
Kanskje vi trenger en egen Kategori:Journalister som har vært for late og hatt for lite folkeskikk til å finne bedre måter å teste Wikipedia på enn gjennom vandalisme. ;) - Soulkeeper 6. feb 2007 kl. 18:52 (CET)
Jeg gjør Vallas ord til mine: «Jeg er ingen pusekatt». --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 19:08 (CET)
Mest korrekt er vel å behandle de som hvem som helst andre, vi har ikke spesielle regler for noen grupper brukere. Samtidig er det jo slik at om man kan få kontakt/dialog med vedkommende så er hensikten med å blokkere liten - da er det muligens like greit å forklare at en kan teste Wikipedia på andre og bedre måter enn ved å bevisst legge inn feil. Ulf Larsen 6. feb 2007 kl. 19:17 (CET)
Samtidig må det påpekes ved å minne om hva Cnyborgs tidligere sagt her, hvilken journalist vil teste en matbutikk ved å forgifte ferskevaredisken? Det er ikke lenger journalistisk interessant eller etisk riktig å vandalisere Wikipedia under den høyst tvilsomme begrunnelsen at det er en «test». (Fortsatt litt sur) --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 19:26 (CET)

I tillegg til å legge inn stoff om episoden på hennes biografiside, bør vi ta det med på Osenbanden. --Harald Haugland 6. feb 2007 kl. 19:24 (CET)

Hve gjelder å dokumentere overtrampet på programmets og ansvarlig journalists artikler, hvis de har noen, så får man passe på at man ikke går så langt at det fremstår som vendetta eller wikimedia«miljøet»s POV. Men jeg er enig i at det er riktig å gjøre det, ordknapt, og med henvisning både til vandalismehistorikken og til de hjelpesiden vi faktisk har laget for å hjelpe journalister til metoder for testing som ikke er pøbelopptreden. Hjelpesiden kan imidletid godt forsterkes med betraktninger om journalister med altfor god tid, manglende etikk og dertil slapp ledelse (som Finn skriver), og det kan også evt pekes til særlig grove eksempler. Eller? Ctande 6. feb 2007 kl. 19:39 (CET)
Det kan jo være at den hjelpesiden er det riktige stedet å fortelle hvem som tidligere har testet ved hjelp av vandalisme. Haros 6. feb 2007 kl. 19:44 (CET)

I Osenbanden-innslaget om Wikipedia ble Eirik Newth intervjuet. Han sa at han ville slette en tulleartikkel om reporteren la inn noe slikt. Lurker Eirik rundt som hemmelig undercover admin her? ;) ZorroIII 6. feb 2007 kl. 20:35 (CET)

Det har vært noen tilfeller av trolling fra aviser, og NRK er vel hverken bedre eller verre enn andre. Vi har også hatt trolling fra Politiet for den saks skyld. De eneste jeg savner trolling fra er Stortinget, som jeg ikke kan komme på om har trollet noe sted, men en som jobber der borte er veldig klar på at slikt vil være helt uakseptabelt. En sammenligning av vandalisme på Wikipedia av journalister er etter min mening å sammenligne med å legge døde rotter i hjørnene på resturanter for å sjekke hygienen. Det er kort og greit ikke slikt en gjør. Dette er betalt vandalisme fra en stor nyhetsaktør og jeg mener det bør reageres på den. I og med at det er oganisasjonen som står for vandaliseringen så mener jeg det er hele organisasjonen som bør blokkeres, og da bør alle ip-adressene blokkeres. Fordi dette ikke er tilfeldig og uorganisert vandalisme så er de kortere blokkeringene uaktuelle, jeg vil vurdere det som tilsvarende et felles pøbelangrep fra en skole, og derfor gi en blokkering på 2-3 uker. Jeg har snakket med folk fra noen aviser om det idiotiske med slike tester og hvor håpløst vanskelig det er å bruke de til å si noe kvalitativt om effektiviteten til arbeidet mot vandalisering av Wikipedia. Det som er sjokkerende er at mange av de som mener de «tester Wikipedia» er at de har ikke engang noen idé om hva de tester, hvordan vandalismebekjempelsen fungerer, når de blir observert, hvordan de blir observert, hvordan andre reagerer på det de gjør, ekstraarbeidet de utløser og det inntrykket de skapere ved aktiviteten sin. Inntrykket jeg har av Anne Dorte Lunås, Osenbanden, og NRK er etter dette «nok en tagger-gruppering som mener det er legalt å grise ned T-banevogner». — Jeblad 6. feb 2007 kl. 22:45 (CET)

Enig med Jeblad. Are bør ta sjølkritikk i programmet om NRK skal unngå blokkering, etter min mening. Det ville være naturlig å gå videre på saken og ha en oppfølging i morgendagens program. Der kunne Chris fortelle om hvordan et samstemmig wp-miljø reagerer og be om en unnskyldning fra Bruker:Andolu og hennes oppdragsgivere for åpen mikrofon. --Harald Haugland 6. feb 2007 kl. 23:03 (CET)
Du mener, dersom NRK skal deblokkeres tidligere enn det blokkeringen angir? Hvilke reaksjoner vil de gi andre ansatte som gjentar slikt toskskap senere? Regner dessverre ikke med at dette er siste gang. Noorse 6. feb 2007 kl. 23:15 (CET)
Jeg vet ikke om institusjonen er blokkert ennå, men om så ikke er, kunne man jo tenke at et initiativ fra deres side kunne føre til at man lot nåde gå for rett denne gangen. Om den allerede er, kunne man vurdere hvorvidt man skulle oppheve en blokkering ut fra omstendighetene som skapes i programmet. --Harald Haugland 6. feb 2007 kl. 23:25 (CET)
Joda - jeg er også enig. Dette er profesjonell vandalisme. Men kanskje kunne det å lage en liste over journalister som har vandalisert Wikipedia på hjlepesiden føles enda værre. Den blir da stående der. Haros 6. feb 2007 kl. 23:14 (CET)
Det var ikke Are som var programleder i dag, men Mathias Nylenna. NRK har forøvrig 65000 IP-adresser [3]. De kan blokkeres her. Før vi blokkerer bør vi ha en god forklaring på hvorfor vi blokkerer. Et utgangspunkt kan være Wikipedia:Praktisk informasjon for journalister. ZorroIII 6. feb 2007 kl. 23:33 (CET)
Det var ikke mye sportsånd her akkurat, saken ble håntert på en god måte fra vår side. Det er noen her som tar seg selv og prosjektet for alvorlig, hvis Cnyborg eller andre skal ut og representere og fremfører ditt syn så har han ikke "et samstemmig wp-miljø" bak seg hvis han hevder ditt syn, det er i hvertfall en wikipedianer som ikke står bak partilinja! --Svart 6. feb 2007 kl. 23:44 (CET)
Jeg var nok litt gretten da jeg leste om NRK-stuntet, spesielt etter å ryddet opp blant mengder av tenåringsvandaler som har griset til flere sider. Jeg vet ikke hvilken reaksjon vi bør ta, og de jeg foreslo over kom kanskje litt rett fra hodet. Men jeg mener at vi ikke skal le av NRK og se på all omtale som god omtale. Hvis vi forventer at Wikipedia skal tas seriøst må vi også kreve seriøsitet, og da kan vi ikke ta lett om at journalister driver vandalisme som journalistisk «metode». --Finn Bjørklid 6. feb 2007 kl. 23:52 (CET)
Etter å ha lett en del fant jeg at vi blokkerte dagbladet 30. oktober i en uke for tilsvarende. Haros 7. feb 2007 kl. 00:14 (CET)
Jeg tror det å møte "hard med hardt" i alle tilfelle kan slå tilbake, vi ønsker et godt forhold til NRK og dette kan være en anledning til å markedsføre prosjektet og samtidig snakke litt fornuft med journalister og andre "testere". Jeg tror ikke aggresiv blokkering av NRK vil hjelpe, snarere tvert imot. --Svart 7. feb 2007 kl. 00:12 (CET)
Vi må for det første unngå å blande kortene. Vi kan ikke si at NRK må gi oss dekning for å unngå blokkering; det er et dårlig forsøk på utpresning. Jeg syns heller ikke vi kan blokkere hele NRK pga en avdelings overtramp - blir som å blokkere alle sykehus i Norge om ett står bak vandalisme. Vi bør behandle det som andre tilfeller av vandalisme. For noen dager siden stoppet jeg vandaler og blokkerte for en uke. Noen minutter etter fikk jeg mail fra en lærer ved NTNU som ba om unskyldning, var hans klasse og de holdt på med et opplegg rundt Wikipedia. Ok - vi har en dialog, jeg ba han ta det opp og jeg fjernet blokkeringen. Samme med NRK - vi har en dialog, og vi kan forklare de hva det koster oss. For å si det enkelt, vandalisme koster oss en rekke artikler - hver dag, fordi våre ubetalte bidragsytere i stedet holder på å fjerne vandalisme. Så lenge vi har en konstruktiv dialog så trenger vi ikke blokkere, mener jeg. Ulf Larsen 7. feb 2007 kl. 00:23 (CET)
Hvis vi får en tilsvarende dialog med NRK er det helt kurant å oppheve blokkeringene. Haros 7. feb 2007 kl. 00:36 (CET)
Programinnslaget var meget positivt vinklet mot wikipedia. De innrømmer at wikipedia er en viktig kilde for dem og jeg har flere ganger hørt sitater fra våre artikler. De la inn tull som ble hurtigslettet og innrømmet at der var feil som det vil være umulig for oss å vertifisere i biografien. De har heller ikke lagt inn feil i eksisterende artikler slik det er blitt gjort av journalister før og som er totalt uakseptabelt. At tullet ble slettet og artikkelen var på slettesiden må være positivt for wikipedia. Jeg syns ikke at vi skal blokkere NrK i denne omgang, men om dette blir gjort flere ganger så er jeg for den tanken. --Nina 7. feb 2007 kl. 00:20 (CET)
Jeg har blokkert hele NRK for 1 uke. Jeg blir ikke sur og tverr om noen overprøver meg og opphever eller forlenger denne blokkeringen. ZorroIII 7. feb 2007 kl. 00:27 (CET)
Og jeg har blokkert brukeren en måned. Profesjonell vandalisme kan vi ikke akseptere. Men jeg skal heller ikke bli sur for en overprøving i den ene eller andre retning. Se forøvrig Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-45 for hvordan vi behandlet Dagbladet. Haros 7. feb 2007 kl. 00:28 (CET)
Jeg er enig med Nina og synes vi kunne latt være å blokkere nå. NRK har ikke laget veldig store problemer for oss, og den positive effekten av innslaget er betydelig større enn ulempene vi opplevde. Å påpeke overfor journalisten hvorfor det er ikke er akseptabelt å gjøre tulleredigeringer hadde holdt i første omgang. Kph 7. feb 2007 kl. 00:31 (CET)
Blokkering i dette tilfellet er uansett symbolsk ettersom det er en bruker som ikke vil redigere på Wikipedia uansett. Det er flott med omtale, men hva som er et problem at journalister gjør dette gang på gang og at de ikke skjønner at det er feil. Vi kan se på god omtale som «betaling» for positiv vinkling å kunne «teste» vandalisme. Det sagt så har jeg i og for seg sympati for Svarts tanke om at vi ikke skal møte hardt med hardt. Vi trenger bare å vise klart at vi ikke synes om denne formen for journalistisk metode. Hvis vi har en dialog med synderen er det én måte å kommunisere vår misnøye. --Finn Bjørklid 7. feb 2007 kl. 00:36 (CET)
Jeg er ikke uenig i at dette er symbolsk, men tror ikke at vi skal se bort fra to ting. 1. At det å bli omtalt i kantinen som den som fikk NRK blokkert kanskje kan virke preventivt for neste som skal teste og 2. at det å fortelle til tenåringer at vi vandaliserte Wikipedia kan ha en smitteeffekt. Haros 7. feb 2007 kl. 00:46 (CET)
Enig med Nina. Nådeløse WikiJunkies:) Dette var jo uansett kjempe-PR for Wikipedia. Selv ser jeg bare humoristisk på det. Dette er ikke hva jeg forbinder med tradisjonell vandalisme. Vi ble jo i tillegg "advart" på forhånd. Jensma 7. feb 2007 kl. 00:45 (CET)
Jeg er glad for hva ZorroIII og Haros gjorde. Vandaler som skryter av det de har gjort - og slipper blokkering? Merkelig... Dette er ikke hverken humor eller pr. Dette er vandalisme av folk uten peil. Noorse 7. feb 2007 kl. 00:48 (CET)
Jeg er sterkt for å blokkere enhver nyhetskanal som bedriver den her formen for journalistikk. Dette er ikke god journalistikk og det er langt utenfor god takt og tone. Dette vet folka på redaksjonen utmerket godt og de har bevist tøyd etablerte grenser. Det som er ille er imidlertid ikke at de selv tøyer grenser, men at de viser eksempler ovenfor andre. De rett og slett underviser pøbler i hva som er vanskelig å fange opp i de etablerte løsningene for vandalismebekjempelse. Det betyr økt arbeid i de kommende dagene, et arbeid som må håndteres av ubetalte frivillige arbeidere. Sagt veldig enkelte, NRK's redaksjon kjøper seg billige poenger ved å snylte på andres produktive tid. Jeg er ikke imponert over det skjønn som denne redaksjonen har utvist. Hvis de ikke har lest igjennom tidligere debatter som er utløst av tilsvarende vandalisme fra andre nyhetsmedia så finner jeg det makeløst ignorant. Hvis de har lest disse, og fortsatt gjennomførte vandalismen, så forventer jeg at de er fullstendig klar over at det vil være umulig å ikke reagere på samme måte som det tidligere ble reagert ovenfor Dagbladet. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 00:58 (CET)

Denne enkeltsaken til side, og over til fremtidige tilfeller: NRK er for kjempesvært til at man kan påregne at redaksjoner og ledelser kan klare å holde absolutt kustus, så lange blokkeringer av hele institusjonen ved slike hendelser er uansett skudd langt over mål. Og det overdrevne ved reaksjonen gjør den til en boomerang: Den kan lett tematiseres i en omtale som et PR-kåt skrik fra wikipedianermiljøet om medieomtale, og så meget mediemakt selv småredaksjoner der har, kan slik aggresjon bli slitsomt for oss. Reager: Ja. Men bruk smart bombs så «rett mål» treffes. Ikke overreager. Jeg holder en knapp på 1) en blokkeringspraksis av rette personer/avdelinger, av progressiv varighet, men med brattere opptrapping av blokkeringslengde enn skolene får, 2) der det er graverende, konsis og passende omtale i evt artikkelsider om vedrørende på wikipedia, 3) foreta en pedagogisk skjerping i form av karakteristikk av "profesjonell vandalisme" på siden Wikipedia:Praktisk informasjon for journalister evt Wikipedia:Orientering om Wikipedia til dags- og ukepressen, med passende eksempler, og 4) at noen innhenter epostadresser til rette overordnede nivåer i NRK og andre steder slik at det relativt raskt etter profesjonell vandalisme" kan tas kontakt fra vår side - da får man raskt en dialog på et nivå som har mer vekt. Ctande 7. feb 2007 kl. 05:12 (CET)

1) Det er neppe spesifikke ip-adresser for enkeltredaksjoner i NRK, 2) skjerpende omtale kan fungere, men antakelig lokker lettvinte scoop mer enn faren for en uheldig egenomtale, 3) en klar omtale av det uheldige i aktiviteten har ligget der hele tiden uten at det synes som dette har hindret aktiviteten i dette tilfellet, 4) institusjonen har redaktøransvar og en redaksjon må uansett forholde seg til dette, men det er tydelig at det ikke har ringt noen bjeller. Jeg vil enda en gang presisere at tilbakemeldingen jeg har fått fra noen av de avisene som ikke har drevet med slik «testing» er at de finner slik oppførsel helt uakseptabel. Det betyr ikke at vi ikke vil kunne oppleve slikt fra disse avisene, det betyr at hvis rett person blir involvert så vil «testingen» bli avbrutt og vedkommende informert om at aktiviteten er uønsket. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 06:53 (CET)

Jeg har flere ganger sett framtredende admins hevde at "blokkering ikke skal brukes som straff, bare for å stoppe pågående vandalisme". Men man har altså endret mening? Moro å hevne seg, kanskje. 85.164.153.165 7. feb 2007 kl. 07:33 (CET)

Vi skal beskytte Wikipedia mot ødeleggende framferd. I dette tilfellet betyr det å sende klare signaler om at vandalisme er uakseptabelt. Det spiller ingen rolle om det er en ungdomsskole i på Jæren, en avis eller en radiokanal. Vandalisme blir det reagert på utfra hvordan den gjøres og hvem som gjør den. Er personene som gjør den lønnet så er vandaliseringen organisert. Kommer den fra noen innenfor en brannmur så blokkerer en alle adresser disse brukerne går på nett via. Er det flere vandaliseringer så skjerpes blokkeringen. Dette burde være velkjent fra tidligere skriverier på Tinget og fra publiserte retningslinjer. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 07:45 (CET)
Uansett, NRK ble blokkert på vanlig måte slik at registrerte fortsatt kan redigere som før, de kan bare ikke redigere anonymt eller opprette nye kontoer den ene uka de er blokkert. ZorroIII 7. feb 2007 kl. 08:22 (CET)
«Tøft! Men det hører selvsagt med til opplevelsen. Når man deltar i vandalisme går det begge veier.» Dette er et sitat fra diskusjonen omkring blokkeringen av Dagbladet som også var på en uke. Jeg tar det med her fordi det er midt i blinken. Vi gjør dette med skoler, ja hele fylker. Så hvis NRK «tester» oss så kan vi ikke si at NRK er så viktige at vi ikke skal reagere mot dem. Husk også at det er samme blokkeringstid som Dagbladet fikk. Haros 7. feb 2007 kl. 08:43 (CET)

Vi har passert 60 blokkeringer siden programmet gikk på lufta. Et par admins har sittet i hele formiddag å tilbakestilt og blokkert. Det er sikkert flere jeg ikke har fått med meg men en spesiell takk til Soulkeeper som har tatt veldig mye. C har også vært veldig aktiv med å finne vandalisme som har sluppet unna og blitt liggende en tid i artikler. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 13:44 (CET)

Det er uansett helt åpenbart at blokkering av NRK her ble brukt som straff, og ikke - som tidligere hevdet er policy - for å stoppe pågående vandalisme. Er retningslinjene for blokkering endret tilsvarende? 85.164.163.130 7. feb 2007 kl. 19:28 (CET)

Dette er din påstand. Blokkeringer ilegges for å få brukere til å stoppe med en aktivitet som er skadelig for Wikipedia. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 19:51 (CET)

KandidatprosessenRediger

Etter å ha drøftet det med Kph, som har jobbet mye med disse prosessene tidligere, har jeg nå i kveld gjennomført noen redaksjonelle endringer på Wikipedia:Kandidatsider. Endringene omfatter

  • at prosessene for anbefalte og utmerkede artikler er samlet på én side igjen, men nå i tre separate avsnitt.
  • at ingressen på siden er utvidet med stoff som er flyttet dit fra fra lenger ned på siden
  • noen små språklige justeringer som i utgangspunktet ikke er ment å være meningsendrende, som bruk av "du" i hele ingressen
  • at kriteriene for AA, UA og UL er samlet på ett sted, i samme avsnitt

Sidens faste del ble noe lenger som følge av dette, spesielt kriterie-delen. Jeg vurderte om det skulle legges på en underside som Wikipedia:Kandidatsider/Kriterier, men synes det er riktigst og tydeligst at det står der det står. --MHaugen 6. feb 2007 kl. 23:33 (CET)

Og ett grep til, jeg samlet all kriterieteksten i en ny mal, slik at redigeringsmodus er ryddigere for den som skal legge til nye kandidater; sjekk her. --MHaugen 7. feb 2007 kl. 22:27 (CET)
Kanskje en ide å oppdatere {{KUAforslag}}, {{Hvordan foreslå}} og {{Utmerket forslag}}? ZorroIII 7. feb 2007 kl. 22:57 (CET)

Ny TV2-sjefRediger

Opprettet akkurat artikkelen Alf Hildrum. Kan noen med kjennskap til området utfylle artikkelen? nsaa 7. feb 2007 kl. 11:12 (CET)

Politikere, lokal/ungdomspartier og notabilitet.Rediger

Det har pågått en debatt på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007/Notabilitet om hva som må til for å kunne ha en artikkel på wikipedia, jeg ønsker nå og få vedtatt/gjennomført dette og ønsker derfor en avstemming. Det er laget et utkast, men for å la alle bli hørt ønsker jeg at man stemmer over hovedlinjene og så blir reglene modifisert deretter.

På diskusjonssiden virket det som var rimelig enighet om at lokale/regionale ungdomspartier skulle slettes, men at de kunne nevnes i en artikkel om lokalpartiet.

Alternativ 1 og 2 vil ikke medføre at noen artikler blir slettet (utenom ungdomspartier), resterende vil medføre at en del artikler blir slettet. Mvh Røed (d · en) 27. jan 2007 kl. 20:58 (CET)

Hva skal kravet for en politiker være for å få en artikkel?Rediger

Stemmes på et av punktene og avstemmingen avsluttes 1. februar klokken 20:00
I. Kandidat til kommunestyre

  1.   For Penneknekt 30. jan 2007 kl. 01:01 (CET)
  2.   For--Jon Torger Hetland Salte 2. feb 2007 kl. 15:31 (CET)

II. Kommunestyrerepresentant (praksis i dag)

  1.   For Harald Hansen 29. jan 2007 kl. 14:30 (CET)
  2.   For Mollerup 29. jan 2007 kl. 15:17 (CET)
  3.   For  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon) (Bidrag) (E-post) 29. jan 2007 kl. 19:18 (CET)
  4.   For --Harald Haugland 30. jan 2007 kl. 16:49 (CET)
  5.   For --Helt 30. jan 2007 kl. 20:53 (CET)
  6.   For bombadil 31. jan 2007 kl. 15:50 (CET)

III. Kommunestyrerepresentant (bare heltidspolitikere, formannskap/byråd, gruppeleder, komitèleder, (vara)ordfører)

  1.   For St 30. jan 2007 kl. 00:38 (CET)

IV. Utkast, flere i større kommuner, bare ordfører og heltidspolitikere i mindre (under 25 000 inb.)

  •   For Mvh Røed (d · en) 27. jan 2007 kl. 20:58 (CET) (må tenke litt mer på saken)
  1.   For Kph 29. jan 2007 kl. 15:18 (CET)
  2.   For Jon Harald Søby 29. jan 2007 kl. 17:52 (CET)
  3.   For mali 29. jan 2007 kl. 22:35 (CET)
  4.   For Kjetil r 30. jan 2007 kl. 00:47 (CET)
  5.   For Atluxity 30. jan 2007 kl. 16:09 (CET)
  6.   For krg 30. jan 2007 kl. 16:54 (CET)
  7.   For Haros 30. jan 2007 kl. 17:51 (CET)
  8.   For --MHaugen 1. feb 2007 kl. 10:41 (CET)
  9.   For  SLB (diskusjon) 1. feb 2007 kl. 10:50 (CET)

V. Bare ordfører/varaordførere

VI. Ingen lokalpolitikere (som ikke har hatt høyere verv)

Hva med politikere som bare har verv innad i et parti? De kan være minst like viktige som kommunestyrerepresentanter.Alexanderkg 28. jan 2007 kl. 15:55 (CET)
Enig med Alexanderg? Hva med partimedlemmer som har engasjert seg aktivt i frivillige organisasjoner og i offentlig debatt, men aldri stått på noen liste eller vært innvalgt i noe kommunestyre. Blant RV-politikerne finnes det jo nok av slike. Linuxboksen 29. jan 2007 kl. 22:42 (CET)
Er også enig i at dette er en viktig problemstilling. Det er HAUGEVIS av kjempeviktige personer uten parlamentariske verv i norsk politikk, som definitivt fortjener å nevnes her. bombadil 31. jan 2007 kl. 15:50 (CET)
Foreslår tilitsvalgt i fylke/sentralstyre. (står ingenting om det i utkastet, og som regel havner de i et eller annet verv før eller siden unasett. Mvh Røed (d · en) 29. jan 2007 kl. 15:36 (CET)
Ved kommende valg er det ikke noe stort problem å ha nåværende praksis. Fremdeles er det mange ordførere som har røde lenker. Det er bare 22 av Norges 435 kommuner som har over 25 000 innbyggere, de fleste kommuner har ikke andre heltidspolitikere enn ordfører. Hva som blir situasjonen i fremtiden, kan ingen vite. Jeg synes vi får ta problemer som kommer når de kommer. Ingen kommer til å få skrivekrampe av å legge inn norske kommunestyrerepresentanter som ikke er notable og bare har vervet. --Harald Haugland 30. jan 2007 kl. 16:49 (CET)
Forslag IV dekker 34 kommuner (over 25 000 innbyggere), se Liste over norske kommuner etter befolkning. nsaa 30. jan 2007 kl. 17:09 (CET)

Foslag IV ble da vedtatt, har slettet alle lokale ungdomspartier (som var kategorisert), vil fortsette med arbeidet de neste ukene og håper andre kan hjelpe til med vasken (husk å sjekk om de lenker til). Håper dere kan vente litt på Bodø H slik at jeg får tatt backup av teksten ;) . Mvh Røed (d · en) 2. feb 2007 kl. 13:47 (CET)

Jeg synes Bodø Høyre skal få stå, som en kuriositet, og har i alle fall ikke til hensikt å presse Røed til å slette. Fylkesstyremedlemmer i politiske parti er sjelden notable, jeg kjenner mange slike og vet at det ikke er noen framtredende offentlig rolle. Fylkesstyreledere i stortingspartiene er i grenseland. --MHaugen 7. feb 2007 kl. 23:19 (CET)

Hvorfor «testing» av vandalismebekjempelsen gir feil svar og er uheldigRediger

I Wikipedia er det flere mekanismer for å bekjempe vandalisme. Av og til prøver journalister å teste hvordan dette foregår, ofte ved å vandalisere en tilfeldig artikkel, eller ved å lage en artikkel som er regulært vås. Det første vil vanligvis bli fjernet relativt raskt, det siste tar noe lengre tid. Hvorfor? Og er det så farlig?

Det finnes i Wikipedia en stor skare personer som hele tiden leser artikler, og alle artikler leses av alle permanent. Plukk en tilfeldig artikkel på bokmålswikipedia og denne leses fra 5-6 ganger i døgnet og opp til 1000 ganger i døgnet. Avhengig av popularitet kan en da sette opp enkle statistiske modeller for hvor lenge en artikkel står før noen leser den og oppdager at det er tøys det som står der. Dette er i de tilfellene hvor artikkelen leses helt tilfeldig.

Det er også en del personer som er opptatt av å holde bokmålspedia ren for søppel, omtrent som de som går og vasker tagging og annet griseri i T-banevogner. Disse leser artikler metodisk utfra hva som endres til enhver tid, og bruker rutine for å se hva som endres. Det viktigste verktøyet for disse er siste endringer, og de vil metodisk gå gjennom disse endringene når de har tid. Sjansen for å lure disse brukerne er ikke særlig stor, men det er stadig noen som prøver. Noen av disse er Einar Myre, Noorse og C.

Noen artikler er kjent for å bli vandalisert og noen brukere er kjent for å gjøre slik vandalisering. I disse tilfellene vil analyseresultater fra tidligere historikk bli brukt til å lage underlag for automatiserte roboter som ser på endringene og estimerer en risiko for at artikkelen er vandalisert. Hvis artikkelen om Jens Stoltenberg endres så vil dette få en del bells and whistles til å gå av, og sjansen for at en slik vandalisering lykkes er liten. Brukere som driver med slik overvåking er blant annet Jóna Þórunn og stigmj.

Vi har en del slike mekanismer for å oppdage vandalisering, noen er automatiske og noen fungerer ved rene manuelle observasjoner. Noen typer vandalisering vil falle utenfor de automatiske og kan overleve lengre, og noen typer medfører mer arbeid å luke ut og vil overleve lengre av den grunn. En dyptpløyende analyse av virkemekanismene er omfattende og uheldig å ta i åpne fora da det setter fokus på de områdene som er vanskelige, men ender også på en del kjerneaktivitet til vandaler som er spesifikt hvorfor de er lette å oppdage på det stoffet som er spesielt vanskelig. Dermed er det uheldig å omtale de i særlig grad.

Når en nyhetskanal setter fokus på vandalismebekjempelse på Wikipedia med slike midler som NRK har gjort, nemlig ved selv å vandalisere, sender de et signal til vandaler om slik aktivitet er ufarlig, akseptabel og morsom. Dette er helt uakseptable holdninger. de som skriver på Wikipedia lager et åndsverk. Like lite som det er akseptabelt å å tagge ned en T-banevogn eller å tagge ned malerier på Nasjonalgalleriet er det akseptabelt å tagge ned artikler på Wikipedia. Ved å sende ut signaler om at slik aktivitet er akseptabel så øker disse journalistene trykket av vandalisme i Wikipedia, og da denne ikke blir borte av seg selv så lager disse journalistene ekstraarbeid for Wikipedias brukere og administratorer. Virkemekanismene er dønn nøyaktig de samme om journalistene publiserer hvordan en tagger på best mulig måte skal tagge ned en T-banevogn eller hvordan de skal tagge ned Wikipedia. I begge tilfeller utløses det et ekstraarbeid for de som rydder opp i griseriene, og enhver tenkende person skjønner og forstår at dette er helt uakseptabel oppførsel både fra de som vandaliserer og de som gir oppskriften på vandaliseringen.

Jeblad 7. feb 2007 kl. 07:36 (CET)

Det var en informativ og god artikkel. Med noe tilpasning i forhold til mediet burde den kunne brukes som en aviskronikk i forkant av 100 K. --Harald Haugland 7. feb 2007 kl. 09:42 (CET)
Veldig bra skrevet, Jeblad! - Soulkeeper 7. feb 2007 kl. 10:14 (CET)
Fint skrevet:) Hadde det vært en idè å sende teksten i en mail til Osenbanden? Kanskje de skjønner hvorfor det de gjorde ikke er spesielt verdsatt? Kanskje det tilogmed hjelper slik at petre ikke går i samme fella en gang til? OPus- (mld, film) 7. feb 2007 kl. 13:48 (CET)
Jeg sendte en mail til Osenbanden:
Hei!

Undertegnede som er fast lytter av Osenbanden hadde gleden av å høre innslaget om Wikipedia 6.2.07

Et slikt innslag er problematisk for wikipedia da vi merker en viss smitteeffekt blant folk. Idag har det vært veldig mange som har villet teste og det gir mye arbeid til alle frivillige bidragsytere. Vi har hver dag et stort arbeid med å luke ut useriøse bidrag blant annet fra skoler, og ønsker ikke mer.

Innslaget igår vakte en del debatt på «tinget» og resultetet ble at en besluttet å blokkere uregistrerte brukere fra NrK i en uke og brukerkontoten til den som «testet» wikipedia for 1 mnd.

Jeg ber redaksjonen å lese:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget#Hvorfor_.C2.ABtesting.C2.BB_av_vandalismebekjempelsen_gir_feil_svar_og_er_uheldig Som fast lytter takker jeg for et godt program . Det er også hyggelig at dere bruker wikipedia


Nina administrator wikipedia

--Nina 7. feb 2007 kl. 15:09 (CET)

Jeg var nettopp inne på "siste endringer", og duverden så meget som hangler inn av vandalisme og tulleartikler nå. Dette nå da være langt mer en "normalt"? Lar det seg gjøre å måle det (før og etter Are Sende Olsens vandalismeinnslag) så det kan innarbeides som historikk i mail som kan gå til rette ledernivå i NRK? Ctande 7. feb 2007 kl. 16:33 (CET)
Veldig omtrentelig anslått så er vi vel på 300-500% over der vi er normalt. Jeg tror effekten vil fortsette et par dager. Totalt vil det koste oss ett par ukesverk med arbeid. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 16:42 (CET)
De siste 24 timer har vi hatt ca. 80 blokkeringer, i de foregående var det ca. 50. Haros 7. feb 2007 kl. 17:55 (CET)
Mener jeg har talt det til å ligge mellom 15 og 25 blokkeringer på en normal dag. Et snitt på 50 synes jeg virker veldig høyt, og ikke helt etter et generelt inntrykk at vandalismetrykket har avtatt den siste tiden. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 19:46 (CET)
De siste tre kommentarerne tilsier vel at men ikke må sammenligne to 24-timersperioder, men kanskje finne døgngjennomsnitt for de siste to ukers skoledager "før Osenbanden" og dagsnoteringer for 24-døgnsperioder etter (Osen+1, Osen+2, ...) Ctande 7. feb 2007 kl. 20:17 (CET)
Etterpå kan jo resultatene presenteres i Oseneffekten. ;-) Cnyborg 7. feb 2007 kl. 21:06 (CET)
Det ble diskutert hvorfor et døgngjennomsnitt på vandaliseringen synes høyt i det siste, uavhengig av Oseneffekten. En mulig forklaring er influensaen som går og som gjør at unger er hjemme. Dermed sitter de på maskiner som har adresser som ikke er blokkert slik som skolemaskinene. Dette kan være med å gjøre at volumet på vandaliseringen blir vesentlig høyere enn det den normalt burde være. — Jeblad 8. feb 2007 kl. 01:14 (CET)
La meg legge til konteksten som Jeblad glemte å ta med. Det var på treffet i Oslo i går at vi var innom det med influensaen som en delvis forklaring på økningen. Ellers er jeg selvsagt enig med Ctande i at to 24 timersperioder på ingen måte gir ett komplett bilde av situasjonen. Haros 8. feb 2007 kl. 08:46 (CET)
Jeg synes dere har håndtert dette bra. Det er viktig å markere at slik vandalisme ikke kan godtas, selv om vi selvsagt ikke skal overdrive reaksjonene heller. (Sier jeg, og er glad for at jeg ikke har ansvaret for å bestemme hvor kraftig reaksjonen skal være.) Jeg har tenkt på en liten ting. Jeg er ikke journalist, men en i familien min er det, så det hender jeg leser fagbladet Journalisten. Kunne det være en ide å prøve å få tatt opp dette i Journalisten? Jeg antar at det beste i så fall vil være å påpeke at journalister blant annet skal avdekke andres feil, men ikke bevisst skape feil eller vandalisere selv. Wikipedia er jo ikke det viktigste i verden, men det kan ikke være forenlig med noen journalistetikk å bevisst skape feil. Ikke minst siden ganske mange journalister etter hvert bruker Wikipedia som kilde for opplysninger de selv bruker. --Blue Elf 8. feb 2007 kl. 10:54 (CET)
Sant. Vi må få hamret inn i hodene til norske journalister at å vandalisere Wikipedia er like konstruktivt som å defekere på desken. Og da er nok fagtidsskriftene det rette mediet. - Soulkeeper 8. feb 2007 kl. 11:49 (CET)

Wikipedia og medieforskningRediger

Det er bevilget penger fra Medietilsynet til et prosjekt vedrørende Wikipedia [4], medieviter Mona Solvoll (tilknyttet BI) har fått 157 tusen for å undersøke «Når wikipedianere skriver – kollaborative publiseringsprosesser og verifikasjonsproblemet». Ulf Larsen 7. feb 2007 kl. 18:26 (CET)

Oich! Håper ikke jeg blir en dominerende subjekt i prosjektet. :-) --Finn Bjørklid 7. feb 2007 kl. 19:26 (CET)
Det jeg er mer og mer overrasket over i slike saker er at personene som får penger overhodet ikke kjenner miljøet. Det virker som om det er en forutsetning for å mene noe om hvordan miljøet fungerer! Selvfølgelig, enkelte medievitere kjenner jo en og annen bruker her inne… — Jeblad 7. feb 2007 kl. 19:43 (CET)
Enda en potensiell vandal og et troll som skal teste hvordan samarbeidet går? Wikipedia har vært testområde for psykologer og denslags tidligere, de laget konflikter og så hvordan de utviklet seg. C 8. feb 2007 kl. 12:00 (CET)
Vel, er vel ikke så trolig hun får trolle ifred med Ulf tittende over skulderen. ;) — Jeblad 8. feb 2007 kl. 12:07 (CET)
Jeg sendte et hyggelig «hei» til personen. Marcus 7. feb 2007 kl. 20:15 (CET)
Jeg får litt assosiasjoner til folk som har forsket på chatting på nettet. Det virker på meg som at de fleste av dem har hatt fint lite peiling på det de har forsket på. Men jeg har selvsagt ikke noe grunnlag for å mene noe om denne forskeren. Hun er sikkert helt ok. :-) --Blue Elf 8. feb 2007 kl. 10:38 (CET)
Den kommentaren min kunne oppfattes feil. Det var en generell kommentar, og ikke ment som et sleivspark til Mona Solvoll. Bare for å presisere det. --Blue Elf 9. feb 2007 kl. 00:41 (CET)

Hadde de kjent til miljøet hadde de vel ikke trengt 157 tusen for å surfe på Wikipedia for å bli kjent med miljøet :) Zaarin 7. feb 2007 kl. 20:16 (CET)

Vel, et forskningsprosjekt er jo et forskningsprosjekt - og ikke nødvendigvis en ulempe at man står utenfor et miljø for å kunne si noe om det... For min del ser jeg det som positivt at noen får midler til å finne ut av hvordan wikipedia fungerer. At jeg kjenner Mona godt farger vel muligens min vurdering av prosjektet. Uansett, vi er på kartet til medianorge - nå også mht forskningsmidler... Ulf Larsen 7. feb 2007 kl. 21:25 (CET)
(redigeringskonflikt) Hallo nå, guta. Nå skal vi vokte oss så vi ikke bli anti-intellektuelle i pur indignasjon, vi jobber jo faktisk med å formidle viten vi også, og det er vel ingen stor nyhet at det er forskjeller mellom en akademisk, en leksikalsk og en journalistisk tilnæring. Jeg synes problemstillingen virker god og relevant. Og dette betyr jo (på samme måte som den hyppig omtalte Nature-testen) at vår virksomhet tas på alvor, og underkastes de observasjoner og analyser som en forskningsbasert tilnæring innebærer. Og det er kanskje like greit å ikke forske på noe man selv deltar aktivt i, vil jeg tro. (Nåja, antagelig er hun vel registrert; som stor eller liten bidragsyter, av ren og foreløpig nysgjerrighet). --MHaugen 7. feb 2007 kl. 21:30 (CET)
Enig med Morten, dette er bare positivt. Samtidig kan man jo gjøre seg noen tanker om hvordan samfunnet fungerer, eksempelvis at det er lettere av leve av kunstnere enn kunstnere lever av kunst. Jeg kan gjerne bli sitert på den. :-) --Finn Bjørklid 7. feb 2007 kl. 23:03 (CET)
Før jeg sprang lurte jeg på om jeg skulle lenke på «en» istedenfor å bare sette den i kursiv, men som Ulf sier, han er litt forutinntatt så jeg regner med at han så at det var en som var litt uthevet! :D — Jeblad 8. feb 2007 kl. 01:09 (CET) (For de uinvidde så er det gått en del e-post tidligere om Monas prosjekt så helt ukjent er hun ikke, det er bare morsomt å erte på en gammel sjøulk med lapp over øyet…)
Forskningsprosjektet blir vel lagt ut med artikkel her og link til fulltekstdokumentet. Antagelig blir det interessant lesing for Wikipedianere.
Blir det muligens nye: Kategori:Wikipediaforskning og Kategori:Wikipediaforskere.
Jeg håper vi slipper prosjektet: Fellestrekk mellom spillegalskap og Wikipediaskriving.

--Reodor 8. feb 2007 kl. 02:31 (CET)

Jeg synes det er et ørlite paradoks at hun får 157 000 for å forske på Wikipedia, som blir laget gratis av brukerne. Men det er klart hun skal ha betalt for arbeidet hun gjør, det skulle bare mangle. Det blir sikkert interessant å lese hva hun finner ut. --Blue Elf 8. feb 2007 kl. 10:38 (CET)

Har vedkommende konto(r) her? (og en:), antar hunl leser det her uansett. Mvh Røed (d · en) 8. feb 2007 kl. 14:15 (CET)

Mona følger med, og Mona har ikke alias Snefryd Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 22:26 (CET)

CommonsDelinkerRediger

Denne blir nå diskutert på Wikipedia-diskusjon:Roboter#m:User:CommonsDelinker. Kjetil r 8. feb 2007 kl. 07:04 (CET)

KriterierRediger

Å ha noen kriterier kan være bra, men jeg ser en tendens til at det i mange tilfeller virker slik at de blir absolutte. Det er nå en fare for at en inviduell vurdering av artikler ut fra deres egen verdi blir satt til side for kriterier som kvantitvt måler innholdet. Vi må ha to sett med vurderinger både kvantitive og kvalitative. Jeg ser problemet bl.a. i forhold til kunstnere der det er fryktelig vanskelig å sette opp kriterier som kan praktiseres fordi virkeligheten er mer kompleks. Vi har også problematikken i forhold til Band der virkeligheten er i ferd å endre seg og markedet er i endring. Vi har ikke kriterier som fanger opp det som holder på å skje der plateutgivelser ikke selges på vanlig måte som cder men musikken lastes ned via nettet. Vi kan snart stå i den situasjonen at et kjent band ikke oppfyller de kriteriene vi har satt til salgstall. Jeg er også uenig i at det er salg som er avgjørende for om vi skal skrive om noe. Jeg tror vi skal ha i bakhodet at en god utfyllende artikkel som viser til kilder må ha livets rett.--Nina 8. feb 2007 kl. 13:31 (CET)

BildebrukRediger

Jeg ville bare gi noen personlige synspunkter om bruk av bilder, for eksempel fra commons:

Jeg elsker bilder. De gir en annen informasjon og opplevelse enn tekst, og de gjør artiklene og wikipedia mye rikere. Men disse bildene må selvfølgelig være gode illustrasjoner, det vil si være relevante og inneholde informasjon, ikke bare være dekor eller forvirrende avsporinger. Derfor legger jeg til bilder der jeg kan, men fjerner og bytter ut også, for eksempel dårlig amatørkunst og meningsløse bilder som viser en ubetydelig detalj. Slike irriterer bare og trekker kvalitetsinntrykket kraftig ned. Den estetiske opplevelsen er også viktig. Fordi wikipedia består av mange tagger, lenkefarger og småplukk, tilstreber jeg enkel, ryddig og standardisert layout framfor ulike bildestørrelser og plasseringer på høyre og venstre.

Jeg bruker dessuten mye tid på å lage skikkelige bildetekster som inneholder lett tilgjengelig og forståelig informasjon og tydelig kildehenvisning. Alle som er kjent med visuell kommunikasjon og medier, veit at det er lett og fort gjort å lese bildetekster, ingresser, faktabokser og andre korte tekster. Bildeforklaringene gir også en viss oversikt når en skummer fort gjennom en lang artikkel. Men mange artikler inneholder dessverre bilder med mangelfulle stikkord som derfor mister mye av sin verdi. Det gjelder særlig lange artikler der en må streve og leite i brødteksten for å finne forklaringer til en illustrasjon. Derfor prøver jeg å gjenta hovedpunktene i informative, men ikke for lange forklaringstekster direkte knytta til bildet. det er tekster der jeg gjentar ord og viktige poenger, og der jeg lenker begreper, årstall og så videre. Ja, jeg betrakter bildetekster som en egen litterær sjanger og en viktig informasjonskanal. Sammen med gode illustrasjoner, selvfølgelig. Wolfmann 8. feb 2007 kl. 17:28 (CET)

PS1. Gallerier kan være ok, men jeg misliker typografien sterkt og unngår dem så sant jeg kan.

PS2. Med kildehenvisning i bildeteksten mener jeg at en bør skrive hvor og når et historisk bilde er fra. Slik informasjon er i de fleste tilfeller avgjørende for tolkninga av bildet (se for eksempel artikkelen om Egil Skallagrimson der det naive amatørmaleriet opprinnelig var hovedillustrasjon med bildeteksten Egil Skallagrimson. Sånt virker komisk.) Wolfmann 8. feb 2007 kl. 17:28 (CET)