Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-51

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Cuba og Castro

Det er ingen hemmelighet at en tidsepoke på Cuba går mot slutten. Det blir spådd store politiske og sosiale endringer for Cuba. Siden vi fortsatt har litt tid bør vi forberede oss og utvikle de viktigste sidene. Jeg tenker da først og fremst på Fidel Castro, som i og for seg er anstendig, men er merket som stubb. Artikkelen om den nåværende visepresidenten Raúl Castro er derimot svært tynn. Selve artikkelen Cuba synes jeg ikke er så dårlig, den er iallfall anstendig, skjønt kan utvides noe, også med bilder om slikt finnes. Denne oppfordringen går først og fremst til de som har statsledere og Mellom-Amerika som spesialfelt, men også andre kan gjøre en innsats. Jeg tok selv en rask korrektur på deler av Castro-artikkelen. --Finn Bjørklid 5. des 2006 kl. 16:29 (CET)

Det der er vel et gullgodt forslag. Kanskje det også kunne vært en tanke å nominere disse til ukens dugnad? Dersom det ikke allerede finnes hadde det kanskje også vært en idé å opprette en side/prosjekt eller noe sånt der vi kunne legge inn kandidater for utvidelse og opprydning basert på at det er litt "i vinden" eller snart kommer til å være svært aktuelt? Galar71 8. des 2006 kl. 10:48 (CET)

Kan noen omforme Ørnen til en pekerside?

Ørnen er okkupert av en luftballong med det navn, men det er også navnet på en skandinavisk tv-serie. Kan noen lage en pekeside for Ørnen (vet ikke hvordan selv) --Ezzex 5. des 2006 kl. 16:45 (CET)

Fikset, for å gjøre dette flytter man først det som lå på siden, og deretter lager man pekersiden, se hvordan det er gjort på Ørnen for å lære det. --EIRIK\^diskusjon 5. des 2006 kl. 16:58 (CET)

Du glemte det siste trinnet i prosessen, som er å sjekke på Spesial:Whatlinkshere/Ørnen for å finne ut hva som lenker til siden, og fikse lenker slik at de går til riktig side og ikke til pekersiden. Jeg tar det nå. Cnyborg 5. des 2006 kl. 17:05 (CET)

Beklager, Cnyborg, selvsagt burde jeg husket det. --EIRIK\^diskusjon 5. des 2006 kl. 17:12 (CET)

Den er grei, jeg nevnte det mest av pedagogiske grunner slik at oppskriften ble komplett; det er ikke noe stort problem når det bare er tre lenker som her, men i noen tilfeller kan det bli gruelig mange, og da er det greit at den som flytter også rydder. Cnyborg 5. des 2006 kl. 17:41 (CET)

Du kan jo fortelle det til Vibeke, som flyttet Grunnloven som omdirigeringsside fra Norges grunnlov til Konstitusjon. Dermed er nå over 50 linker feil. Har prøvd å si fra, men hun svarer ikke.... --Gobiman 5. des 2006 kl. 20:17 (CET)

Jeg vil foreslå at du tilbake stiller ham om han ikke rydder opp. --Kjetil r 5. des 2006 kl. 21:41 (CET)

Done. --Gobiman 5. des 2006 kl. 23:08 (CET)

På norsk betyr Grunnloven utelukkende Kongeriget Norges Grundlov og Grunnloven skal derfor åpenbart ikke omdirigeres andre steder enn til siden om Norges grunnlov. Tilsvarende betyr Slottet kun Oslo slott. Forresten, kan noe forklare hva "grunnlovsdokumentene" er for noe? Tskoge 6. des 2006 kl. 20:01 (CET)

Jeg er helt enig. Det pussige er bare at da jeg tok den samme diskusjonen om Kongen, og om dette skulle omdirigeres til Norges konge eller Konge (se ovenfor), var så godt som alle uenige med meg. Det folk flest legger som mening i ordet når de søker etter det burde etter mitt syn være avgjørende, men det er tydeligvis mange som ikke deler denne oppfatningen. Edit: Etter å ha tittet litt oppover ser jeg at fornuften har seiret til slutt der også. Ikke dårlig! --Gobiman 7. des 2006 kl. 19:53 (CET)

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg gitt at du tenker i en vanlig kontekst. Det jeg reagerer på her er vel heller den bombastiske «utelukkende» du benytter. Har det ikke slått deg at det finnes f.eks. en høyde som heter «Slottet»? Så dersom en fjellklatrer søker etter (fjell)høyden Slottet, tror jeg ikke vedkommende tar seg en topptur til Karl Johans gate.. «Grunnlovsdokumentene» er noe de har i USA såvidt jeg vet.. Jeg ville nok lagt sidene direkte til Norges grunnlov og Det Kongelige Slott og lagt til en informasjon øverst om at Grunnlov og Slottet kan ha andre betydninger og henvise til pekersider for disse. Dette er anbefalt praksis, men ingen absolutt regel. Dersom det blir for store konflikter rundt dette, må vi bare gå rett til pekersidene. --Stigmj 7. des 2006 kl. 01:50 (CET)

Grunnlovsdokumenter er en betegnelse på den samlede dokumentmengde som utgjør et lands grunnlov. Sverige har f.eks. fire grunnlovsdokumenter (Regjeringsformen, Suksesjonsordningen, Trykkefrihetsforordningen og Ytringsfrihetsgrunnloven; i tillegg kommer Riksdagsordningen som er en vanlig lov med konstitusjonell effekt). USA har en rekke dokumenter, fordi den opprinnelige Grunnloven forblir uendret og bare vedheftes endringslovene. Begrepet er i bruk på norsk, men da om andre lands grunnlover. Det brukes ikke i særlig grad om den norske Grunnloven, ettersom den er samlet i ett dokument (vi har også endringsvedtak som inngår i den samlede dokumentmengde, men de innlemmet i Grunnloven og utgjør dermed ikke egne lover); det virker upresist å bruke det i artikkelen om Norges Grunnlov, og antagelig riktigere å snakke om originaldokumentene. Cnyborg 7. des 2006 kl. 02:19 (CET)

Nei Ergo Oslo slott. Det er også meget graverende at Administrator:ZorroIII (bidrag) låste slottet rett etter at Bruker:85.164.188.85 (bidrag) gjorde om slottet til en meningsløs liste over slott. Tskoge 8. des 2006 kl. 20:49 (CET)

Alle kan se i redigeringshistorikken at det var Tskoge selv som bedrev vandalisme, og du burde være forsiktig med å slenge rundt med anklager som ikke har det minste grunnlag i virkeligheten. Ordet "slottet" kan vise til hvilket som helst slott, "trontalen" kan vise til hvilken som helst trontale, "kongen" kan vise til hvilken som helst konge og "grunnloven" kan vise til hvilken som helst grunnlov. Ordene er like flertydige som "bilen", "huset" og "gutten". 85.164.135.91 8. des 2006 kl. 21:03 (CET)

Hvilket språk er det du omtaler nå? Hvorfor var dette din første redigering. Hvem er du? Tskoge 8. des 2006 kl. 21:20 (CET)

Artikkelen ble låst for å unngå videre redigeringskrig. Hvilken versjon som ble stående var litt tilfeldig. Samtidig ble Kongen tilbakestilt til en versjon som Tskoge var forkjemper for. Så vennligst ta konspirasjonsteoriene et annet sted. Og kutt ut de meningsløse redigeringskrigene. ZorroIII 8. des 2006 kl. 21:09 (CET)

Det skal ikke være tilfeldig hvilken versjon det tilbakestilles til. Det vil være fullstendig meningsløst å gjøre knefall for folk som åpenbart er ute etter å pushe noe fullstendig sprøtt. Tskoge 8. des 2006 kl. 21:20 (CET)

Det er sikkert ikke noe stort problem å få Jhs til å sjekke om IP'en er sammenfallende med ZorroIII. Så kan han kanskje sjekke IP'ene til Tskoge i samme slengen. Er det flere som synes de bør sjekkes så kan de sikkert sette seg på liste. Jeg har forøvrig satt redirect på de statiske IP'ene jeg bruker, i tillegg er alle andre kontoer satt opp med lenking. Ellers, om Tskoge mener det er brukt feil artikkelversjoner så kan vel både Slottet og Kongen rulles en versjon lengre bak i tid så de bytter om eierskapet. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:25 (CET)

Hvorfor skulle det være nødvendig? Har jeg søkt å f.eks. å gi inntrykk av at det er grunnlag for større konsensus enn det det faktisk er for noe? Tskoge 8. des 2006 kl. 21:26 (CET)

Forøvrig, å legge opp til at Slottet er noe helnorsk er nok nokså pov. jeg tviler på at svensker eller dansker vil være enig, uansett om de snakker norsk eller ikke. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:32 (CET)

All den tid denne pediaen ikke redigeres på svensk eller dansk kan jeg ikke se hva slags relevans dette skulle ha. Tskoge 8. des 2006 kl. 21:37 (CET)

På norsk kan ordet "slottet" vise til hvilket som helst slott, "trontalen" kan vise til hvilken som helst trontale, "kongen" kan vise til hvilken som helst konge og "grunnloven" kan vise til hvilken som helst grunnlov. Ordene er like flertydige som "bilen", "huset" og "gutten". 85.164.135.91 8. des 2006 kl. 21:40 (CET)

Dette stemmer ikke. Tskoge 8. des 2006 kl. 21:41 (CET)

Jo da. Slottet til den svenske kongen ligger i Stockholm, trontalen fremføres av dronning Elisabeth, kongen av Sverige heter Carl XVI Gustaf, og den amerikanske grunnloven ble vedtatt i 1787. 85.164.135.91 8. des 2006 kl. 21:47 (CET)

Ingen av dine «eksempler» gir mening. Tskoge 8. des 2006 kl. 21:49 (CET)

Det du sier "85.164.135.91" er ren svada, og det blir ikke sannere av at du gjentar deg selv. Jeg skal ta forbehold for trontalen og slottet som ikke engasjerer meg så mye , men når noen går inn på et norsk leksikon og søker på Kongen eller Grunnloven er det ikke en tilfeldig konge eller grunnlov de søker på. Dette er ren og skjær common sense. Gi meg et eksempel på en som har gjort et sånt søk og ment en annen konge/grunnlov enn den norske, så skal jeg gi deg en cookie. --Gobiman 8. des 2006 kl. 22:16 (CET)

Hmm, du ser ut som en sockpuppet av Tskoge! Uansett: jeg vet ikke noe om hva folk søker på, men når det gjelder hva folk lenker til, så er det flere lenker til grunnloven og kongen som ikke har noe med norske forhold å gjøre. 85.164.135.91 8. des 2006 kl. 22:20 (CET)

Det er nå, hvis du undersøker ørlite grann, så hadde du sett at det var over hundre linker til begge disse sidene som hadde med norske forhold å gjøre, før noen ryddet opp og omdirigerte dem. Så du får komme opp med noen andre argumenter. --Gobiman 8. des 2006 kl. 22:25 (CET)

Det er bare du som ikke forstår dem, så da blir det ditt problem. 85.164.135.91 8. des 2006 kl. 21:52 (CET)

Uffda. Skjelt ut av en anonym pudding som merkelig nok aldri har bidratt med noe som helst før. (Spesial:Contributions/85.164.135.91) Tskoge 8. des 2006 kl. 22:02 (CET)

Anonym eller ikke, alle vet hvem det er ... (og vedkommende har noen tusen bidrag) ;) ZorroIII 8. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Du sier altså at vedkommende er for pinglete til å oppgi identiteten sin? --Gobiman 8. des 2006 kl. 22:30 (CET)

Kamerat 85.164.135.91 har opptil flere brukerkonti å velge i mellom, deriblant en admin. Kjetil r 8. des 2006 kl. 22:34 (CET)

Jeg sier bare at det er suspekt at vedkommende ikke kan stå frem med sitt alminnelige brukernavn. Men det er vel greit å slenge udokumenterte påstander i anonym form, og få støtte av sitt "alternative jeg". Blir litt latterlig å snakke om at andre er "sockpuppet" når man opptrer under flere navn selv. --Gobiman 8. des 2006 kl. 22:39 (CET)

Det er ingen forbud mot flere kontoer på Wikipedia, og det er heller ingen forbud mot å bruke en IP-adresse hvis en ikke vil eller kan logge inn. — Jeblad 8. des 2006 kl. 22:45 (CET)

Jeg har fått med meg det, og det er heller ikke poenget. Det jeg sier er at det er suspekt, særlig når man beskylder andre for å argumentere gjennom flere navn. Kapisch? --Gobiman 8. des 2006 kl. 22:50 (CET)

Det finnes flere «Slottet» i Norge, se blant annet Tønsberg. Samme navnet finnes brukt flere andre steder. Det eneste fornuftige er en pekerside og med omdirigeringer på det nivået hvor oppføringen er entydig. Det betyr at Slottet (Norge) ikke er entydig, men at Slottet (Oslo) kanskje kan godtas. Så får det bli en liten oppgave å finne ut hvorfor også dette feiler med å være entydig. Grunnen er forøvrig mye av den samme som at Kongen har problemer. — Jeblad 8. des 2006 kl. 22:01 (CET)

Tønsberg har intet om «Slottet». Tskoge 8. des 2006 kl. 22:04 (CET)

Store norske leksikon

Første treff for

• Kongen: «Norges statsoverhode. Kongeverdigheten er arvelig etter regler fastsatt i Grunnloven. Før 1990 kunne bare prinser arve kronen, men etter en grun...»
• Slottet: «Det kongelige slott, kongens offisielle residens i Oslo, ligger for enden av Karl Johans gate, men har adresse Henrik Ibsens gate 1 (tidl. Dram...» (Merkelig nok har Wikipedia fått det for seg at Oslo slott ikke har en gateadresse.)
• Trontalen: har ikke

Tskoge 8. des 2006 kl. 22:02 (CET)

Det er bilde av Henrik Ibsens gate 1 i Henrik Ibsens gate Haros 8. des 2006 kl. 22:07 (CET)

Caplex

• Slottet: omhandler «Slottet i Oslo»
• Kongen: har ikke
• Trontalen: har ikke

Tskoge 8. des 2006 kl. 22:02 (CET)

Du skal være forsiktig med å kalle andre brukere for "en anonym pudding", Tskoge. Det kan virke som du ikke har satt deg inn i alle retningslinjene for oppførsel på Wikipedia. Vibeke 8. des 2006 kl. 22:05 (CET)

Slottsfjellet i Tønsberg kalles ofte bare Slottet. Det er også ett slott til i Oslo, – Oscarshall. Forøvrig fortøyer kongeskipet rett utenfor Kongen i Frognerkilen. Ellers må jeg få si meg enig med Vibeke at det er sterkt uheldig å skjelle folk ut på Tinget, anonyme eller ikke. ;) — Jeblad 8. des 2006 kl. 22:15 (CET)

Jeg mener da vitterlig å ha hørt omtalen Akershus slott om en del av festningen. --Chrmb 10. des 2006 kl. 01:34 (CET)

Ja, du har vel erfaring i god oppførsel. Jeg bør vel lytte til deg. Tskoge 8. des 2006 kl. 22:17 (CET)

Wikitreff på Presseklubben

Møtet onsdag 6. desember på Presseklubben er avlyst. — Jeblad 6. des 2006 kl. 02:02 (CET)

Hva kan være grunnen for å avlyse et Wikitreff? Riktignok var det bare du og meg der ved en anledning, men er det ikke bare å la dem som kan dukke opp? __meco 8. des 2006 kl. 01:28 (CET)

Etter julebordet på lørdagen ble det litt for tett med treff første onsdagen deretter. I og med at noen må melde sin interesse for å stå som kontaktperson må vi nesten kunne si på forhånd hvem som er denne kontaktpersonen. Vi må også ta hensyn til at stedet er lukket i utgangspunktet og ofte brukes for pressekonferanser og lignende. På grunn av dette står vi ikke helt fritt til å velge dager som vi vil. Det ser også ut som vi også får problemer med siste onsdagen før jul, dels fordi det blir litt tett opp til jul for en del som er interesserte og dels fordi stedet har julebordsesong. Muligens blir dette treffet skjøvet frem til ettermiddagen på foregående lørdag. I julen blir ikke noe organisert før vi starter opp på nyåret. — Jeblad 8. des 2006 kl. 01:49 (CET)

Ukenes artikler

Jeg ønsker litt oppmerksomhet til de siste artiklene i ukens artikkel, vi burde bli enige om en del artikler for å komme oss foran tidskjemaet. Det samme problemet har jeg lagt merke til på nynorsk og dansk wikipedia. Kun de svenske artiklene som var bestemt. Se meta:Skanwiki/Utvalgte_artikler bl.a. for hvordan artikkelutdrag skal formateres -- Atluxity^wp:ea 6. des 2006 kl. 10:30 (CET)

Enig i at det er godt å være i forkant. Jeg har nettopp lagt inn forslag for 6 uker, jfr Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/Uke 2, 2007 osv. --MHaugen 8. des 2006 kl. 08:47 (CET)

Låse Molde?

De fleste redigeringer på artikkelen om Molde er for tiden uregistrerte brukere, og tilbakestillinger til tidligere versjoner. Ikke alt har vært sabotasje, men felles er at artikkelens kvalitet faller nesten hver gang en uregistrert bruker er innom den. Det jeg lurer på er om det er mulig å begrense redigeringsrettighetene slik at man må være registrert for å redigere enkeltartikler (og da spesielt den nevnte), og hvor dette eventuelt tas opp. --Chrmb 6. des 2006 kl. 23:25 (CET)

Det skal ganske mye til før man sperrer en artikkel. Ser i historikken til Molde at det er anonyme redigeringen maks noen ganger for dagen, og det tror jeg ikke er grunnlag nok for å sperre artikkelen. - Soulkeeper 7. des 2006 kl. 15:53 (CET)

Sperring i forhold til uregistrerte brukere kan vel ikke være så veldig kontroversielt. Det at en artikkel er merket som "utmerket" senker heller ikke terskelen? Jeg kjenner ikke retningslinjene her - har lett mye, men forgjeves. --Chrmb 7. des 2006 kl. 22:42 (CET)

Er vel forsåvidt delvis enig med Chrmb her... Kanskje alle utmerkede artikler bør låses for uregistrerte brukere, siden en slik artikkel vel bør beregnes som mer eller mindre "ferdig"? Galar71 8. des 2006 kl. 10:45 (CET)

Det siste er jeg uenig i. Uregistrerte brukere kan komme med viktige tilføyelser og rettelser også til slike artikler. Guaca 8. des 2006 kl. 15:31 (CET)

Ingen hindrer dem i å gjøre det på diskusjonssiden. C 8. des 2006 kl. 17:40 (CET)

Dette kommer inn på grunnprinsipper på Wikipedia. Hovedregelen er at alle skal kunne redigere alt, med unntak av systemsider og sider som er utsatt for gjentatt vandalisme eller redigeringskrig. Å rutinemessig låse artikler fordi de som er aktive her nå mener de er mer eller mindre ferdige bryter med den regelen. Det er noe ganske annet å måtte spørre om å få legge inn noe på diskusjonssiden enn å kunne skrive det inn selv. Etterhvert som antall utmerkede og anbefalte artikler vokser vil vi få en betydelig mengde artikler som er låst, og dermed gjøre Wikipedia mindre åpent for direkte redigering for alle som ønsker å delta. Cnyborg 8. des 2006 kl. 17:52 (CET)

Nå var det nettopp gjentatt vandalisme (dog muligens ikke alltid forsettelig vandalisme), ikke rutine, som var utgangspunktet for mitt spørsmål. Det er selvsagt fremdeles mye som kan skrives også om dette temaet. Uansett kan alle registrere seg, så jeg mener at slik låsing, rutinemessig eller ei, ikke er til hinder for at folk skal kunne bidra. Det kan derimot være med på å øke terskelen for å bedrive vandalisme, slik at tilfellene blir færre. Jeg syns jeg har brukt for mye tid på å se over endringer, finne siste brukende versjon, velge den og fjerne ubrukelige «bidrag». (Men så har ikke jeg admin-verktøy for å gjøre det heller. (Ikke nødvendigvis noe hint.)) --Chrmb 8. des 2006 kl. 21:18 (CET)

opphavsretten - 70 eller 50 år

her er en interesang artikkel i forbindelse med Beatles og opphavsretten.

©Beatles ut på dato

"OPPHAVSRETTEN Gjelder forfatterens eller kunstnerens rett til sine kunstverk. Vernetiden for norske verk og verk fra EØS-land er som hovedregel 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår.

De fleste andre land har kortere vernetid - oftest 50 år etter utløpet av dødsåret.

Hvis verkets hjemland har en vernetid som er kortere enn 70 år, forkortes vernetiden for det også i Norge.

Kilde: Store Norske Leksikon

http://e24.no/utenriks/article1560128.ece --Ezzex 7. des 2006 kl. 07:26 (CET)

Du verden for et sammensurium åpenbart skrevet av noen uten peiling. Det har ikke gått 70 år siden 1980. 81.191.240.232 7. des 2006 kl. 11:24 (CET)

Hvem referer til 1980? Og hvilken 70 år referer du til? Artikkelen omtaler endring av vernetiden i England på verk som i dag har 50 år. 213.187.175.58 7. des 2006 kl. 18:56 (CET)

8. desember (dvs. i dag. 81.191.240.232 8. des 2006 kl. 09:21 (CET)

Den delen fra Store Norske er ikke relatert til resten av artikkelen, men det er ikke sikkert artikkelforfatter vet det... Det er OPPTAKENE av sangene som de ikke får vederlag på etter 50 år i UK. Opphavsretten på sangene gjelder fremdeles, så vidt jeg vet. Zaarin 7. des 2006 kl. 11:41 (CET)

En bedre kilde for informasjon om opphavsrett er clara.no. 82.199.0.130 7. des 2006 kl. 13:26 (CET)

Den beste kilden er vel selve lovteksten: Åndsverksloven --Nina 7. des 2006 kl. 13:38 (CET)

Det som står i store norske leksikon er riktig: vernetiden avgjøres av lengden som gjelder i verkets hjemland, slik at verk fra land med 50 års vernetid vil ha 50 år også i land med 70 års vernetid i utgangspunktet, slik som Norge. Dette har jo for øvrig ikke relevans for Beatles, da de er fra Storbritannia som er medlem i EU (med forbehold for verk som er først utgitt i land der vernetiden er 50 år). Ellers er jo det som står i artikkelen bare det reneste vås: vernetiden regnes ikke fra verkets utgivelse, men fra utgangen av dødsåret til opphavsmannen. I Beatles' tilfelle er fortsatt to av medlemmene i live, og vernetiden er således gjeldende i minst 70 (50) år enda. Det Zaarin sier er riktig, det er rettighetene til det aktuelle opptaket det i realiteten er snakk om her. Noen innvirkning på selve opphavsretten har dette ikke. En tilsvarende regel finnes for norsk retts vedkommende i åndsverkloven § 45. --Gobiman 7. des 2006 kl. 19:42 (CET)

Jeg vil vel tro at det er de individuelle medlemmene som er opphavsmenn til verket og ikke Beatles. Gruppen kan ha de økonomiske rettighetene, selv om jeg vil tro det er plateselskaper som sitter på disse. Utøvelsen av verket vil jeg tro at det er uomtvistelig at de står for, men gitt enkelte boyband og hvor lite noen kjente sangerinner synger på sine egne utgivelser så kan en jo lure. — Jeblad 7. des 2006 kl. 21:51 (CET)

Det stemmer at det er de enkelte medlemmene som har opphavsretten, i utgangspunktet i fellesskap (det kan jo tenkes unntak for låter der ikke alle har bidratt). Der det er flere opphavsmenn til et verk vil vernetiden på 70 år starte å løpe etter utgangen av den lengstlevendes dødsår. Nå er det sikkert slik at visse rettigheter er overdratt til plateselskapene, men dette vil jo ikke påvirke vernetidens lengde. --Gobiman 8. des 2006 kl. 00:53 (CET)

Blir kanskje litt off-topic, men akkurat i Beatles' tilfelle valgte Lennon og McCartney å kreditere alle låtene sine til «Lennon/McCartney» uansett hvem av dem som hadde skrevet hva. Antakeligvis fordi de ofte slet med å huske hvem som hadde skrevet hva. ;) - Soulkeeper 8. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Presse

Vi har gitt ut pressemelding. Men konkret – har det kommet noen artikler om dette? Og en ting til; Er det noen som kan lenke til han fyren som har laget 2000 artikler på en:wp? Faren min fortalte det, aldri lest det selv … Takk. ϑ Marcus 7. des 2006 kl. 20:53 (CET)

Tipper det er opptil flere som har skrevet 2000 artikler på engelsk Wikipedia. Google.no/news og sesam er bra for nyhetsovervåkning, når jeg er på universitetet har jeg også tilgang til atekst. Kph 7. des 2006 kl. 21:02 (CET)

Vi har en del brukere med fler enn 20 000 bidrag, noen også vesentlig fler. — Jeblad 7. des 2006 kl. 21:42 (CET)

2000 Bidrag er ikke så mye, er vel en del som har det. Mens 2000 oprettetede artikler er mer. Bogean 7. des 2006 kl. 22:27 (CET)

Pressemelding om hva? Vær så snill å ta med såpass med bakgrunnsinformasjon at det er mulig å forstå hva du skriver om. –Peter J. Acklam 8. des 2006 kl. 09:31 (CET)

Det er vel ikke så mange i det siste … Jeg mener den om at tysk WP har 500%nbsp;000 artikler. Kan ikke lenke akkurat nu … ϑ Marcus 8. des 2006 kl. 17:23 (CET)

Me-Åkernes

Har problem med sitat-mal. Noen som kan hjelpe?Me-Åkernes--Frode Inge Helland 3. des 2006 kl. 14:21 (CET)

Ser ingen sitat-mal. Du mener {{Sitat}}? Du bruker imidlertid {{Cite book}}, en engelsk, ikke-eksisterende mal. ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 14:57 (CET)

Kanskje vi kunne lagt på redirect fra de mest brukte engelske malene til norske maler? Problemet er selvf. at de norske malene ofte har andre variabelnavn, men her kunne man i teorien ha bygget inn valgfrihet (men da blir vel de norske malene noe uoversiktlige). Jeg synes det er tungt å oversette fra engelske maler til norske da de ofte ikke en gang følger samme mønster dessverre. nsaa 3. des 2006 kl. 15:02 (CET)

Forøvrig synes jeg sitatmalen er dårlig da den ikke benytter korrekte sitattegn. Håper noen med kunnskaper får lagt inn «» … {{sitat}} gir

{{{1}}}

nsaa 3. des 2006 kl. 15:05 (CET)

Fy, ja den er voldsom. --Frode Inge Helland 3. des 2006 kl. 15:17 (CET)

I artikler, ja. Akkurat det med anførselstegnene er diskutert. Se diskusjonssiden tror jeg. De som er nå er vanlig, som et symbol for at det er et symbol. Det har alltid vært sånn, det er slik folk kjenner igjen sitatene, og eksperimenteringen ble ikke helt kurant. For øvirg, nsaa, jeg synes dog det hadde vært bra om du opprettet {{sitat2}} og brukt riktige anførselstegn. Så kan det være valgfritt. Jeg bruker {{Sitat}}, synes den er fin. ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 16:13 (CET)

De norske anførselstegnene passer ikke i det hele tatt i en «oppblåst» versjon slik som brukes i sitatmalen (prøv selv). Jon Harald Søby 3. des 2006 kl. 18:26 (CET)

{{Sitat2|Et eller annet sitat|nsaa}} gir

Et eller annet sitat

nsaa

{{Sitat|Et eller annet sitat|nsaa}} gir

Et eller annet sitat

nsaa

nsaa 3. des 2006 kl. 18:35 (CET)

Kan noen klare å lage sitattegn som dette [1], ref. [2]? nsaa 3. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Jeg har prøvd meg.. men litt usikker på resultatet.. Sjekk {{sitat2}} som brukt ovenfor nå.. Bildene ligger her og her. --Stigmj 4. des 2006 kl. 13:03 (CET)

Jeg hadde forstått det slik at selve sitatet ble gjemt i kildeteksten med kildeangivelse som dokumentasjon. Med disse løsningene vil jo artikkelen se ut som om den er skrevet av en stuntpoet hvor ambisjonene ikke er i kontakt med forutsetningene (hm, dette siste burde jeg visst ikke ha sagt. Dumt å sette noen på akkurat den tanken).--Frode Inge Helland 4. des 2006 kl. 19:20 (CET)

Tror du da kanskje tenker på bruk av <ref> og </ref>. Med disse så vil det imellom ble gjemt og tas frem ved å benytte <references /> der du vil ha dette. Se her for mer om dette. --Stigmj 5. des 2006 kl. 12:29 (CET)

Ny mal er klar

Ny mal er klar, {{Sitat2}}. Den ble ikke så verst. Takk til nsaa og Stigmj. ϑ Marcus 6. des 2006 kl. 16:13 (CET)

Klart fremskritt, men må gåseøynene være så digre?--Frode Inge Helland 9. des 2006 kl. 15:58 (CET)

Ny hovedside

Jeg har sett et forslag til en hovedside takket være linking fra IRC osv., hvor hovedsiden har samme utseende som italiensk Wikipedia (omtrent). Når vil denne ev. overta for den gjeldende hovedsiden, og pågår det noen diskusjon rundt dette nå, og i så fall hvor?

Jetro 3. des 2006 kl. 21:38 (CET)

Godt spørsmål. Det finnes et underprosjekt på Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside.

Personlig tror jeg aldri vi får oss til å skifte hovedside. Det er nesten så vi bør gjøre et prinsippvedtak om å lage en ny, sette en dato for byttet, og heller krangle om hvodan den skal se ut frem mot denne datoen. --Kjetil r 3. des 2006 kl. 21:47 (CET)

Forslag 2 og 3 ser så bra ut at jeg får litt vondt inni meg når jeg ser den hovedsiden vi har nå. --Torstein 3. des 2006 kl. 21:50 (CET)

Det ble ingen enighet om forslagene som kom frem. Vi bør ikke bestemme å skifte før vi har et bra alternativ. Det beste tror jeg er å starte fra begynnelsen, flikkingen på de vi hadde førte ingen vei. Kph 3. des 2006 kl. 21:59 (CET)

Første ting først, at forslagene er ferdigstilt burde vel være en forutsetning for at de blir vedtatt? -- Atluxity^wp:ea 3. des 2006 kl. 23:17 (CET)

Problemet med forside-diskusjonene er at de færreste diskuterer det forslaget som foreligger, men diskuterer den forsiden de selv ville ha laget selv (men ikke lager). Da er det like greit å beholde den vi har. --Finn Bjørklid 4. des 2006 kl. 00:04 (CET)

Nei! Det er så kjedelig å ha den vi har nå. Stigmj har brukt lang tid, og det finnes mange muligheter. Jeg mener vi bør la Stigmj holde på, og når han er ferdig har vi en god, gammeldags avstemning. Kph, jeg trenger ikke høre at vi ikke bør ha avstemning, slik blir vi enige. ϑ Marcus 4. des 2006 kl. 09:03 (CET)

Vi er nok nødt til å ha en avstemming når det er så liten enighet som nå om eventuelle endringer. Såvidt jeg skjønner er den siste versjonen litt problematisk da den bruker ustandard elementer i kodingen. 82.199.0.130 4. des 2006 kl. 09:26 (CET)

Marcus, jeg har ikke sagt nei til Stigmjs arbeid, tvertimot. Det er diskusjonen i etterkant som har vært håpløs. --Finn Bjørklid 4. des 2006 kl. 10:16 (CET)

Jeg begynte på forslag nr. 3 etter at jeg ikke så noen framtid for forslag nr. 2 lenger. Jeg setter pris på tilbakemeldinger på dette nye designet, noe det har vært veldig lite av. Forslag nr. 2 ble dømt som lite moderne av flere og ble av den grunn stående i en vanskelig posisjon. Jeg mener også at det er bra å ha noen alternativer å velge mellom. --Stigmj 4. des 2006 kl. 10:27 (CET)

Jeg synes nr. 3 er bra i utgangspunktet, selv om jeg ville endret på enkelte detaljer. Men det var mange som var veldig sterkt imot det designet. Kph 4. des 2006 kl. 11:25 (CET)

Jeg tror noe av motstanden skyldes fargen. På meg virker den utvannede okeren ikke helt bra. Statoil har i sin tid gått ut med at kombinasjon av blått, rødt og oransje som de bruker er ment å være tillitsskapende. Kan vi ikke bare stjele deres farger? Ellers likte jeg opplegget ved første blikk - så var det om det blir varig, da.--Bjørn som tegner 4. des 2006 kl. 11:34 (CET)

De som var veldig sterkt imot det designet kom egentlig ikke med noen vektige argumenter såvidt jeg kan huske. Det var noe om at ikonene lå halvveis inne i boksene, noe som nok er uvant for de som så det, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg liker det mer og mer.. jeg liker veldig godt selve inndelingen av siden, dvs. med kategorisystemet langt oppe på høyre side. Når det gjelder fargene.. så kan vi sikkert prøve å snekre sammen noen andre kombinasjoner, men det er noen sjatteringer inne i bildet som kan bli interessante.. Har dere noen konkrete forslag? Statoil sine farger? Blir ikke det veldig prangende? Jeg synes den mørke blåfargen til statoil er veldig dyster til en slik framside sålenge monobook-skin'et har duse gråfarger.. --Stigmj 4. des 2006 kl. 12:00 (CET)

Hvis du bruker alphakanaler så er dette veldig dårlig støttet. Det er også en del andre problemer og jeg vil ikke si at problemet med fargene har kun med tilvenning. Det var tildels vektige motargument som kom, selv om disse kanskje synes ubetydelige for de som ikke har vært innvolvert i grafisk design eller human machine interfaces. 82.199.0.130 4. des 2006 kl. 16:03 (CET)

Dette var jo nyttig! Jeg mener vi burde bruke alle systemer og alt sånn fra treern, men fargene fra toern. Jeg likte meget godt at treern passet så godt sammen, at alt fikk plass på en måte. Men på min lille skjerm blir teksten litt for mye brutt i høyre kolonne. Hva med å gjøre denne litt bredere? For øvrig en annen ting jeg har merket med forsidene for tiden er at de utmerkede artiklene tar for mye plass. Hele artikkelen er nesten med jo. Hva med å korte ned denne et avsnitt? Jeg leser aldri den boksen på forsiden, gjør dere? Jeg har for øvrig gått lei av forslag tre, særlig fargene, og har endret brukersiden min (som er akkurat som forsiden, se Stigmj og Atluxity sin) til en annen farge. Grønn er imidlertid ikke riktig farge for forsiden. Stigmj, du fikser å endre farge i en test ;) ? :) ϑ Marcus 4. des 2006 kl. 17:50 (CET)

Hva med å prøve oppsettet fra forslag tre med et ensfarget oppsett slik som den serbiske forsiden? Larbac 4. des 2006 kl. 18:32 (CET)

Stigmj, jeg tipper du vil få problemer med å få gjennomslag for forslag 3. Det baserer seg på den italienske Wikipedia, og mange utrykte problemer med å akseptere denne i forrige diskusjon, og det er ikke så underlig. Selv om det er noen interessant former, blir det nok for mye linjer og stasj for de fleste. --Finn Bjørklid 5. des 2006 kl. 00:03 (CET)

Hvem er de fleste? Problemet her blir igjen hva som skal være kriteriet for å få igjennom et forslag. Dersom man skal holde på med et hovedsidedesign til man får konsensus for dette tror jeg at bare skrinlegger videre utvikling. De tidligere designene har gått igjennom uten så mye større diskusjoner og siste store endring skjedde vel i 2004. Nå har vi alt for mange kokker til at noe som helst av en slik betydning kan få gjennomslag. Det finnes alltid noen som har innsigelser, enten de er av personlig smak eller smålig kjekling om at dersom siden ikke får samme utseende i lynx så er den ikke brukelig. Dette er ikke snakk om kategorisering av artikler, vedlikehold av stubber eller stilmanual for omtaler av band og nasjoner. Dette er snakk om hovedsiden og inngangsporten til norske wikipedia. Her vil vi presentere innholdet og mulighetene på en så smart måte som mulig samtidig som det bør virke som at denne encyklopedien faktisk er litt mer oppdatert enn en 10 år gammel versjon av MS Encarta som fulgte med den første datamaskinen de kjøpte. Det er på grunn av dette jeg har tatt opp igjen initiativet til å lage nye forslag til hovedsiden, men jeg begynner nå å miste motet. Det er absolutt ingen (med noen veeeldig få unntak) som ønsker å gjøre noe konstruktivt annet enn å klage når nye forslag kommer på bordet. Jeg har personlig startet opp to forslag hvor det første ihvertfall fikk en liten gjennomgang av andre før det egentlig endte opp som en svak utgave av sitt opprinnelige utgangspunkt som egentlig minnet mer om den eksisterende hovedsiden eller til nød den engelske. Jeg har ikke mye sans for den engelske eller tyske da de er alt for kjedelige. Skal vi noen gang komme oss ut av gjørma? Jeg foreslår at en avstemning om en deadline for bytte av hovedside bør avholdes, hvorpå underprosjektet får mandat til å utforme forslag og avholde avstemninger på hvilket av disse som vil bli den nye hovedsiden. Vi trenger folk som er med aktivt under utviklingen og ikke bare sidekommentatorer. --Stigmj 5. des 2006 kl. 00:26 (CET)

Akkurat når det gjelder hovedsiden vil konsensus åpenbart ikke fungere. En avstemning om en deadline er fornuftig.

Alle tre forslagene til ny hovedside er bedre enn dagens. Da blir det for dumt at ingenting skjer fordi det er ting å utsette på de nye forslagene. Kjetil r 5. des 2006 kl. 01:54 (CET)

Jeg foreslår at det lages en hovedstolpe på forsiden som inneholder aktuelle artikler som i hovedsak diskuteres for utmerket/anbefalt, og at det legges opp til å få inn minst en ny artikkel i døgnet. Etter hvert som de blir brukt på forsiden, så tilordnes de en portal som har en tilsvarende stolpe av artikler. Dette er helt parallellt med det nettaviser gjør. Det som skjer er at vi effektivt går fra å vedlikeholde N portaler pluss en forside, til å vedlikeholde en forside. Det reduserte arbeidsbehovet på portalene overfører vi til en mer omfattende kvalitetskontroll av artikler for forsiden. Hva som skal på portalene bestemmes enten av en kategori eller av en mal. Denne merkingen bruker en bot som så flytter artikler inn på de aktuelle portalsidene og arkiverer gamle. Denne boten vil også rulle inn eldre artikler hvis det en dag er for liten aktivitet. En slik løsning vil gjøre det mulig å vedlikeholde langt fler portaler enn i dag, og samtidig ha et vist kvalitetspreg over endringene. Vi kan til og med legge inn muligheter for å stemme på utvalgte artikler direkte fra forsiden. Slik det er nå virker det merkelig at en av de sidene som reflekterer minst aktivitet er den som har flest treff. Tinget som er den siden som har høyest vedvarende endringsrate er ikke profilert på forsiden i hele tatt. — Jeblad 5. des 2006 kl. 01:25 (CET)

Tinget er ikke interessant for en oppslags-bruker av wikipedia. --Stigmj 5. des 2006 kl. 09:33 (CET)

En del av diskusjonen rundt hovedsiden tar utgangspunkt i at det visuelle uttrykket er feil og så lages det en ny side hvor innholdet endres mest som en bieffekt. Hovedpoenget med å endre forsiden bør ikke være at en ønsker andre farger, og det bør spesielt ikke være et mål å bruke andre visuelle effekter på forsiden enn på resten av Wikipedia. Jeg tror det er bedre å starte med å finne ut hva vi vil ha på forsiden og så designe utseendet deretter. Noen aktuelle spørsmål er: Skal vi fokusere andre språk på forsiden? Skal vi profilere arbeidet i prosjektet? Skal vi profilere interne støttestrukturer på forsiden? Hvordan skal vi bruke bilder? Skal vi bryte med designet på resten av siten? Skal forsiden tilpasses noen av de andre stilene i tillegg til Monobook? Jeg mener at det er uheldig å bruke så mye plass på andre språk, vi trenger mer plass til å få frem aktuelle prosjekter i bokmålspediaen. Vi bør også ha en side som fungerer i de andre stilene, og det gjør at informasjon og design må skilles mest mulig. Dette gjelder ikke bare for forsiden men også for resten av malene som er i bruk på Wikipedia. Videre mener jeg at vi ikke bør bruke alt for mye plass til å fokusere på støttestrukturer som portaler og kategorier. Disse er sekundære og bør komme nås fra forsiden men en trenger ingen komplett tilgang fra forsiden, lag egne sider som er oversikter og som kan være mer komplette. Bilder tar relativt mye plass og vi bør få til et design som ikke baserer seg på at bildene skal være nødvendig fyll. Designet skal være slik at det støtter opp om artiklene og bildene skal illustrere disse. Forsiden bør også fungere i de stilene som er tilgjengelig på Wikipedia, dette mener jeg er et ufravikelig krav og som overses alt for lett. — Jeblad 5. des 2006 kl. 07:26 (CET)

Velkommen til underprosjektet Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside. Sett deg opp på lista og sett igang. Jeg har selv allerede en ny idé under unnfangelse. --Stigmj 5. des 2006 kl. 09:33 (CET)

Jeg nevnte Statoil fordi man der tok sterke hensyn til at design og fargebruk er en del av det man vil kommunisere. Vellykketheten - tja, jeg synes det ble for mye blått. Så tenker jeg:

• 1 WP er et viktig verk - det bør vises (du skal ikke være det bevisst, men budskapet skal være der).
• 2 Det er et oppslagsverk, altså må der være portaler og lenker videre.
• 3 Der skal være bilder med. Layouten må være fleksibel. Sidefargene må ikke lage ubehagelige kollisjoner og rammevilkår.
• 4 Jeg vet ikke noe om nettlesere og skjermkort, men har hatt Windows med begrenset fargeutvalg. Kanskje best å velge blandt disse fargene?
• 5 Tekst bør fortsatt være svart på hvitt for det meste.
• 6 Kanskje hele forsiden kan brukes til portalpekere? Hvor mange nye portaler trengs da?

Jeg gjentar utrettelig: layout og farger er kommunikasjon - resten er viktig, men der er jeg fort på bærtur.--Bjørn som tegner 5. des 2006 kl. 11:35 (CET) Stå på der er lys i enden, tror jeg.

Vel, det er mange veier til et godt design, og i tradisjonen KISS har jeg opprettet et nytt forslag som selvsagt trenger en del finpuss, men dere skjønner sikkert meningen. Jeg sier kast alle formeninger på sjøen og tenk på nytt, eller enda bedre, stjel idéer og design fra andre som allerede har gjort før deg (og som helt sikkert er bedre til det enn det du er). Det finnes for mye inngrodde meninger om at «vi må ha ditt og datt på forsiden, for sånn er det bare (ref. boka jeg har her som sier det)». Alle meninger som kommer frem her på tinget i denne diskusjonen er godt å ha med seg i en videre designfase, men da må man ha noen som faktisk utfører dette. Jeg har enda til gode å se noen flere deltagere på selve prosjektet som faktisk produserer. La diskusjonene foregå der og sørg for at det faktisk er noen som hører på. --Stigmj 5. des 2006 kl. 12:12 (CET)

Med all respekt til de dyktige brukerne som prøver å lage en god forside, jeg synes faktisk det er feil vei å gå. Med det så mener jeg at vi faktisk bør ha kriteriene klare for hva vi skal ha på en forside før vi starter med det visuelle/layout/design (altså et underprosjekt). Jeg vil tro det er lettere å få til en prosess som alle interesserte kan delta i, enn at vi først krangler over farger og ikoner over et par alternativer, som kanskje også har noen funksjoner den andre mangler osv. Mvh Beagle84 5. des 2006 kl. 13:52 (CET)

Med all respekt for alle idéer og kommentarer angående dette temaet. Dette gjelder alle som har eller ønsker å ha en mening om hovedsiden: meld deg på underprosjektet og sett igang med prosessene enten det er innholdskriterier, design, kompatibilitetsproblematikk eller lignende. --Stigmj 5. des 2006 kl. 14:09 (CET)

Jeg synes det i alle fall er viktig at vi ikke forhaster oss, men at vi tar oss den tiden vi trenger til å få noe som de fleste kan være fornøyde med. Et moment man må ha i tankene er at smaken er som baken. Derfor kan det være hensiktsmessig å være sparsom med bruken av sterke effekter, fiksfakseri og grafikk. Noe enkelt og elegant virker mer samlende, og fungerer som regel også best i flest mulig nettlesere.

Jeg liker den franske forsiden slik den ser ut nå. Eneste problemet er at vi ikke har utbygde og oppdaterte portaler, slik at det ikke går å sette dem øverst. Kph 5. des 2006 kl. 17:26 (CET)

Forøyeblikekt har vi disse stilene sombruekre kan velge mellom

• Chick (Forhåndsvisning)
• Kölnerblå (Forhåndsvisning)
• MonoBook (standard) (Forhåndsvisning)
• MySkin (Forhåndsvisning) – Egne tilpassinger
• Nostalgi (Forhåndsvisning)
• Simple (Forhåndsvisning)
• Standard (Forhåndsvisning)

Mesteparten av arbeidetmed forsiden fokuserer på å lage et design som passer Monobook,uten tanke for at svært mange bruker helt andre stiler. De som bruker de enklere stilene er ofte blinde og svaksynte og hvis forsiden bruker et utlegg somikke rendrer på en god måte i disse stilene så blokkerer vi disse brukerne fra forsiden. Dette er langt mer alvorlig enn billedstørrelser som er for store for en pda. — Jeblad 6. des 2006 kl. 01:34 (CET)

Ikke no problem. Klart, vi nedprioriterer dem, men vi skal gi dem et valg. Vi lenker: Ser du ikke denne siden tydelig?. Lenken skal peke til dagens hovedside som virker bra for alle. ϑ Marcus 6. des 2006 kl. 21:30 (CET)

Vedlikeholde to forsider? Jeg tror det kan bli problematisk og ta mye tid.Det er bedre å sørge for at siden fungerer bra i flere,omikke alle stilene.— Jeblad 9. des 2006 kl. 02:36 (CET)

Wikinytt

Vi diskuterte tidligere promoteringen av den inaktive norske utgaven av Wikinews på tinget, og det var tilslutning til å fjerne lenken til den norske utgaven fra aktueltboksen. Som en konsekvens av dette ble lenken til Wikinews under søsterprosjekter endret til lenken til portalsiden, slik at brukere selv kan velge om de vil gå inn på en oppdatert engelsk utgave, eller ønsker å finne den inaktive norske utgaven. Dette falt ikke i god jord hos Bruker:Lipythymia, som straks startet redigeringskrig gjennom bruk av autotilbakestilling for å beholde lenken til den inaktive utgaven med nyheter fra januar. Nå bør vi få dette på plass en gang for alle: Skal vi lenke til portalsiden, eller til en utgave med nyheter fra januar på forsiden? Kph 9. des 2006 kl. 01:55 (CET)

Du var da vitterlig med på redigeringskrigen. Forøvrig registrerer jeg at det igjen er aktivitet på wikinytt. ZorroIII 9. des 2006 kl. 01:58 (CET)

Jeg har ikke startet noen redigeringskrig. Den norske utgaven av Wikinews har fremdeles nyheter fra januar på forsiden. To nye saker endrer ikke på dette. Vi har gitt prosjektet et helt år uten at det har fungert. Kph 9. des 2006 kl. 02:01 (CET)

1. Wikinytt (som det heter på norsk, ikke Wikinews) er ikke lenger inaktivt. Så lenge det finnes et norsk søsterprosjekt, er det unaturlig å lenke til andre språkutgaver, man bør heller støtte opp under dette prosjektet enn å bidra til å bryte det ned.
2. Kph og jeg er uenig, men jeg fører hverken krig og er ei heller noen vandal, som Bruker:Kph antyder. Han bør holde seg for god til å bruke slike karakteristikker. --Lipothymia 9. des 2006 kl. 02:10 (CET)

Det er ikke dokumentert at Wikinews ikke lenger er inaktivt. At du legger inn to nyhetssaker gjør det ikke aktivt. Det må fungere over tid, noe det ikke har gjort i det hele året som har gått. Wikipedia kan ikke støtte opp under noe som ikke fungerer og som gjør oss til latter. Det ble derfor trukket konklusjoner ang. norsk Wikinews her på tinget meget nylig. Det er feil tidspunkt å ta omkamp. Vis heller at Wikinews kan fungere, og så kan vi vurdere saken på nytt etter en tid. Når du begynner å bruke autotilbakestilling, noe som oppfattes som ekstremt aggressivt, starter du en redigeringskrig. Kph 9. des 2006 kl. 02:12 (CET)

1. Ved et kjapt øyekast på forsiden av Wikinytt, teller jeg hurtig syv nye artikler i løpet av den siste måneden. Den tidligere diskusjonen du refererer til, tok utgangspunkt i å fjerne nyhetslenken fra aktuelt-boksen øverst på siden, og ikke den malen nederst på siden hvor du har sanksjonert i aften.
2. Igjen - jeg er hverken (ekstremt) aggressiv, vandal eller på krigsstien, som du antyder - du må da kunne tåle uenighet og diskusjon? --Lipothymia 9. des 2006 kl. 02:28 (CET)

Jeg har foretatt en endring som er i tråd med en rimelig tolkning av det som ble besluttet. Er du uenig bør du diskutere istedenfor å starte redigeringskrig. Redigeringskrig er betegnelsen på den type redigeringer som skjedde på malen, startet av deg, og bruken av autotilbakestilling er en aggressiv form for oppførsel overfor andre brukere. Kph 9. des 2006 kl. 02:33 (CET)

Din fortolkning er urimelig, rammene for den diskusjonen kan ikke uten videre ekstrapoleres (man diskuterte noe annet), og premissene er endret (det er aktivitet på Wikinytt). Jeg stoppet din redigering, samtidig som jeg åpnet for diskusjon om dette. Du fortsetter så med å forsøke å diktere din fortolkning, med bl.a. ufin språkbruk. --Lipothymia 9. des 2006 kl. 03:02 (CET)

no.wikinews er fortsatt mer eller mindre inaktivt, et par klipp og lim-artikler fra studentradioen i Bergen endrer ikke på det. Det virker fornuftig å heller lenke til den internasjonale portalen. Kjetil r 9. des 2006 kl. 02:31 (CET)

Jeg synes vi kan la prosjektet leve noen uker til og se om det er mulig åskapenoe aktivitet der. — Jeblad 9. des 2006 kl. 02:32 (CET)

For ordens skyld vil jeg vise til at prosjektet er foreslått nedlagt. Den første redigeringen på forsiden der ble gjort 31. januar i år. Skal vi gi en utsettelse kan det være til denne datoen. Hvis prosjektet da ikke har klart å opprettholde kontinuerlig aktivitet må det være over og ut for denne Wikipediautgavens støtte til og promotering av prosjektet. Kph 9. des 2006 kl. 02:56 (CET)

Det er en løsning jeg kan leve med. --Lipothymia 9. des 2006 kl. 03:15 (CET)

Wikipedia:Mangler interwiki oppdatert

Da det nylig kom en ny databasedump har jeg oppdatert oversikten over sider som mangler interwiki. Jeg bruker nå en mal, {{iw}}, for å vise navn på artikkelen, samt lenker til en del andre wikier. Jeg tror denne måten gjør at lista ikke lenger ødelegger oversikten over foreldreløse sider. Det er også enkelt å legge inn lenker til eksterne tjenester som kan hjelpe med å finne interwikis. ZorroIII 9. des 2006 kl. 13:43 (CET)

Ser ut til å være et veldig bra system. Ut fra hva artikkelen omhandler kan man vurdere sannsynligheten for hvilke språk som kan ha den og enkelt sjekke der; effektivt og greit. Kanskje fransk også burde være med, ettersom de har over 400 000 artikler og derfor er et sannsynlig sted å finne noe. Cnyborg 9. des 2006 kl. 15:57 (CET)

Er det greit?

På siden om valensiansk språk har jeg lagt en sammenligning mellom katalansk og valensiansk. Jeg har hentet en tekst fra nettsiden Mercadona som er blitt oversatt til begge språknormene. Jeg vil bare høre om det vil være galt av meg, i henhold til opphavsrett osv. Det er ikke synlig merket med Copyright-symbolet på siden, og om noen av oss forstår det som står der er det jo ikke noe nedverdigende mot Mercadona. Går det greit at jeg har teksten der, eller må den fjernes? Eventuelt, burde jeg finne en annen tekst? Takk, takk for alle svar!! Alexanderkg 9. des 2006 kl. 21:37 (CET)

Jeg tror det vil være bedre å finne en annen tekst; helst et gammelt epos eller noe som er PD. Forøvrig regner Ethnologue katalansk og valensiansk som ett språk. Jon Harald Søby 9. des 2006 kl. 21:40 (CET)

Jeg skal se om jeg finner en annen tekst. Forskjellene mellom katalansk og valensiansk er svært minimale, ikke mer forskjellige enn en vanlig norsk dialekt fra det norske offisielle språk. Alexanderkg 9. des 2006 kl. 21:47 (CET)

Skal vi kutte ut å ramme inn årstall ?

hvis det ikke er strengt nødvendig. Jeg må innrømme at en del artikler ser rotete og uoversiktelig ut nå jeg ser et helt hav av blå og røde markeringer. Jeg rammer skjelden inn årstall når jeg skriver artikler og jeg har igrunnen aldri skjønt vitsen med det. Dette er et forslag fra meg for å forbedre den estetiske standarden--Ezzex 4. des 2006 kl. 06:40 (CET)

Årstall og datoer bør lenkes første gang de nevnes. Dette er bl.a. for å gjøre det mulig å finne begivenheter som skjedde spesielle år og datoer. Kph 4. des 2006 kl. 06:43 (CET)

Enig med Kph; gjenfinningseffekten er selve hensikten med lenkene. Det betyr også at du ikke trenger å lenke alle årstall i teksten. Her er et eksempel fra artikkelen om Oscar Wergeland:

Wergeland gikk i lære hos David Arnesen i Christiania 1859 og ved Eckersbergs malerskole i flere omganger 1865-69. Han var elev ved Tegneskolen 1865-67, ved akademiet i København 1869-70 og i München 1874-76. Sammen med Eilif Peterssen er han en av få norske norske malerne som har valgt historiemaleriet som hovedsjanger. Wergelands oevre omfatter en lang rekke skildringer fra dansk og norsk historie. Han ble lærer ved Tegneskolen i 1889, da han kom hjem fra München. Han er representert i Nasjonalgalleriet med to bilder.

Her har jeg konsekvent latt være å lenke årstall, fordi de ikke gir noen merinformasjon, og fordi dette ikke er begivenheter som det senere er naturlig å "hente inn" i artikkelen om gjeldende år. Man skal være mer enn vanlig kunstinteressert for å mene at det er naturlig å tilføye denne linja i artikkelen 1865:

Oscar Wergeland begynte på Tegneskolen dette året

Så mitt svar er: lag lenke på tall og datoer dersom den begivenheten du tidfester kan tenkes å være nevneverdig i artikkelen om året/datoen. Hvis ikke, så dropp lenkene. --MHaugen 4. des 2006 kl. 07:08 (CET)

I forbindelse med research er sjelden det viktigste om begivenheten i seg selv var "nevneverdig" i det året den skjedde, men parallellitet/samtidighet/linearitet i forhold til andre begivenheter i samme tidsrom. Siden år-artiklene i norsk Wikipedia fremdeles er lite utbygd, heller jeg til at praksis bør være å alltid lenke når man er i tvil om slike forhold kan være viktige/finnes/kan bli dokumentert senere. LassiS 4. des 2006 kl. 10:14 (CET)

Dette bør gjøres slik:

Wergeland gikk i lære hos David Arnesen i Christiania 1859 og ved Eckersbergs malerskole i flere omganger 1865–69. (1865, 1866, 1867, 1868, 1869, disse årene er en del av 1800-tallet) Han var elev ved Tegneskolen 1865-67, ved akademiet i København 1869-70 og i München 1874–76. (1874, 1875, 1876) Sammen med Eilif Peterssen er han en av få norske malerne som har valgt historiemaleriet som hovedsjanger. Wergelands oevre omfatter en lang rekke skildringer fra dansk og norsk historie. Han ble lærer ved Tegneskolen i 1889, da han kom hjem fra München. Han er representert i Nasjonalgalleriet med to bilder.

Hvis ikke dette gjøres vil Wikipedia aldri nå sitt mål om mest mulig informasjon til massene. Tskoge 4. des 2006 kl. 23:42 (CET)

Ok, det er i allefal greit å få en forklaring på det--Ezzex 4. des 2006 kl. 10:15 (CET)

Vær så snill å iallefall la alle årstall i lister (både listeartikler og lister inne i andre artikler) beholdes som lenker. Når man hurtigleser en liste er det håpløst å hoppe fram og tilbake for å finne samme årstall, knyttet til et annet item, for å treffe lenken. Muligheten for rask kryssreferering på årstall er faktisk grunnen til at jeg begynte å bruke (engelsk) Wikipedia i første omgang, og er fremdeles en av mediets nyttigste atributter. LassiS 4. des 2006 kl. 09:43 (CET)

Enig med LassiS, i lister er det ofte veldig vanskelig å finne frem til en lenke dersom man bare lenker fra første forekomst av et årstall, stedsnavn e.l., og en av listenes viktigste funksjon er å være en manøvreringshjelp. Cnyborg 4. des 2006 kl. 12:29 (CET)

Slutter meg til herrene ovenfor, med bemerkningen at slike lenker er som salt - for mye og for lite ødelegger alt ;) Noorse 4. des 2006 kl. 12:32 (CET)

Enig med flere her, slike lenker bør det ikke være for mange av, men det bør være noen. Heller aldri lenke det samme årstallet flere ganger. Det bør ikke være noe regel på at man konsekvent skal unngå å lenke til årstall eller datoer. Man burde man helst lenke til det som er relatert til selve artikkelen. Bogean 4. des 2006 kl. 12:52 (CET)

Jeg håper at lenkeeksempelet til Tskoge ovenfor var ment som en parodi. Lenkene til valg og til 2 (År 2 e. Kr. fødsel) er prikken over i'en. --MHaugen 11. des 2006 kl. 22:10 (CET)

Utdatert anbefalt artikkel

Darfur-konflikten har anbefaltstatus, men har ikke blitt oppdatert vesentlig siden da. Bør artikler som er i rask endring gå opp til ny vurdeing regelmessig? Eller skal man ta den opp til nominasjon igjen når den har blitt utdatert? Mvh Røed (d · en) 8. des 2006 kl. 15:10 (CET)

Artikler som er åpenbart utdaterte synes jeg man kan fjerne anbefaltstatus fra uten for mye byråkrati. Så får heller folk som evt. er uenige protestere. Kph 8. des 2006 kl. 22:03 (CET)

Enig med kph. Brukere som er uenige kan nominere artikkelen på nytt. Kjetil r 8. des 2006 kl. 22:05 (CET)

Hvordan kan et leksikon som knapt er mer enn fem år gammelt ha utdaterte artikler? Tskoge 8. des 2006 kl. 22:10 (CET)

Fordi mange er glade i å legge inn artikler om pågående hendelser. Kjetil r 8. des 2006 kl. 22:14 (CET)

Ethvert leksikon risikerer å bli utdatert. Hjemme har jeg SNL fra 1981. Det sier seg selv at mange artikler om f.eks. norske politikere der ikke er spesielt oppdaterte. Bare for døde mennesker og hendelser som ligger langt tilbake i tid vil man ikke i så stor grad ha dette problemet, selv om det selvsagt kan skje at det kommer nye opplysninger til som ikke har vært kjent før. Kph 8. des 2006 kl. 22:59 (CET)

Jeg synes at selv om artikkelen er blitt udatert skal/bør man respektere at den har vært gjennom en prosess som erklært den anbfalt/utmerket. Man bør enten oppdatere den selv, og hvis man ikke kan selv (ikke inne i stoffet, har ikke tid, ikke ens fagområde), da kontakte andre (artikkelforfatter, eller de som har samme fagfelt) for å få den oppdatert. Hvis derimot ingenting skjer, innen en rimelig tid, først da skal/bør/kan man fjerne statusen. --Finn Bjørklid 9. des 2006 kl. 01:24 (CET)

Ny mal

Jeg har laget en ny mal, {{Potensielt utdatert}}. Denne er nå satt inn i Diskusjon:Darfur-konflikten. Se litt hvordan den funker og sånn. Hva synes dere? ϑ Marcus 10. des 2006 kl. 14:42 (CET)

Det kan nok være nyttig, men språket bør fornorskes. Guaca 11. des 2006 kl. 19:23 (CET)

Hva er en avis?

Viser til de tilbakestillinger Tskoge har utført i artiklene Avis, Møre-Nytt og Tabloid etter at jeg skrev at det finnes to fullformataviser i Norge, Møre-Nytt og den norske utgaven av Le Monde diplomatique.
Jeg har benyttet meg av to argumenter for å gjøre dette, det første står i artikkelen avis og er artikkelens første setning og (er Wikipedias) hoveddefinisjon på hva en avis er: «Avis er en trykt publikasjon med varierende format og regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har vekt på nyheter.» Jeg har dessuten vist til fagbladet Journalistens kommentar om fullformatdøden i artikkelen «Tabloid historie» fra 6. oktober i 2006.
Det er mange publikasjoner som kalles avis i motsetning til definisjonen Tskoge legger til grunn for dette. Svalbardposten utkommer i A4-format men kalles for avis, landets russeaviser kalles avis selv om de utkommer en gang i året, studentaviser kalles avis selv om de gis bort. Hva skal en da kalle Le Monde diplomatique som utkommer i fullformat? Et tidsskrift?
I forbindelse med at Se og Hør søkte om momsfritak da bladet økte utgivelsesfrekvensen fra en til to ganger ukentlig måtte Fylkesskattekontoret i Oslo gå inn i det juridiske avisbegrepet. Et avsnitt er gjengitt i artikkelen avis, det at aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender». Se også Aftenpostens kommentar «Jakten på momskronene», der Sigurd Høst (Fylkesskattekontorets sakkyndige) siteres på en todelt definisjon av hva som er avis; Først en definisjon av de allsidige nyhetsavisene. Så en presisering av hvilke grupper spesialaviser eller nisjeaviser som også skal regnes som avis.
Til slutt. Sigurd Høst skriver i sin rapport om Avisåret 2005 (kan lastes ned fra nettet ([3]) at «I dag finnes det ingen avisdefinisjon som er alment akseptert. MBL bruker en definisjon, Eierskapstilsynet en annen, og jeg (dvs Sigurd Høst/IJ) bruker en tredje.» Definisjonene er produsert med utgangspunkt i hva de skal brukes til; medlemsskap i en bransjeforening, pressestøtte eller forskning. Kravene som stilles til den direkte pressestøtten er blant annet minst en utgivelse i uka. Men det er ikke forbudt å la være å søke om pressestøtte og å utgi avis sjeldnere enn en gang i uka. Det nærliggende spørsmålet er hvilken definisjon Wikipedia skal legge seg på i spørsmålet om hva som er en avis.
Min prinsippielle holdning er at en skal legge hoveddefinisjonen til grunn, dvs. Le Monde diplomatique er en avis. --Frodese 9. des 2006 kl. 10:53 (CET)

Dette er forklart i vår artikkel om avis:

Tidligere var det vanlig å definere en avis etter innhold, format og papirkvalitet. Innholdet bestod av almenne dagsaktuelle nyheter og annonser, formatet var i hovedsak fullformat og papirkvaliteten heller dårlig.

I dag er dette vanskeligere, både fordi avisformatene endrer seg bort fra de som var vanlige, men også fordi definisjonen av hva som er innhold endrer seg. I 2003 søkte Se og Hør om momsfritak da bladet økte utgivelsesfrekvensen fra en til to ganger ukentlig, og mente de kom inn under avisbegrepet. Aviser er fritatt for å kreve inn moms på salg av bladet, noe ukeblader ikke er. Fylkesskattekontoret i Oslo avviste dette. I vedtaket het det at alle aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender» og refererte også til UNESCOs avis-definisjon, som sier at avisen skal fungere som lesernes «primary source of written information».

Institutt for Journalistikk definerer en avis som «publikasjoner som kommer ut minst en gang pr. uke, og som fyller de opprinnelige reglene for listeføring som avis, det vil si de skal «orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmål», ta reell betaling for abonnement og løssalg og ha mindre enn 50 prosent annonser».

Wikipedia

Orakelthomas 9. des 2006 kl. 11:18 (CET)

Det er to begreper som diskuteres som om det var det samme. Det ene er problematikken fullformat/tabloid og det andre er hvorvidt Le Monde diplomatique er en avis. Hvis en legger til grunn hvor hyppig den publiseres så kan en påstå at det ikke er en avis, hvis en legger form og innhold til grunn så kan en påstå at det er en avis. Umiddelbart vil jeg anta at hyppigheten er mer problematisk som kriterium enn form og innhold. Hvis vi velger å bruke hyppigheten som kriterium så vil mange historiske aviser ligge helt i grenseland da de aldri utkom hyppig nok eller med tilstrekkelig regularitet. — Jeblad 9. des 2006 kl. 11:39 (CET)

Jeg er enig med Jeblad. Jeg er dessuten litt usikker på om denne linken som brukes i artikkelen avis, og som Tskoge refererer til, egentlig kan regnes som en definisjon på hva en avis er. Jeg vil heller tro at det er en måte å avgrense hvilke nettsider IJ skal linke til fra sin egen nettside, men dette er kanskje mulig å sjekke med IJ. En skal heller ikke undervurdere argumentet med studentaviser som Frodese peker på over her. De kommer ofte ut sjeldnere enn en gang i uken, og har en lang sommerferie, men det er ingen som ville ha funnet på å kalle dem noe annet enn aviser. Jeg skjønner at deler av diskusjonen gjelder Le Monde diplomatique. Jeg mener dette kan løses ved klart og tydelig kalle den "månedsavis" i de artiklene det gjelder. Floyd 11. des 2006 kl. 02:46 (CET)

Google Earth

Google Earth har fått spredd utover over hele jorden noe som likner golfballer. Der lå en på Table Mountain, Jeg klikket på den og opp spratt et vindu med den velkjente Wikipedia-globen: En WP-artikkel om Table Mountain la seg oppå bildet. Hva ville vært rimeligere enn om WP fikk benytte Google Earth sine luftfoto i artiklene? --Frode Inge Helland 9. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Det er ikke Google sine luftfoto, rettighetene tilhører forskjellige firma, se (c)-merknadene nederst i bildet. ZorroIII 9. des 2006 kl. 13:40 (CET)

De lenker til oss, vi har mulighet til å lenke til dem. -- Atluxity^wp:ea 10. des 2006 kl. 01:54 (CET)

Å lenke til dem er noe helt annet enn å bruke dem i artiklene. krikkert (Preik) 11. des 2006 kl. 14:36 (CET)

Wikipedia:Kandidatsider

I skrivende stund er det bare 5 artikler i Wikipedia:Kandidatsider. Utfra tidligere tanker om at kandidatsiden også kan brukes som kollektivfelt for sluttfinish, så er det akkurat nå god plass til å komme med artikler som er helt eller nesten helt flyve- og svømmedyktige? --MHaugen 11. des 2006 kl. 21:59 (CET)

Store hendelser i 2007

Opprettet nå et underprosjekt om Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007, siden jeg anser dette som et av de temaene som er av større betydning (og håper folk vil bidra), men er det andre store emner vi bør ha i tankene som sjer av betydning (av type store runde tall som Ibsen hadde i 2006) som vi bør dekke bedre? Mvh Røed (d · en) 11. des 2006 kl. 22:20 (CET)

Kategorier

Nederst i artikler, er kategoriene. Her er det listet opp slik:

Jeg mener «Kategorier» burde lenke til Wikipedia:Kategorier og ikke Spesial:Categories. Hva mener dere? ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 17:15 (CET)

Selvinnlysende. Fiks. --Finn Bjørklid 3. des 2006 kl. 18:57 (CET)

:D Men hvor er kilden, er det her? ϑ Marcus 3. des 2006 kl. 20:05 (CET)

I den forbindelse kan det også vurderes spørsmålet om rotsiden for kategoristrukturen skal forbli maskert slik som nå (Kategori:Kategorier omdirigerer til Wikipedia:Kategorier) slik denne problemstillingen allerede er reist på de to diskusjonssidene. __meco 4. des 2006 kl. 10:39 (CET)

Niks. Det er bra som det er, basta. Men HVOR ER KILDEN? ϑ Marcus 6. des 2006 kl. 16:12 (CET)

Kilden er MediaWiki:Pagecategorieslink, til informasjon -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 19:06 (CET)

Idé: Ny forside i forbindelse med 100 000-artiklersjubileum

Hva med å sette oss som mål å bli ferdige med ny forside innen vi når 100 000 artikler og ta den i bruk idet vi når 100 000? Jubileet blir mer tydelig da og det kan være et moment i presseomtale. Kph 5. des 2006 kl. 18:32 (CET)

Forsida bør i allefall ha nylig avdøde, antall artiklet, siste endringer, Tinget--Ezzex 5. des 2006 kl. 20:35 (CET)

God idé. Alle som er interessert i å være med på denne prosessen, kom over til Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside og meld dere på. --Stigmj 5. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Virker som en god idé; det gir oss god tid til å utarbeide den, samtidig som vi få en deadline å forholde oss til slik at det ikke renner ut i sanden igjen. Cnyborg 5. des 2006 kl. 19:08 (CET)

Etter mine beregninger har vi omtrent tre måneder på oss, dvs. at vi når 100 000 rundt 1. mars. Kph 5. des 2006 kl. 19:21 (CET)

Mine beregninger sier 23. juli 2007. ;) ZorroIII 5. des 2006 kl. 20:28 (CET)

Jeg hadde tenkt til å legge inn drøyt 11 000 artikler i løpet av kvelden, men da blir det kluss i utregningene deres, så jeg skal la være. ;-) Cnyborg 5. des 2006 kl. 20:48 (CET)

Noe jeg kunne tenke meg å ha en egen, fast boks for er kultur. Det skrives mange aktuelle artikler om film, musikk, teater osv. som vi kunne profilere bedre. Kph 6. des 2006 kl. 02:59 (CET)

Veldig positivt med ny forside, tror kanskje wikipedia kan virke for kjedelig og grått (selv om det er et leksikon) for mange med den nåværende. Dette kan kanskje bidra til å rekruttere nye bidragsytere! Bogean 6. des 2006 kl. 04:08 (CET)

Hvis en ønsker radikale endringer så er det kanskje like greit å lage et helt nytt og gjennomført design? Det er mange ting som nå er litt clumsy, så kanskje en kunne få til noe som virkelig svingte? Uansett bør de forskjellige sidene fungere som et hele selv om en skifter mellom de forskjellige stilene. ~For å få til dette må alt som definerer den grafiske stilen (litt diffust) være definert som stilark, mens innholdet ligger i artiklene og malene. Det betyr at alle maler med style-attributter i tagger er et problem. 82.199.0.130 7. des 2006 kl. 16:47 (CET)

Så langt så har jeg ikke sett noen store problemer i de definerte stilene, det må i så tilfelle være dersom en bruker myskin og har laget seg et helt usannsynlig rart oppsett... noe som nok sikkert kan hende, men i hvor mange tilfeller? Jeg har sjekket i forskjellige fontstørrelser også. Har du en konkret problemstilling du kan vise fram? Og vi tar videre diskusjon der det hører hjemme: Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Hovedside for generelle problemstillinger eller direkte under diskusjonssiden til forslaget som har problemene. --Stigmj 7. des 2006 kl. 22:41 (CET)

Har noen som helst noen innvendinger om at vi dermed bruker passeringen av 100 000 artikler som datoen for innføringen av en ny hovedside? Datoen er dermed ikke satt, men vi har en konkret teller (626 321) som vi kan følge med på. Alle som vil følge med på og være med i formgivning og utvikling av hovedsiden, bes gå til Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Hovedside. --Stigmj 8. des 2006 kl. 13:22 (CET)

For øyeblikket er usikkerheten rundt når vi passerer 100K omtrent en måned. jeg tror det er bedre å sette en dato, enn plutselig å oppdage at vi passerte 100K en natt en uke eller to før alle trodde fordi noen fant ut at en artikkelsamling skulle lastes opp. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:16 (CET)

Det fungerer dårlig med en dato når poenget er å bytte når vi runder 100k ... Uansett så skal det jo annonseres idet vi runder 100k, så da er det ikke så ekstremt vanskelig å bytte hovedsiden i tillegg. Dersom dette skjer midt på natta, så er det ikke værre enn at vi bytter på morgenen.. --Stigmj 12. des 2006 kl. 11:44 (CET)

Nøytralitets-tag.

Det hender at man kommer over artikler med nøytralitets-tag {{NPOV}}. På f.eks. dansk wiki inneholder tagen en beskjed om at den kan fjernes uten begrunnelse, dersom ikke tagen er lagt inn sammen med en begrunnelse på diskusjonssiden for artikkelen. Dette mener jeg også burde være tilfelle på no:wiki. --Friman 12. des 2006 kl. 14:16 (CET)

Om man tenker seg at noen har satt inn en mal, helt korrekt, men ikke noen begrunnelse. Da synes jeg det hemmer Wikipedias kvalitet meget om en skal kunne fjerne den uten grunn. Da må de heller spørre den respektive om hvorfor de samme malen. Jeg mener at alle burde gi en begrunnelse, og at det bør anbefales sterkt, men at noen skal fjerne den uten grunn synes jeg blir for dumt. Marcus 12. des 2006 kl. 15:09 (CET)

Av respekt for den som har utformet artikkelen, bør en slettings-tag være begrunnet. --Friman 12. des 2006 kl. 15:15 (CET)

Jeg støtter et slikt syn. Objektivitetsmerker bør ledsages av en utdypende begrunnelse på diskusjonssiden og bør kunne fjernes dersom slikt ikke er gjort. På den annen side syns jeg ikke det skal være noe krav om at merket må fjernes dersom det ikke er det. Når det gjelder slettingsmerket så skal begrunnelsen oppføres på Wikipedia:Sletting i forbindelse med nominasjonen. Noen ganger hender det at brukere setter slettingsmerke på en artikkel uten samtidig å føre den opp på slettingssiden. Dette kan skyldes forglemmelse eller uerfarenhet. Her mener jeg det får bli opptil den enkeltes skjønn om man ønsker å hjelpe til med å få det formelle i orden slik at en slettingsdiskusjon kan finne sted, eller fjerne merket. __meco 12. des 2006 kl. 18:12 (CET)

Jeg synes npov-tagger kan fjernes dersom de ikke er begrunnet på diskusjonssiden. Det må være et mål å få artikkelen utbedret slik at den blir npov og da må man jo vite hva som må endres. (Untaket er jo selvfølgelig for artikler du selv synes er pov, da kan du legge inn din egen begrunnelse) Fornadanprat 12. des 2006 kl. 16:44 (CET)

Jeg synes ikke det bør være full automatikk i at man fjerner objektivitetsmerke selv om det ikke er noen begrunnelse. Det kan være en uerfaren bruker som har satt det på, og man bør gjøre i det minste en kjapp gjennomgang. I noen tilfeller er mangelen på objektivitet såpass åpenbar at det er enkelt å forstå hva det gjelder, og da bør man heller legge inn en kommentar på diskusjonssiden hvis man ikke selv er i stand til å ordne det. I noen tilfeller kan det også være på sin plass å erstatte objektivitetsmerket med {{trenger referanse}} på passende sted(er). Cnyborg 12. des 2006 kl. 18:43 (CET)

Hvordan lager man ekstra ikoner på Wikipedia:Babel, som ikke omtaler språk?

Jeg har sett mange brukere som har tabeller som meg på sine brukersider. Der er det en felles liste med språk, hobby (evt.fotograf), hjemkommune osv. Jeg har ennå ikke funnet noen liste over slike ikoner på Wikipedia. Noen som kan hjelpe? Hvis noen vet noe om slike alternative ikoner, så ta kontakt, jeg er ikke så erfaren enda... Takk. Erik Fløan 8. des 2006 kl. 20:47 (CET)

Ok, jeg har funnet ut hvordan man legger til NOEN ikoner, men ikke alle. Jeg la raskt og enkelt til "historie", men det var heller vanskelig (jeg klarte ikke) å finne symboler for politikk og geografi. Noen som har info om dette? Takk igjen. Erik Fløan 8. des 2006 kl. 20:47 (CET)

Vi har vel hatt et avslappet forhold til slike brukerbokser. På engelsk wp har de tatt helt av og det er en del motstand på bokmålspediaen mot å la det utarte. — Jeblad 8. des 2006 kl. 21:54 (CET)

Rolig nå John. La gutten være.

Altså, det kalles brukerbokser, og du finner de fleste på Kategori:Brukerbokser. Ellers kan du lage selv, men det får vel komme etterhvert. Gjerne ha en hel del slike, men altså det er ikke særlig populært blant noen av de eldre her å ha for mange … Poster en liten melding på brukerdiskusjonen din jeg, Erik. ϑ Marcus 8. des 2006 kl. 22:04 (CET)

Jeg tror ikke det er så voldsom motstand mot selve boksene; så lenge de ikke blir altfor ekstreme i den ene eller andre retning; problemet er dersom vi lager kategorier for alle slags bokser. En ting er hvordan man selv ønsker å presentere seg, men å bruke kategorisystemet til det er det en del motstand mot, blant annet fra meg. Fotografer, hvor man kommer fra osv. som er praktisk for arbeidet på Wikipedia virker det bra å ha kategorier for, men alle slags hobbyer, politiske og religiøse meninger etc. bør vi være forsiktige med. Cnyborg 8. des 2006 kl. 22:13 (CET)

Helt enig med Chris. Misbruk av kategorisystemet er jeg imot. I Kategori:Wikipedia-brukere etter beskrivelse ligger det f.eks. mye tull, à la «Wikiatrikere er en type Wikipedia-brukere som liker å kalle seg wikiatrikere», «Wikifanter er en gjeng spirrevipper blant Wikipedia-brukerne», «En wikigøye er en bruker av Wikipedia som er nært beslektet til papegøyen» osv. Kph 8. des 2006 kl. 23:04 (CET)

Jeg foreslår at vi sletter tullekategoriene. — Jeblad 9. des 2006 kl. 11:41 (CET)

Enig. ϑ Marcus 9. des 2006 kl. 16:28 (CET)

Takk for innspillene deres, folkens! Det er forsatt store mangler på brukerboksene. Eksempelvis er det ikke lagt ut maler for de aller fleste kategoriene. Erik Fløan 13. des 2006 kl. 12:15 (CET)

Bokomtaler

Personlig mener jeg at bokomtaler ikke har så mye i et leksikon å gjøre, men da vi har slike omtaler, hva gjør vi med omtale av fiktive steder og personer? Skal vi merke artiklene på noe vis? Noen av stedene i Tolkien finnes i virkeligheten for eksempel. — Jeblad 11. des 2006 kl. 03:04 (CET)

Bokomtaler kan være viktig for et leksikon fordi de er viktig for et samfunn, men en del omtaler nærmer seg anmeldelsen («denne boka er bra») og/eller det tilfeldige ved at kun et rent handlingsforløp refereres uten å grunngi direkt eller indirekte hvorfor denne boken blir omtalt. Det er et mindre problem. Jeg synes derimot at de stadige økende artiklene om litterære (fiktive) personer og steder av minimalistisk betydning er problematiske, ikke først og fremst fordi de er artikler, men fordi de er presentert forvekslingsvis lik faktisk og reelle personer og hendelser. Det bør være en klar og prinsippiell forskjell mellom å lese om en by i Chile og Andeby i Donaldduckland, for å ta to tilfeldige eksempler. Det var jeg som opprettet artikkelen «Fiktiv» nettopp fordi jeg så behovet for en klargjøring og har selv lenket denne i flere artikler. Generelt er kanskje en tydelig merking en mulig løsning. --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 10:51 (CET)

Noen «bokomtaler» syns jeg minner mistenkelig om OR. Tskoge 11. des 2006 kl. 11:00 (CET)

Bokomtaler er viktige for et leksikon synes nå jeg. Særlig innen Kategori:Sakprosabøker som f.eks. boken Verdens sande tilstand. Når det gjelder fiktive personer, steder o.a. er jeg meget skeptisk til at dette får for stor plass. Da tenker jeg særlig på der dette kan forveksles med virkelige personer, stedre, hendelser. En del av artiklene som har vært oppe til sletting har båret sterkt preg av at personen som har skrevet disse nesten tror dette er virkelig (min tolkning). Skal man skrive om fiktive ting bør dette helt klart merkes meget klart. At noen jobber med å opprette en artikkel for hver eneste Pokémon er greit så lenge det er merket i en fiktiv-kategori … nsaa 11. des 2006 kl. 11:52 (CET)

Enig, men jeg tror problemet ligger i fremstillingsformen. Mange av oss har et kritisk, korrekturlesende blikk og vi ser raskt hva det handler om eller ikke handler om. Jeg er litt usikker på hva den sporadiske leser får med seg og oppfatter. Ser vedkommende det lille «fiktiv» som står foran personen? Spesielt når resten av artikkelen tilsynelatende handler om noe ser veldig seriøst ut? Noe av problemet ligger da i billedmaterialet. Hvis artikkelen handler om en tegneseriefigur, og ingen bilder viser tegneseriefigurer (som vi ikke kan bruke), men derimot bilder av historiske bilder av bygning og malerier (som vi kan bruke), da skiller denne artikkelen seg ikke nødvendig fra artikkelen om en faktisk og historisk skikkelse. Bare for at det er sagt: Alle Harry Potter-fans kan slappe av, jeg ville ikke masseslette figurer og steder i Harry Potter-universet, men jeg setter et lite spørsmålstegn ved fremstillingsformen. Det er ikke sikkert at tagg løser alt, men at det krever et tydeligere valg av ord. --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 13:50 (CET)

Jeg har fram til i dag unnlatt meg å blande meg inn i alle diskusjoner som kan ha den minste lille tilknytning til herr Potter på Tinget, men jeg tenkte bare å skyte inn at jeg har begynt alle artikler om disse figurene og stedene med en setning noe lik «herr Potter er en fiktiv person fra bok og filmserien om Harry Potter», slik at det ikke skal være noen tvil. Hvis det mot formodning skulle finnes ekte personer med det samme navn som en eller annen figur fra slike bøker, er jeg særdeles stor forkjemper for at den ekte personen får hovedartikkelplassering, og at vi deretter lager en setning øverst i artikkelen som henviser til den mindre bemerkelsesverdige HP-figuren, slik det er gjort i Gnav. OPus- (mld, film) 11. des 2006 kl. 14:51 (CET)

Mange av våre bokomtaler har en form og et nivå som ikke er tilfredsstillende, og mange virker som entusiasters leseblogg. Men det er helt naturlig og nødvendig for oss å ha dem; enten det gjelder Kong Lear, Vildanden eller Intet nytt fra vestfronten. Selv hadde jeg stor nytte av en:The Catcher in the Rye og en:Holden Caulfield forleden, da jeg skrev om Harald Rosenløw Eegs nye bok. På riktig nivå vil en dokumentert "biografi"/"karakteranalyse" av Nora Helmer, Philip Marlowe og Isak Sellanraa være svært nyttig materiale for våre brukere. --MHaugen 11. des 2006 kl. 15:02 (CET)

Det passer godt nå, jeg har nettopp laget min første bokbeskrivelse, uten å skjele til noen mal eller annet. Kan noen av dere ta en titt på Stranger in a Strange Land og melde tilbake? --Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 17:07 (CET)

Litt på siden av debatten, men er romanen kommet ut på norsk? --Finn Bjørklid 11. des 2006 kl. 18:19 (CET)

Jeg har ikke hørt gjete noe slikt, men der kommer stadig nye opptrykk i paperback. Sorry,Sir, but «that`s Life for you, Charlie Brown»!--Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 18:54 (CET)

Hva med å skille hovedrommet og det som gjelder fiktive personer og steder? Da kan alle slike artikler gis en veldig distinkt bakgrunnsfarge og form som skiller dem fra artikler om virkelige steder og personer. For eksempel med teksten "Fiktivt univers" in big friendly letters prenta inn i bakgrunnen. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 19:58 (CET)

Helt utenkelig! Hvorfor skulle undervurdere våre lesere i så stor grad at vi må dunke inn i dem at Fantomet og Sherlock Holmes ikke finnes? Og hvor skal vi trekke grensene? Er Illiadens hovedpersoner fiktive personer? Enn Kong David? Eller Gunnar fra Lidarende, Per Gynt og Gorm den gamle? --MHaugen 11. des 2006 kl. 20:18 (CET)

Hvor er Borgesyssel? Hvem er Lex Luthor og James Bond? Hva med Louis Masterson? Er du helt sikker på at du vet hvor elva Lur er? Tenk deg om før du svarer, disse er ikke opplagte selv om du måtte tro de er enkle. Og flere finnes på Wikipedia og noen av dem er ravende gale. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:32 (CET)

Det var en god ide - det var langt ifra det! Orland stjal litt av vinden fra meg. Jeg tenkte i retning av Sellanraa. Andeby og Stomperud melder seg også i farta + hvor Flåklypa egentlig hører hjemme. En annen sak er at vi kanskje kunne trenge en kategori el. lign for personer og begreper fra Fantasy og SciFi, men DET ville ligne på prosjekt å omkategorisere. Melder du deg frivillig, 85.166.6.58? Det var tips og evt «Gode Raad» jeg fisket etter. --Bjørn som tegner 11. des 2006 kl. 20:37 (CET)

Universet til Kjell Aukrust er et oppkomme av problematiske navn på steder og personer som både er reelle og fiktive,og en god del av de reelle vil sloss med de fiktive om notabilitet. Hva med Slidre Dampysteri og Sindre Pilten? Det første er nedlagt og kanskje ikke så problematisk men en dyptpløyende artikkel om den siste vil medføre problemer. For de innvidde er historien underholdende, for de involverte blodig alvor. 85.166.6.58 11. des 2006 kl. 20:43 (CET)

Jeg har ikke tenkt så mye på steder og personer som er både reelle og samtidig fiktive. Umiddelbart tenker jeg at det må skilles klart. Har vi noen eksempler? --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 00:41 (CET)

Borgesyssel er et gammelt navn på en kommune, egentlig forløperen for dagens kommune på stedet. Støtte på den i en digitalisert kirkebok. Navnet finnes også i Tolkien. Sindre Pilten lånte navn fra en slekt i Valdres før han renocerede på nogle bokstaver. I Kjell Aukrusts penn sprakk pennesplitten for Sindre Pilten, i virkelighetens verden ble Aukrust truet med rettsak. — Jeblad 12. des 2006 kl. 01:39 (CET)

Jeg har hørt noe om det. Aukrust vred hjernen for å finne på rare navn som f.eks. Rudolf Blodstrupmoen og så var det sannelig en gjøk i ei bygd et sted som faktisk hette det! Artig verden. --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 01:49 (CET)

Jeg har tenkt litt på dette, og undrer på om jeg har skiftet standpunkt en smule etter Mortens fornuftige innlegg over. Grensen er vanskelig å sette, og at vi heller ikke bør undervurdere våre lesere, som Morten skriver. Minste mulig fellesfaktor kan neppe være et mål. Jeg tror vi da bør ha fokus på at første avsnitt er såpass klar i seg selv hva en artikkel handler om. Det bør være en formalistisk definisjon innledningsvis. Men man bør være forsiktig å presentere åpenbare litterære figurer som faktisk levende, eksempelvis:

Alstair McDuck (født 789 - død 834) var en skotsk godseier som senere ender dro nytte av og opptrer i Donald Duck.

Det bør heller stå noe slikt som:

Alstair McDuck er en tegneseriefigur som opptrer i tegneseriebladet Donald Duck. I følge legenden levde han som godseier i Skottland fra 789 til han døde i 834.

Kommer poenget mitt fram? --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 17:17 (CET)

"Er legenden det henvises til her en fiktiv legende? Eller bygger figuren i Donald på en reell person?" Dette er spørsmål jeg stiller meg etter å ha lest den nederste ingressen. ZorroIII 12. des 2006 kl. 17:39 (CET)

Godt sett, i dette hypotetiske tilfellet en litterær legende forbeholdt Donald Duck. Det sagt, hele dette eksempelet er selvsagt ikke-eksisterende. --Finn Bjørklid 13. des 2006 kl. 10:15 (CET)

Stortinget

Hvis vi har noen som vil gjøre en jobb mot Stortinget så er det mulig å få til noe enklere adgang for disse. Det er en del som må på plass så jeg må ha en liste med aktuelle navn. Disse kan få tilgang til en del materiale ved Stortinget og tilgang til en del områder. Det er også snakket om en løsning med hensyn til bilder av politikere, og muligens kan vi få tilgang til en samling av bilder fra de senere årene. — Jeblad 12. des 2006 kl. 00:31 (CET)

Kan stille opp, jeg. (oops, glemte signatur) krikkert (Preik) 12. des 2006 kl. 03:18 (CET)

Blir ikke det litt vanskelig hvis du bor i Lethbridge? Kph 12. des 2006 kl. 03:28 (CET)

Flytter tilbake til Norge neste mandag. krikkert (Preik) 12. des 2006 kl. 12:01 (CET)

For ordens skyld, jeg formidler kun kontakt og det er ikke noen automatikk i å få slik adgang. Det vil nok kreve at vedkommende har gjort en del arbeid i forbindelse med slikt på Wikipedia eller i andre sammenhenger. — Jeblad 12. des 2006 kl. 11:36 (CET)

Er det noen som føler seg kallet til å ta seg av opplasting og innlegging av nåværende og tidligere stortingsrepresentanter? De nyere bildene bør være ganske ukompliserte å legge inn mens noen av de historiske kan trenge noe mer arbeid. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:15 (CET)

Antall administratorer

Jeg tror vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor administratorrollen er mer status enn nyttig. Kan det derfor være lurt å begrense antall nominerte kandidater til det som er praktisk og nyttig, og så kanskje ta noen nominasjonsrunder på faste datoer? Kanskje hver 3. måned eller noe slikt. Slik det fungerer nå så er det i praksis noen som snakker sammen og så nomineres en kandidat med 5-6 stemmer for eller mere på noen få minutter. Jeg tror det ville være bedre om kandidatene var kjent før avstemmingen startet. Det er også mulig at det vil være bedre å bruke utvidelsene for Mediawiki for anonyme valg. — Jeblad 12. des 2006 kl. 18:59 (CET)

Anonyme valg er jeg imot. Jeg tror også at behovet for administratorer vil øke etterhvert som vi vokser oss større nå som vi snart passerer 100 000, men det kan kanskje være praktisk å samle forslagene på faste datoer for bedre oversikt. Kph 12. des 2006 kl. 20:56 (CET)

Jeg tror ikke nødvendigvis Jeblad foreslo anonyme valg, men at man samtalte på forhånd om en potensiell kandidat er moden for lansering. Det kan forhindre at en kandidat blir foreslått for tidlig og nedstemt. Tidsbestemt valg er uansett kanskje ikke så dumt. --Finn Bjørklid 12. des 2006 kl. 23:42 (CET)

Jeg er for anonyme valg hvor resultatet først publiseres etter at valget er ferdig. Dette er likevel ikke så viktig som å få skikk på nominasjonene. — Jeblad 13. des 2006 kl. 00:01 (CET)

Antagelig er vi i ferd med å komme til det punkt at det ikke er nok vandaler til å holde administratorene med arbeide, og som vi vet lediggang er roten til alt vondt. Jeg har også sett en oversikt ett eller annet sted som viste at norsk wikipedia var blant de som hadde flest administratorer pr. bruker/artikkel. Dagens system hvor noen "snakker sammen" og voterer inn er uheldig bla. ford en liten gruppe får stor innflytelse. Jeg har sans for et forslag hvor nominasjonene samles opp og man starter avstemming på fast dato om et begrenset/passe/naturlig antall administratorplasser. Forhåpentligvis vil det være mulig å unngå de litt ubehagelige persondiskusjonene vi har idag. --Svart 13. des 2006 kl. 11:31 (CET)

Det er mer vandalisme enn noen gang, men enkelte nye verktøy gjør at slikt fjernes raskere og mer metodisk enn tidligere. Største problemet med vandalismebekjempelse for øyeblikket er å finne metoder for å finne det som overlever. Enten fjernes trollingen innen ett minutt eller så blir det liggende relativt lenge. Det ville vært en betydelig hjelp for å isolere gjenstående vandalisme om vi fikk en form for trusted user som kunne egengodkjenne sine redigeringer. En slik trusted user ville også redusere behovet for å ha adminverktøyene og antakelig være tilstrekkelig for de fleste formål. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:25 (CET)

Infoboks-design

Jeg kunne tenke meg å ta i bruk det infoboksdesignet som brukes på svensk Wikipedia (se f.eks. sv:Uppsala universitet). Det er mindre klumpete uten lillafarven øverst, og også mht. kantene. Uten lilla blir infoboksene også mer farvemessig nøytrale og rolige og passer bedre til alle slags logoer og andre bilder. Se Universitetet i Oslo for et eksempel på det nåværende designet. Kph 13. des 2006 kl. 05:39 (CET)

Dette er vel også lettere å innpasse i forskjellige design. I tillegg til standard Monobook finnes Chick, Cologneblue, Nostalgia, Simple og Standard. I og med disse forskjellige utleggene kan det nok være lurt å bruke nøytrale bokser som henter alle sine definisjoner av farger og fonter fra den aktuelle css-fila. For de som har lyst til å eksperimentere med helt andre ulegg, det finnes også muligheter for å konfigurere sin eget design med radikalt annerledes utseende gjennom valget MySkin! — Jeblad 13. des 2006 kl. 07:30 (CET)

Jeg liker også det svensk-engelske bedre (de har så vidt jeg veit henta det fra engelsk). Det er mye mer KISS, og er også lettere å tilpasse for forskjellige behov man kan ha i en infoboks. Jon Harald Søby 13. des 2006 kl. 10:46 (CET)

AOL. Men for all del behold de fine {{Infoboks/*}}-malene, slik at vi raskt kan endre utseendet igjen i fremtiden. -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 11:14 (CET)

Ja, det svenske virker inspirert av det engelske, men det er forbedret ved at det er smalere (slik som vår infoboks) og har litt bakgrunn så det bedre skiller seg ut. Kph 13. des 2006 kl. 11:18 (CET)

Jeg syns det kan være en ide å prøve den på enkelte tema, men ikke om vi da skal skifte alle bokser på alle emner. Vi har noen som fungerer veldig bra slik de er idag som det kanskje ikke er nødvendig å endre. --Nina 13. des 2006 kl. 11:42 (CET)

Jeg hadde spesielt lyst å ta i bruk det svenske designet på infoboksen for universiteter. Men jeg tror dette designet egner seg for alle typer artikler, og hvis vi gjør det riktig trenger vi ikke å endre på de berørte artiklene eller andre maler enn designmalene. Kph 13. des 2006 kl. 11:50 (CET)

Enig i at enkelte maler er fine som de er, og at det ville bli en enorm jobb å sitte og få alle infoboksene over på {{Infoboks/*}}-malsystemet på en gang, men jeg tror som Kph sier at det nye designet kan være pent over alt. Kan det være mulig å kunne spesifisere en (svak) bakgrunnsfarge, slik at f.eks. botanikkmalene kunne fått et grønnskjær i bakgrunnen? Eller er det et spesielt poeng at alle infoboksene skal se prikk like ut? -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 11:57 (CET)

Jeg har ingenting imot forskjellige bakgrunnsfarver, og tror det kan fungere bra gjennom større temagjenkjennelse. Jeg foreslår likevel farven på sv: brukt som default der ingen annen farve er spesifisert (og der noen annen farve ikke er innlysende). Kph 13. des 2006 kl. 12:00 (CET)

Enig i det. Hvordan er underoverskrifter, som f.eks. i Kjønnsnøytralt ekteskap eller Hoff kirke gjort i det svensk/engelske designet? -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 12:06 (CET)

Jeg er heller ikke glad i den fargen som er der nå så å erstatte den med noe mer nøytralt er jeg ikke imot. De jeg liker er boksene på planter, kirker og arkitektur som er spesielt tilpasset og som lager skiller mellom temaer i selve boksene. --Nina 13. des 2006 kl. 12:09 (CET) +

Fargen i den svenske boksen (#f0f6fa, eller "lys grått med et veldig svakt skjær av blågrønt") er omtrent så nærme nøytralt man kommer uten å gjøre den helt grå. Jeg er ikke for å ha en helt grå standardfarge, men man kan jo spesifisere i enkeltmaler (f.eks. Infoboks katedral eller Taksoboks) at den skal være annerledes. -- SLB (diskusjon) 13. des 2006 kl. 12:19 (CET)

Den kunne også være hvit, men jeg liker nok personlig best den lyse grå og ikke den blekblå svenske--Nina 13. des 2006 kl. 12:23 (CET)

Legg fargene som en klasse i Monobook.css og unngå å kode fargene inn i malene. Da kan farger og annet endres hvis brukerene skifter til et annet utlegg. 82.199.0.130 13. des 2006 kl. 14:30 (CET)

Jeg synes Kphs forslag er godt, dersom man nå skal endre på maldesignen, så bør det gjøres konsekvent, dvs. at man innfører en standard (med mulighet for avvik v.b.) som gjelder allment for infoboksene. --Lipothymia 13. des 2006 kl. 16:06 (CET)

Helt enig. Jeg syns den svenske Kph pekte til gir et seriøst inntrykk. Men lag stiler som inneholder farger og eventuelt kan bruke til annen utseendestyring, så kan infobokser for biologi, geografi, biografi osv. få hvert sitt gjennomgående preg. Haros 13. des 2006 kl. 18:01 (CET)

Ved bruk av klasser i stilark for å definere farger, slik en anonym bruker nevner ovenfor, kan det gjøres enkelt å få gjennomgående særpreg, ved å definere klasser som infoboks_biologi, infoboks_geografi osv. Da kan også de som ikke liker fargene overstyre i eget stilark. Cnyborg 13. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Den anonyme er som oftest fjotten når han er for lat til å logge på. — Jeblad 14. des 2006 kl. 08:22 (CET)

Er det noen med tilstrekkelig teknisk oversikt som kunne tenke seg å hjelpe til med implementeringen av dette? Kph 14. des 2006 kl. 10:36 (CET)

Hvis ingen andre har lyst til å ta det så kan jeg legge inn en basismal for hvordan det skal gjøres. Med bruk av såkalte selektorer så er det eneste en trenger å angi i malen en klasse som navngir grunndesignet. — Jeblad 14. des 2006 kl. 12:19 (CET)

På samme måte som vi allerede har idag på "infoboks" klassen... det er ikke noen store nyheter du kommer med. --Stigmj 14. des 2006 kl. 20:55 (CET)

Stilmanual for kunstnere

Det er lagd en ny stilmanual for kunstnere. den er dels modellert etter dn tilsvarende for band og dels etter en for biografier. — Jeblad 14. des 2006 kl. 01:33 (CET)

Psykolog vs. psykiater ?

Flyttet til Orakelet --Lipothymia 14. des 2006 kl. 15:41 (CET)

Nivå på blokkeringer

Etter at det har kommet innsigelser på blokkeringen av spam fra et bibliotek i en trønderlagskommune er det kanskje på tide å få på plass noen anbefalte grenser på blokkeringer. Blokkeringer er antatt å skje for å unngå vandalisering og ikke som en straff mot den som vandaliserer. Noe fritt etter hodet er de eksisterende grensene omtrent slik

Tøys i skoletiden

Hvis en er rimelig sikker på at det skjer fra en skole så blokkeres det ut skoletimen pluss litt til, i grove tilfeller blokkeres det i to timer eller ut dagen.

Trakasering av medelever

Blokkeringen settes i minimum to timer slik at en er sikker på at en dobbeltime er over før vedkommende igjen kan redigere. Hvis trakasseringen er grov settes blokkeringen ut dagen. Gjentatt metodisk trakassering kan medføre permanent blokkering av skolen etter eskalering av blokkeringene. Trakassering av identifiserte personer skal som hovedregel fjernes.

Trakassering av naboer og kolleger

Blokkeringen settes som minimum ut dagen. Hvis trakasseringen er grov settes den til en eller to uker. Hvis det antas at adressen er statisk og tilbakeføres til et firma, og trakasseringen vedvarer kan adressen blokkeres permanent. Trakassering av identifiserte personer skal som hovedregel fjernes.

Grove overtramp med straffeansvar

Wikipedia er ikke politi og gjør ingen etterforskning. Vi blokkerer etter vurdering og sletter vandaliseringen. Logger over aktivitet skal kun utleveres hvis det kommer rettspålegg, noe som ikke har skjedd i Norge(?). Referanser til identifiserte personer skal alltid fjernes.

Tor-noder og åpne proxy

Der disse er kjent blir de blokkert for 1 måned. Legg merke til at åpne proxies kan være en alminnelig stuemaskin infisert med en bakdør. I disse tilfellene er det ikke sikkert eieren vet om den alternative bruken av maskinen.

Posting av spam

Avhengig av form og innhold kan det bli blokkeringer fra en eller to uker og opp til måneder. Det er reist spørsmål ved om det er riktig å blokkere slikt for flere måneder. Bakgrunnen for lange blokkeringer ved posting av spam er de økonomiske motivene som ligger bak. Spam skal alltid fjernes.

Spambots

Der det observeres kjente spambots kan disse få ganske lange blokkeringstider. Spam siver inn i Wikipedia hele tidem, men det er viktig å være klar over at mye av dette kun lever en kort tid før det har gjort nytten sin. Dette kan være lenker som publiseres på en side rett før det er antatt at databasedump blir foretatt eller lenker som postes på en slik måte at det tar tid eller er umulig å fjerne.

Det er en del mellomtilfeller som er vanskelig å vurdere. Hva hvis det begås enkel vandalisme via boter på flere sider samtidig? Hva hvis vandalismen er enkel men formålet er å poste spam? Hva hvis vandaliseringen er et forsøk på å legge inn legitim informasjon, men metoden medfører at artikkelproduksjonen i Wikipedia blir forstyrret? Det finnes ganske mange avveininger som gjør det vanskelig å definere eksakte regler. — Jeblad 14. des 2006 kl. 20:41 (CET)

Retningslinjene nevner at dersom det er flere tilfeller av vandalisme eller andre problemer fra samme adresse kan blokkeringen forlenges. I forhold til en del skoler mener jeg dette er viktig å gjøre; vi kommer ingen vei med å bare blokkere at par timer, fordi adressene dekker mange skoler med et stort antall elever, så det er bare på'n igjen med en gang. Det eneste som på sikt kan hjelpe med de verste problemadressene er å bruke lange blokkeringer, slik at vi presser de som er interessert i å bidra seriøst til å registrere seg, og holder resten ute.

Når det gjelder spamming er det ofte noe som skjer i forbindelse med en kampanje, og en kort blokkering vil ha nokså liten effekt. Jeg mener en måned bør være minimum i slike tilfeller; det er antagelig nok til at de fleste mister interessen; dersom man har grunn til å mistenke at det er gjentagelse vil lengre blokkering være fornuftig.

I forhold til trakassering av medelever er det svært alvorlig, og vi har fått henvendelse fra en skole om et tilfelle hvor trakassering på Wikipedia førte til flere dagers fravær fra skolen for personen som var rammet. Dersom trakasseringen er svært grov mener jeg at en lengre blokkering kan være på sin plass, og eventuelt også en henvendelse til nettverksansvarlig. Det er viktig at vi ikke lar Wikipedia bli en tumleplass for mobbere, både av hensyn til deres ofre og av hensyn til Wikipedias renommé. Cnyborg 14. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Uansett blokkeringens lengde må man også hensynta hvor godt den treffer. Å blokkere en telenor dsl-IP en måned er bortkastet, vedkommende har fått ny IP lenge før det og blokkeringen vil da ramme en uskyldig tredjepart mens vandalen får herje videre. I et slikt tilfelle kan man bli nødt til å ha en bredere blokkering. Det er mulig å blokkere nettverkblokker (subnet). Se m:Range blocks for info om denne funksjonaliteten. Bruk av range-blocks forutsetter at man har en viss kjennskap til eller anelse om nettverksstrukturen som vandalen benytter. ZorroIII 14. des 2006 kl. 22:35 (CET)