Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Jeg har blokkert bruker T.B.Hansen. Jeg regner med at det er enkelte som er uenige i dette da de mener jeg er inhabil. Hvis andre administratorer finner at de vil tilbakestille denne blokkeringen kan de gjøre dette på selvstendig grunnlag uten at jeg vil motsette meg dette.
Min brukerside vil inntil videre være beskyttet så diskusjoner må tas her. Meco insisterer på å fortsette diskusjonen på sin diskusjonsside, for derved å fortsette en debatt som er forsøkt lagt død. Denne debatten er etter mitt skjønn klar trolling over artikler som mamngler grunnleggende egenskaper for å bli stående i et leksikon. Trollingen har i det siste utartet til noe jeg mener er klare angrep på brukere som kun gjør oppgaver de er valgt til å gjøre. — Jeblad 25. okt 2006 kl. 19:15 (UTC)
Jeg er svært ambivalent i denne saken. Jeg synes Hansen skriver med meget store bokstaver og det er fristende å si at han gjør en fjær til fem høns. Samtidig ser jeg at han fikk noen svar mot seg som ikke var særlig veloverveide, og som uten tvil ble opplevd provoserende.
Noen av oss har holdt på med å slette slike visittkort-artikler lenge. For oss er dette åpenbare saker. Det er en pedagogisk og demokratisk utfordring for oss å tilrettelegge Wikipedias redigeringskriterier slik at nye bidragsytere får en inkluderende opplevelse av at vi arbeider ut fra en gjennomdrøftet og tydelig formulert plan for det vi holder på med. --MHaugen 25. okt 2006 kl. 19:36 (UTC)
Jeg har bladd litt i den siste bidragsbunken til T.B.Hansen, og kunne ikke finne noe grunnlag for blokkering. Jeg har avblokkert brukeren. Arj 25. okt 2006 kl. 20:10 (UTC)
Den er grei, da anser jeg at jeg ikke har noe ansvar for å rydde i rotet til disse brukerne. — Jeblad 25. okt 2006 kl. 20:31 (UTC)
Jeblad: Jeg blir matt - at dere orker å kjekle sånn. Har dere ikke noe bedre å slå i hjel tiden med? Det er jo side opp og ned med krangler, jeg har forsøkt å skumme igjennom noe av utgydelsene, uten å få den helt klare innsikt i hva kjernen i det dere krangler om egentlig er! Jeg kan ikke umiddelbart se at T.B. Hansen har bedrevet vandalisme, men åpenbart er dere begge to ganske så taleføre (og kranglevorne). Dersom du mener en kranglefant bør blokkeres (p.g.a. kranglevorenhet), bør du nok trekke inn flere i avgjørelsen om å utestenge brukeren, når du selv er dypt involvert i krangelen!--Lipothymia 25. okt 2006 kl. 21:30 (UTC)
Jeg har deltatt selv i noen meningsutvekslinger med T.B.Hansen, og selv om det ofte krever mange ord fra begge parter føler jeg at han ofte har en god del poeng (jeg har ofte vært uenig). Nå har jeg ikke gått inn i alle diskusjoner og redigeringer, men ut fra det jeg har sett ser jeg ingen grunn for blokkering (det var noen sleivspark om konspirasjoner, men hvis dette er nok for å blokkere er takhøyden meget lav i Wikipediaprosjektet). Selv har jeg også kommet med sleivspark og det synes jeg man må tåle (i hvert fall til en viss grad). At man i slettediskusjoner skriver 100 ganger mer enn de to linjene sletteartikkelen inneholder og så sier behold uten å endre denne er heller ingen god grunn for blokkering, selv om kanskje man burde ha gjort seg umaken med en oppdatering. nsaa 25. okt 2006 kl. 23:24 (UTC)
(Redigeringskonflikt) Fra vedkommendes diskusjonsside «Jeg legger en melding på Tinget så kan andre avgjøre» [1] og fra innledningen av denne tråden «Jeg regner med at det er enkelte som er uenige i dette da de mener jeg er inhabil». — Jeblad 25. okt 2006 kl. 23:31 (UTC)
Arj er heller ingen uhildret part. Jeg ser på hans brukerside følgende programerklæring: «ARJ ønsker å fremme inklusjonismens sak. Intet emne for lite - intet emne for stort.» Jeg tar dette til etterretning, og som jeg sa fra på Macos diskusjonsside så trekker jeg meg fra all deltagelse på Slettingssidene. Det er tydelig at konsesus nå er at administratorer er en trussel som ikke bør ha mening om hva som skal slettes eller ikke, men at alt er like bra uansett. Greit, min deltagelse vil da være null. Lykke til. --Finn Bjørklid 25. okt 2006 kl. 23:34 (UTC)
Finn B., dette er bare en brukers utsagn. Jeg håper virkelig at du fortsetter arbeidet der. Det er mange svake artikler som bør gjennomgå en slettediskusjon. Jeg oppfatter dinne argument som gjennomgående saklige. Det trenger vi. (fortsatt ikke admin så jeg får lov ;-) nsaa 25. okt 2006 kl. 23:58 (UTC)
T.B. Hansens virksomhet er nær ved å falle inn under regelen om forstyrring av Wikipedia. Å oppfordre administratorer til å trekke seg fordi de reagerer på hårreisende konspirasjonsteorier mot brukere er ikke en akseptabel oppførsel. Blokkering kan kanskje fremstå som et litt skarpt virkemiddel akkurat nå, men Hansen bør tenke seg grundig om hva han bidrar til Wikipedia med. Hensikten med diskusjoner er å løse konkrete saker, og diskutering bare for diskuteringens skyld tar tid og krefter også fra andre bidragsytere. Kph 26. okt 2006 kl. 01:32 (UTC)
Jeg må også tilføye at jeg føler vi har fått et meget usunt klima der flere administratorer har trukket seg i det siste (Duffman, Vibeke, Noorse(?), og at vi bør gjøre noe for å forhindre at slikt skjer i fremtiden. Kph 26. okt 2006 kl. 01:34 (UTC)
Noorse har en selvpålagt break på grunn av aktivitetene på hennes diskusjonsside. Hun kommer tilbake. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 02:01 (UTC)
Forstår Finns frustrasjon, og har inntrykk av at «inklusjonismen» vinner frem; vi får en haug artikler om Cola og knappenåler mens millionbyer i India har to linjer. Nå kommer vel den fullstendige artikkelen om Bangalore når den kommer, men noen ganger undres jeg over hvor man legger energien sin; gjør man mye et sted blir det mindre andre steder. Og en gang må diskusjonen slutte, ellers konverterer vi prosjektet til «Diskupedia» - og det er slått fast før at Wikipedia IKKE er et eksperiment i demokrati, til det har vi valg hvert 4. år. Ulf Larsen 26. okt 2006 kl. 04:48 (UTC)
Den som tok seg bryet med å lese artikkelen som ble slettet, og som tar seg bryet med å lese diskusjonen som den utløste, både på diskusjonssidene til Noorse og Jeblad må undres hvorfor i all verden dette «overgrepet» er det som skal være utgangspunktet for dette bråket. Kph er forsiktig når han sier det er «nær ved å falle inn under regelen om å forstyrre Wikipedia». Det er greit å være uenig, men å skrive størrelsesordner mer i klage enn det som ville vært nødvendig for å fått artikkelen til å bli akseptert av alle tar jeg som et tegn på at her er det krangel for krangelens skyld. Om det er får å bli kvitt en eller flere bestemte administratorer, eller for å få innført den totale inklusjonisme, eller for å forby administratorer å delta i slettedebatten vet ikke jeg. Men det kan umulig være for å redde artikkelen. Hvis den aktuelle klubben hadde vært så viktig hadde kreftene vært lagt ned på å finne de kanskje tre fire setningene som skulle til for å få den alment akseptert. Det siste hadde vært konstruktivt, dette har vært destruktivt. (Saksopplysning til de som ikke måtte klare å finne det ut ellers - jeg er også administrator.) Haros 26. okt 2006 kl. 06:10 (UTC)
Jeg har lest flere steder at noen brukere mener at denne krangelen er et resultat av en uteblivende prinsippdiskusjon. Jeg undres på hvorfor denne prinsippdiskusjonen fortsatt uteblir, mens brukere med stor iver fortsetter å klubbe hverandre i hodet. Tilgi meg for følgende retoriske spørsmål: Er det administratorenes ansvar å starte en prinsippdiskusjon eller har alle like mye ansvar i den sammenheng? - Soulkeeper 26. okt 2006 kl. 06:36 (UTC)
Nå får sikkert jeg på pelsen jeg også, men noen må si ifra. Hvis det ikke kommer noen (nok?) prinspippdiskusjoner, kan det i stor utstrekning skyldes at administratorene på no:wikipedia etterhvert framstår så aggressive og urimelige at de jevne brukerne ikke våger å ta til motmæle. Å prøve å føre en diskusjon med administratorene i denne butikken kan være en selsom opplevelse som mest kan sammenlignes med å stange hodet i veggen. Ofte avvises alle argumenter ved å terpe på en og samme læresetning. Hvor ambivalent "budet" enn måtte være, det er administratorens tolkning som gjelder. Prøver du å argumentre, kommer det straks til flere brødre og søstre i administratorstanden som beskylder "oppvigleren" for både det ene og andre, samtidig som de forsvarer den "stakkars administratoren som bare gjør sin plikt". Fremdeles uten å forholde seg til den påstått ønskede prinsippdiskusjonen. Altfor ofte ender det som denne saken. At bruker T.B.Hansen, som har tilført Wikipedia arbeide av høy kvalitet og så vidt jeg kan se aldri involvert seg i noen form for vandalisme, edit-wars eller lignende blir blokkert for å diskutere administratorenes avgjørelse, er en skandale!
Jeg skrev selv en rekke artikler i mitt første år på Wikipedia, men første(!) gang jeg kom i diskusjon med en administrator følte jeg meg så dårlig behandlet at jeg måtte ta en lang pause. Wikipedia fristet for mye, jeg er tilbake, men jeg kvier meg i lang tid før hver eneste artikkel jeg våger skrive. Ikke er jeg den eneste som har det slik heller; menige brukere på Wikipedia snakker også sammen.
Jeg har fulgt med i hva som har skjedd her på Tinget, og på en del administratorers brukersider, og jeg registrerer et miljø som er så gjennomgående surt at jeg gyser. En del administratorer har dannet tette grupper og internalisert et regelsystem etter egen tolkning. De ser seg ikke lenger som Wikipedias tjenere men som dens voktere, med ikke bare styringsrett men også meningsmonopol og rett til å utmåle private straffer i form av utestengning av meningsavvikere. I det små ser jeg paralleller til fengselseksperimentet fra Stanford.
Tenk over det. Eller se det som en usaklig utblåsning og steng meg ute. Systemet Wikipedia vil uansett bestå, men ved denne korsveien er det opp til en liten gruppe administratorer å finne ut av hva slags miljø de ønsker å arbeide i under den nærmeste tiden. LassiS 26. okt 2006 kl. 08:29 (UTC)
Jeg synes det er vanskelig å fatte at det kan bli så mye bråk av en slik sak som denne slettingen, og det er ikke noen god måte å forsøke å få gjennomslag for prinsipielle synspunkter på. Administratorer har et ansvar for at ting fungerer på Wikipedia, og når de blir møtt med personangrep og kverulering støtt og stadig tar det krefter fra viktigere ting. Sålenge brukere oppfører seg greit overfor andre og ikke saboterer systemet er det ingen som vil nekte noen å diskutere prinsipielle sider ved slettingspolitikken. Kph 26. okt 2006 kl. 09:05 (UTC)
sukk* Da er vi iallefall ved kjernen: Diskusjon blir ved overføring "personangrep og kverulering". Personangrep og kverulering identifiseres deretter med "sabotasje av systemet". Dette er desverre en form for retorikk som forekommer stadig oftere på no:wikipedia. LassiS 26. okt 2006 kl. 09:16 (UTC)
Du fordreier det jeg skriver og det vet du godt selv. Problemet her at noen er mest interessert i å krangle. Jeg anbefaler folk å bruke mer tid på å skrive artikler. Oppstår det uenigheter kan de løses på en saklig måte gjennom saklig diskusjon, ikke gjennom beskyldninger mot brukere eller grupper av brukere. Ikke minst hører prinsipielle diskusjoner ikke hjemme i enkeltsaker på Wikipedia:Sletting, jfr. «don't disrupt Wikipedia to illustrate a point». Kph 26. okt 2006 kl. 09:22 (UTC)
Det er relativt opplagt at du ikke forstår noe av hva jeg mener, og når du sier at jeg bevisst fordreier dine ord tar du i alle fall feil. Det du velger å oppfatte som et angrep, er fremdeles ikke det. Ellers er jo dette bare en ny, trist illustrasjon på det jeg allerede har forsøkt å forklare. Vi lar det bli med det. LassiS 26. okt 2006 kl. 10:08 (UTC)
Og da som en foreløig oppsummering av denne tråden kan vi da konkludere med at her har vi en ledende administrator, kanskje den mest framtredende og profilerte av dem alle, som til tross for at han visste han var inhabil, utestengte en bruker uten saklig grunnlag. Kommer det til å få noen konsekvens for Jeblad? En skrape i lakken? Et kledelig arr pådratt i edel strid mot kaos og destruktive krefter? Jeg er nok svært enig med LassiS i at miljøet her nå har blitt så preget av terror at ingen bortsett fra noen få er sterke nok til å stå i blesten. __meco 26. okt 2006 kl. 10:39 (UTC)
Og har vi her fått en oppsummering av en som ikke ser på seg selv som deltager i den omtalte debatt, og følgelig heller ikke vurderer seg selv som part i saken? Haros 26. okt 2006 kl. 15:44 (UTC)
Nei, men gjør det noe da? Skjønt part i saken, jeg vet ikke helt. At jeg og Jeblad står i et spent forhold til hverandre gjør vel ikke meg akkurat til en «part» i den saken som handler om utestengelsen av T.B.Hansen. Flere har jo også anledning til å kommentere den beskrivelsen jeg gir eller fritt gi sin egen. __meco 26. okt 2006 kl. 15:51 (UTC)
Jeg kommer ikke med andre løfter enn jeg kan holde. Sier jeg at vil hoppe ut gjennom vinduet sørger jeg for å være i første etasje. Jeg har utstengt meg selv fra Slettingssidene, ikke ellers. Ja, og så har jeg holdt meg borte fra PC'en og Tinget i et døgn. Slettingssidene bør normalt være en grei formalitet, de artikler som blir ført opp der skal i prinsippet slettes, og kun når det er andre faktorer blir de beholdt, eller at en bruker forbarmer seg over artikkelen og skriver den om (jeg har gjort det selv). Men slik som det har vært nå blir det meningsløse debatter om filleting, artikler som blir slettet blir gjenopprettet, eller tatt opp til ny gjenomgang på Tinget, og den stakkars administratoren som forsøker å gjøre den jobben som vedkommende er bedt om gjøre blir fotfulgt med prinsippdebatter, noe som er meningsløst ettersom det er kun teksten i artikkelen som skal vurderes, ikke andre faktorer. Samtidig hører jeg at administratorene er en klikk etc (og liksom ikke individer med ulike smak, syn og bakgrunn), og de siste argumentet, at administratorer er anonyme... Vel, hvordan jeg skal ta det siste inn over meg må høyere makter vite. En ting er sikkert, prosessen rundt Slettingssidene er ute av kontroll - og kan jeg ikke bidra positivt er det bedre å ikke bidra i det hele tatt. --Finn Bjørklid 26. okt 2006 kl. 16:24 (UTC)
Det er fra tid til annen noen som mener seg urettferdig behandlet av administratorer. Svært ofte er det grunnlagt i uenighet; vedkommende får ikke medhold. For å ta tilfellet med Hansen, jeg hadde ikke blokkert han men jeg kan forstå at Jeblad gjorde det, Hansen var ganske direkte i sin oppfordring til å be Jeblad, Kph osv å forlate Wikipedia. Jeg er IKKE imponert over en slik debattkultur. Selv om jeg kan forstå at Jeblad, Finn Bjørklid og andre vil stå over slettearbeidet så er det et viktig og nødvendig arbeid som jeg ihvertfall vil fortsette med. Og selv om jeg etter beste evne vi forsøke å skille skitt og kanel så kommer jeg sikkert også til å tråkke noen på tærne, og det kommer ikke til å plage meg synderlig, ref. «den som har begge bena på jorda, står stille». Og igjen - Wikipedia er et forsøk på å lage et nettbasert leksikon, ikke et eksperiment i demokrati. Tyngde får de som bidrar positivt, som skriver og oversetter artikler, mens de som hengir seg til terping på håpløse diskusjoner ikke får stjerne i boken - noe mer klikk og kabal enn det er det ikke. Ulf Larsen 26. okt 2006 kl. 17:07 (UTC)
Brukeren ble blokkert da vedkommende etter gjentatte oppfordringer ikke var villig til å begrense retorikken. Det ble lagt opp til en gradvis oppbremsing av debatten men da dette med all tydelighet ikke fungerte ble vedkommende blokkert og debatten brakt inn på Tinget. Her ble vedkommende avblokkert av en administrator som er tilnærmet inaktiv.
Når vedkommende ble blokkert fant jeg det problematisk at det var en enkelt bruker som ble blokkert men at situasjonen oppstod ved at en annen bruker ikke ville la diskusjonen dø ut. Jeg mener at både meco og Hansen burde fått tid til å kjøle seg ned men fant at jeg kun hadde grunnlag for blokkering av Hansen.
Vi har hatt flere brukere siste året som skaper diskusjoner som utarter selv om sakene er rimelig opplagte, og i mange tilfeller kan dokumenteres utfra tildels banale henvisninger til nettsteder og annen litteratur. I andre tilfeller utarter det til beskyldninger om klikkdannelse og konspirasjonsteorier som mangler ethvert fundament. Jeg mener vi bør være langt klarere på at slike diskusjoner skal avbrytes i tide, eller for å sitere en annen bruker som er langt mer sentral enn meg «such users sould be told in a very clear and concise way to knock it off». — Jeblad 27. okt 2006 kl. 06:29 (UTC)
Dette kommer til a bli et langt og langsomt innlegg. Jeg vil prøve fra mitt ståsted å si noe om WIKI, meg selv, og hvorfor noen ting blir slik de blir.
Først vil jeg si at Jeblad har gitt en klar og god analyse som stiller problemer slik at det kan tas fatt i dem. Jeg tror ikke jeg helt kan holde samme nivå på det som kommer, men:
Hva er Wiki for meg?
Et leksikon/ oppslagsverk der alle som har noe fornuft å fare med kan bidra.
En del av et elektronisk nettverk (www) som ingen levende person kan håpe å få oversikt over lengre.
Et sosialt nettverk for de som bidrar. Nettverket fungerer som et virtuelt torg, der skriftlige budskap leveres ca. like fort som muntlige. Arkivsystemet gjør at «Omforlatelse» kanskje har fått endret betydning.
En mulighet til å ta vare på erindringer. Disse må legges inn i Wiki- format.
En form for udødelighet? (vanity - javel, nei?)
En mulighet til å gi videre viten som nok er gått ut på dato, men etter min mening har sin plass her. Noe er banalia - men som en sa: For hvem?
En mulighet til å spille en eller et sett sosiale roller. Her primært som Wikiyter, men også ved kontakt med andre i forumet.
Sider jeg ennå ikke ser klart
Punkter jeg har glemt.
Andres oppfatning av hva Wiki er/ bør være / kan bli. Hva jeg møter i Wiki er de andre.E.g. premiser for «rett» deltakelse.
I disse punktene ligger kanskje nøkkelen til gåten om hvorfor jeg besøkte slettesiden, Tinget, slettedabattene igjen - og så skrev oppslag: Polsk Riksdag og savnet Murphys lov. Staurbæring har jeg allerede beskrevet.
De handler om omstendigheter, og hvorfor ting skjer.
Stikkordet elektronisk sier noe om fort. De ti bud er enkle å lese, vanskelige å følge - og du kan trolig legge bro over Atlanteren fylt under med alle tolkningene som er kommet til nå. Mangler der noen meter kan de fylles opp med departementale forskrifter til tidvis korte politiske vedtak. Den som står midt oppe i noe slikt, er vel den som har minst sjans til å se hva som «egentlig» skjer.
Polen ble styrt etter samme prinsipp som FNs sikkerhetsråd (enkelt veto fra bestemte grupperinger = intet skjer). Det gikk heller ikke bra i krisetider. Wiki trenger noe klarere rolletildeling for å styre unna noen av skjærene. Men vi har med mennesker å gjøre - det vil bli nye korsveier uansett.
Virtuelt torg er ett stikkord som melder seg. Før tok brevskriving tid, og man måtte finne konvolutt og frimerke, før man gikk i postkassen - og så kunne man løpe til telegrafen og be mottaker rive brevet ulest. Her er ingen angrefrist. Vi glemmer lett at dette er sgs helt nytt, og har nok ennå ikke lært alt om de krav dette mediet stiller. Tastaturresere har egentlig et alvorlig problempotensiale, for ikke å snakke om billedtelefoner m.m.
Et annet stikkord: Rollekunnskap. Jeg «vet» at jeg bare er Bjørn som tegner her i Wiki, og at det rollesettet inneholder bare noen sider av meg. Jeg havner av og til i rollekonflikt og må finne ut hvordan denne/disse skal håndteres når den gode replikk blir for fristende (nei, Stubb, jeg snakker ikke om deg - du er noe annet). Og - tro meg - jeg har anlegg for å såre. Jeg ønsker ikke det, så jeg tror jeg har grunn til å være glad for «tofingermetoden» på tastaturet.Bjørn som tegner 26. okt 2006 kl. 10:12 (UTC)
Vi kommer ikke utenom punkt 8a: Makt. Jeg skriver og etablerer dermed et territorium, hvor redigering er et middel til en (beskjeden) utøvelse av makt. Den som kan sperre og blokkere har større makt enn den som bare kan tilbakestille. Slik må det være.Stubb minner om Montesquieu og maktens tredeling som prinsipp. Men makten må være åpen, og ett eller annet sted klart definert og fordelt. ( Jeg minner Stubb på at tredelingen ikke har virket i Norge siden 1884, og han sier jammenalligavel! Kanskje han er inne på noe?) (tenkepause)Bjørn som tegner 26. okt 2006 kl. 11:29 (UTC)
Gårsdagens avis ga stikkord: uforenlige premisser. Når argumenter synes å prelle av som vann på gåsa, trengs enten løsemiidler eller emulgatorer. Løsemidler fjerner, mens emulgator gir en form for sameksistens. som i hvertfall jeg foretrekker når jeg ikke maler.
Både Jeblad og T,Hansen har satt fingeren på punkter som kan trenge videre bearbeidelse. De kom fra hvert sitt ståsted og møttes i noe jeg velger å tolke som rolle/funksjonskonflikt, der premisser for rollene var uklare. Dette er et problem av en litt annen orden enn det vi oppfattet(?) og kan trolig løses ved en annen form for bearbeidelse.
Jeg tar helg med å legge igjen et spørsmål: Er premissene for WP slik at vi ikke kan få etter Ole Brumm- metoden? Jeg liker ikke å sitte og se gode bidragsytere forstummer, enten de er ytere eller administratorer. Slik vi har det i dag, så vil det gjenta seg. ( Av Stubbs uskrevne visdomsord: «De va`kje det som ble sagt -nei det va måden som det der ble sagt på» (stjålet fra revynummer fra Kr.sandS))Bjørn som tegner 27. okt 2006 kl. 09:28 (UTC)
Stubb har en mistanke om at George Orwell bare måtte skrive Animal Farm(Kamerat Napoleon, Pax forlag) etter 1984. ( uten ansvar for mulige feil) Bjørn som tegner 27. okt 2006 kl. 09:28 (UTC)
Endring av markering av korte eller faglig omstridte art.rediger
Jeg lurer på om fjerning av markørene for at en artikkel er kort eller faglig omstridt. Er det slik at jeg kan fjerne markeringene når jeg har forandret og forlenget en artikkel, eller bør administratorene være de som fjerner slike merker. Som de fleste andre synes jeg at det jeg skriver ikke er faglig omstridt. Artikkelen som utløser spørsmålet er Sepsis. Som spesialist i allmennmedisin burde jeg ha kompetanse på dette, men spesialister kan også strides om fag. Imøteser kommentar. Mvh. Reodor
Det kan være en ide å legge igjen en melding på diskusjonssiden til vedkommende som har satt merket om at du mener at artikkelen nå er faglig holdbar og at du kommer til å fjerne / allerede har fjernet merket. ZorroIII 26. okt 2006 kl. 13:43 (UTC)
Enig med ZorroIII, du burde nok også merke artikkelen med {{helsenotis}}. Babaroga 26. okt 2006 kl. 13:46 (UTC)
{{helsenotis}} har ingenting i den artikkelen å gjøre. Den advarselen er ment for artikler som omhandler behandlingsmetoder eller preparater som brukere kunne finne på å eksperimentere med uten den nødvendige kunnskap og oppfølging. __meco 26. okt 2006 kl. 16:02 (UTC)
En slik markering har ikke noe med administrator/ ikke administrator å gjøre. At det nok er mange som er satt inn av administratorer er en annen sak. Rådene om å konsultere den som satte det inn er godt, men det må være lov til å bruke sunn fornuft i slike tilfeller også. Haros 26. okt 2006 kl. 15:35 (UTC)
Helt enig, det er eksempelvis et fåtall administratorer som har noen spesiell innsikt i det området Reodor behersker, og det ville bare være for dumt at en uvitende administrator skulle ha bestemmelsesrett m.h.t. stubb-markeringen fremfor en spesialist på området. --Lipothymia 26. okt 2006 kl. 17:33 (UTC)
Markeringene gjald den gamle artikkelen, du er fagmann og har laget en ny og bedre artikkel. Hvis du står inne for innholdet synes jeg du skal være frimodig å fjerne merkene. Han som plasserte dem der har artikkelen på sin overvåkingsliste og vil sikkert sette dem inn igjen hvis han ikke er fornøyd. Han deltar forresten i denne diskusjonen og bør fjerne den/eller de markeringene han satte inn, eventuellt begrunne hvorfor han mener artikkelen fortsatt skal være merket. Svart - 26. okt 2006 kl. 18:31 (UTC)
Min løsning er: «Folkemedisin» (kunne like gjerne vært kjerringråd) som passer fint mot forkjølelse. Mot tannverk vet jeg det ble regnet for probat å stå på hodet i ei maurtue med munnen åpen. Men jeg tør ikke sette inn i forkjølelsesartikkelen at den virkelig effektive kuren mot forkjølelse er å holde hodet under vann i minimum fem minutter. Ellers er det vel ofte slik at når spesialisten har talt, er det vel riktig formulert - men hvem forsto et pip? Gode popularisatorer er sjeldne fugler. I fredsommelighet:Bjørn som tegner 26. okt 2006 kl. 18:35 (UTC)
Tusen takk for mange fine ytringer. Jeg har blitt så frimodig at jeg fjernet markeringene.
Jeg er litt usikker på om jeg har fått med alle mulige tolkninger av folkemedisinen, men det ser ut til å passe med erklæringen om at "all behandling var gitt perfekt og det oppsto ikke bivirkninger, men pasienten døde desverre; eller: Er det bedre å være levende med moderate skader enn å være et perfekt lik??"
Reodor 27. okt 2006 kl. 07:41 (UTC)
Hva betyr denne fanen? Er det egentlig noen som forstår den – og bruker den? ϑMarcus(Simpsons) 27. okt 2006 kl. 06:20 (UTC)
Dette er en spesialside som lager litteraturhenvisninger til bruk i andre fora i henhold til noen standarder for slike. — Jeblad 27. okt 2006 kl. 06:34 (UTC)
Og hensikten er at man, når man henviser til en artikkel ved hjelp av denne funksjonen, slipper å måtte ta høyde for at det innhold man har ment å referere til kan være fjernet når noen på et senere tidspunkt leser artikkelen på bakgrunn av denne henvisningen. Man henviser altså til artikkelen slik den var på det tidspunkt henvisningen ble laget. Zerblatt 27. okt 2006 kl. 17:36 (UTC)
Jeg la den inn i Wikipedia:Tinget/Klipprunden, men føler den var såpass at den trenger oppmerksomhet på Tinget også... Mads Eriksen har laget en stripe som er knall:) Kjøpe leksikon? HAH! Dette burde egentlig føre til en storm av redigeringer på artiklene om tegner og serie;) OPus- (mld, film) 27. okt 2006 kl. 07:05 (UTC)
Legg også merke til at han har på seg en Wikipedia-T-skjorte i stripa :) Vegard Wærp 27. okt 2006 kl. 08:51 (UTC)
Dette hadde kanskje vært en fin stripe å bruke om noen føler seg kallet til å kontakte Mads og høre om han vil lisensiere en stripe under GFDL så vi kan bruke den som illustrasjon. :)
Når jeg var i kontakt med han og fikk tillatelse til å bruke stripa vi hadde som illustrasjon tidligere så var han ikke helt fremmed for tanken om å lisensiere ut noe under GFDL. Men han hadde ikke satt seg inn GFDL, så han ville ikke gjøre det på det tidspunktet. (Illustrasjonen ble fjernet senere fordi den ikke hadde en fri lisens)— Dette usignerte innlegget ble skrevet avVegardw (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg var inne på tanken selv, men fant ikke noen mailadresse. Jeg tror nok det hadde vært en god idè å skrive litt om hva GFDL-lisensen medfører i en mail til Eriksen, slik at han slapp å lese hele den engelske teksten. Kanskje noen som har litt greie på lisensen kan forfatte en mail, og så kan kanskje Vergard bruke samme mailadresse som han brukte sist til å sende mailen? :) OPus- (mld, film) 27. okt 2006 kl. 09:55 (UTC)
E-postadressen hans står alltid i hans striper, i dag er den mellom rute 3 og 4. mali 27. okt 2006 kl. 18:02 (UTC)
Hovedsiden står fortsatt igjen som ukategoriserte sider. Admin-sak, føler jeg. Ellers er jeg enig: der er svært få igjen Bjørn som tegner 27. okt 2006 kl. 10:11 (UTC)
Ikke enhver side må være kategorisert. Kph 27. okt 2006 kl. 10:26 (UTC)
I forhold til denne siden så ville det egentlig bare skape en lenke nederst på siden som ikke ville være spesielt nyttig for folk som kommer til siden for første gang. Skulle den kategoriseres måtte det vel i så fall være i Kategori:Wikipedia. __meco 27. okt 2006 kl. 11:26 (UTC)
Dette er vel ikke verdens største problem, det er et større problem at Kategori:Ukategorisert fortsatt inneholder 100 ukategoriserte sider. --Lipothymia 27. okt 2006 kl. 15:00 (UTC)
Det er «snart» jul, og jeg inviterer alle til å bli med på en dugnad for å oppgradere våre artikler om julerelatert stoff - som en begynnelse artikkelen jul (nr. 7 i Google), hvor vi bl.a. kan oversette fra den engelske utmerkede artikkelen. Kph 27. okt 2006 kl. 18:30 (UTC)
Florence Devouard, mer kjent som Anthere, er nå ny styreformann i Wikimedia Foundation. Jimbo, som har vært styreformann siden stiftelsen ble starta, er nå såkalt chair emeritus. Dette betyr at han fortsatt er med i styret, og fortsatt har stemmerett, men at han ikke har fullt så mange offisielle plikter. Se foundation:Resolution:Officers_election_2006 og [2]. JonHaraldSøby 27. okt 2006 kl. 21:32 (UTC)
kan tenke meg en liste over de frekkeste og spenstigste utsagn du har lest her på wiki - eller noe lignende
mitt forslag vil da være lista over kjente bergensere der Varg Vikernes kort omtales som komponist, musiker, tekstforfatter og forfatter - (de ser ut til å ha utelatt satanist, ny-nazist, kirkebrenner og drapsmann.) --Ezzex 27. okt 2006 kl. 10:39 (UTC)
Greit om sånne ting tas på chatten eller en annen side, det er fint om volumet på tinget holdes på et nivå som gjør det mulig å følge med i viktige temaer. Kph 27. okt 2006 kl. 10:48 (UTC)
Enig med Kph og Marcus, vi bør alle prøve å bidra til å begrense volumet på Tinget. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avUlflarsen (diskusjon · bidrag) 27. okt 2006 kl. 11:28 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg syns det er flott at et slikt innspill kommer nettopp her på Tinget! At det er trangt om plassen skal ikke bety at brukeres henvises til IRC med forslag som er ment å forbedre Wikipedia. Når det er sagt ble jeg ikke tent av den beskrivelsen Ezzex gir av det foreslåtte prosjektet. __meco 27. okt 2006 kl. 11:22 (UTC)
Dette var vel ment som et humoristisk innslag, passer etter all kranglingen som har vært i det siste. Derfor skjønner jeg ikke de småsure reaksjonene som kom.Johannes Kaasa 27. okt 2006 kl. 12:32 (UTC)
Det er ikke meningen å være sur, men dette er ikke et debattforum. Vi har fått klager på at folk ikke klarer å følge med på viktige ting på tinget, og da er det viktig at folk begrenser seg og bare tar opp saker som er av interesse for hele Wikipediasamfunnet her om vi skal beholde tinget i sin nåværende form. Vil man si noe bare for å si noe har vi irc-kanalen. Du kan sammenligne tinget med talerstolen i et parlament, når man tar ordet gjør man det fordi man har noe å si. Kph 27. okt 2006 kl. 12:38 (UTC)
Vedkommende som kom med innspillet mente helt sikkert bare godt - men problemet er at Tinget etterhvert har en rekke ulike tråder som har lite og intet her å gjøre. I dette så blir det vanskelig å følge med i de vesentlige debattene, slik er det bare. Så jeg støtter igjen henstillingen fra Kph om å vurdere hvilke nye tråder man starter her, og om det ikke er mulig å ta det andre steder, på artiklers diskusjonssider, direkte med andre brukere osv. Ulf Larsen 27. okt 2006 kl. 13:37 (UTC)
Hvorfor har vi ikke (lenger) funksjonen Jeg trenger noen til å hjelpe meg!? Engelsk wiki har det. Dette hadde spart mye plass på Tinget. Jeg har selv prøvd å spørre om ting f.eks. diskusjonssiden på en artikkel, der får man sjelden svar. Da må man legge inn spørsmålet på Tinget. Er "Hjelp-meg-funksjonen" ubønnhørlig stemt ut? Ssu 27. okt 2006 kl. 15:59 (UTC)
Den malen var koblet til en masende bot på irc-kanalen og ble derfor stemt ut. Det er fritt fram om noen vil lage en ny løsning, så lenge den ikke plager irc-kanalen. ZorroIII 27. okt 2006 kl. 16:01 (UTC)
Ellers kan det alltids legges meldinger på min diskusjonsside, vil tro de andre aktive administratorene også er klar for det, om jeg ikke kan svare så skal jeg ihvertfall få det videre til en som kan. Ulf Larsen 27. okt 2006 kl. 19:08 (UTC)
Det er et par alternative løsninger som er veldig interessante, blant annet en som setter opp en full irc-klient på brukerens diskusjonsside og en som poster brukerens egne spørsmål på sin egen diskusjonsside til irc-kanalen. Det siste er uproblematisk da det ikke vil gi repeterende støy på irc-kanalen. — Jeblad 27. okt 2006 kl. 19:58 (UTC)
Har laget et Ukens tips om det der, skriv dere på det fjerde tipset. Stemmer for gjenoppretting av malen, jeg vil veldig gjerne holde på med slikt. ϑMarcus(Simpsons) 27. okt 2006 kl. 20:04 (UTC)
Siden vi snakker om «Upper Ten» - her er gode nyheter! [3][4], i følge denne listen er vi altså blant de 10 største i unike besøkende, på 6. plass - virkelig noe! Vi slår Amazon, Fox og CNET for å nevne noen... Ulf Larsen 27. okt 2006 kl. 20:16 (UTC)
Bør absolutt skrives noe om Upper Ten, men det kan vel med fordel gjøres under Whiskey, eventuelt en egen artikkel om Blended Whiskey, Upper Ten er vel så vidt jeg husker en blanding... Ulf Larsen 28. okt 2006 kl. 10:57 (UTC)
Jeg registrerer at det på norsk Wikipedia er tatt utgangspunkt i begrepet Amerikansk om enheter fra USA. Dette er meget uheldig og man burde få et vedtak på at Amerikansk skal omhandle enheter fra Amerika. Det vil si både Nord og Sør-Amerika. En som er fra USA er en amerikaner men en amerikaner bør nødvendigvis ikke være fra USA. Se forøvrig Kategori:Nordamerikanske flyselskaper. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 11:27 (UTC)
Saksopplysning: På de: brukes konsekvent "US-amerikansk". Kph 28. okt 2006 kl. 11:36 (UTC)
Hadde kanskje vært en fordel å brukt Flyselskaper fra XX, Næringsliv i XX, Politkere fra XX, Øyer i XX osv. Da hadde man unngått slike situasjoner. Men en slik omstrukturering er en kjempejobb. mali 28. okt 2006 kl. 11:44 (UTC)
Du har selvsagt rett i prinsippet, men koblingen mellom amerikansk og USA er etablert i norsk språk, vi har ikke noe etablert uttrykk som kan brukes istedet uten å måtte skrive om setningen uttrykket forekommer i. Å vedta norsk språk er en handling som ikke bør skje på wikipedia. Vår oppgave er å beskrive virkeligheten, ikke å endre den. Svart - 28. okt 2006 kl. 11:46 (UTC)
Jobben blir ikke mindre jo lengre tid det går. Uansett så syntes jeg at det er uheldig slik kategoriseringen er i dag. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 11:48 (UTC)
Beklager jeg leste innlegget ditt for dårlig, og trodde du mente bruk av "amerikansk" i artikler, når det gjelder bruk i kategorier ol. mener jeg at det bør være korrekt hvis det er praktisk mulig. Svart - 28. okt 2006 kl. 11:53 (UTC)
Jeg mener både kategorisering og generell bruk. Jeg er enig i deg at vi ikke skal endre norsk språk, men man bør få lov til å bruke norsk språk på en korrekt måte. USA er en samling av stater og derifra har også uttrykket amerikaner kommet inn i norsk språk. Vi bruker fortsatt Indianer om urfolk fra Amerika, så det er ikke begrepene som endres. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 12:02 (UTC)
Denne av-ajektiviseringsprosessen er allerede gjennomført i kategoristrukturen på commons, både fordi endel land mangler pregnante innbygger-adjektiv, og fordi nettopp amerikansk er tvetydig (Hugo Chavez kunne tilhørt Kategori:Amerikanske presidenter, for å sette det på spissen).
Jeg er imot å gjennomføre så omfattende endringer bare på grunn av et enkelt tilfelle, og jeg tror ikke du har tenkt igjennom alle konsekvensene. I Europa finnes det mange moderne land som er ganske nye, nasjonalitetene er derimot eldre. For «presidenter i [land]» er det ikke så vanskelig, men det blir verre med f.eks. «[nasjonalitet] astronomer». F.eks. er det tull å snakke om «person i Tyskland» før 1871, derimot kan man godt bruke «tysk person». Det samme gjelder Tsjekkia før 1993 og en rekke andre land. Kph 28. okt 2006 kl. 12:06 (UTC)
Jeg syntes ikke at vi skal dra inn Europa i denne debatten. Man bør ta en generell opprydning i Kategori:USAKjetil2006 28. okt 2006 kl. 12:09 (UTC)
Jo, man skal «dra» Europa inn i denne sammenhengen fordi vi skal ha et enhetlig og forutberegnelig kategorisystem. Kph 28. okt 2006 kl. 12:14 (UTC)
I innledningen påpekte jeg feilbruken av begrepet amerikansk. Begrepet europeisk har ikke problemer med feilbruk på den samme måten. Derfor bør man egentlig ikke «dra» Europa inn i denne sammenhengen. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 12:22 (UTC)
Begrepet europeisk har ikke dette problemet, men enkelte land har det. Irsk er flertydig, og kan vise til en person fra øya Irland i dag, til en person fra staten Irland før delingen eller til en person fra Republikken Irland; problematikken med manglende nasjonaladjektiv er den samme som for USA. Cnyborg 28. okt 2006 kl. 12:59 (UTC)
Jeg mener enda at det er forskjell på problemet rundt land som Irland, sammenlignet med USA. Det er ikke noe problem at Irsk er flertydig. Skal man blande inn historie, slik du gjør det med Irland, så har man også dette problemet med USA. (Flere stater i dagens USA tilhørte Mexico tidligere) Nå er det ikke et historisk tema denne diskusjonen handler om, men dagens forhold. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 13:09 (UTC)
Hvordan er forholdene rundt gamle land og førstat-situasjoner løst i Commons? --MHaugen 28. okt 2006 kl. 12:10 (UTC)
Vet ikke, men jeg ser andre utgaver av Wikipedia også bruker adjektiver i kategorisystemet. Det er ikke sikkert commons har en like nøyaktig og gjennomtenkt kategoristruktur, i en billeddatabase kan det være naturlig med et mer forenklet system for slikt. Kph 28. okt 2006 kl. 12:14 (UTC)
Commons' kategorisystem er et av de vanskeligste å få orden på fordi det er et flerspråklig prosjekt. Problemet rundt førstat-situasjoner er løst på noe forskjellige måter, og er ikke helt tilfredsstillende ordnet; akkurat nå pågår et par andre diskusjoner om kategorisering, som det nok er best å konkludere i først. Cnyborg 28. okt 2006 kl. 12:59 (UTC)
Kan vi bruker uttrykket "USAs" som i "USAs presidenter"? Svart - 28. okt 2006 kl. 12:21 (UTC)
Man bør kunne bruke «De forente amerikanske staters presidenter» eller eventuelt «Presidenter i De forente amerikanske stater». Kanskje enkelte kunne «bite i det sure eplet» og dermed få en enighet om å benytte «USAs» over objekter som hører hjemme under USA. Alt er bedre enn å bruke amerikanske når man vil spesifisere. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 20:44 (UTC)
En bruker på bokmålspedia har vært utsatt for tildels grov sjikane siste døgnet. Vedkommende bruker som er sjikanert er administrator på bokmålspedia. Jeg spurte på #wikimedia-stewards om at det kunne bli kjørt en checkuser på den aktuelle brukeren som gjennomførte angrepene, og da et antall IP-adresser ble funnet og da alle var eid av online.no ble det sendt en e-post til abuse <at> online.no.
Jeg ønsker å gjøre det helt klart at reaksjonen ikke er knyttet til hvorvidt brukeren er administrator eller ikke. Samme reaksjonen ville kommet om sjikanen gjaldt en newbee med 1 redigering, eller om sjikanen gjaldt en person uten konto på Wikipedia overhodet. — Jeblad 28. okt 2006 kl. 11:31 (UTC)
Sjikane bør ikke under noen omstendighet tolereres. Kjetil2006 28. okt 2006 kl. 11:32 (UTC)
Slik sjikane har vi på norsk Wikipedia reagert konsekvent på uansett om det dreier seg om brukere eller administratorer på Wikipedia, eller folk som slett ikke er aktive på Wikipedia. Kph 28. okt 2006 kl. 11:35 (UTC)
Wikimedias styre møttes i Frankfurt 22. oktober etter en planlagt retreat der styrets medlemmer og over 20 medlemmer av Wikimedia-samfunnet deltok. Styret valgte enstemmig Florence Devouard til ny styreleder, Tim Shell til assisterende styreleder, Erik Möller til administrerende sekretær (executive secretary) og Michael Davis som kasserer. Jimmy Wales gis tittelen styreleder emeritus for Stiftelsen.
Jimmy Wales sa: «Jeg nominerte Florence som styreleder i erkjennelse av hennes utmerkede tjeneste de siste par årene og henne uovertrufne lidenskap for våre målsettinger. Det å ha valgt til leder en representant for vårt samfunn med så stor tillit blant deltakerne viser vår organisasjons vekst og styrke.»
Valget gjelder for ett år av gangen etter vedtektene.
Det var Erik Möller som annonserte dette på foundation-l som er en postliste for Wikimedia-stiftelsen alle kan melde seg på og delta på. __meco 28. okt 2006 kl. 13:01 (UTC)
Det arrangeres egne omvisninger på Stortinget for pressefolk. Etter en samtale med en av de som er involvert virker det som det er uproblematisk om noen fra Wikipedia melder seg på. Vedkommende bør være villig til å bruke en del tid på dette da bare omvisningen er omfattende. Legg merke til at det ikke er snakk om en ordinær turistrunde. — Jeblad 28. okt 2006 kl. 21:17 (UTC)
Published by the Wikimania 2007 Taipei Team, Wikimania 2007 Team Bulletin provides the latest news of the Team's organizing work to everyone who is interested in Wikimania; it also gives the Team chances to announce calls for help/participation, so assistance in human and other resources can be sought in a wider range. Team Bulletin is published at the official website of Wikimania 2007 and released to the public domain. Issue 1 and Issue 2 has already published.--218.166.212.246 29. okt 2006 kl. 00:53 (UTC)
Noterer at det i en del artikler er brukt andre leksikon som kildereferanser, blant annet i artiklene om Organisasjon og Universitet, m.fl. Det er som jeg får en følelse dette leksikonet kun eksisterer i et simulakrum, uten at jeg er bombesikker på at det er noe negativt. --KEBman 29. okt 2006 kl. 01:31 (UTC)
Det er et problem når folk innfører sine egne systemer for artikkelnavn. Det siste eksempelet er nå bruken av formen «[navn] i [delstat]» i USA. Standarden når et navn kan ha mer enn en betydning har alltid vært parentes (bortsett fra tilfellene med komma som nå er avskaffet). Ordenen her er dessverre helt håpløs sammenlignet med andre utgaver, og det er i endel tilfeller umulig å vite på forhånd under hvilket navn man vil finne en artikkel. Sånn kan vi ikke ha det. Det hjelper ikke på situasjonen at man lager et separat system for USA-relaterte artikler, enten det er snakk om komma eller i/på. Kph 29. okt 2006 kl. 02:13 (UTC)
Se tidligere diskusjon under Navnekonvensjoner. På et konkret spørsmål «....Hvis ikke kan jeg da bruke Washington County i Ohio i rubrikken i norsk Wikipedia? LoneStar 17. okt 2006 kl. 12:32 (UTC)»
Fikk jeg følgende svar «Jeg mener at vi ikke bør beholde kommaformen. Flere brukere mener det er feil, korrekturavdelingen.no mener det er feil, og nå har også en konsulent i Språkrådet (tidligere var det en kontormedarbeider) også sagt at det er engelsk skrivemåte som bør unngås. Ut fra det som nå står på navnekonvensjoner: Ikke komma, men ja, du kan bruke Washington Country i Ohio. Cnyborg 17. okt 2006 kl. 12:46 (UTC)»
Jeg har brukt masse tid og har endret tusenvis av lenker og sider fra «komma» til «i» etter at jeg fikk ovennevnte svar på Tinget. Jeg ønsker å bruke min tid produktivt her på Wikipedia og ikke til endringer frem og tilbake! LoneStar 29. okt 2006 kl. 02:34 (UTC)
Det viktige er at de aktuelle formene faktisk bringer brukerene frem til riktig artikkel, ikke hvilken form artikkelen listes under. Eventuelle endringer mellom forskjellige former hvis den ene formen blir valgt som standard foran en annen kan bli gjort av en bot. Det er langt viktigere å skrive artiklene enn å bruke tid på komma, vs parentes, vs «i» eller «på». Jeg mener i-formen er helt grei, og for å fange opp de brukerne som eventuelt forventer en parantesform så setter vi opp disse med en bot. Uansett bør en lenking som bruker parentesformen fungere. Kanskje vi til og med bør standardisere så alle fylkene bruker parentesformen via en omdirigering.
Jeg har en egen bot som jeg skrev for å lage slike omdirigeringer og det er relativt rett frem å lage dem, det eneste vi trenger er en avgjørelse om dette er en akseptabel måte å gjøre dette. En amerikansk delstat vil da typisk ha en kategori, i denne kategorien ligger fylkesartiklene og en hovedartikkel og en liste over fylker. Lista over fylkene lenker via omdirigeringene slik at disse ikke blir foreldreløse. Jeg har gjort jobben med å sette opp strukturen flere ganger før og den tar en time når artiklene er klare. Jeg setter opp en slik struktur på en delstat som et eksempel. — Jeblad 29. okt 2006 kl. 03:07 (UTC)
Texas is beuutiiifuuul... I wish all nations was laid out like this. LoneStar, your my kind of user! — Jeblad 29. okt 2006 kl. 03:25 (UTC)
Jeg har nå oppretta Wikipedia:Esperanza, som er en forening som søker å skapetrivsel og hygge på Wikipedia. Det var egentlig på høy tid, med all utriveligheten som har vært her i det siste. Dersom du vil at Wikipedia skal være at bra sted å være, bli med! JonHaraldSøby 29. okt 2006 kl. 17:39 (UTC)
Jeg og et par andre her har stusset over skrivemåten TingeT. Personlig synes jeg den er stygg. Det er i alle fall en skrivemåte som ikke hører hjemme i norsk typografi. Siste avsnitt om kapitéler i typografileksikonet sier:
Det er blitt en typografisk unote Norge i løpet av de siste årene å benytte kapitéler på plakater, omslag og til titler og tittelsider i romaner og skjønnlittertur. Hensikten med kapitélene er å knytte versalformen sammen med minusklene, dvs. slik at de kan blandes på en naturlig måte. Kapitélene er skapt til å stå sammen med minuskeltekst. Det er ingen grunn til å bruke kapitéler til titler i bøker, tidsskrifter e.l. Der er det bedre å bruke versaler.
Argumentet om likt utseende med Wikipedia-logoen er tynt. Logoen er laget for å stå under globusen, og i slike tilfeller er det vanlig å forme tekst slik at den passer med elementene omkring. I tilfellet Tinget er det snakk om en frittstående overskrift.
Mine forsøk på å endre overskriften tilbake til den opprinnelig blir tilbakestilt med et argument om at det ikke finnes konsensus for å endre TingeT til TINGET, men da ser man helt bort fra at det ikke var noen konsensus om å endre TINGET til TingeT i utgangspunktet. Man bruker altså argumentet akkurat den veien det passer en.
Jeg vil gjerne høre andres meninger om hvordan tittelen bør være. –Peter J. Acklam 13. okt 2006 kl. 12:37 (UTC)
Mulig, samtidig... kanskje du har mye fritid? :-) --Finn Bjørklid 13. okt 2006 kl. 12:52 (UTC)
Jeg har ikke for mye fritid, men jeg går ikke av veien for å legge en del innsats i å finne ut hva som er korrekt, om noe slikt finnes. Jeg ser ikke det som noen ulempe i forhold til hva det er vi driver med her. Uansett er det en avsporing i forhold til det jeg spurte om. Jeg hadde foretrukket et saklig svar. –Peter J. Acklam 13. okt 2006 kl. 13:40 (UTC)
Må vi ha noe der i det hele tatt? Det står jo "Wikipedia:Tinget" rett over. "TINGET" likte jeg ikke i det hele tatt. ZorroIII 13. okt 2006 kl. 14:31 (UTC)
Stemmer for fjerning av hele greia. Overskrift kommer uansett, og den er «Wikipedia:Tinget». ϑ Marcus(Simpsons) 13. okt 2006 kl. 21:38 (UTC)
Enig med Zorrolll og Marcus. Fjern logoen helt, eller endre skrivemåten. I tillegg er det ugunstig å scrolle ned to sider før teksten begynner. (Eller er det bare IE som har dette problemet?). mali 14. okt 2006 kl. 07:44 (UTC)
Enig med Marcus, fjern «kakepynten», er for effektive sider! Ulf Larsen 14. okt 2006 kl. 08:34 (UTC)
Vel, vet ikke om jeg er helt enig med meg selv, jeg har laget Wikipedia:Tinget/ny og den ble vel kanskje ikke perfekt. Jeg spør hva dere føler, men påpeker at jeg ikke er så ivrig etter en endring. ϑ Marcus(Simpsons) 14. okt 2006 kl. 12:19 (UTC)
Synes ikke det er noe fint med bilde uten overskrift. Det kan gjerne fortsatt stå tinget på en synlig måte, gjerne skrevet typografisk korrekt som «TINGET». Kph 14. okt 2006 kl. 12:35 (UTC)
En ting at man ikke synes om hvordan toppen av denne siden ser ut, det er greit, men hvordan det utformet som i kunstnerisk hensikt er noe helt annet. Man like det eller mislike det, men det er absolutt ikke et argument å kalle det typografisk ukorrekt. En logo trenger ikke være «korrekt» typografisk, hva nå det måtte være. Akkurat som et bokomslag kan ha tittelen på toppen eller bunnen eller snudd, er det et kunstnerisk valg. Og selvsagt kan man bruke store bokstaver eller bare små om det er formgiverens valg der og da. Å forsøke å argumentere med at det er juridisk galt mot en eller anne typografisk lovbok er ikke riktig for den gjelder ikke. Formgivning er ofte å vri på regler. Hva blir da det neste? At kunstneren ikke kan signere på venstre side av bildet fordi det er lov at det skal gjøres på høyre? At VGs logo er feil fordi den har røde bokstaver og er en forkortelse? Diskutere gjerne om det skal bort, bli eller erstattes av noe annet, men typografisk korrekthet er irrelevant. --Finn Bjørklid 14. okt 2006 kl. 12:49 (UTC)
Først innrømmer at du ikke vet hva typografisk korrekthet er, og så kommer du med en fjollete argumentasjon for at typografisk korrekthet er irrelevant. Det blir bare komisk. Du forsto heller ikke at min kilde om typografisk praksis absolutt ikke har noe å gjøre med lovverk og hva som måtte være juridisk rett og galt. Typografisk korrekthet handler om tradisjon og hevdvunnen praksis. Og det finnes altså ingen tradisjon for å bruke kapiteler i overskrifter. –Peter J. Acklam 16. okt 2006 kl. 05:11 (UTC)
«Tinget» er en overskrift, ikke en logo. Vi legger ellers stor vekt på innholdet i Wikipedia skal være typografisk og språklig korrekt. Kph 14. okt 2006 kl. 13:13 (UTC)
Jeg heller i retning av at «Tinget» slik det er bruk øverst på denne siden er en logo og at det dermed er anledning til å bruke så mye kunstnerisk frihet vi måtte ønske. ZorroIII 14. okt 2006 kl. 19:38 (UTC)
Jeg prøvde å legge inn «TINGET» der nå, så kan vi se det som er forslått utført. Det å fjerne det helt er jo et nytt moment, og jeg synes heller ikke det ble noe særlig.. da må i tilfelle bildet også bort.. --Stigmj 14. okt 2006 kl. 13:18 (UTC)
Stigmj, – heh – det ble ikke særlig heldig. Må skifte til "smallcaps", men vet ikke helt hvordan. Allikevel tror jeg det er den riktige måten å gjøre det på. ϑ Marcus(Simpsons) 14. okt 2006 kl. 19:36 (UTC)
Jeg oppfatter «Wikipedia:Tinget» som overskriften, og «TingeT» som en dekorativ logo eller en ren dekorasjon for Tinget (slik et bokomslag er det), og derfor er typografisk og jurdiske regler uvedkommende for hvordan den ser ut. Argumentasjonen er derfor tendensiøs. Man kan like den eller mislike den, men det er ingenting gjør den ulovlig og er prinsippielt feil. Jeg har ikke laget den selv og har ingen prestisje her. Personlig synes jeg det er tøvete å henge seg opp i dette. Det neste blir vel det diskusjonen om «den frie encyklopedi» kommer tilbake. Kom med et positiv forslag til endring om du (dere) føler for det, og ikke argumenter på feilaktige premisser. --Finn Bjørklid 14. okt 2006 kl. 21:26 (UTC)
Finn Bjørklid, er det noen som argumenterer på feilaktige premisser her, så er det du. Du argumenterer mot at juss skal anvendes her, men når ingen har argumentert for det, kan man undres over hvem du argumenterer mot. En logo er en tekst eller et symbol med et spesielt grafisk utseende, og som brukes for gjenkjennelse. WikipediA er en logo. Den opptrer både under globusen og andre steder. Jeg mener det skal mye godvilje til for å betrakte TingeT som en logo. Den står øverst på denne siden, over teksten, som en overskrift, og den brukes bare på denne siden, og vi har ikke engang noen andre sider med en tilsvarende overskrift. Hadde vi gjennomført et slikt utseende på alle relevante sider hadde det vært én ting, men slik det er nå fremstår det som inkonsekvent og rotete. –Peter J. Acklam 16. okt 2006 kl. 07:20 (UTC)
Jeg har lest Peter J. Acklams innlegg, og på bakgrunn av det må jeg si meg fullstendig enig, selv om det må innrømmes at jeg ikke har tenkt over saken før. Derimot er jeg imot fjerning av overskriften, fordi det i forhold til de aller fleste andre sider på wikipedia, er lite wikipediansk. Chrisglie 16. okt 2006 kl. 02:53 (UTC)
Foreslår kopiering av den engelske varianten som er fin. Ikke nødvendigvis deres system. ϑ Marcus(Simpsons) 16. okt 2006 kl. 07:13 (UTC)
Ble det noen konklusjon her? –Peter J. Acklam 20. okt 2006 kl. 11:12 (UTC)
Konklusjonen ble vel at om man har et forslag man tror gjør seg bedre enn det nåværende, så er man litt tøff også forandrer man på det, er andre enige i at det er bedre så blir det nok stående slik. Tror faktisk ikke dette er noe hjertesak for noen. Atluxity 21. okt 2006 kl. 09:04 (UTC)
Det står innledningsvis at det allerede er forsøkt. Nettopp det var utgangspunktet for at jeg tok det opp. –Peter J. Acklam 23. okt 2006 kl. 07:00 (UTC)
Vel, jeg synes personlig at siden ser helt grei ut slik den er nå, men jeg er ikke imot forbedringer. Problemet mitt blir i det tilfellet denne «forbedringen» blir direkte stygg. Som jeg har sagt i forbindelse med hovedside-redesignet, så er design en subjektiv sak og hver mann har sin egen smak. At du refererer til at dette ikke er typografisk riktig, kan så være, men den opprinnelige foreslåtte endringen, dvs. «reverteringen» til den 7 måneder gamle versjonen av overskriften/logoen (hva enn man måtte mene den er), er ihvertfall ikke måten å gjøre det på. For å si det slik, så har vi nå en overskrift/logo med et særpreg og å revertere denne til et enkelt og stygt tekstsnitt er et tilbakesteg. --Stigmj 25. okt 2006 kl. 19:47 (UTC)
Normalt er det opp til brukeren hvilken skrifttype som brukes i overskrifter. Skrifttypen avhenger av hvordan brukeren har konfigurert nettleseren. I dette tilfellet blir brukerens preferanse overstyrt av en overskrift hardkodet som et bilde, og I min versjon av IE er overskriftens bakgrunnsfarve hvit, mens sidens bakgrunnsfarve er lys blå. Det ser amatørmessig ut, men jeg innser at majoriteten vil ha det slik. –Peter J. Acklam 30. okt 2006 kl. 09:17 (UTC)
Vel, at IE ikke klarer å gjengi png-filer korrekt er helt klart et problem, men det finnes workarounds på det, men da er man avhengig av å lagre fila på riktig måte. Må vel bare henstille til forfatteren av bildet om å gjøre det da. Wintermute?? --Stigmj 30. okt 2006 kl. 13:06 (UTC)
Hva gjør vi når noen «mellomkjente» personer ikke ønsker å ha en artikkel om seg i Wikipedia? Det kan være personer som kan ha leksikal interesse, men ikke er en offentlig person. Hva er vår policy der? Babaroga 30. okt 2006 kl. 08:53 (UTC)
Det er ikke opp til folk å avgjøre om de vil omtales i leksikon, aviser eller andre medier. Vi avgjør i hvert enkelt tilfelle om en person har encyklopedisk interesse, uavhengig av hva personen selv mener. Kph 30. okt 2006 kl. 09:21 (UTC)
Ikke helt uavhengig. Dersom en person uttrykkelig ber om ikke å bli omtalt her er det klart vi vil ta dette med i en helhetsvurdering. Men det tillegges ikke avgjørende vekt. __meco 30. okt 2006 kl. 12:13 (UTC)
Som Kph sier så vurderer vi det på selvstendig grunnlag, og hva en person mener om det kan ikke tillegges vekt. Har man encyclopedisk interesse så vil man få en artikkel, informasjonen om vedkommende er ute og det vil være meningsløst av oss å ikke omtale personen. Ulf Larsen 30. okt 2006 kl. 13:53 (UTC)
har registrert meg på "laste opp fil"-greiene men finner det veldig tungvindt og vanskelig å plassere et bilde på en forside. Skulle hente et bilde fra engelske wikipedia, men det funka ikke
prøved å kopiere fremgangsmåten som ble gjort på fosforbomber, men fikk det ikke til
er det noen som har noen råd å gi?--Ezzex 30. okt 2006 kl. 13:28 (UTC)
Har forsøkt på et svar på din diskusjonsside, om det er noe mer så legg en melding der så svarer jeg på den. Ulf Larsen 30. okt 2006 kl. 16:00 (UTC)
I løpet av de siste dagene har jeg snakket med noen brukere av wikipedia. Noen av disse er på jakt etter god informasjon om forskjellige saker for så å videreformidle dette. De hadde sammenlignet det de fant i Caplex og Wikipedia. Wp kom meget godt ut i denne sammenligningen. Artiklene på wp var lange og utfyllende om emne og godt egnet til bakgrunnsstoff og det at det nå blir brukt kilder som litteratur og eksterne lenker i større og større grad gjorde det lett å kontrollere innholdet. Brukerne sa at de nå foretrekker å bruke wikipedia som kilde. For wp innebærer dette et ansvar for innholdet og at vi arbeider aktivt for å lage gode artikler.--Nina 30. okt 2006 kl. 15:42 (UTC)
Jeg har sogar snakket med folk i utlandet som fortalte at de brukte norsk Wikipedia for å lære seg norsk! Da ble jeg litt stolt. Kph 30. okt 2006 kl. 15:55 (UTC)
Tro meg, du har grunn til å være stolt! Ulf Larsen 30. okt 2006 kl. 18:13 (UTC)
Finnes det noen mulighet i programvaren for å generere en liste over artikler som ingen av de registrerte brukerne ikke har på overvåkningslisten sin? Og kanskje også artikler som ingen administrator har på sin liste? Dette ville være et nyttig tiltak for å bli kvitt artikler som er åpenbar vandalisme, og for å kunne forhindre vandalisme på ellers kurante artikler. Zerblatt 30. okt 2006 kl. 18:45 (UTC)
Beklageligvis listes kun de første 1000 artiklene som ikke er overvåket opp, og for å få en saklig liste der må vi lure en eller annen stakkar til å overvåke alle årstallene på Wikipedia... OPus- (mld, film) 30. okt 2006 kl. 18:49 (UTC)
Om bare jeg fant en måte å legge til alle årstalla på én gang… Det kjedelige er å legge dem til. Men jeg har tatt noen allerede, og å ta noen hundre årstall til bør nok gå fint. JonHaraldSøby 30. okt 2006 kl. 19:06 (UTC)
Jeg har også en god del årstall; det er ikke mer trafikk på dem enn at man kan ha et par-tre hundre på listen uten at det genererer for mye trafikk. Cnyborg 30. okt 2006 kl. 20:40 (UTC)
Jeg kan muligens lage noe slik at disse alltid blir rapportert i vandalismekanalen om de ikke er for mye. Da kan vi sette opp en bruker som kun brukes for å overvåke slikt, eventuelt kan det gjøres av agtbot. Uansett får jeg ikke gjort det denne uka. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 22:06 (UTC)
veldig lite bilder og illustrasjoner på norsk wikipediarediger
i forhold til den engelske--Ezzex 27. okt 2006 kl. 07:59 (UTC)
Det har noe med rettigheter/lover å gjøre. Engelske WP kan bruke flere bilder under «fair use» betingelsen. Den har ikke vi i Norge. Babaroga 27. okt 2006 kl. 08:14 (UTC)
Det er ikke nødvendigvis sånn at vi ikke kan - det er viljen som skorter. Det har tidligere vært flere høylydte diskusjoner om dette her på norsk wikipedia, og den nåværende linj er at man utelukkende holder seg til bildemateriale hvor alle opphavsrettigheter er gått ut på dato eller rettighetshaver har gitt fra seg alle bruksrettigheter på bildematerialet. Jeg var, og er ikke enige i det valget som ble tatt, men forholder meg til det. Jeg tror ikke tiden er inne ennå for å ta opp dette til ny debatt nå, men regner med at dette vil rette seg over tid. --Lipothymia 27. okt 2006 kl. 20:51 (UTC)
Det hadde vi også en gang, men de ble fjernet. Hva skjedde? Billedbruken på norsk wikipedia er en samvirkning mellom lovverket i USA og Norge og praksis/regelverk på norsk wikipedia og wikipedia generelt. Hovedregelen er at bildene skal være frie, dvs at hvem som helst skal kunne bruke bildene til hva som helst uten å betale, men det finnes unntak som reguleres igjennom billedlisenser. På norsk wikipeida utviklet det seg en praksis om at nesten hvem som helst kunne få en lisens som regulerte bruken av sine bilder, typisk med pasus om ikkekommersiell bruk og/eller bare for bruk på wikipedia. Det gikk litt over alle støvleskaft og skapte en uryddig situasjon. Reaksjonen kom i vår da en gruppe av wikipedianere mer eller mindre kuppet det hele og svingte pendelen tilbake til en fundamentalistisk politikk som medførte fjerning av en mengde bilder. I det siste har det vært signaler som tyder på at det vil være mulig å få en mer balansert billedpolitikk, men det har vært så mye uro her at jeg ikke er sikker på at noen har krefter til å starte prossessen. Engelsk wikipedia bruker en lisens kallt "Fair-use" som gjør at det er mye enklere å bruke bilder der. Svart - 27. okt 2006 kl. 08:27 (UTC)
jeg er ikke så mye inne på lovverk og bakgrunnshistorie her, men jeg trodde at så lenge wikipedia er et ikke-komersielt "felleseie" så ville de stå langt friere i billedbruk enn komersielle aktører--Ezzex 27. okt 2006 kl. 08:59 (UTC)
I utgangspunktet er det ingen forskjell, men mange var/er villige til å gi tillatelse for å bruke sine bilder på wikipedia under visse betingelser. Det var situasjonen for et år siden, vi hadde avtaler med forlag, bedrifter som Statoil og enkeltpersoner. Det ble uryddig og bryter med sentrale prinsipper for Wikipedia. Vi har visse muligheter innenfor de rammene vi har og bør utnytte de, men vi vil aldri få en like fin/fri billedbruke som engelsk wikipedia. Svart - 27. okt 2006 kl. 09:23 (UTC)
For det første er det en rekke muligheter som ofte ikke brukes, jeg ser stadig når jeg oversetter/utvider artikler at jeg ved å søke litt rundt på Wikimedia Commons og andre språkversjoner av artikkelen finner tilgjengelige bilder, som er FRIE. Når det gjelder lisenser, så er det viktig å huske at vi skal ha bilder som virkelig er frie, altså «free as in speech, not free as in beer». Det betyr at fri tale kan gjengis og gjenbrukes, mens en gratis øl drikker du en gang og ferdig med det. Jeg (og mange andre) mener den utvidede friheten som kommer med «free as in speech» er så viktig, spesielt for å bevare et ikke kommersielt alternativ, at det er verdt å ofre noen bilder vi ellers kunne fått.
Det ser også ut som det er bevegelse mht å få tilgang til nye kilder av bilder/tekst - Jimmy Wales har oppfordret til høyttenking om hva vi kan få til med 100 mill. USD i forhold til kjøp av rettigheter - noen har tydeligvis dyp lommebok og stor sympati for Wikipedia/Wikimedia. Til sist, korrekte lisenser er viktig, selv er jeg en glad amatør og mitt enkle prinsipp er at om jeg ikke er 100% sikker så er det ikke aktuelt å bruke et bilde, det siste vi trenger er å bli saksøkt av et medieselskap som har tilnærmet ubegrenset tilgang til advokater. Wikimedia sentralt ser ut til å ha et stadig økende fokus på dette - ikke minst ved at vår siste ansettelse (Wikimedia har nå fem fast ansatte) var en jurist... Ulf Larsen 27. okt 2006 kl. 09:36 (UTC)
det er betryggende å vite at Foundation har noen jurister om det skulle bli litt hett rundt øra.. ;) — Jeblad 31. okt 2006 kl. 00:02 (UTC)
Rettighetsforhold ved lenking vs embedding av materialerediger
TONO/FONO har publisert et dokument hvor deres offisielle standpunkt er at lenking til ulovelig materiale er sammenlignbart med embedding av slikt materiale på egen server. Det betyr i praksis at vi ikke kan lenke til sites hvor musikk eller film forekommer hvis vi ikke med stor grad av sikkerhet kan si at slikt materiale er lovlig, eller hvor vi kan vise til at vedkommende nettsted har rutiner for å håndtere slikt materiale. Det betyr sannsynligvis at det er uproblematisk å lenke til uhort.no, det er problematisk å lenke til youtube.com og umulig å lenke til The Pirate Bay. Hvorvidt standpunktet til TONO/FONO er juridisk holdbart vil jeg ikke ha noen formening om, jeg har sendt dem en e-post men de har ikke svart på den. Jeg antar at bruk av slike lenker er godt innenfor sitatretten når artikkelen de brukes i omtaler artisten eller den eller de som har publisert materialet. For TONOs standpunkt se blant annet dokumentet Et uskyldig pek – eller tyveri? av juridisk konsulent Inger Elise Mey ved TONO. — Jeblad 28. okt 2006 kl. 20:14 (UTC)
Jeg kjenner ikke så veldig godt til de juridiske sidene rundt dette. Jeg har bare lagt merke til at TONO ser ut til å være en særinteressegruppe med ofte ikke holdbare påstander (juridisk). F.eks. rundt kjøp av musikk fra diverse per i dag lovlige nettbutikker i Russland. Så du mener å lenke til en informasjon om en tracker som inneholder info om hvor man kan laste ned fri programvare (bittorrent brukes også i 100 % lovlig spredning av materiale) er ulovlig. F.eks. denne [http://thepiratebay.org/tor/3520376/KNOPPIX_V5.0.1DVD-2006-06-01-EN.iso thepiratebay.org – KNOPPIX_V5.0.1DVD-2006-06-01-EN.iso] (Knoppix.org har lagt den ut som Bittorrent)? nsaa 28. okt 2006 kl. 20:29 (UTC)
Jeg avventer svar fra dem før jeg vil mene noe som helst. ;) — Jeblad 28. okt 2006 kl. 20:33 (UTC)
Jeg kan tenke meg at TONO til og med vil reagere på den generelle lenkingen til The Pirate Bay … Det blir uansett spennende å se svaret. Håper du legger det ut så snart det kommer. nsaa 28. okt 2006 kl. 20:39 (UTC)
Jeg antar det vil skje. — Jeblad 28. okt 2006 kl. 20:47 (UTC)
I napster.no-saken ble mannen som la ut lenker til andres ulovlig publiserte musikkstykker dømt i Høyesterett til å betale 100 000 kroner i erstatning. Vi bør derfor ikke lenke til pirat-nettsteder som The Pirate Bay og YouTube, med mindre det er helt klart at det er rettihetshaver som har lagt stoffet der (som enkelte amerikanske tv-stasjoner tidvis gjør på YouTube) eller det er fritt materiale (Linuxdistribusjoner på Pirate Bay). --KjetilRee 28. okt 2006 kl. 20:40 (UTC)
Er det ikke slik at serveren til norsk Wikipedia ligger i USA? Well... i så fall er det faktisk amerikansk lov som gjelder. Dette er også en særs brukerdrevet nettsted, og dermed gjelder litt spesielle lover - lover som blant annet gjordet det mulig for Google å kjøpe YouTube uten å overta alt for stor rettslig risiko. --KEBman 29. okt 2006 kl. 02:55 (UTC)
Bidragsytere som befinner seg i Kongeriket har nok å følge norsk lov, uansett hvor tjeneren befinner seg. --KjetilRee 29. okt 2006 kl. 03:48 (UTC)
Tror uansett det er en dårlig policy å ikke tillate linking til YouTube fordi «det finnes pirat-filmer der». Det samme argumentet kan man jo bruke om hele Internett som sådan, så i følge et slikt argument burde ikke noen lenker være lovlig. Faktum er at mesteparten av det som ligger der er helt stuerent. Men da er det i alle fall klarlagt at Wikipedia ikke settes i noen risiko—så kan vi i alle fall puste lettet ut for det... Dermed koker altså det hele ned til hva man selv gjør i god tro, eller hva mener du? I så fall er jeg sikker på at aktsom bruk er alt som trenges, og noe den enkelte må ta ansvar for selv (akkurat som man selv har ansvar for å holde fartsgrensen, etc). Etterredigering og selvjustis, som jo allerede praktiseres her på Wikipedia, vil da sørge for at dette aldri blir et problem—og vandaler blir jo utestengt uansett. --KEBman 29. okt 2006 kl. 14:03 (UTC)
Ahem, nå har jeg faktisk fått lest litt... TONO snakker om uaktsomhetsgrad etter at man har blitt gjort oppmerksom på at det finnes en ulovlig lenke. I praksis betyr det at denne teksten gir noe av det samme resultatet som den Google forsvarer kjøpet av YouTube med. Har man lagt ut en ulovlig lenke i god tro, og ikke blir opplyst om det, kan ingen ta deg for å ha lagt den ut—med mindre du opplagt burde ha visst at det var ulovlig. Videre gjelder her leverandør og eieransvar, og dermed er det ikke biddragsyterne som sådan som står ansvarlig, men Wikipedia sentralt—og de svarer til amerikansk lovgivning. Ingen stor sak, altså, og god grunn til å fortsette slik vi allerede gjør her på W. Og uansett vet jo alle et det er stygt å peke! --KEBman 29. okt 2006 kl. 14:23 (UTC)
Wikimedia sentralt mener det er motsatt, at det er bidragsytere og ikke dem selv som står ansvarlige. De sammenligner seg med en vert, på samme måte som YouTube sikkert gjør det.
Jeg er forøvrig helt enig i at lenking gjort i god tro ikke er noen forseelse. Vi er imidlertid såpass oppegående at vi lett bør kjenne igjen hva som er suspekt på YouTube. --KjetilRee 29. okt 2006 kl. 16:53 (UTC)
Tja, når det gjelder hvem som eier ansvar spørs jo det helt på hvilke lover som gjelder. Spesielt i Wikipedias tilfelle blir det kjapt et definisjonsproblem å kalle Wikipedia for en «vert». For er ikke Wikipedia et leksikon, da? Og er Wikipedia virkelig et leksikon er det ikke bare godt mulig, men ganske sikkert at det er underlagt et redaktørmessig ansvar. Men er Wikipedia bare en slags møteplass eller en bloggsone, forholder selvfølgelig dette seg ganske annerledes—men ikke fullstendig. Uansett går selv ikke en vert helt fri for ansvar for den skade en eventuell bruker kan gjennomføre ved hjelp av tjenesten. Blir Wikipedia gjort oppmerksom på en brukerovertredelse, plikter de å rette opp i dette—unasett hvem sin feil det var. I tillegg må man huske på at brukere (bidragsytere) av Wikipedia ikke må godta noen kontrakt for å bruke stedet, foruten å frasi seg kopirettighetene til hva enn man velger å skrive her. Så vidt meg bekjent har ikke engang Wikipedia en funksjonibel «disclaimer»—og slike gjelder uansett ikke med mindre brukeren er gjort oppmerksom på den. Og her kommer en annen litt kinkig ting inn. Når ingen er egentlige eiere av materialet som legges ut, hvem kan da stilles til ansvar for det? Her er det nemlig slett ikke gitt at Wikipedia har lov å legge hele ansvaret på bidragsyterne. --KEBman 30. okt 2006 kl. 21:36 (UTC)
Se blant annet Wikipedia:Generelle forbehold. Wikipedia har forøvrig ingen redaktør men har en klageinstans ihht amerikansk lovgiving. Denne gir tidsfrister for hvor fort en feil skal rettes opp. Klageinstansen vil imidlertid ikke avgrense brukeres straffeansvar i andre land. — Jeblad 31. okt 2006 kl. 00:19 (UTC)
God info Jeblad! Det forklarer mye. Jeg vet lite om de juridiske kravene til publikasjoner o.l. i USA, men i Norge er det i alle fall et krav at en publikasjon (altså aviser, o.l.) må ha en som står ansvarlig for utgivelsen. Men dette har selvfølgelig lite å si her, da Wikipedia er under amerikansk jurisdiksjon. Bankranerens disclaimerDog disclaimeren sa ikke så veldig mye om lenkebruk og dertil ansvar. Å ha en disclaimer er for øvrig én ting, men det kvitter ikke nødvendigvis Wikipedia, eller for den saks skyld bidragsyterne, for alt ansvar. Særlig gjelder det ved tilfeller der det legges ut ulovlige ting. Gitt et tenkt tilfelle, kan på den ene siden bidragsyteren ha lagt ut noe ulovlig, og på den annen side kan Wikipedia ha valgt å ikke foreta seg noe mot den kjente ulovligheten. Blir det retssak, vil da potensielt begge kunne dømmes, disclaimer eller ikke. Potensielt kan også Wikipedia dømmes ekstra hardt for ikke å ha gjort sin disclaimer godt nok tilgjengelig, om den i det hele tatt er relevant. Eller for å sette det helt på spissen, så vil ikke en bankraner komme unna dom selv om han tydelig viste alle ofrene sin disclaimer før han begikk ranet. Disclaimeren er mer ment å virke mot tredjeparts skade, noe som vil si at Wikipedia ikke kan ta ansvar for hva andre finner på av dumheter på bakgrunn av deres tolkning av noe som sto i Wikipedia. –KEBman 31. okt 2006 kl. 20:33 (UTC)
Uansett hva man synes om TONO/FONO så er det ingen god idé å direktelinke til ulovlig materiale, jeg trodde også det var imot praksis og retningslinjer her. Henvisning til steder hvor ulovlig materiale finnes i f.eks en filmartikkel er kanskje lovlig, men tvilsomt. Linking til Bit-torrent trackere er et problem i seg selv siden de har varierende helsetilstand og kan forsvinne helt. Norsk wikipedia trenger en revisjon av bruken av antatt rettighetsbeskyttet materiale, og jeg mener det er dumt å bruke opp de "frihetsgrader" vi måtte ha til en i beste fall tvilsom linking til ulovlig materiale. Kreftene bør settes inn i å få en fornuftig bruk av bilder! Svart - 29. okt 2006 kl. 07:19 (UTC)
Jeg la opp en {{YouTube}}-mal (se også Wikipedia:Sletting#.7B.7BYouTube.7D.7D) og la denne inn i de artiklene jeg fant en lenke til dette stedet. I løpet av gårsdagen ble alle disse slettet med henvisning til at YouTube-lenkingen per def. er ulovlig da ting som er lagt der ikke er lagt ut av rettighetshaverne. Jeg synes dette er alt for strengt. Så lenge vi ikke har fått beskjed fra rettighetshaverne om å fjerne en lenke er det ok etter amerikansk lovgivning (defor har en:WP langt over 500 lenker mot YouTube). Norskspråklig Wikipedia ligger under samme juridiksjon som den engelske vil jeg tro. Strengt tatt trenger man ikke ha noe mad Norge å gjøre i det hele tatt for å bidra til no:WP. Et tenkt eksempel; John Fredriksen (kyprotisk statsborger), sitter i Singapore og redigerer en artikkel på no:WP (som vel er hostet de samme stedene som en:WP) og legger inn en YouTube-lenke til Iron Maiden. Hvorfor skal norsk lovgivning ha noe å si her i det hele tatt? Og da særlig TONO/GRAMO el.l.? Ut fra min kjennskap er det YouTubes ansvar og fjerne evt. ulovlig materiale, ikke Wikipedia. Dette vil YouTube også gjøre så snart de får beskjed om dette fra rettighetshavere. På samme måte må lenking vi gjøre kun fjernes _hviss_ vi får beskjed fra rettighetshavere. Å sammenligne dette med bilder på Commons er ikke det samme. Ved lenking lagrer vi evt. ikke noe som kan begrense vår frihet. Korriger meg om jeg tar feil!? nsaa 29. okt 2006 kl. 15:18 (UTC)
Du har noen veldig gode poeng. Jurisdiksjonen er helt klart det stedet hvor Wikipedias server er, altså så vidt meg bekjent i USA. Men du har også personlig ansvar for de lenker du velger å legge ut, og da gjelder jurisdiksjonen i det landet du gjør «udåden». Men igjen, så lenge du har gjort det i god tro, må du få krav om å fjerne dem før rettslige skritt kan tas (jfr. peker-ansvar i norsk lov). Krav om fjerning av ulovlige lenker må uansett sendes nettstedets eier, dermed har per definisjon bukerne (altså bidragsyterne og administratorene, etc) veldig stor frihet her. (Correct me if I'm wrong) --KEBman 29. okt 2006 kl. 15:29 (UTC)
I tilfellet Fredriksen er ikke norsk lov relevant. For bidragsytere i Norge er den imidlertid det, i alle fall så lenge Foundation dekker seg bak at de ikke har noe ansvar, men at de individuelle bidragsyterne er det.
Når det gjelder de 10-12 lenkene som ble fjernet i går: Det var jo åpenbart at det ikke var rettighetshaver som hadde lagt dem ut. Vi kan ikke basere oss på at det er de som har ansvaret. I såfall er det jo bare å kjøre på med PirateBay-lenker i filmartikler («hadde det vært ulovlig, hadde vel PirateBay blitt tvunget til å ta dem ned») helt til vi får en bunke Cease and Decist-brev i posten. --KjetilRee 29. okt 2006 kl. 16:59 (UTC)
Her er det vel heller en forskjell på norsk og svensk lovgivning som er relevant. Så vidt jeg har forstått er det i følge norsk rettspraksis nettstedets eier (eller redaktører, jfr redaktørplakaten, osv) som er ansvarlig for eventuelt innhold, og ikke i så stor grad brukeren (eventuelt bidragssyter). Følgelig er det disse (altså eier eller redaktør) som mottar «Cease and Decists», og til syvende og sist er ansvarlig for at ulovlige ting fjernes promte. Dermed er det altså konsekvensene av dette norsk Wikipedia må rette seg etter. Og da eier (eventuelt redaktør) regnes som ansatt i denne organisasjonen, og denne organisasjonen er styrt fra USA, er det altså amerikansk lov som til syvende og sist gjelder. Derimot har selvsagt brukeren delansvar for de udåder gjort på norsk jord, og i så fall vil eventuelt norsk lov gjelde. Grunnen til dette er at Wikipedia primært ikke består av personlige sider (unntagen brukersidene), og dermed blir det vanskelig å kunne gå etter en bestemt bidragsyt eller bruker. Men igjen kan det selvsagt hende jeg har misforstått helt da jeg ikke er noen jurist. --KEBman 29. okt 2006 kl. 17:18 (UTC)
Det er to store forskjeller mellom The Pirate Bay og YouTube. Piratebay sier at det ikke er ulovlig å lenke til materiale i henhold til bla. svensk lov. De har jo og også lagt ut mange cease and desist-brev, med henvisning til at de gjør noe som er lovlig. YouTube derimot følger amerikansk lovgivning (noe annet ville vært en sensasjon). Så til utsagnet «Vi kan ikke basere oss på at det er de som har ansvaret.». Det kan vi i henhold til amerikansk lovgivning som her gjelder slik jeg har forstått det. La oss ta et tankeeksperiment. Tenk om vi skulle stått ansvarlig for innholdet til det vi lenker til. Sett da at en eller annen endrer innholdet på et ekstern nettsted som vi har lenket til. Er vi da ansvarlige (før vi blir bedt om å fjerne disse lenkene)? Hele webben vil jo bryte sammen (hyperlenking/Google oa.) hvis slike krav om ansvar mot eksterne lenkeinnhold innføres. Derfor er jeg prinsipielt mot at vi fjerner innholdsreferanser på denne måten. Kanskje noen skulle tatt en jobb på en:WP:Template:YouTube:What links here (mange tusen såvidt jeg kan se) og fjernet mesteparten av lenkene til YouTube med samme begrunnelse? Jeg ser fortsatt ikke hvorfor vi skal på no:WP ha en annen politikk enn en:WP. Kan noen evt. gi en god forklaring? nsaa
Jeg ser at en:Wikipedia:External links nå har fått inn punktet om at man ikke skal lenke til «a page that violates the copyrights of others per contributors' rights and obligations. Sites which fail to provide licensing information or to respond to requests for licensing information should not be used. There are currently a large number of links to YouTube and similar sites in violation of this principle. If a linked clip has no licensing information it should be removed or reverted. (Knowingly and intentionally directing others to a site that violates copyright has been considered a form of contributory infringement in the United States.)» Det foregår en del fjerning av lenker til YouTube også der. --Kjetil r 7. nov 2006 kl. 08:02 (CET)
Dette er det foreløpige svaret fra TONO
Det er utvilsomt at rettslig plassering av lenkespørsmålet - hvorvidt lenking er en opphavsrettslig handling som det er opp til opphavsmannen å tillate eller ikke, er uavklart i norsk rett. I forhold til lenking til ulovlig utlagt materiale har man en høyesterettsdom som tilsier at slik lenking ikke kan skje uten at man blir ansvarlig for mertilgjengeliggjøringen a v musikken som det å legge en lenke til materialet representerer. Det er den som oppretter en lenke til noe som vil bli ansvarlig dersom det som det lenkes til er ulovlig utlagt. Ref her Napsterdommen hvor Napsters daglige leder ble ansvarlig for å lagt lenker til ulovlig utlagt musikk.
Innenfor norsk territorium gir TONO tillatelse til at det lenkes til våre rettighetshaveres musikk.
E-posten er noe nedredigert, og det indikeres at et fyldigere svar vil komme senere. Navn og adresse på personen hos TONO er bevisst redigert bort. Jeg tror siste setning kan misforstås; de har ikke gitt oss noen rett til å lenke til slik musikk, de mener at de har eksklusiv rett til å tillate og avvise slik lenking. Dette er imidlertid min tolking, blant annet på bakgrunn av at det ikke er klargjort for dem hvem jeg spør på vegne av. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 23:49 (UTC)
I seksjonen Aktuelt på forsiden er der en lenke til wikinytt med tekst: Flere nyheter på Wikinytt. Jeg lurer på om tiden er inne til å ta vekk denne henvisningen. --Nina 30. okt 2006 kl. 12:54 (UTC)
Tiden er inne, og det har den vært lenge. Det skjer ingenting på Wikinytt, og noen av "Siste 5" sakene på Wikinytts hovedside er fra februar. Wikinytt har i dag kun 77 artikler. Synd men sant. mali 30. okt 2006 kl. 14:13 (UTC)
Godt poeng, Wikinytt har dessverre ikke blitt noe alternativ til Wikipedia. Jeg kunne tenke meg at vi på samme måte som bl.a. de to største utgavene (en: og de:) igjen gav aktueltseksjonen en mer prominent plassering; for mange brukere er det inspirerende å jobbe med bakgrunnsstoff til aktuelle saker her på Wikipedia og det skapes mange gode artikler gjennom det faktum at temaer er "i nyhetene", men det blir mindre inspirerende når de aktuelle artiklene skal stues bort på forsiden under noe så trivielt som "på denne dag" (som på nrk.no er plassert helt nederst). Dette har vi merket på hvor ofte folk oppdaterer aktueltmalen eller skriver grundige artikler om aktuelle temaer (av typen jordskjelv i Indiahavet). Det er naturlig å ha det aktuelle høyere opp, og det mer trivielle lenger ned. Kph 30. okt 2006 kl. 16:07 (UTC)
Jeg er, noe motvillig, enig i dette i og med at Wikinytt ikke oppdateres. Da vi fikk Wikinytt håpet jeg at vi kunne holde aktualitetsmaterialet der, og konsentrere oss om bakgrunnsartikler, men slik det er kan vi ha en betydelig rolle som formidler av objektiv informasjon om pågående hendelser. Det jeg vil se som en fordel er om vi jobber litt mer med å stramme inn kravene til pågående hendelser, blant annet ved å være ekstra strenge med referanser. Cnyborg 30. okt 2006 kl. 16:35 (UTC)
Jeg er glad for at du mener dette. Med strammere krav til innholdet i malen tror jeg også Wikipedia vil kunne spille en viktig rolle som formidler av grundig og saklig informasjon om aktuelle temaer. Våre artikler er naturligvis av en helt annen natur enn de som ligger på Wikinews, siden en encyklopedisk artikkel ikke går ut på dato og har en helt annen bredde. Når det velges en ny president (eller for den del pave) kan vi være ute med omfattende biografier som både tilfeldige lesere og journalister kan bruke som kilde for sine artikler. Kph 30. okt 2006 kl. 16:44 (UTC)
Jeg vil slutte meg til Kphs vurdering her. Bolken med avdøde på forsiden er et godt eksempel. Vi er tidlig ute, og jeg har ved en del anledninger aett at biografien er blitt grundig oppdatert på ganske kort tid. Haros 30. okt 2006 kl. 17:06 (UTC)
Hva med å plassere nyhetsartikler i et eget navnerom? Når de får karakter av mer permanente artikler kan de flyttes inn i artikkelrommet. Jeg tror det blir vanskelig å få nyhetsorienterte artikler til å bli objektive fra dag 1. — Jeblad 31. okt 2006 kl. 00:10 (UTC)
Det er ikke planer om å ha nyhetsartikler på Wikipedia. Det er jo hele forskjellen. I et leksikon skriver vi om ting på en annen måte enn man vil gjøre for et rent nyhetsmedium. Leksikonartikler kan likevel være aktuelle, men mer som bakgrunnsinformasjon enn som nyhetsartikler. Kph 31. okt 2006 kl. 00:19 (UTC)
Jeg er helt klar over det. Problemet er at brukere som skriver artikler om nyhetsstoff klarer ikke å skille nyhetsartikler fra leksikalske artikler. I tillegg har nyhetsorienterte artikler en tendens til å få et noe tendensiøst preg. — Jeblad 31. okt 2006 kl. 00:28 (UTC)
Artiklene skal være ordinære artikler om emner som uansett vil bli omtalt her. Det fungerer bra på en og de. Vi får bare prøve å legge vekt på at artiklene skal behandle sitt emne på en bred måte og ikke legge for ensidig vekt på det som måtte være i nyhetsbildet akkurat da. F.eks. vil man i en biografi over en ny president skrive om hva han har gjort tidligere i livet og sin politiske karrière, ikke bare om presidentvalget. Kph 31. okt 2006 kl. 01:05 (UTC)
Det er et oppslag i Dagbladet i dag om Wikipedia og Citizendium, s. 58–59. Jeg tror ikke det er lagt ut på nettutgaven.
Et par kommentarer til det som står om testene journalisten utførte: I artikkelen Ari Behn tilbakestilte Tbjornstad etter fem minutter. Feilen ble så lagt inn på nytt, og Helon tilbakestilte etter 13 minutter. Dette er veldig god responstid. I artikkelen Andorra påstår journalisten at feilen ble stående i to dager, hvilket ikke er korrekt. Han la den inn 13:48; Tbjornstad wikifiserte feilen 13:52 (ooops) og jeg fjernet den og la den over på diskusjonssiden med forespørsel om kilde kl. 18:29. Det er en feil som burde blitt oppdaget på mindre enn de nesten fem timer som gikk, men det er langt mellom fem timer og og de to dager Dagbladet påstår at vi brukte.
Så et lite hjertesukk til de journalister som måtte lese dette: Hvis man skal skrive om temperaturer i frysedisker, er det da i orden å snike seg inn og fikle med termostaten før man intervjuer butikksjefen? Hvis man skal skrive om hygiene på en restaurant, er det da greit å slippe ut en rotte på kjøkkenet først? Jeg tror det fleste vil mene at dette ikke er akseptabelt. Å legge inn feil på Wikipedia for å sjekke oss er sikkert effektivt, men det er like fullt vandalisme, og man skriver om feil som ikke hadde eksistert dersom man ikke hadde lagt dem inn selv. Wikipedia er et frivillig prosjekt, og å strekke ressursene våre for å teste oss kan i verste fall bidra til at andre feil smetter gjennom fordi vi er opptatt med å rydde etter journalister. Cnyborg 30. okt 2006 kl. 15:49 (UTC)
Veldig bra poeng, vi burde utvide pressesiden med mer omfattende informasjon om prosjektet og ta med dette. Det begynner å bli kjedelig når hver eneste journalist skal prøve seg med samme «morsomheten». Når man tenker på hvor mange ganger dette er gjort på alle utgavene ender vi opp med et ganske omfattende volum av vandalisme. En restaurant eller butikkjede ville blitt grundig lei av slike «tester». Kph 30. okt 2006 kl. 15:53 (UTC)
Det er vel greit nok at Dagbladet la inn de feilene for så å fortelle om hvor fort de ble slettet. Det fører jo bare til at troverdigheten til wikipediaprosjektet blir sterkere. Det som imidlertid er synd, er at de skrev det tok to dagar, når det i virkeligheten tok 5 timer. --marius 30. okt 2006 kl. 16:00 (UTC)
Jeg synes ikke vandalisme er greit uansett hva formålet er. De kan få opplysninger om hva vi gjør på andre måter, og om de får vite om andre tilbakestillinger eller en de selv legger inn er likegyldig. Det ingen av oss, verken vi eller journalisten, får vite om gjennom verken den ene eller andre metoden er de tilfellene som ikke har blitt oppdaget, så det eneste som egentlig har skjedd er at det har blitt skapt merarbeid, og at det i en periode (i dette tilfellet i deler av skoledagen hvor stakkars små poder som skriver om Andorra kan ha blitt villedet) har ligget en helt unødvendig feil ute. Cnyborg 30. okt 2006 kl. 16:32 (UTC)
Jeg synes det er greit at de tester slik, om de sjekket at det ble tilbakestilt. I dette tilfelle burde de kanskje bare ta en annen vandalisme de ser, men det er kanskje vanskelig for dem. Om jeg skulle ha laget et (stort) prosjekt om WP, vill jeg testet slik, og laget lange analyser ol. Siden dette ikke ble gjrot er det kanskje unødvendig, – men det som virkelig var dumt, var at de overdrev, noe jeg har sett dagbladet har gjort før. Dette må ikke være streng kritikk mot Dagbladet, flott at de skriver om oss. ϑMarcus 30. okt 2006 kl. 16:35 (UTC)
Chris har et poeng. Og jeg synes kanskje noen bør sende en mail. PS: Var det stor artikkel? Bør jeg kjøpe Dagbladet bare for å lese det? ϑMarcus 30. okt 2006 kl. 16:38 (UTC)
Jeg synes ikke slik oppførsel fra en avis er akseptabel – det er null problem å finne noe vandalisme de kan bruke som eksempel, de trenger ikke å gjøre det sjøl. Har blokkert IP-en i ei uke nå, for å «gi dem en lærepenge». JonHaraldSøby 30. okt 2006 kl. 16:42 (UTC)
Tøft! Men det hører selvsagt med til opplevelsen. Når man deltar i vandalisme går det begge veier. Kph 30. okt 2006 kl. 16:48 (UTC)
Nå har den adressen ikke redigert så ofte, så det er ikke sikkerd det betyr så mye for dem, men jeg støtter blokkeringen fullt og helt. Det var forøvrig verd å legge merke til at de har redigert Dagbladet to ganger fra den samme adressen. Den ene gangen med en kildehenvisning som ikke ga meg tilgang til å kunne bekrefte eller avkrefte påstanden. Haros 30. okt 2006 kl. 17:18 (UTC)
Jeg har nå begynt på Wikipedia:Praktisk informasjon for journalister, som inneholder en advarsel om testing, men som også er ment å forklare en del tekniske ting som gjør det lettere å finne opplysninger på andre måter. Hvis andre kunne bidra er det flott. Cnyborg 30. okt 2006 kl. 17:23 (UTC)
Jeg mener vi burde blokkere avishus som driver vandalisme på lik linje med alle andre som blir blokkert for slikt. Det er overhodet ingen forskjell på vandalisme. En journalist vet at det er uakseptabelt å vandalisere en t-banevogn for å «teste» Oslo Sporveiers effektivitet mot taggere. Det burde være like åpenbart for dem at slik testing av Wikipedia er like moralsk tvilsom.
Dette har nå skjedd så mange ganger fra avishusene i Oslo, spesielt Dagbladet, at jeg nå kommer til å legge inn avishusene som permanent overvåket på vandalismekanalen. Dette er andre gang de «tester», i tillegg var de involvert i en annen høyst tvilsom redigering. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 22:23 (UTC)
Å «teste» Wikipedia på denne måten er i tillegg ett hundre prosent unødvendig. Alle har full tilgang til den nødvendige dataen her. Man kan lage statistikker over tilbakestillinger og responstider til man blir blå, uten å måtte vandalisere av den grunn. - Soulkeeper 30. okt 2006 kl. 22:28 (UTC)
Det er forferdelig kjedelig at den større avisen som lenker mest til oss også skal være den som er mest involvert i trolling. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 22:50 (UTC)
Mener du virkelig trolling? Kan du i så fall utdype litt nærmere? __meco 31. okt 2006 kl. 12:43 (UTC)
Godt poeng. Jeg mener at noen burde kontakte Dagbladet angående dette. De bruker jo oss som kilde støtt og stadig. Tror ikke de så på det de gjorde som vandalisme i like stor grad som all annen vandalisme. Spørsmålet er om de hadde fjernet den feilaktige informasjonen som ble lagt inn på Andorra, om den ikke hadde blitt oppdaget. --marius 31. okt 2006 kl. 12:44 (UTC)
Jeg synes ærlig talt at mange er litt vel følsomme her, vi får heller ta det som en beredskapsøvelse som skjerper sansene. Bedre at noen bryr seg... - Svart - 31. okt 2006 kl. 15:17 (UTC)
Helt enig, sett fra ståstedet til en avis er dette den opplagte måten å sjekke beredskapen på. Dette er tross alt vandalisme i kontrollerte former, og vil alltid foregå i begrenset omfang.Johannes Kaasa 31. okt 2006 kl. 15:23 (UTC)
Jeg tror jeg vil slutte meg til de siste som har skrevet. At noen agerer vaktbikkje er bra, dette skjer i kontrollerte former. Jeg vil si at fordelene her nok oppveier ulempene. Dersom dette kunne gjøres enda varsommere er det vel det beste, men hvordan kan det skje? __meco 31. okt 2006 kl. 15:27 (UTC)
Jeg vil også legge til (som gammel formallogikker) at eksemplene med tagging for å teste Sporveiens beredskap og avskruing av butikkenes kjøledisker, halter en god del rent logisk. Et bedre eksempel hadde vært en «hare» i et lengdeløp som «provoserer» feltet til å yte ekstra.Johannes Kaasa 31. okt 2006 kl. 15:31 (UTC)
Jeg vet ikke om wikipedia har noe "API" eller lignende for å gi ekstra funksjoner, men siden norske mediahus/aviser har et begrenset antall IP-adresser vil det i prinsippet være mulig å lage en funksjon som går ut fra en en liste over adresser man bør være oppmerksom på og merke disse hvis/når de kommer frem på siste endringer. Svart - 31. okt 2006 kl. 15:46 (UTC)
Det finnes ingen fordeler ved å gjøre det på denne måten. Beredskapen testes flere ganger i timen allerede, under høyst realistiske forhold. Som jeg sa; all den nødvendige data finnes her. Å øke mengden vandalisme er ikke nødvendig for å teste beredskapen. Tvert imot reduserer det kvaliteten på dataene som du bruker som grunnlag for å gjøre det. Vitenskapelig sett er det helt forkastelig å fikle med dataene som man tester, og jeg kan ikke tro at dette fra et journalistisk synspunkt kan være noen spesielt elegant måte å gjøre det på heller. - Soulkeeper 31. okt 2006 kl. 16:00 (UTC)
Men man fikler jo ikke med dataene, det man undersøker er reaksjonstiden, ikke korrektheten på det som er skrevet. Poenget mitt er at dette (vil jeg tro) utgjør en minimal del av all vandalismen, for journalistene er det en enkel måte å teste - og vi som har vært i kontakt med journalister vet at de liker å gjøre ting enkelt.Johannes Kaasa 31. okt 2006 kl. 16:12 (UTC)
Det er absolutt ikke okey at Dagbladet eller andre journalister "tester" ved å vandalisere. Det de bedriver er regulær vandalisme som de etterpå skriver om. Dette gjør at andre kan si at "se her, Dagbladet fikk lov!" En sammenligning av vandalisering i Wikipedia fra en avis er helt sammenlignbart med at samme avis skulle tagge ned en t-banevogn og så skrive om reaksjonstiden til Oslo Sporveier. Dagbladet er den største avisen som lenker til oss i Norge, derfor mener jeg det er ekstremt uheldig at de publiserer artikler om hvordan de vandaliserer i Wikipedia. Hva hvis vi publiserte artikler om cache poisoning i proxyene til Dagbladet? Og så fulgte opp med eksempler? Bare for å teste reaksjonstiden til IT-seksjonen? — Jeblad 31. okt 2006 kl. 16:31 (UTC)
Enig i at journalistene går foran med svært dårlige eksempler for sine lesere ved å vandalisere Wikipedia. Hvis man fokuserer på akkurat dette aspektet, kan det faktisk virke rasjonelt å svare med samme mynt og «gjøre et eksempel» av denne journalisten ved å blokkere vedkommende på ubestemt tid. Merk at dette ikke er et forslag, kun en tanke. :) - Soulkeeper 31. okt 2006 kl. 16:41 (UTC)
Er det mulig å sende vedlegg med e-posten i WP - i så fall hvordan?
--Frode Inge Helland 31. okt 2006 kl. 18:33 (UTC)
Det er ikke mulig, sannsynligvis først og fremst for å gjøre det mindre attraktivt å bruke funksjonen til spamming. Det du må gjøre er å sende en epost og be om å få mottagerens epostadresse slik at du kan sende vedlegget, eller å be brukeren på hans/hennes diskusjonsside om å sende en epost til deg gjennom WP-eposten med sin adresse i meldingsfeltet. Cnyborg 31. okt 2006 kl. 19:00 (UTC)
Det har jeg gjort. Adressaten, en amerikansk administrator, ba meg oversette en kvedarvise. Finn og jeg gjorde hvert vårt forsøk, ut fra hver våre forutsetninger, som jeg oversendte via dikusjonssiden. Nå er denne oversettelsen systematisert slik at vedkommende kan gå inn å se hva som er direkte oversettelse uten finesser (meg) og hva som er en mer poetisk tilpasset til engelsk (Finn). Adressaten har etterlyst (???) oversettelsen for noen dager siden og jeg har gjennom flere kanaler utbedt meg e-postadressen - uten reaksjon. Jeg kan for øvrig nå meget bedre sette meg inn i hvordan den har det som sitter på en øde øy og ser skipsrøk i horisonten. --Frode Inge Helland 31. okt 2006 kl. 19:29 (UTC)
Vel, vel, så lenge det er kokosnøtter er det liv. Det er jo litt sløvt å spørre om en oversettelse og så ikke stille opp med en adresse å sende den til. Har du sjekket personens brukerbidrag, det kan jo hende at han/hun har ferie nå. Cnyborg 31. okt 2006 kl. 19:51 (UTC)
Hvis man ikke får kokosnøttene i hodet ... de som reiser på ferie i dette været her, burde vært mentholundersøkt - selv om de er i Amerika. De kan foresten bare passe seg. Khazarene er løs. --Frode Inge Helland 31. okt 2006 kl. 23:28 (UTC)
Rettighetsforhold ved lydopptak som er falt i det frirediger
GRAMO har publisert et dokument hvor deres offisielle standpunkt er at kringkasting av ikke rettighetsbelagte lydopptak utløser et lovfestet krav om betaling av vederlag til dem. I og med at det kan synes som om TONO redefinerer allminnelig lenking på internett til å være kringkasting vil vi kunne berøres av dette. Det betyr sannsynligvis at de mener vi skal betale vederlag for å legge "Grieg spiller" på Commons. Dette er et velkjent pianostykke innspilt på voksrull på Trollhaugen og som er falt i det fri for relativt lenge siden, han døde 4. september 1907. Hvorvidt standpunktet til GRAMO er juridisk holdbart vil jeg ikke ha noen formening om, jeg har sendt dem en e-post men de har kun svart ved å etterlyse telefonnummer til undertegnede. Jeg antar at slik lydfesting er lovlig men når de viser til eksisterende lovverk må vi klargjøre hva som er deres standpunkt. For GRAMOs standpunkt se blant annet dokumentet Avgift til Fond for utøvende kunstnere som er publisert på GRAMOs nettsted. — Jeblad 28. okt 2006 kl. 20:44 (UTC)
Vi må selvfølgelig sørge for å være på den sikre siden av loven. Når det er sagt så synes jeg dette utspillet fra GRAMO, om det er korrekt gjengitt, er frekt! Ulf Larsen 28. okt 2006 kl. 20:50 (UTC)
Det er mulig vi heller bør irritere oss over daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, om det er riktig at GRAMOs standpunkt er holdbart i henhold til forskriften fastsatt av Kulturdepartementet 21.12.2001. --KjetilRee 28. okt 2006 kl. 21:06 (UTC)
Har jobbet litt opp mot slike «rettighetshavere», og min erfaring er at så lenge man sender dem et tidsbegrenset brev, à la «om dere ikke svarer innen tre uker antar jeg at jeg har fått lov til å bruke låt X til ditt eller datt uten vederlag» så gir de kjapt svar. Og det er slett ikke alltid de er svarer negativt. Det spørs helt til hvilket formål man statuerer, og svarer de ikke, har du handlet i god tro. --KEBman 29. okt 2006 kl. 01:45 (UTC)
Hvor er det «TONO redefinerer allminnelig lenking på internett til å være kringkasting»? – Tskoge 29. okt 2006 kl. 10:28 (UTC)
Det kreves avgift or lenking fra nettsider slik som fra nettaviser og til radiokanaler, med argumentet at dette er en mangfoldiggjøring (duplikatfremstilling) av radiokanalem. Dette var også et sentralt tema ifht Norsk Tuner. Jeh vet ikke hvor saken står for øyeblikket. TONO har omsider svart men jeg har ikke hatt tid til å lese svaret deres. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 14:34 (UTC)
De sier altså ikke at linker er kringkasting? – Tskoge 31. okt 2006 kl. 19:57 (UTC)
For øyeblikket er det ikke klart hva TONO mener utover at de mener at de har eksklusiv rett til all lenking til rettighetsbelagt materiale. — Jeblad 1. nov 2006 kl. 08:09 (UTC)
TONO har altså ikke uttalt noe som helst om kringkasting. Fra linken du postet: "avgift på annen offentlig fremføring enn kringkasting ... vil i en periode ikke bli innkrevd." (Og når det skjer: "Avgiftsplikten omfatter ikke ... offentlig framføring av lydopptak eller film ved overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket."[5]) Tskoge 1. nov 2006 kl. 09:16 (UTC)
Når det gjelder Citizendium: Forks er skadelige for Wikipedia, og jeg foreslår at vi vedtar å boikotte alle forks gjennom å ikke lenke til dem. Forks har potensiale til å redusere tilgangen på bidragsytere på Wikipedia, men ikke minst spammer de nettet med sine private versjoner av våre artikler. Det finnes allerede så mange slike forks at det begynner å bli et betydelig problem på grunn av ren forsøpling av treff i søkemotorer, og de brukes stort sett til rene reklameformål. Jeg må jo også si jeg finner det pussig at Sanger skal bruke Wikipedias artikler når han mener Wikipedia er så forferdelig. Citizendium handler altså ikke om å gjøre noe ærlig arbeid med et nytt leksikon, det er ikke noe nytt prosjekt, men en ny fork, noe som har vært gjort mange ganger før og som vi sannelig ikke trenger flere av. Dessuten er det ikke noe oppsiktsvekkende og fortjener ikke slik grad av oppmerksomhet. Kph 30. okt 2006 kl. 22:34 (UTC)
Plattformen for Citizendium virker også oppblåst og direkte usympatisk (ingen under 25 får redigere osv.). Kph 30. okt 2006 kl. 22:37 (UTC)
Jeg mener at vi kan lenke til dem der de har artikler som er unike. Imidlertid bør en da vurdere om det faktisk er akseptabelt å lenke til dem da artiklene for en stor del er basert på de som allerede finnes i Wikipedia. Vi har allerede retningslinjer som sier at vi ikke skal bruke oss selv for å gi referanser til egne artikler, dette mener jeg gjelder uavhengig av om artiklene faktisk er lagret i Wikipedia, All2know, Citizendum eller andre steder. Forøvrig vil jeg påpeke at der Wikipedia ikke er et eksperiment i demokrati er Citizendum noe nær et diktatur. Det vil nok fungere for noen typer problemartikler men jeg tror ikke det vil fungere for bredden av artikler. — Jeblad 30. okt 2006 kl. 22:47 (UTC)
Jeg er veldig enig i det Jeblad og Kph skriver; selv om det er likhetspunkter med Wikipedia (gratisleksikon under GFDL-lisens etc.), er konseptet svært forskjellig. Når det gjelder lenking vil de ha GFDL-lisens, så materiale som er unikt på Citizendium kan også kopieres inn eller oversettes (man må da være mer påpasselig med kreditering ved å kopiere over historikk enn det vi er når vi tar ting fra andre WP'er, men det lages det sikkert raskt gode verktøy for å ordne).
En ting jeg føler at Citizendium overser fullstendig er at når man når en viss mengde artikler er det helt nødvendig med mye teknisk vedlikehold. De trenger ikke bare akademikere (kravet er minst bachelorgrad) over 25; de må også være sikre på at de aller fleste av dem er i stand til å håndtere alle de tekniske sider ved programvareplattformen de bruker (jeg mener de skal bruke MediaWiki). Ser vi her på nowiki faller noen av våre mest arbeidssomme bidragsytere utenfor; enten fordi de er for unge eller fordi de ikke har den nødvendige universitetsgrad eller av begge årsaker. Den bredden vi har her gjør det mulig å fordele arbeidet langt mer effektivt; noen driver mer akademiske puslerier, noen driver med tekniske ting, noen fikler både her og der, og det sentrale er at alle yter etter evne, og det vi ser er at Wikipedia bare blir bedre og bedre. Jeg ønsker Citizendium lykke til, men det er ingen direkte konkurrent til Wikipedia, verken i forhold til lesergruppe eller bidragsytere; det er laget som et fåmannsprosjekt, og jeg har liten tro på at de kan lykkes i den form de legger opp til. Dersom de begynner å fire på kravene kan saken bli en annen, men hva er da poenget? Cnyborg 31. okt 2006 kl. 00:57 (UTC)
Hva er en «forks»? En slags nettrobot? Eller en piratutgave av Wikipedia? Et søk på Google ga et firma som første treff, men det er kanskje noe annet? --Finn Bjørklid 30. okt 2006 kl. 22:52 (UTC)
Fork i entall. Det er en kopi/avspaltning fra prosjektet. Les mer på citizendium.org om hva de vil gjøre Kph 30. okt 2006 kl. 23:04 (UTC)
På en:Wikipedia:Mirrors and forks ligger det en oversikt over eksisterende forker og speil. En annen betydning er POV fork (en:Wikipedia:Content forking), når man oppretter to konkurrerende artikler fordi man ikke er enig i formen på den eksisterende. Cnyborg 31. okt 2006 kl. 00:59 (UTC)
Jeg er skeptisk til Citizendium, på meg virker det som en ny runde med Nupedia. Samtidig er jeg uenig med Kph at fork er skadelig, om vi ser på det vi holder på med så er det en forlengelse av fri programvare - og innen fri programvare har ikke forks vært noe negativt, snarere tvert i mot. Prosjekter har delt seg og begge de to nye prosjektene har ofte produsert bra kode, som man så gjensidig har brukt, fordi begge bruker åpne lisenser.
Det betyr at om Citizendium kommer med noe bra, så kan vi ta det inn hos oss. Hvis de kun driver kopiering, så er det imidlertid like lite interessant å se på de som alle de andre kopiene av Wikipedia (answers osv.). Så for å oppsummere, jeg synes det er hausset opp, men mener vi bør ha en pragmatisk holdning til det. Ulf Larsen 31. okt 2006 kl. 06:26 (UTC)
Jeg er også skeptisk. De ser ut til å ville ri to hester. De mener Wikipedia er for dårlig, men allikevel vil de benytte Wikipedias materiale. Det henger ikke sammen, ikke for meg. Haros 31. okt 2006 kl. 07:22 (UTC)
For å sitere ei gammel dame i bygda, sving bøtta med kyrmjolk oppi hos geitebokken så lager du geitost istedenfor brunost. Det ble uttalt etter at hun måtte begynne å kjøpe ost fra et annet meieri. (Dei hev vel svinga bytta uppi hjå bokken då måtta…) Kanskje de mener kvaliteten helt magisk blir mye bedre om det står et annet navn på siten, og så får de geitost istedenfor brunost. — Jeblad 31. okt 2006 kl. 07:41 (UTC)
Rent konseptuelt er det ikke utenkelig at Citizendium kan ha noe for seg, fordelen med dettte prosjektet er at de vil ha "konstabler", en slags analogi til våre "administratorer", men som til forskjell fra her skal inneha reell spisskompetanse, og dermed i større grad kunne bidra til å bringe artiklene til et kvalitativt høyere nivå. Hvorvidt man vil lykkes denne gang, blir spennende å se, dersom så skjer, åpner det for en gjensidig fruktbar symbiose med Wikipedia. Således mener jeg det er feil å rubrisere Citizendium som en s.k. "fork" (finnes det ikke noe norsk uttrykk for dette!!?). --Lipothymia 31. okt 2006 kl. 23:36 (UTC)
I teorien høres det bra ut - vi får se hva det blir i praksis. Det kommer ann på om de kan rekrutere nok konstabler. På den annen side er Wikipedia et prosjekt som i teorien høres helt tullete ut. Amatører kan da ikke få det til. Problemet med amatører er imidlertid at de elsker det de gjør. (Det beste ordet jeg har funnet for fork er forgrening.) Haros 31. okt 2006 kl. 23:48 (UTC)
Det finnes flere måter å etablere kreditibilitet for brukere innen fagfelt. Det enkleste er ved rett og slett la de opparbeide slikt gjennom sine bidrag. For øyeblikket finnes ingen støttesystemer for slikt men det er flere som ser på problemet. Slikt kan for eksempel brukes for å la enkelte brukere etablere "stabile versjoner" mens mer ukjente brukere vil opprette temporære versjoner når de redigerer. — Jeblad 1. nov 2006 kl. 07:49 (UTC)
Hvis vi mener noe med at "alles kunnskap skal deles med alle" er vel ikke dette noe å bekymre seg over. La oss blåse i dette og gjøre så bra arbeid som vi formår. Hvis flere hoder tenker bedre enn ett, så har vi lite å frykte. --Frode Inge Helland 1. nov 2006 kl. 19:18 (UTC)
Jeg synes orakelet er et bra tiltak, og i det siste har det begynt å bli en bedring med tanke på hva slags spørsmål som dukker opp. Jeg synes folk ikke er flinke nok med å fjerne gamle besvarte spørsmål (jeg prøver å fjerne etter 10 dager), og jeg synes folk kan bli flinkere med å fjerne spørsmål som ikke er faktaspørsmål. Jeg mener også at orakelet er en veldig fin tjeneste til våre førstegangsbrukere, og jeg tror orakelet har rekrutert mange nye brukere. -- Atluxitywp:ea 1. nov 2006 kl. 19:52 (UTC)
Personlig har jeg ikke benyttet meg av orakelet, men synes det er et veldig bra tiltak! Det er jo ingen som taper på at det finnes. Så hvorfor da legge det ned? Det er et veldig bra sted for å få spørsmål om emner og ting (selv om det kan bli misbrukt) så jeg stemmer for at det har livets rett. Bogean 1. nov 2006 kl. 20:01 (UTC)
Jeg har tydeligvis tatt feil: oraklene var jo notoriske på at de sjelden ga klare svar, og mere og mere ulne jo viktigere spørsmålene var. Dermed kunne de svare på «alt». Her må der byttes navn. Kanskje upassende spørsmål kunne redirectes til «ikkipedia- orakelet» slik at vi får både i sekk og pose?--Bjørn som tegner 1. nov 2006 kl. 20:23 (UTC)
Å bytte navnet kan også være en løsning. På engelsk bruker man det klare og greie «reference desk», på tysk «Auskunft», navn som ikke etterlater tvil om hva siden er til for. Kph 1. nov 2006 kl. 20:35 (UTC)
Enig med Bjørn, men jeg vil ikke miste den fine orakel-kulturen Harald Haugland har gitt oss. Derfor vil jeg gjerne beholde orakelet, nøytral til skifting av navn, men ikke legg ned! Brukerne elsker dette! (Greit at man fjerner spm, men synes det burde stått klart og tydelig at de blir slettet). ϑMarcus 1. nov 2006 kl. 21:23 (UTC)
Harald og Bjørn har gjort en stor innsats der, så det må fortsette; og under samme navn syns jeg. Det er i ferd med å bli en institusjon - og i hvertfall en tradisjon (som som kjent er noe man har gjort minst en gang...). Ulf Larsen 1. nov 2006 kl. 22:02 (UTC)
Jeg har i utgangspunktet ingen sterke meninger om dette, men ser at siden genererer flere spørsmål nesten hver dag. Mange av spørsmålene kommer fra uregistrerte brukere. Om siden omdøpes til et annet navn, forsvinner den uhøytidelige dimensjonen som har gjort at jeg har formulert mine orakelsvar som stev. En annen dimensjon med svarene i orakelperspektiv er at man kan veilede til hvordan wp kan brukes når det gjelder lenker, kategorier og interwiki. Nye brukere vil kunne følge disse og få en mer mangfoldig læring og informasjon. Et annet forhold er at så langt jeg kan se er det nesten det eneste stedet på wp vi har en løsere snipp og et smil i vår omgang med hverandre. Noen ganger genererer det til og med nye artikler. Disse argumenter taler for å beholde Orakelet i nåværende form for meg så langt. Harald Haugland 1. nov 2006 kl. 22:15 (UTC)
Hensikten med siden var å ha et sted folk kan spørre om ting som de virkelig ikke klarer å finne ut selv og få hjelp av andre. Nå kommer det mest spørsmål av typen "vet noen noe om Afghanistan? Hjelp!!!" og spørsmål som ikke har noe på siden å gjøre i det hele tatt. Det er ikke noe i veien for å hjelpe uregistrerte/nye brukere å finne seg til rette her, men det var ikke det orakelet var ment for. Jeg vurderer å opprette en egen side hvor uregistrerte/nye brukere kan få hjelp til "hva som helst" og ber om innspill på hva en slik side bør kalles. Samtidig kan jeg tenke meg å halvbeskytte orakelsiden slik at bare registrerte og ikke helt nye brukere kan stille spørsmål. Slik det er nå drukner interessante spørsmål i uinteressante spørsmål, og siden kan derfor i liten grad være til hjelp for etablerte brukere. Kph 1. nov 2006 kl. 22:31 (UTC)
Jeg stemmer for å beholde orakelet. På sitt beste er det faktisk interessant. På det jevne er det nyttig. På sitt verste kan det slettes. Verre er det ikke. --MHaugen 1. nov 2006 kl. 22:37 (UTC)
Kphs lenker går til en artikkel om en bibliotekfaglig vinkling på referanseskranke i offentlige bibliotek, som det heter på norsk. Ikke at det gjør meg noe, jeg synes bibliotekarer fortjener all verdens oppmerksomhet. :-) --MHaugen 1. nov 2006 kl. 22:40 (UTC)
:::Når Kph slår til så hurtig som lynet:::får spørrer og svarer seg en rett på trynet:::da er det ei mer:::å titte på her:::Herr Sletting får versgo ha retten på synet''
Jeg ber om unnskyldning for dette på vegne av min poetiske plageånd, og finner meg i sletting--Bjørn som tegner 1. nov 2006 kl. 23:27 (UTC)
Det er ikke vanskelig å finne det som Kph mener trekker ned og der er vi sikkert enig. Likevel, jeg er også positiv innstilt til Orakelet, og tror at om de som svarer også kan redigere litt kraftigere, altså å slette tøvete spørsmål, så vil også gjennomsnittet trekkes opp. Jeg har det håp at nye brukere sosialiseres og blir oppdratt via Orakelet og at det blir en kvalitativ forbedring over tid. Men Orakelet er ikke hogd i stein og det greit å se på funksjonen fra tid til annen. Jeg tror likevel at vi kan la eksperimentet fortsette en stund til. Det er en levende funksjon som er akkurat så bra som de som spør og de som svarer. Poeten vår var jo et overraskende og imponerende tillegg. --Finn Bjørklid 2. nov 2006 kl. 00:02 (UTC)
Behold - så lenge det er liv er det håp. Orakelet kan legges ned den dagen ingen gidder å bruke det - Svart 2. nov 2006 kl. 07:13 (UTC)
