Gnav

brett- eller kortspill
Denne artikkelen handler om spillet Gnav, for artikkelen om poltergeisten i Harry Potter-bøkene, se: Gnav (Harry Potter)

Gnav er en betegnelse på både et kortspill og et brikkespill. I nyere tid er gnav kanskje mest kjent som et kortspill, men i Norge og i Danmark utviklet det seg også en variant som spilles med brikker.[2] Navnet gnav er sannsynligvis en etterligning av kattens mjau – på italiensk: gnao (utt.: njao) – etter kortet eller brikken med bilde av katt.

Gnav
Gnavbrikker i tre.
Antall spillere2–20
Aldersgruppe5+[1]
ForberedelsestidLav
Spilletid30–45 min.
StrategiLav
VanskelighetsgradLav
TilfeldighetHøy

Spillet oppstod i Italia og spredte seg blant annet til Tyskland. Der fikk det navnet Vogelspiel etter kortet med bildet av en gjøk. Av samme grunn heter det Cucu i Italia. I Sverige kalles kortspillet «kille-spill».

Til Norge kom spillet i det 17. århundre, i dansketiden. Det var danske embedsmenn som brakte spillet med seg. På den tiden ble det spilt både med kort og brikker. Brikkespillet oppstod sannsynligvis under Christian VI (1730–1746), pietistkongen. I sin regjeringstid innførte han forbud mot kortspill, men gnavspillets popularitet blant menigmann gjorde at spillet fikk et nytt liv som brikkespill.[2]

Gnav har vært spilt i flere varianter. Reglene kan variere fra distrikt til distrikt. Nå spilles gnav med 42 kort/brikker med 21 ulike symboler, to av hver (i synkende verdi):

  • Gjøken
  • Dragonen
  • Katten
  • Hesten
  • Huset
  • Romertallene XII til I eller 12 til 1
  • 0
  • Potten
  • Uglen
  • Narren

Karl Uchermanns kortstokker

rediger

Forlaget Damm introduserte i 1888 både en gnav-kortstokk og et nytt sett med gnavbrikker på det norske markedet.[2][3] Spillene ble svært populære, og da Damm noen år senere bestemte seg for å endre designet på gnavstokken, gikk dette oppdraget til den norske maleren og illustratøren Karl Uchermann. Hans nye kortstokk kom på markedet i 1893.[2][3]

Kortspillet «Hypp»

rediger

I Norge ble det utviklet et annet kortspill som spilles med gnavkort; det andre spillet kalles «Hypp».

Referanser

rediger
  1. ^ Christina Tveit (13. desember 2013). «Holder liv i kulturhistorisk brikkespill». Aust Agder Blad. Besøkt 10. januar 2021. 
  2. ^ a b c d Marthe Glad Munch-Møller (2015). «Gnavspill : Hvordan det hele begynte» (PDF). Lokalhistorisk magasin Nr. 03, 2015. Landslaget for lokalhistorie (LLH), Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Institutt for historiske studier, NTNU Trondheim. Arkivert fra originalen (PDF) 7. desember 2021. Besøkt 7. desember 2021. 
  3. ^ a b Nordheim, Terje (1991). Norske kortleikar 1752-1990. Oslo: Samlaget. s. 173. ISBN 82-521-3108-5. OCLC 85078470. 

Eksterne lenker

rediger