Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2010

November 2010 | Desember 2010 | Januar 2011

Desember 2010Rediger

VM i fotball 2010Rediger

Kort sagt: jeg er meget imponert! Stor takk til Bruker:Løken som har gjort finishen, og til Spoff, Sandip90, Kjidel, Yosh3000 og mange flere som har bidratt underveis. MHaugen 23. nov 2010 kl. 06:56 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 23. nov 2010 kl. 06:56 (CET)
  2.   For Haakon K 24. nov 2010 kl. 03:16 (CET)
  3.   For Ranværing 24. nov 2010 kl. 05:50 (CET)
  4.   For Profoss   (diskusjon - bidrag) 24. nov 2010 kl. 05:54 (CET)
  5.   For Kjetil (D : B) 24. nov 2010 kl. 16:19 (CET)
  6.   For Sandip90 25. nov 2010 kl. 20:22 (CET)
  7.   For Ooo86 26. nov 2010 kl. 19:01 (CET)   Imot Ooo86 25. nov 2010 kl. 20:37 (CET)
  8.   For PaulVIF 27. nov 2010 kl. 13:32 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 23. nov 2010 kl. 06:56 (CET)
  2.   For Haakon K 24. nov 2010 kl. 03:16 (CET)
  3.   For Ranværing 24. nov 2010 kl. 05:50 (CET)
  4.   For Profoss   (diskusjon - bidrag) 24. nov 2010 kl. 05:54 (CET)
  5.   For Kjetil (D : B) 24. nov 2010 kl. 16:19 (CET)
  6.   For Sandip90 25. nov 2010 kl. 20:22 (CET)
  7.   For Ooo86 26. nov 2010 kl. 19:01 (CET)   Imot Ooo86 25. nov 2010 kl. 20:37 (CET)
  8.   For PaulVIF 27. nov 2010 kl. 13:32 (CET)
  9.   ForCocu (d) 1. des 2010 kl. 19:55 (CET)

KommentarerRediger

  • Gruppe H og Gruppe G er ikke «ferdigspilt». Dette er underartikler som bør ferdigstilles i denne sammenhengen tilsvarende de andre gruppeartiklene. Om noen får tid til å se på disse siste to gruppene har jeg ikke innvendinger mot hverken AA eller UA ellers. Mvh Ooo86 25. nov 2010 kl. 20:37 (CET)
Done! --- Løken 26. nov 2010 kl. 03:25 (CET)
Flott! For å være ekkel har jeg lett etter andre feil eller mangler i informasjonen, men jeg har ikke funnet noe annet åpenbart enn disse gruppekampene. Jeg kan likevel nevne at det i artikkelen Kvalifisering til VM i fotball 2010 (UEFA) er påbegynt og laget 1½ av 9 gruppeartikler, men det blir for fjernt og avledet fra mesterskapet til at jeg skal plage noen med det her. Mvh Ooo86 26. nov 2010 kl. 19:01 (CET)

Denne setningen:

«I finalen slo europamesteren Nederland, som var VM-finalist for tredje gang, 1–0 etter scoring av Andrés Iniesta i annen ekstraomgang.»

Hvem slo Nederland? Det bør ligge i selve setningen, en bør ikke være nødt til å gå til underliggende lenke til Europamesterskapet 2008. mvh - Ulf Larsen 27. nov 2010 kl. 22:36 (CET)

Denne setningen:

«Med 204 av FIFAs da i alt 208 medlemsland som deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet, deler turneringen rekorden for flest deltakerland i verden sammen med sommer-OL 2008.»

-rekorden for flest deltakerland i hva? mvh - Ulf Larsen 27. nov 2010 kl. 22:39 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. des 2010 kl. 06:40 (CET)


Gustav WentzelRediger

Tilfeldighetene er våre venner, sies det. Og tilfeldighetene har ført meg i kontakt med denne norske 1880-tallsmaleren. Det har vært et interessant bekjentskap, litt preget av at det ikke er skrevet så mange uttømmende bøker om ham. Jeg kunne muligens ha tatt en ekstra gjennomarbeiding før jeg nominerer den, men har nok blitt litt nærsynt, og kan ha godt av noen innspill. MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 29. nov 2010 kl. 02:19 (CET)
  3.   For PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)
  4.   For Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
  5.   For Haakon K 1. des 2010 kl. 00:44 (CET)
  6.   For Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)
  7.   For Ranværing 1. des 2010 kl. 17:59 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 29. nov 2010 kl. 02:19 (CET)
  3.   For PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)
  4.   For Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
  5.   For Haakon K 1. des 2010 kl. 00:44 (CET)
  6.   For Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)
  7.   For Ranværing 1. des 2010 kl. 17:59 (CET)
  8.   ForCocu (d) 1. des 2010 kl. 19:55 (CET)

KommentarerRediger

Har forsøkt å gjøre noen mindre korrekturendringer og litt småtteri. Men er det uenighet om dette, så bare still det tilbake. Jeg synes artikkelen er utfyllende og informativ. Godt satt opp. --PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)

Takk. Ingen innvendinger til dine forbedringer. Mvh MHaugen 29. nov 2010 kl. 22:39 (CET)

Blir ikke artikkelen mer oversiktlig hvis referansene kommer på bunnen? Med {{reflist|refs=}} blir det hele veldig ryddig og oversiktlig spør du meg. – Kristian Vangen (d) 30. nov 2010 kl. 18:41 (CET)

Det er etterhvert flere måter å sette opp referanser på. Jeg er ikke fortrolig med {{reflist|refs=}}-systemet, og foretrekker å gjøre det på gamlemåten. En av grunnene til min skepsis til refs= er at jeg ikke liker å bruke kildemalene; jeg mener at jeg har kunnskap nok om hvordan en bibliografisk post skal settes opp, og mange av kildene avviker etter min erfaring fra elementærmodellen forfatter - tittel - forlag. Men vi trenger ikke å la dette bli en diskusjon om kilde-oppsett, jeg synes det er greit at de er utviklet og fint at andre har glede og nytte av det. Mvh MHaugen 30. nov 2010 kl. 19:39 (CET)

Flott artikkel! Likte spesielt den grundige gjennomgangen av Wentzels skiftende kunstneriske orienteringer. Gjorde rettelser i et par sitater uten å ha sitatene foran meg, og det er jo risikabelt, men enten er O.Væring eller Orland ustø i nynorsk, og dersom det mot formodning er Væring har jeg rettet feil. «Klikk» synes jeg smaker av en gjeng som rotter seg sammen for å utøve makt over andre, så jeg erstattet ordet med «krets» uten egentlig å vite om de faktisk utøvde makt. Småplukk og nitpicking alt sammen. Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)

Flott artikkel, ja! Jeg har bare et spørsmål (ren pirk) vedrørende hvordan navn på malerier skrives; er det bevisst skrevet i kursiv? F.eks. Snekkerverksted, Sjakkspillere, Ved mølledammen osv. Iflg. Wikipedia:Stilmanual skal navn på kunstverk skrives med anførselstegn. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)

Svaret er både ja og nei. Ja, det er bevisst i den forstand at det er gjennomført konsekvent. Nei, jeg var ikke bevisst på at jeg brøt med stilmanualen; jeg sjekket sant og si ikke den for å se hvordan det burde vært gjort. Det henger sikkert sammen med at jeg vanligvis skriver mer om bøker enn om bilder; og boktitlene skal vel fremdeles ha kursiv, skal de ikke? Med vimsete hilsen; :-) MHaugen 1. des 2010 kl. 16:42 (CET)
Jeg har ikke lest stilmanualen og godtok kursiv som helt naturlig fordi andre kulturuttrykk som musikk og litteratur settes i kursiv, så spørsmålet er hvor gjennomtenkt det er at akkurat bildende kunst skal stå i anførsel. Burde ikke all kunst markeres på samme måte? Jeg er litt touchy på dette området på grunn av rigide stilmanualer for hvordan musikkverk skulle markeres. Reglene tok utgangspunkt i en snart foreldet populærkulturell lagringsentitet: lp/cd-plater, og ville gjort det umulig å markere kunstmusikk fornuftig. Vel, det er historie, men viser at opprør lønner seg, så selv om jeg «ikke forstår meg på kunst» er forslaget at i utgangspunktet skal alle kunstuttrykk stå i kursiv. Overgangsformer som kunsthåndverk eller objekter av en klasse som vanligvis har praktiske formål, men som har en dekorativ funksjon, og som heller mot kunst, eksempelvis «Wasa» og «Osebergskipet» viser at stilmanualer bør brukes med forsiktighet og et visst rom for individuell utforming respekteres. Kaitil 2. des 2010 kl. 07:39 (CET)
Enig med Kaitil (og den ubevisste Morten). Jeg finner det naturlig å skrive originalnavnet på et maleri (eller et hvert kunstverk) i kursiv, i hvert fall når det skrives på originalspråket. Så kan vi ha en oversettelse til norsk i anførselstegn. Dette har jeg selv gjort flere ganger, i det samme bevissthetsnivå som Morten hadde her. Stilmanualen bør retningsgivende, men ikke være noen tvangstrøye utover det språkreglene «tvinger» oss til. PaulVIF 2. des 2010 kl. 08:05 (CET)
Mortens utgansgpunkt var trykte verker, og der synes jeg fortsatt den gamle regelen har mye for seg: Boka/tidsskriftet/avisa settes i kursiv, mens den enkelte artikkelen (diktet, novellen) (om det finnes slike) settes i anførsel. Jeg synes dette er greitt også i andre kunstarter, dersom en kan lage en analogi hovedverk/underverk (sic!). I bildekunst snakker vi vel stort sett om enkeltstående verk, og disse blir da i kursiv. Er det tale om en bildesuite der de enkelte delene har navn, kan suiten stå i kursiv og delene i anførsel. Hilsen GAD 2. des 2010 kl. 15:37 (CET)
@GAD: Som hovedregel er forslaget ditt bra, og jeg er helt enig med deg. Men det hender to nivåer ikke er nok, for eksempel Monolitten, en av Monolittens 121 figurer, en detalj på en av figurene. Kanskje et søkt eksempel, men i kunstmusikken finnes det mange eksempler på flere nivåer. Poenget er at en rigid tilnærmingsmåte er ingen fordel, skal vi få brødteksten til å ese må vi ikke bruke for mye tid på å kna deigen inn i stilmanualformer som ikke passer alle varianter i virkelighetens verden. Og det er bakeren som vet hvor skoen trykker. Hmm, er det et bilde som halter her? Kaitil 2. des 2010 kl. 17:27 (CET)
Og når vi først er i ferd med å gjøre dette til en generelle stildiskusjon: Vår kloke kollega Petter Henriksen sa en gang i et foredrag at en av konsekvensene av å tillate brukerredigering i SNL.no var at de ble nødt til å renonsere på rigide stilkrav om at alle boktitler skulle stå i kursiv osv. Og misforstå meg riktig; jeg synes det er bra at vi har gjennomtenkte stilidealer, og at vi drøfter utviklingen av dem, men i forhold til målet om mest mulig kunnskapsproduksjon i de timene vi har mellom søvn og lønnsarbeid så bør vi kanskje kunne leve med noen nyanser i artikkelformattering. Mvh MHaugen 2. des 2010 kl. 18:37 (CET)
Plager ikke meg nevneverdig dette altså, bare for å ha nevnt det. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. des 2010 kl. 20:14 (CET) Noe overveldet over alle kommentarene.



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 13. des 2010 kl. 06:34 (CET)


SchizofreniRediger

Teamet fra Helsebiblioteket arbeider med å utvide norske wp-artikler, eller oversette gode artikler fra engelsk. Teamet består av brukerne Sylvier, Arnejanh, Austen og Runareggen; som er hhv psykiater, psykolog, journalist og journalist/bibliotekar. Denne artikkelen er oversatt fra en av de eldste UA'ene på en:wp, som ser ut til å ha en tillitvekkende og stabil redigeringshistorikk og diskusjonsside. (Og for ordens skyld: denne artikkelen har vært kandidat en gang tidligere, men det var med en helt annen tekstversjon, lenge før denne.) MHaugen 2. des 2010 kl. 18:17 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 2. des 2010 kl. 18:17 (CET)
  2.   For Haakon K 4. des 2010 kl. 21:29 (CET)
  3.   For --Finn Bjørklid 9. des 2010 kl. 19:22 (CET)
  4.   ForKaitil 9. des 2010 kl. 21:35 (CET)
  5.   For Utvik 10. des 2010 kl. 00:28 (CET)
  1.   Imot --Eisfbnore 9. des 2010 kl. 15:51 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 2. des 2010 kl. 18:17 (CET)
  2.   ForKaitil 9. des 2010 kl. 21:35 (CET)
  3.   For Utvik 10. des 2010 kl. 00:28 (CET)
  1.   Imot --Eisfbnore 9. des 2010 kl. 15:51 (CET)

KommentarerRediger

En fin oversettelse, men den bærer kanskje litt i overkant mye preg av å være oversatt fra engelsk? Kildemalene i referansene bør etter min mening konverteres (helst manuelt) fra {{cite journal}} til {{kilde artikkel}}. Det ser også ganske dumt at enkelte av publikasjonsdatoene til referansene ikke er skikkelig oversatt til norsk, mye «July» og «March» å finne der. --Eisfbnore 2. des 2010 kl. 18:54 (CET)

Jeg undrer meg over non ting her. Det er ingen norske kilder, og det er ingen tvil om at miljø (dvs kulturelt miljø) er ulikt i f.eks Norge og USA, og at dette såvidt jeg kan forstå må gi variasjoner i utslag eller omfang / forløp av sykdommen. Det burde som et minimum være referanser til et norsk standardverk, f.eks Kringlen. Jeg savner også begrepet «ungdomsschizofreni», som ikke omtales. Er dette en egen / annen sykdom eller er det tisdligstadiet av schizofreni? Mvh, Bjoertvedt 3. des 2010 kl. 03:06 (CET)

Hva med disposisjonen av stoffet, historie er f.eks lagt ganske langt ned i artikkelen, ser vi på f.eks mal for landartikkel så ser vi at det kommer mye lenger opp, det virker logisk også med tanke på at først presenterer en grunnlaget, altså historien og så det som bygger på det.

Det med disposisjon er i og for seg en detalj, men om vi får denne artikkelen frem til utmerket så vil den jo kunne danne grunnlag for tilsvarende helseartikler, da kan det være vel verdt å bruke noe tid på å få det bra med en gang. mvh - Ulf Larsen 6. des 2010 kl. 20:16 (CET)

Har begynt å se nærmere på artikkelen og det er noen punkter som peker seg ut:

  1. En god del "engelske anførselstegn" - her bruker vi jo «norske anførselstegn», har gått over og endret det
  2. Tildels kompakte avsnitt, har tillatt meg å dele opp flere
  3. Vanskelig tilgjengelig «kildetekst», se f.eks før/etter ved denne korreksjonen

Mye av dette kan tilbakeføres til den engelske originalen, men som f.eks punkt tre viser så bør vi systematisk gå gjennom og rydde så den underliggende teksten blir enklest mulig tilgjengelig, jeg skal gjøre hva jeg kan, men fint om også andre kan bidra. mvh - Ulf Larsen 6. des 2010 kl. 22:20 (CET)

Dublering av informasjon: Under avsnittene Behandling og Prognose nevnes at utsiktene er bedre for pasienter i utviklingsland, det bør vel nevnes kun et av stedene. Ulf Larsen 6. des 2010 kl. 23:03 (CET)

Artikkelen har tre «røde kategorier», vi bør vel først opprette kategorier når vi har nok artikler til å fylle dem og derfor bør de heller ikke stå som «røde», foreslås at de enten opprettes eller fjernes. mvh - Ulf Larsen 7. des 2010 kl. 00:13 (CET)

  • Det står respekt av UlfLs omformattering av referansene, men det gir fremdeles et dårlig inntrykk når man bruker engelske kildemaler og ikke engang har tatt seg bryet med å korrigere publikasjonsdatoene, selv etter at jeg tidligere påpekte det. Jeg stemmer mot inntil dette blir ryddet opp i. --Eisfbnore 9. des 2010 kl. 15:51 (CET)
    Jeg synes ikke at engelsk tekst i kildemalene skal være diskvalifiserende for en AA-artikkel av denne typen. Det blir feil fokus å diskutere dette når vi egentlig bør realvurdere innhold og framstilling. MHaugen 9. des 2010 kl. 18:59 (CET)
Jeg er enig med Morten at det tekstens innhold som skal vurderes, og den ser absolutt solid ut, og jeg har derfor gitt min pluss-stemme. Ellers mener jeg at disse referansemalene er nok til å skremme hvem som helst og iallfall meg fra å redigere en slik artikkel. Men det er en annen sak og noe jeg ikke skal hefte denne diskusjonen med. --Finn Bjørklid 9. des 2010 kl. 19:22 (CET)
Enig med de to herrene og jeg kommer til å gå over og oversette eventuelle oversettbare engelske uttrykk i fotnotene, dersom ingen gjør det før meg, deretter vil jeg som vanlig foreta en nøye gjennomlesning og spesielt se på ord som kan være vanskelige for en gjennomsnittlig leser. Ulf Larsen 9. des 2010 kl. 20:52 (CET)
Enig med de tre over: formattering av referanser, malbruk og all kilde«kode» som leseren ikke ser må få lov å være en smakssak. Når det gjelder det leserne ser skjønner jeg ikke at at no:wp har mange UA-artikler som ligger en klasse over denne, så jeg synes den hører til på øverste hylle. En del faguttrykk gjør den kanskje ikke helt lett tilgjengelig, men den intresserte lekmann burde klare å få med seg det meste. Og interesse må vi forutsette. Kaitil 9. des 2010 kl. 21:35 (CET)
Det at det brukes engelske maler er ikke relevant i forhold til denne vurderinga, selv om de gjerne kan oversettes hvis noen gidder det. Den eneste grunnen til at jeg ikke har stemt for utmerka er at jeg veit så lite om dette emnet at jeg veit ikke om jeg tør. Haakon K 9. des 2010 kl. 23:28 (CET)
  • Morten skriver: «Det blir feil fokus å diskutere dette når vi egentlig bør realvurdere innhold og framstilling» Jeg vil vel si at det rimelig dårlig fremstilling når leseren finner pub.datoer som «December 2005» og «June 2006» under referanselisten. Man skal i utgangspunktet ikke måtte kunne beherske noe som helst annet språk enn norsk for å verken lese eller redigere på Wikipedia. Det virker som om artikkelforfatterene ikke har tatt seg bryet med noe annet enn å oversette den engelske artiklen ord for ord, og det gir et særlig dårlig inntrykk når de ikke engang har rørt kildemalene. UA-merkingen skal være det beste av det beste, og da passer det seg svært dårlig med fremmedspråklige maler og uoversatte datoer. Jeg skulle gjerne ha oversatt kildemalene selv, men etter den ubehagelige opplevelsen ved Tre Cime di Lavaredo tør jeg ikke gjøre det på andre enn «mine» artikler. Eksempler på hvordan jeg manuelt har oversatt engelske kildemaler er Sognsvannsbanen og M2 (Københavns metro). --Eisfbnore 10. des 2010 kl. 08:41 (CET)

Da har jeg formattert om alle referansene og oversatt relevant innhold, det eneste som gjenstår er en referanse, nummer 165 her, den tilsvarer såvidt jeg kan se 171 på tilsvarende på engelsk, om noen kan fikse den så er det fint. Skal få sett over språk og annet i løpet av helgen, men så langt jeg kan se så er det en klar utmerket, med mitt sedvanlige forbehold. Jeg skal også forsøke å finne et par-tre passende bilder, om noen andre også gjør en innsats på det så er det topp, det liver opp i enhver artikkel.

Når det gjelder Eisfbnores innvending mht malene så kan jeg ikke se noe direkte i regler for utmerket som krever at malverket skal være oversatt for at artikkelen skal passere. Det synes heller ikke rimelig, å oversette/skifte ut malene vil jeg tro er en omfattende jobb, med en minimal direkte nytte for leserne. Det er for oss svært dårlig økonomi med gode ressurspersoner om vi faktisk skulle presse dem til å gjøre en slik oversettelse, da er det mye bedre at malene står som de er, alternativt at en annen tar det - gjerne Eisfbnore om han har tid og interesse for det. Ulf Larsen 10. des 2010 kl. 13:24 (CET)

Jeg har absolutt hatt lyst til å oversatte parameterene i kildemalene, men som jeg skrev over virker det verken særlig fristende eller klokt å gjøre, ettersom Morten mest sannsynlig kommer til å tilbakestille alt sammen uten forklaring, slik han gjorde her. Det gir også at et rimlig dårlig intrykk når artikkelforfatterne ikke gidder å foreta seg én eneste redigering for å følge opp kommentarene fra kandidatprosessen. --Eisfbnore 10. des 2010 kl. 11:08 (CET)
Artikkelforfatterne har gjort en meget stor innsats og det er også en gruppe bidragsytere vi trenger mer av - at de ikke behersker alle teknikker her eller følger med hele tiden bør vi ikke holde mot de. Om du avklarer med Morten så vil jeg tro at han er positiv til at du gjør jobben med å endre malene. Ulf Larsen 10. des 2010 kl. 13:24 (CET)
Her er jeg helt enig med Ulf. Dette er en annen type bidragsyter enn slike som Eisfbnore og meg - som henger på wp det meste av fritiden vår. Disse bidragsyterne bidrar når de er på jobb, som en del av arbeidsoppgavene sine, blant andre ting. Og ikke minst: det er en betydelig honnør til wikipedia at statlige etater velger å kommunnisere via dette leksikonet; da er det viktig at vi alle sammen oppmuntrer det. Det er lite strategisk av oss å være kritisk i forhold til formaliteter og arbeidsformer.
Det bør være rom for å formatere artikler på ulike måter, så lenge meningsinnholdet er bevart. I denne artikkelen er malbruken såvidt jeg kan se enhetlig og konsekvent, og i tråd med hovedbidragsyters egne valg. Jeg synes oppriktig talt at Eisfbnore kan forholde seg til innholdet i denne artikkelen, og la andre brukere velge de kildemalene som er mest praktiske for sitt bruk. Når man oversetter tekst fra engelsk er det et betydelig merarbeid å lafte om til andre kildemåler bare for å tilfredsstille én enkelt brukers kjepphest. Mvh MHaugen 10. des 2010 kl. 15:17 (CET)

Hei! Da har jeg gått gjennom hele schizofreni-teksten. Det er jeg som er ansvarlig for Helsebibliotekets arbeid for å forbedre denne artikkelen. Jeg har brukt mine psykiatrikunnskaper som en som har gjennomgått spesialistutdanningen i psykiatri, og mine språklige ferdigheter, hovedsakelig hentet fra den tiden jeg arbeidet for Dagens Medisin. Jeg har rettet opp endel tungt eller vanskelig forståelig språk, korrigert det som åpenbart skiller seg fra gjengs oppfatning, og også benyttet tilbakemelding fra en av de i Norge som har forsket mest på schizofreni. Har oppfordret ham til å delta i forbedringsarbeidet direkte, men her er hans kommentar: "Det var mye bra her. Det er en del ting jeg stusser på, men "overall" er dette en rimelig bra artikkel. Jeg er ikke helt i ekstase- det er en del litt merkelige formuleringer etc. f.eks stemningsleielidelser istf stemningslidelser. En del relativt udokumenterte metoder som Soteria er beskrevet men er veldig omstridt. Jeg leste først ref listen (som andre forskere:-)) og det er mange viktige referanser her. Anbefalt lesning videre er preget av mye antipsykiatri (som f.eks Laing) som er rimelig spesiell, for ikke å snakke om nesten komplett uforståelig. Intro er litt dårlig rett og slett. Med f.eks "oppløsning av tankeprosessen og emosjonell responsivitet". Jeg hadde ikke likt at en av mine pasienter hadde lest det pluss at det kan virke rimelig stigmatiserende. Så en prevalens på 1.5 % er ALTFOR høyt. Ligger godt under 1 % i de aller fleste studier. Det kommer dog senere så jeg. Dette var bare noen raske tanker. Som du skjønner synes jeg den er ok/bra (...).". Sitat slutt. Med unntak av hans kommentar til "anbefalt lesning" har jeg endret i tråd med hans anbefalinger. Jeg har også lagt til et par-tre kommentarer om norske forhold. Jeg kan etter å brukt noen timer her i dag/kveld gå god for at innholdet i artikkelen holder mål. Når det gjelder maler og andre forhold knyttet til form kan jeg ikke nok. Jeg vet at noen har reagert på at hele den gamle artikkelen ble tatt ut, i det den engelske ble brukt som utgangspunkt og satt inn. Til det er min kommentar at det er lettere å fornorske den alt i alt meget grundige engelskspråklige artikkelen, sammenlignet med å bygge ut til tilsvarende lengde den artikkelen som var på norsk. Dette er likevel et dilemma, og det beste ville vel være begge deler: Det er jo lett å hente inn innhold fra den gamle artikkelen som ikke er med i den nye. For meg så er ikke målet at vi som statlig ansatte skal gi noen "perfekt" eller "endelig" artikkel, bare å bidra til å gi artikkelen et solid løft, og legge et godt grunnlag for videre forbedring. Noe av det som har motivert meg mest for å bidra til Wikipedia er hvordan mange personer ved felles anstrengelser kan få til noe som er bedre enn det den flinkeste "ekspert" kan få til. Etter min mening så kan denne artikkelen bli bedre ved å fjerne siste rest av engelsk-aktig norsk, sette inn mer om norske forhold (ambulante team, TIPS, ACT-team, for eksempel), bytte ut noe "anbefalt lesning" med mer representativ litteratur, og kanskje ta ut noe av nevrokjemien - meget vanskelig å forstå, undertegnede inkludert. Til slutt så vil jeg si at det å skrive en artikkel om helse, og spesielt psykiatri, er krevende fordi det er mange oppfatninger og hva som er "fakta" kan endre seg drastisk. Derfor er det ekstra artig hvis vi sammen kan få denne artikkelen opp enda et hakk. Jeg skal utfordre noen flere også. - av Øystein Eiring, 11. des 2010 kl. 21:28

Som ren amatør, har jeg ikke så mye å tilføre, men jeg tror nok uttrykket «dementia praecox» eller populært «ungdomssløvsinn» vil vekke litt mere gjenkjenning hos oss i den eldre garde, enn varianten jeg fant i artikkelen (- noe også bruker Bjoertvedt har etterlyst?) Ellers virker det som den engelske artikkelen er mere preget av amerikansk psykiatri enn hva jeg fortsatt ville ventet i en artikkel tilpasset norske forhold. Behandlingsapparatet er svært løst beskrevet - og har lite som direkte lar seg knytte til dagens Norge. Tvangsmedisinering er nevnt, men ikke spesifisert annet enn at noen land har det - altså finnes det ikke i Norge (!)
En så stor artikkel bør ha en kort historikk relativt raskt - og gjerne et større og utvidet kapittel lengre nede, tror jeg. Nå opplever jeg at der er litt hist og litt der. Det gjør vel ikke noe om det blir litt gjentakelser, dersom lesverdigheten blir bedre av det. Jeg venter med å avgi stemme til jobben nærmer seg slutten. Bjørn som tegner 12. des 2010 kl. 00:26 (CET)

I ingressen står denne setningen:

«Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni.»

Jeg forsøkte å finne noe om mesolimbis i artikkelen om hjerne, men ser ikke ut som det står noe der, et slikt begrep bør vi enten forklare i teksten, legge en fotnote på eller lenke til. mvh - Ulf Larsen 12. des 2010 kl. 17:04 (CET)

Ut fra en helhetsvurdering avslutter jeg nå denne som AA, med en erkjennelse av at den er mer enn tilstrekkelig god nok etter våre AA-krav, men at det er et par forhold som kunne vært bedre: litt svak norsk vinkling, og et akademisk språk med snev av anglisismer. Spørsmålet om engelskspråklige kildemaler virker avklart, de fleste mener at det kan aksepteres. MHaugen 14. des 2010 kl. 20:45 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 14. des 2010 kl. 20:45 (CET)


Bribri (språk)Rediger

En ny artikkel om et chibchansk språk i Costa Rica. Til anbefalt tror jeg den skal holde ganske greit. Haakon K 7. des 2010 kl. 08:19 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For Haakon K 7. des 2010 kl. 08:19 (CET)
  2.   For Solide saker! Jon Harald Søby 7. des 2010 kl. 10:49 (CET)
  3.   For Dette virker meget bra.--PaulVIF 7. des 2010 kl. 12:44 (CET)
  4.   For Ranværing 7. des 2010 kl. 13:39 (CET)
  5.   For Ryddig og fint! MHaugen 7. des 2010 kl. 20:09 (CET)

KommentarerRediger

Kanskje noe av materialet også kan brukes til å utvide artikkelen Bribri?--PaulVIF 7. des 2010 kl. 12:44 (CET)

Ja, den trenger en utvidelse, skal prøve å få gjort det snart. Haakon K 8. des 2010 kl. 00:59 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 14. des 2010 kl. 20:41 (CET)


Liste over nasjonalparker i USARediger

Listen over Nasjonalparker i USA, og de tilhørende artiklene, har gått gjennom mange forbedringsrunder i det siste, og framstår nå, IMHO, som informativ, godt formatert og stort sett ryddig redigert med relevant informasjon. I forbindelse med Ukekonkurransen uke 47 ble artiklene utvidet med ca 30K bytes, og i ettertid har Løken, 4ing og jeg gått over de fleste én gang til. MHaugen 7. des 2010 kl. 20:06 (CET)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 7. des 2010 kl. 20:06 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 7. des 2010 kl. 21:57 (CET)
  3.   For Haakon K 8. des 2010 kl. 01:21 (CET)
  4.   For Ranværing 8. des 2010 kl. 16:42 (CET)
  5.   For Løken 11. des 2010 kl. 23:23 (CET)

KommentarerRediger

Denne heter «Nasjonalparker i USA», mens vi også har Liste over norske nasjonalparker, og sistnevnte er ikke mer listeprega enn førstnevnte. Bør vi bi enige om en standard i forhold til å ta med «Liste over...» eller ikke på disse nasjonalparklistene? Haakon K 8. des 2010 kl. 01:25 (CET)

Egentlig enig i at det bør hete Liste over... --- Løken 8. des 2010 kl. 02:16 (CET)
Eller så skal det overflødige «Liste over...» fjernes fra de andre. Er det noen tvil om at «Nasjonalparker i USA» beskriver/lister nasjonalparkene i USA? 'Mvh Prillen 8. des 2010 kl. 12:46 (CET)
Oversikten på Wikipedia:Gode lister og portaler etter dato viser at det både finnes artikler/lister som begynner med «Liste over...», og artikler/lister som går rett på. Jeg synes i og for seg at det er en akseptabel variasjon. Noen ganger har vi begge artiklene (t.d. Norges statsminister og Liste over Norges statsministre) og da er vi nødt til å ha en innarbeidet struktur som ivaretar forskjellen mellom de to; men bortsett fra det er jeg ikke så opptatt av om denne artikkelen/lista heter det ene eller det andre. Mvh --MHaugen 8. des 2010 kl. 14:35 (CET)

Siden artikkelen har en så generell tittel som Nasjonalparker i USA ønsker jeg litt lenger tekst i artikkelen. Hvor sterkt er vernet i forhold til nasjonalparker i andre land? (f.eks Norge) og hvordan er vernet i forhold til vern som er vedtatt av delstatene o.l?

Tabellen har heller ikke så mange kolonner, så jeg kunne gjerne tenkt meg litt mer informasjon. Hvilke av områdene som er en del av UNESCO burde f.eks stå i tabellen (enten ved bruk av noter eller liknende). Om det hadde stått litt om hvorfor det var nasjonalpark som i den engelske tabellen hadde heller ikke gjort noe. Mvh Røed (d) 9. des 2010 kl. 22:59 (CET)

Det er det som er med dette artikkelnavnet; når det ikke inneholder «Liste over...», så forventer man ganske mye mer tekst. Haakon K 9. des 2010 kl. 23:23 (CET)
OK, da   Flyttet til nytt navn. MHaugen 12. des 2010 kl. 15:07 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 14. des 2010 kl. 20:41 (CET)


Tristan og IsoldeRediger

Finn B er (som tidligere nevnt) en ræser på britisk historie og kultur, og særlig middelalderen. Dette er en pen artikkel, som ser ut til å være del av en større emnekrets Finn jobber med for tiden: Thomas Malory, Le Morte d'Arthur, Britiske emner mfl. AA uten tvil, mener jeg. MHaugen 9. des 2010 kl. 18:55 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 9. des 2010 kl. 18:55 (CET)
  2.   For Ranværing 9. des 2010 kl. 19:34 (CET)
  3.   For --Finn Bjørklid 14. des 2010 kl. 16:18 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 17. des 2010 kl. 00:40 (CET)
  5.   For 3s 17. des 2010 kl. 08:15 (CET)
  6.   ForCocu (d) 18. des 2010 kl. 18:01 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For Ranværing 9. des 2010 kl. 19:34 (CET)
  1.   Nøytral MHaugen 9. des 2010 kl. 18:55 (CET)


KommentarerRediger

I all beskjedenhet holder den godt til Anbefalt. Det er et omfattende emne som strekker seg over det meste av europeisk middelalderlitteratur, og jeg mener den beskriver bredden rundt Tristan og Isolde-tradisjonen, og gir et innblikk i litteraturforskning. Jeg har lagt vekt på å dekke alle relevante lenker, til og med skrevet en artikkel om en indisk film, det skjer ikke så ofte. Et problem har vært å holde tekstmengden nede på et hensiktsmessig nivå, og hvis det har ført til at setning har blitt kryptiske skal jeg forsøke å bearbeide det. --Finn Bjørklid 14. des 2010 kl. 16:18 (CET)

Jeg synes innledningen er litt pussig i og med at man der legger føringer for lesing av et litterært verk når man kommer med tolkninger/tolkningsnøkler fra to autoriteter. Eckhofs tolkning kan kanskje komme på et senere tidspunkt i artikkelen, mens den mer generelle kommentaren fra Eco, uansett hvor bra det han sier er, er vanskeligerer å ha med i en slik artikkel, all den tid den ikke sier noe om stykket det er snakk om, men bare er en slags overbygging for lesing.Mvh 3s
Jeg er enig når det gjelder Eco: det er et generelt utsagn, ikke spesielt rettet mot dette emnet. Jeg flyttet det sitatet nedover, men det er mulig at det til syvende og sist bør utgå etter mottoet «kill your darlings». Eckhoff er annerledes; det er IMO en grei oppsummering av århundrenes lesning og tolkning av legenden. Mvh MHaugen 17. des 2010 kl. 09:38 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 18. des 2010 kl. 19:11 (CET)


Trygve GulbranssenRediger

Trygve Gulbranssen er forfatteren som ble verdensberømt for én eneste trilogi, og siden aldri skrev flere bøker. Nå har Bruker:Bygdeknøl gjort en fin kjempejobb med en usedvanlig lang og detaljrik biografi. Det hele er skrevet forholdsvis fortellende. Det er nok endel småkorrektur igjen, og relevansen av noen avsnitt kan vurderes, men etter min vurdering er dette en klar UA. MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)
  2.   For Ranværing 8. des 2010 kl. 16:40 (CET)
  3.   For Kaitil 9. des 2010 kl. 09:10 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 6. des 2010 kl. 20:02 (CET)
  2.   For Ranværing 8. des 2010 kl. 16:40 (CET)
  3.   For, meget bra arbeid! --Kjetil_r 9. des 2010 kl. 10:46 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 14:57 (CET)
  5.   ForCocu (d) 18. des 2010 kl. 18:00 (CET)
  6.   For --PaulVIF 20. des 2010 kl. 13:57 (CET)
  1.   Nøytral Kaitil 9. des 2010 kl. 09:10 (CET) Se kommentarer

KommentarerRediger

Flott artikkel, med fint kildeoppsett. Jeg tror allikevel at artikkel kan bli enda bedre dersom man går over fra <ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'' s. 206]]</ref> til <ref>[[#refHoelGulbranssen1997|Hoel & Gulbranssen 1997]], s. 206</ref> i fotnotene, hvilket gir Hoel & Gulbranssen 1997, s. 206 istedenfor Gulbranssen, 1997 s. 206. Jeg vil si det er unødvendig å sette forfatternavn med årstall i kursiv og å legge inn sidereferansen i boklenken, men det kan det være delte meninger om. --Eisfbnore 6. des 2010 kl. 22:17 (CET)

Akkurat når det gjelder sidetall så er det helt greit for meg, men grunnen til at jeg har skilt mellom Hoel og Gulbranssen som forfatternavn i referanselisten er at boken er så tydelig delt i to deler at jeg trodde det ble mest riktig at den forfatteren som står bak de ulike opplysningene, sitatene osv. ble oppgitt. Men jeg er åpen for andres synspunkter. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 07:08 (CET)
Se f.eks. referanse 47 - 51. Slike bør trekkes sammen til en linje når de er identiske. Mvh KjellG 7. des 2010 kl. 16:02 (CET)
Det er jeg så absolutt enig i. Problemet er bare at jeg på nåværende tidspunkt ikke er helt stø på hvordan dette gjøres. Noen som kunne tenke å hjelpe meg? Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)
Da har jeg forsøkt å bli litt støere, og etterkomme de fleste forespørslene som kom angående referanser. Jeg har satt sidetall utenfor lenken, og samlet de referansene som var identiske. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 19:56 (CET)
Takk skal du ha, det med å sette sidetallet utenfor lenkesyntaksen var etter min mening det viktigste (!), da denne ikke er representativ for boken det lenkes til. Eisfbnore 19. des 2010 kl. 12:29 (CET)

Det ser ut til at det var Per som fant faren død, så denne setningen

Sønnen Per kom så fort han kunne, datteren Ragna var bortreist, og fant ham død i sengen.

blir vel lettere å lese slik?

Datteren Ragna var bortreist, men sønnen Per kom så fort han kunne og fant faren død i sengen.

Lar være å endre siden jeg ikke er 100% sikker på at det var Per. – Kaitil 6. des 2010 kl. 22:56 (CET)

Det var Per som fant ham død i sengen. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 07:08 (CET)

Jeg synes artikkelen er veldig innholdsrik og solid, ikke minst også mht bilder. Hovedforfatteren har gjort en kjempejobb. Jeg er imidlertid litt usikker med hensyn til språkbruken/vinklingen om den er balansert nok da den virker noe positivt ladet i Gulbranssens favør. Setninger som «Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut.» fra ingressen blir hengende litt i luften. Jeg vil lese igjennom en gang til når jeg får tid, men oppfordre alle til å se kritisk etter om framstillingen er nøktern nok, og på den layoutmessige flyten. Særlig blir avsnittet Inspirasjon rart på min maskin. --PaulVIF 7. des 2010 kl. 13:00 (CET)

Idretten

Setningen

Gulbranssen var begeistret over Borchgrevinks vilje til å fullføre løpet heller enn å måtte gi opp som eneste nordmann i det svenske løpet.

Var han den eneste nordmannene som startet eller ville han vært den eneste nordmannen som brøt? – Kaitil 7. des 2010 kl. 21:55 (CET)

Slik jeg forstår det var han den eneste nordmannen som deltok (startet) i det svenske løpet. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 8. des 2010 kl. 07:03 (CET)

Får ikke helt tak i hva som menes her (resten av setningen er grei):

Gulbranssen stod idretten selv nærmest...Kaitil 7. des 2010 kl. 21:58 (CET)
Jeg hadde egentlig noen sitater her, men jeg skar det ned til ett sitat. Derfor ble det igjen noen skildringer av temaer han tok opp og var opptatt av. Med Gulbranssen stod idretten selv nærmest..., mener jeg vel at det var selve idrettsutøvelsen, og ikke alt som var bygget rundt den (organisasjoner, dommerere, forbund osv.), som han brydde seg om. Han lot derfor ikke være å kritisere nær sagt hvem det skulle være (dommere, forbund osv.), hvis han mente det ikke gagnet idrettsutøvelsen. Jeg vet ikke om dette gav noen mening, så vi får heller omformulere. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 8. des 2010 kl. 07:03 (CET)
Micael Blegen skal høyst sannsynlig være Michael Blegen, og i henhold til denne tabellen var han en av Norges beste hekkeløpere mellom 1915 og 1920, så i 1912/13 var han definitivt ikke en «tidligere» hekkeløper. Uansett, en gang hekkeløper, alltid hekkeløper, så vekk med «tidligere». I omtalen av begivenheter i 1918 og 1919 brukes navnet Oslo Idrettslag, mens navneskiftet skjedde i 1926 ihht denne artikkelen. Har på snedig vis fjernet den ene mulige feilen (bruker «klubben»), men Oslo Idrettslags Liga gjenstår. Rett skal være rett dere. «Gulbranssen brant...» er et greit ordspill, men passer ikke i en leksikontekst; erstattet med «ivret». Mvh Kaitil 9. des 2010 kl. 09:08 (CET)
Noen tanker

Bruker:Bygdeknøl har gjort en kjempejobb med å gjøre kunnskapen om denne halvglemte forfatteren tilgjengelig, IMHO en solid AA. Likevel har artikkelen noe forbedringspunkter som gjør at jeg stiller meg avventende til UA. Morten Haugen og PaulVIFs innvendinger stiller jeg meg bak. Noen av avsnittene kan med fordel strammes opp, for eksempel kunne alle æresbevisningene fra idretten flyttes til en liste nederst i artikkelen. Brødteksten er overlesset med veldig mye detaljer, dette kan lett rettes opp i ved å flytte opplysninger inn i referanser, for eksempel navn på artikler og hvilket nummer av Idrætsliv artikkelen sto i. For å illustrere hva jeg mener har jeg gjort det for omtalen av Eugen Borchrevink og den diskvalifiserte juniorløperen. Detaljene hører absolutt med, men mer som referanse og for spesielt interesserte. Kanskje er det for mye om Gulbranssens andre gjøremål, tross alt er det som forfatter han eventuelt vil bli husket. På den annen side fyller det ut bildet av en interessant personlighet... Det som står om forfatterskapet synes jeg er bra, men savner en nøktern vurdering av bøkene som hjemstavnsdikning, altså av kritikere som aksepterer sjangeren og vurderer bøkene på sjangerens egne premisser. Dette har ikke med denne artikkelen å gjøre: men jeg ikke helt sikker på om det er rett å la egenskrevne artikler gå rett til UA; av erfaring vet jeg at en egenskrevet AA-artikkel som man selv vet man kan forbedre til UA er en gulrot som blir stadig mer fristende når man med tiden får avstand til stoffet og begynner å se svakhetene selv. Kaitil 9. des 2010 kl. 09:08 (CET)

En detalj som bør fikses, det er to «røde lenker» i ingressen, Einar Staff og Nils Dahl, de to artiklene bør etableres før artikkelen kan passere som AA eller UA. Ellers ser dette veldig bra ut, langt, men er ingressen bra så er det intet hinder, syns jeg. De som leser ingressen får da en god oversikt og velger selv å gå videre. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 18:02 (CET)

Jeg har lett og lett, men finner ikke noen god kilde til informasjon om Einar Staff, ei heller om Nils Dahl, selv om artikkelen om en:Nils Dahl på Wikipedia på engelsk, kanskje kan være den riktige. Hva tror dere? Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 20:19 (CET)

En annen detalj; bilder synes konsekvent å ha faste størrelser, som 300 piksler. Ulempen ved dette er at det overstyrer brukernes mulighet til å selv velge størrelse og i våre retningslinjer for bilder frarådes det - hovedbidragsyter bør vurdere om det er nødvending, eller om det holder å angi mini for miniatyrbilder. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 18:39 (CET)

I utgangspunktet gjorde jeg det for at bildene skulle bli synligere og fylle mer plass hvis de dekket et helt tema alene. Jeg ser selvfølgelig at dette vil variere fra maskin til maskin, og er derfor åpen for at folk kan endre dette, for at artikkelen skal bli best mulig. --Bygdeknøl 15. des 2010 kl. 18:53 (CET)
Det er ikke noe absolutt forbud mot slike faste billedstørrelser, men det har altså sine klare negative sider og bør derfor vurderes, men om hovedbidragsyter synes det gjør seg best så blir det slik, dvs det blir stående. Så du får se på det og vurdere for og mot.
En annen sak, det er tatt med et dikt som Gulbranssen skrev til frigjøringen, har vi anledning til å gjengi det i sin helhet? Jeg vil tro at det er rettighetsbelagt og at det ikke er «falt i fri» ennå. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 19:44 (CET)
Nok en sak; for oss i dag er det jo en motsigelse at Gulbranssen levde av tobakk og var ivrig forkjemper for idrett, men til dels var jo tobakkens skadevirkninger også kjent den gang, som Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland viser så var det i Tyskland en sterk bevegelse mot tobakk og med sine reiser på kontinentet må jo Gulbranssen ha vært kjent med det. Om hovedbidragsyter er kjent med noen uttalelse fra Gulbranssen om dette så hadde det vært interessant å ha med, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 15. des 2010 kl. 20:17 (CET)
Det nevnes en tysk politisk flyktning, Albert Theile - kan det være Albert Thiele - er eneste jeg finner når jeg søker Google. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 01:07 (CET)
Det virker som det konsekvent står England mht utgivelse, betyr det at bøkene til Gulbranssen ikke ble solgt i Wales, Skottland og Nord-Irland? Om det ikke er så, så bør vi vel endre det til Storbritannia. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 02:03 (CET)
Det er ganske hektisk her for tiden, så jeg tror jeg svarer litt i puljer på spørmålene dine. Jeg har endret bildestørrelsene til mini og synes det ser greit ut.
Når det gjelder diktet har jeg behandlet det som alle andret notater, på grunn av at det aldri har blitt publisert ei heller virker det som om det har fungert i noen annen form enn blant notatene. Når det gjelder Gulbranssen og helse og tobakk, har jeg ikke funnet noe direkte utsagn (antakeligvis hadde jeg nok kunne funnet dette hadde jeg kontaktet hans datter), men han var i ungdommen lidenskapelig opptatt av friluftsliv og fra denne tiden har han noen notater om hvordan kroppen bør holdes vedlike og han skriver bl.a. «[...] - og saa har man noget, der heter lunger, som skal luftes ut og øves for at holdes sterke [...]» (skal det brukes bør det kanskje utvides litt, han nevner også nerver og muskler i samme dikteriske form).
Jeg har lest over og det står altså Albert Theile, men jeg skal ikke påstå noe. Det står også konsekvent England, men jeg holder det ikke for umulig at denne betegnelsen har smittet over i senere verker, fordi det på Gulbranssens tid kanskje var nærmest synonymt med Storbritannia. Bøkene ble hvert fall utgitt i London, men jeg ser at en av anmeldelsene som er vurdert i avhandlingen om kritikken er fra Irland.
Om vi ikke har noe annet så går vi for Theile, derimot så synes jeg England bør endres til Storbritannia. Det var nok ganske vanlig i Norge før å si England når en egentlig mente Storbritannia, men det siste blir jo mest korrekt. mvh - Ulf Larsen 17. des 2010 kl. 16:35 (CET)
Da har jeg endret England til Storbritannia. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 18. des 2010 kl. 20:27 (CET)
I sitater er det ganske konsekvent brukt kursiv, det gir problemet at når en skal nevne navn på bøker så vises de ikke - ergo må de angis uten kursiv. Jeg foreslår at kursiv for sitater fjernes, det bør holde at de står i anførselstegn. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 02:07 (CET)
Det er ikke sikkert jeg helt forstod hva du mente, men jeg har prøvd å markere dem ved å oppheve kursiven for boktitler. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)
Bred artikkel (bokstavelig talt), av en eller annen grunn så er artikkelen så bred at scrollbar kommer frem, det bør fikses. Jeg har forsøkt å se gjennom hele artikkelen for å se hva som stikker ut, men har ikke funnet noe, fint om andre kan sjekke for samme. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 13:57 (CET)
En seksjon som stamtre er vel noe vi stort sett kun har ved artikler om kongelige. Jeg synes det blir litt i overkant, samtidig så var jo Gulbranssen svært opptatt av «slekters gang», så kanskje det her får bli unntaket som bekrefter regelen.
Når det gjelder Gulbranssens idrettsengasjement så var jo idretten i mellomkrigstiden delt mellom borgerlig idrett og arbeideridrett, det kunne vært interessant å fått en linje eller to på det mht hans standpunkt.
Idrettsmessig vet jeg ikke noe særlig om hans standpunket (burde jo selvsagt kontaktet datteren hans som sagt), men jeg er kjent med noen linjer han skrev som ung, hvor han sparket litt i begge ender (ikke i forbindelse med idrett) og fremhevet de som ikke le ofret så mange tanker. Vet selvfølgelig ikke om dette var tanker han tok med seg resten av livet, eller om det var tanker gjort med et markeringsbehov. Vennlig hilsen --Bygdeknøl 17. des 2010 kl. 16:27 (CET)
Selv om jeg synes artikkelen kanskje er litt i overkant positiv - vi skal jo ha en distanse - så velger jeg å stemme for utmerket. En skal jo ikke i all objektivitet og distanse se bort fra at det finnes individer som det ikke kan sies så mye negativt om... Gulbranssen var ellers ukjent for meg, bortsett fra at jeg jo har sett bøkene i ulike bokhyller (typisk hos mine besteforeldre), at historien om han kan legges frem så bredt er slikt som bidrar til å styrke oss, syns jeg, så stor takk til hovedbidragsyter! Regner med at det som er relevant av hva jeg har nevnt over blir innpasset i artikkelen. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 14:57 (CET)

Det ser ut som hovedbidragsyter har fulgt opp det meste, og vel så det, eneste jeg har å sette fingeren på nå er fysisk bredde på artikkelen, av en eller annen grunn så går den utover standard bredde. Jeg har en 15 tommer bærbar og her kommer altså sideveis scrollbar frem, antar det er enda mer på maskiner med mindre skjerm. Jeg har forsøkt å se hva det kan være, men har ikke funnet noe, om andre også kan sjekke for dette er fint. mvh - Ulf Larsen 20. des 2010 kl. 13:28 (CET)

Enig med Ulf. Men det er litt rart med henvisninger til kladd-artikler, som her:
Se også Gulbranssens stamtre for detaljert oversikt.
den bør vel i så fall få en egen artikkel. Men det er en henvisning til avsnitt senere i artikkelen også. Foreslår at henvisningen enten fjernes slik den står, eller at det vises til avsnittet nedenfor. Her tar imidlertid bildet av farmor Petrine litt stor plass på min maskin, slik at hele treet forskyves.--PaulVIF 20. des 2010 kl. 13:57 (CET)
Her ser jeg at jeg ikke var påpasselig nok da jeg overførte artikkelen fra kladdsiden. Jeg har nå endret henvisningen til stamtreet lenger nede i samme artikkel. Når det gjelder bildet ved stamtreet, hadde jeg i utgangspunktet ønsket å sette bildet ved siden av stamtreet og ikke over og til høyre slik det er nå. Dette fikk jeg ikke til, men hvis det er noen som vet hvordan dette gjøres er det flott om dere endrer det. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 20. des 2010 kl. 15:34 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 22. des 2010 kl. 13:59 (CET)


EdderkopperRediger

Norsk wikipedia har påfallende god dekning av artikler om insekter, og mye av æren for det ligger hos Bruker:Halvard. Nå har han også tatt fatt på andre småkryp, og denne artikkelen må da vel være innenfor AA-kravene med meget god margin! Innbakt her ligger det også en kime til en God Liste: over alle grupper/familier av edderkopper i Norge. Men det får så være; inntil videre har vi en otvivelaktig AA. Mvh MHaugen 15. des 2010 kl. 20:27 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 15. des 2010 kl. 20:27 (CET)
  2.   For Ranværing 15. des 2010 kl. 21:57 (CET)
  3.   For - veldig solid, egentlig UA-nivå. Bjoertvedt 15. des 2010 kl. 23:18 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 15:11 (CET)
  5.   ForCocu (d) 18. des 2010 kl. 18:00 (CET)

KommentarerRediger

Edderkopper er ført på vår liste som viktig artikkel. Derfor var det fint å få den litt mer fyldig. Det kan skrives bøker om edderkopper, så slik sett blir vår artikkel kun «sammendrag». Det viktigste skulle være med, dersom noe mangler gi meg beskjed eller gjør noe med det selv. Det er Bruker:JohnSka som har lagt grunnlaget og som har skrevet noe på så godt som hver av familiegruppene, ikke bare de som er representert i Norge, men globalt. (Se Kategori:Edderkopper). Jeg har under arbeid å skrive noe om de norske artene. Er godt i gang, men det vil nok ta uker (pluss pluss) før jeg er der jeg har tenkt. Halvard 15. des 2010 kl. 21:53 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. des 2010 kl. 22:27 (CET)


NøkkRediger

Vår prisbelønnede medskribent Bruker:Wolfmann har for en tid siden utvidet denne artikkelen til et anstendig nivå: På en sommeruke i 2008 løftet han den fra 2000 bytes til ca 30.000; slik at den nå i lang tid har framstått som bred og interessant, og tilstrekkelig grundig til AA-nivå. MHaugen 15. des 2010 kl. 16:17 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 15. des 2010 kl. 16:17 (CET)
  2.   For Fin fellesskandinavisk profil på denne. 3s 15. des 2010 kl. 17:29 (CET)
  3.   For Ranværing 15. des 2010 kl. 21:58 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 22:09 (CET)
  5.   For --Finn Bjørklid 18. des 2010 kl. 12:26 (CET)
  6.   For - eneste jeg savnet var en evt kopling til de undersjøiske i havet - men de er i hovedsak en annen skål. Bjørn som tegner 18. des 2010 kl. 12:49 (CET)
  7.   ForCocu (d) 18. des 2010 kl. 18:00 (CET)

KommentarerRediger

La til trenger referanse for avsnittet Vandresagn om nøkken. Hva med litteraturliste, det må vel være minst en bok om nøkken? Interessant og bra artikkel, en klar stemme for anbefalt for denne. mvh - Ulf Larsen 16. des 2010 kl. 22:09 (CET)

Jeg likte artikkelen, og måtte sjekke om jeg selv at bidratt, noe jeg dessverre ikke hadde. Særlig den brede dekningen av kulturelle eller litterære referanser var interessante, og virket godt dekkende. --Finn Bjørklid 18. des 2010 kl. 12:26 (CET)
Advarsler om nøkken var i hvertfall gjengse i min barndom - men referanse? Allmennkunnskap i min generasjon og landsdel. Bjørn som tegner 18. des 2010 kl. 12:49 (CET)
Referanse funnet hos Ø Hodne. MHaugen 22. des 2010 kl. 22:28 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. des 2010 kl. 22:28 (CET)


Norge under Vinter-OL 2010Rediger

Så langt jeg kan se er dette ryddig, velorganisert og oversiktlig. Klar AA, og vel så det. Et lite dilemma her er at jeg ikke har vært i dialog med hovedbidragsyterne i forkant av nominasjonen, så jeg må basere denne nominasjonen på at vi sammen kan følge opp eventuelle forbedringsinnspill sammen, men det pleier å gå bra. Mvh MHaugen 18. des 2010 kl. 21:30 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 18. des 2010 kl. 21:30 (CET)
  2.   For - under litt tvil. Jeg liker ikke artikler med bare tabeller og nesten ikke tekst, det får alltid et rotete utseende. Særlig når tabellene til overmål har ulik bredde, formattering og layout. Men grundigheten og dekningen taler for AA. Bjoertvedt 20. des 2010 kl. 21:36 (CET)

KommentarerRediger

  • I alpint mangler slalåm, og i kombinert mangler stor bakke+10 km langrenn. Mvh. M14 18. des 2010 kl. 23:56 (CET)
Har fikset for alpint, og fikser kombinert i morgen. Ser også at ishockey mangler en kamp, i tillegg ser jeg forbedringspotensiale i hele ishockeydelen. --- Løken 19. des 2010 kl. 05:01 (CET)
Ferdig --- Løken 20. des 2010 kl. 00:14 (CET)
  • MHaugen: På disse artiklene finnes det ikke hovedbidragsytere. Artikkelen ble laget av Bruker:LoneStar foran mesterskapet, og senere har blant annet jeg, Bruker:Wikijens og Bruker:Cavernia deltatt i ukene før mesterskapet med oppdatert tropp. Under selve lekene ble det et kollektiv dugnad på å oppdatere og utvide artiklene etter hvert som Norge tok medaljer osv. Dermed er en kollektiv innsats som har ført til artikkelens innhold. --- Løken 19. des 2010 kl. 04:32 (CET)
OK, det ante meg at dette var et kollektivarbeid :-) I forhold til det Bjoertvedt kommenterer: Kan det være en mulighet å bruke parameter width=60% (el.l.) på alle tabellenhetene, slik at de blir like brede!? Mvh MHaugen 22. des 2010 kl. 22:26 (CET)
Det kan jeg ingenting om, men for all del. Det ser litt rotete ut nå --- Løken 23. des 2010 kl. 02:42 (CET)

Er ikke dette mer en liste enn en artikkel? En god liste som sådan? Mvh 3s 24. des 2010 kl. 11:12 (CET)

Ja og jo; vi kan se det som både artikkel og liste (og IMO er det ikke så viktig hvilken av delene: det viktige er at vi får synliggjort godt arbeid). Men da vi vurderte artikkelen Vinter-OL 2010 i april, var det størst aksept for å se den som artikkel, ikke som liste. Så that's why. Mvh MHaugen 24. des 2010 kl. 11:58 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. des 2010 kl. 00:15 (CET)


Estlands kommunerRediger

Kanskje dette kan sees som en ettervirkning av artikkelkonkurransen Wikipedia:Estland 2009; og/eller som et utslag av at Bruker:Bjoertvedt er en grundig og systematisk listejobber når han først finner et tema!? Fra før har vi Gode Lister om danske, svenske, finske, norske og selvsagt færøyske kommuner. Estland er en fin videreføring av dette. (Og når får vi Islands kommuner som GL-kandidat? Anyone?) Eller Montenegros kommuner? som Bjoertvedt allerede er ferdig med. MHaugen 18. des 2010 kl. 08:39 (CET)

God ListeRediger

  1.   For MHaugen 18. des 2010 kl. 08:39 (CET)
  2.   For Ooo86 18. des 2010 kl. 16:26 (CET)
  3.   For - eller kanskje heller nøytral... Bjoertvedt 18. des 2010 kl. 16:36 (CET)
  4.   ForCocu (d) 18. des 2010 kl. 18:02 (CET)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 18. des 2010 kl. 22:05 (CET)
  6.   For Jon Harald Søby 19. des 2010 kl. 17:29 (CET)
  7.   For - godt "blåfarging av lister-prosjekt" Profoss   (diskusjon - bidrag) 19. des 2010 kl. 18:21 (CET)
  8.   For Haakon K 23. des 2010 kl. 18:18 (CET)

KommentarerRediger

Jeg kunne savne en sorterbar tabell med alle kommunene og tall for befolkning, areal, ol. Siden er ikke ekstremt stor (bytes), og dette vil tilføre oversikten noe mer, så jeg ser for meg dette i tillegg (ikke endre oppsettet på det som er). Hvordan høres dette ut? Mvh Ooo86 18. des 2010 kl. 11:47 (CET)

Holder på med dette nå, ferdig ca 16:00. Bjoertvedt 18. des 2010 kl. 15:38 (CET)
Dette ser ut til å bli et bedre oppsett. Det ligner mer tilsvarende artikler vi har og vil inneholde mer informasjon. Et annet relatert spørsmål: Vormsi har ifølge artikkelen selv et norsk navn, men det er ikke dette som brukes til tross for at dette er en norsk Wikipedia - bør den flyttes? mvh Ooo86 18. des 2010 kl. 16:26 (CET)
Jeg er veldig skeptisk til norske navn på utenlandske byer, selv når de finnes. Da er det etter mitt syn bedre med konsekvent lokalspråk. Tyskerne er jo glade i Prag, Mailand, Florenz osv, men det blir sjelden vellykket fordi ulike brukere letest finner den lokale formen i andre kilder. Det trengs derimot nå litt bilder mellom noen av kartene, slik at kartene strekkes mere vertikalt og kommer rett til høyre for sin del av listen. Mvh, Bjoertvedt 18. des 2010 kl. 16:32 (CET)
PS: akkurat når det gjelder Võrmsi (svensk Ormsö) og Ruhni (svensk Runö) så har disse skandinaviske navn, fordi de i mange århundrer hadde svensk styre og ren svensk befolkning. Det blir greit å ha svensk som sideform (se tabellen), men norsk blir etter mitt syn ikke riktig her siden det var det svenske som var den opprinnelige nordiske formen. Jeg er ikke engang sikker på om de norske navnene (Vormsøy, Runøy?) er riktige - det er såvidt jeg husker ikke jeg som har lagt dem inn i kommuneartiklene. Mch, Bjoertvedt 18. des 2010 kl. 16:36 (CET)

Er en del infobokser som mangler våpen eller flagg (og noen begge), er også et par som mangler infoboks i det hele tatt. (f.eks Narva). Er også en del ulike kartmaler som er brukt i disse boksene, hadde vært flott om det var mulig å få de til en standard. Kan for øvrig nevne at jeg jobbet med en islandsk liste for en tid tilbake, men ga opp fordi en kommunereform for noen år siden gjorde at dataverket var komplisert). Mvh Røed (d) 19. des 2010 kl. 03:39 (CET)

Har i dag jobbet med en ny liste hvor også våpen, flagg og kart ligger inne i samme stil som en del andre land, tenkte å legge inn den en av de neste dagene, men vil gjerne ha kommentarer.

  • Som dere ser er det en liten håndfull kommuner som mangler våpen/flagg, hva bør man gjøre med disse? (hjelp gjerne med å fylle inn).
  • Blir tabellen for glorete med alle illustrasjonene? Og har kartet noen funksjon når det blir så smått? (Bortsett fra å klikke seg videre)
  • Er litt usikker på om fylkene bør stå inni listen eller stå i starten som egen liste (og da bør listen i Estlands fylker benyttes).
  • Er ikke helt konsekvent navnebruk på denne og Estlands fylkerartikkelen. I en omtales et fylke som Saaremaa, mens i denne omhandles den Saare (samme gjelder Raplamaa/Rapla), hva blir korrekt?
  • Har ikke lagt inn noe kommentarfelt i min versjon, er flere tilfeller hvor fylke/by eller by/landområde har samme navn (f.eks Tartu)
  • Hvordan er forholdet mellom lokale myndigheter og sentralleddet, styrer de mye selv? Eller er alt øremerkede midler o.l? Mvh Røed (d) 20. des 2010 kl. 02:03 (CET)
Lista er forsåvidt i tråd med endel andre tilsvarende kommunelister, og velig fin med kart, flagg og våpen. Mine eneste innvendinger er at den kanskje blir litt lang, hele 30 skjermbilder høy i min leser. Det er litt vel mye ift oversikt. Skal vi ha med flagg, kart og våpen så er det ingen vei utenom. Det jeg derimot ville ha endret, er for det første å utvehe fylkesnavnene, slik at man skjønner at først kommer fylket og så kommer alle de kommunene som ligger i det fylket. Derfor må etter mitt syn fylkene ligge på riktig plass inne i listen, rett over "sine" kommuner. Dessuten bør det bli tydeligere hva som er bykommuner, landsbykommuner og landkommuner. Hvis du ikke vil bruke farger slik jeg foreslår, så kan du f.eks ha en svak farge i linjen for fylke og så bare uthevet skrift i linjen for bykommune og vanlig skrift i linjen for landsby-/landkommune. Eller noe annet som gjør det raskt og enkelt for leseren å se hierarkiet fylke - underliggende kommuner. Når det gjelder navn på fylker med Saare, Saaremaa, osv, så er logikken slik: Fylket heter formelt Saare maakond, kortform Saaremaa, kortform Saare. Det er helt tilsvarende norsk: Akershus fylkeskommune, Akershus fylke, Akershus. Altså er Saaremaa og Saare som å bruke Akershus fylke og Akershus. Mvh, Bjoertvedt 20. des 2010 kl. 21:13 (CET)
Hvis du reduserer våpenskjoldene til et sted mellom 25-35 px, så vil de ikke bli så høye. Jeg synes det ville vært finest å ha de like høye som flagg og kart, det vil også redusere høyden på tabellen vesentlig. Slik den står nå er den nesten tre ganger høyere enn det eksisterende forslaget. Når det gjelder fylkene, så synes jeg de skal inn som "overskrift" over "sine" kommuner. Men om du ikke liker det, så kunne vi hatt en kommunespesifikk fylkestabell først, foran hovedtabellen, som viste fylkesnavn, areal, folketall, antall kommuner, antall bykommuner, antall landsbykommuner, antall landkommuner, og grunnlellelses-året (jeg har årstallene). Mvh, Bjoertvedt 20. des 2010 kl. 21:20 (CET)
Jeg kan endre på størrelser o.l raskt ved hjelp av regnearket jeg har brukt for å lage listen, så om vi blir enige om endringene her kan jeg utføre de raskt.
Merket også et par ting jeg ikke forsto når jeg gikk gjennom:
  • Kaisma kommune går direkte til Vändra kommune etter en kommunesammenslåing. Denne bør vel fjernes?
  • Er et par som magler infobokser (Muhu, Ruhnu, Tartu, Vormsi), kan ta noen av de.
  • Orissaare kommune eller Mustjala kommune? Er det noen sammenslåing her? Mvh Røed (d) 20. des 2010 kl. 21:56 (CET)
Takk for hjelpa! Angående Kaisma så har jeg lagt inn kommentar. Sammenslåingen førte til at antall kommuner sank, dette ernå også rettet opp i ingressen. Jeg har lagt infoboks på Muhu og Ruhnu. Fint om du kan ta Tartu og Vormsi. Jeg har også funnet to kommunebvåpen, men en del kommuner har rett og slett ikke våpen, ser det ut til. Mvh, Bjoertvedt 21. des 2010 kl. 00:59 (CET)
De skal være ordnet nå og infoboksene skal være i orden. Kan se om jeg finner litt mer om det politiske på nyåret, men ellers ser den bra ut nå. Mvh Røed (d) 22. des 2010 kl. 17:36 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 26. des 2010 kl. 00:14 (CET)


JulRediger

En populær artikkel om et populært emne. Jula har ulike historiske røtter, og mange forskjellige ytringer i vår tid; og ergo kunne det vært skrevet tjukke bøker om jula. Kanskje det allerede er gjort? :-) Uansett er artikkelen alt i alt nå omtrent på et greit og godt AA-nivå. Takk til alle som har bidratt til artikkelen hittil. MHaugen 19. des 2010 kl. 18:11 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 19. des 2010 kl. 18:11 (CET)
  2.   For Ranværing 20. des 2010 kl. 18:07 (CET)
  3.   For Utvik 20. des 2010 kl. 17:23 (CET)
  4.   For --Finn Bjørklid 20. des 2010 kl. 19:40 (CET)
  5.   ForCocu (d) 20. des 2010 kl. 19:42 (CET)
  6.   For - solide saker! Mvh, Bjoertvedt 20. des 2010 kl. 21:33 (CET)
  7.   For - Anne-Sophie Ofrim 22. des 2010 kl. 15:48 (CET)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. des 2010 kl. 14:31 (CET)

KommentarerRediger

Dersom det skulle være ønske om flere (norske) bøker i litteraturlisten, kan jeg jo nevne den smågale, nyliberale journalisten Kjetil Wiedswangs bok Julen i norsk og utenlandsk tradisjon fra 1993 som sikkert kunne egne seg som kilde i artikkelen. --Eisfbnore 19. des 2010 kl. 18:27 (CET)

Den står allerede på lista, alfabetisert på medforfatteren Berg. Jeg tror forresten den har kommet i ny utgave i år!? Mvh MHaugen 19. des 2010 kl. 21:32 (CET)
Kanskje en smarting som Morten kunne gå igjennom boklista og eventuelt fjerne noe som ikke er altfor relevant? Jeg synes den er i lengste laget og litt preget av dill og dall. --Finn Bjørklid 22. des 2010 kl. 13:43 (CET)
Jeg har titta på litteraturlista, og ikke funnet noe påfallende som jeg tør å fjerne. Spesielt er jeg glad for at Lily Weisser-Aall er trukket fram; de rapportene fra NEG utgjør mye av grunnlaget for de populære framstillingene som Ørnulf Hodne og andre har skrevet. Mvh MHaugen 24. des 2010 kl. 11:43 (CET)

Heisan, jeg var ikke klar over at Morten synes at denne var klar for AA-nivå (før nå), men han har nok rett. Etter min opprydning er det nok kommet på dette nivået, skjønt æren bør gå til forfatterne på den ditto nynorsk artikkelen. Mitt hovedbidrag, foruten oversettelse og bearbeidelse, er hovedsakelig «Norrønt perspektiv» og «Etymologi». Artikkelen dekker de vesentlige sidene av hva man skal og bør forvente av en artikkel av dette emnet, den er rikt illustrert, godt referansebelagt, og det eneste jeg savner er kanskje et avsnitt om julens økonomiske og kommersielle aspekt, altså julehandelen, hva legger vi ned i penger og omsetning i løpet av julen. --Finn Bjørklid 20. des 2010 kl. 19:40 (CET)

Et poeng til slutt: jeg skåret bort tradisjonell og utradisjonell julefeiring internasjonalt, og bevisst latt artikkelen gjenspeile norske (til nød nordiske) forhold. Jeg tror at internasjonale forhold og tradisjoner best lar seg dekke i egen, særskilt artikkel. --Finn Bjørklid 20. des 2010 kl. 19:44 (CET)

I ingressen står følgende:

«Jul (fra norrønt jól [1] eller jólablót, engelsk yuletide)»

-men er ikke christmas det uttrykk som brukes for jul på engelsk? Eller er yuletide gammel engelsk? Om det er så eller slik så synes jeg det bør nevnes med en fotnote. mvh - Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 08:54 (CET)

Yule eller yuletide nevnes som en arkaisk form for christmas. --Finn Bjørklid 22. des 2010 kl. 13:41 (CET)

Også fra ingressen:

«fransk Noêl fødsel,»

-virker delvis oversatt. mvh - Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 08:57 (CET)

Jeg har snekret om denne setningen og gitt en fotnote om det franske ordet som forklarer det. --Finn Bjørklid 22. des 2010 kl. 13:41 (CET)

Det er en seksjon som heter «Kritikk av julefeiringen», samtidig har vi innarbeidet at vi ikke har kritikkseksjoner, hva med som en start å endre navnet, f.eks til «Julens negative sider», eller noe tilsvarende? Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 09:05 (CET)

Det må gjerne kalles noe annet. Jeg fikk forøvrig lagt inn et punkt om julens økonomiske sider, hovedsakelig om juleomsetningen, i Norge og sammenlignet med USA. --Finn Bjørklid 22. des 2010 kl. 13:31 (CET)

Nynorsk har en fin infoboks på sin artikkel om jul, muligens noe vi kan kopiere? mvh - Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 15:41 (CET)

Til Ulf. Nei, ikke gjør det, vær så snill. Den er jo ganske ...eh..glorete.. og passer ikke med vår egen som står nederst i artikkelen her. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 22. des 2010 kl. 15:47 (CET)
Jf. debatt på Torget, he-he. --Finn Bjørklid 22. des 2010 kl. 15:51 (CET)
Så faktisk ikke boksen nederst, enig i at den er bedre. mvh - Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 16:29 (CET)

Denne setningen:

«Det er usikkert hvilken tid Jesu fødsel på satt i sammenheng med midtvinteren ettersom det er få spor i Bibelen som antyder at Jesus ble født midtvinters.»

-noe her jeg ikke skjønner, "på satt"? Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 20:21 (CET)

Armee-de-salut-Negative0-06-4A(1).jpg

«Satt» var nok tenkt «plassert til», men var nok en knudrete setning uansett. Jeg har omformulert den. --Finn Bjørklid 23. des 2010 kl. 12:58 (CET)

  • Førjulstid, nevne den stadig tidligere julen med marsipan i starten av oktober osv.?
  • Julekvelden. Litt mer om ulike mattradisjoner, Juletorsk på sørlandet?
  • De bør nevne litt om TV-tradisjonene også, Grevinnen og hovmesteren og kvelden før kvelden er en institusjon.
  • Julaften, nevne noe om at dette er den eneste dagen i året mange besøker kirken?
  • Juledagen. Har vært snakk om julepetter (Se http://home.online.no/~h-aaroe/daglig.htm)
  • Nevne fotballkampene på boxing day?
  • Økonomi: Er bra at de økte prisene i desember er nevnt, men burde nok være litt mer "inni" teksten, er tydelig at den er lagt til.
  • Er klisje, men burde kanskje nevne litt om mannen hos gullsmeden lille julaften og rollemønstre her.
  • Populærkultur, julesanger, filmer, (deriblant anglofisering)
  • Det at alle drar "hjem" til jul bør vel nevnes en plass i artikkelen
  • Noen som har mulighet til å ta et bilde av en norsk frelsearmesoldat med gryte?
  • Er et se ogsåavsnitt, bør ikke disse inn i malen som er i bunn?(og må de ulike TV-seriene nevnes?) Mvh Røed (d) 22. des 2010 kl. 21:52 (CET)
Økt besøk julaften i kirker er jo nevnt, se også avsnittet synes jeg fungerer her - så det synes jeg ikke bør kuttes. Støtter bilde av frelsessoldat, om mulig... mvh - Ulf Larsen 22. des 2010 kl. 23:58 (CET)
Flere ting her som er gode forslag; julemat, julesanger og TV-tradisjoner peker seg ut. Forskning.no har noen artikler som det kan kokes spiker på. Man skal kanskje ikke trekke inn «alt» heller, fotballkamper synes jeg blir vel perifert. Kommentaren om økonomi kan jeg ikke følge, det er tilsvarende opplegg som på engelske, men med annen tekst. At den er «lagt til» er vel ikke så underlig. At alle drar hjem er dog interessant, skjønt jeg har ikke noe tall her eller annen materiale å bearbeide. En del som nevnes står faktisk i artikkelen, eksempelvis tradisjonen at folk går i kirken på juleaften. «I år 2005 gikk det eksempelvis 591 690, rundt 1/8, til gudstjeneste denne dagen i Norge.» Det er fortsatt åpent for bidrag på en del av disse punktene. --Finn Bjørklid 23. des 2010 kl. 12:52 (CET)
Det er mange gode innspill i Røeds stikkordliste; men vi skal vel samtidig vokte oss for å tømme alle juleassosiasjonene våre inn i artikkelen - det er ikke sikkert at det faglige nivået blir bedre av det. Mann hos gullsmeden og annendagsfotballkampene kan vi hoppe over, mens ulik julemat og summen av alle julemedieuttrykkene (film, bøker, julehefter) absolutt bør få sin proporsjonale plass, nå eller på sikt. (Vi har jo alltids muligheten til å løfte denne fra AA til UA innen neste jul   Mvh MHaugen 24. des 2010 kl. 11:43 (CET)

Har lest gjennom og stemt for, holder med god margin til AA. Bra å få løftet denne artikkelen, den blir vist svært mye, til nå har den over 20 tusen oppslag bare i desember og er vår 8. mest leste artikkel. Den ligger også helt på topp på søkemaskinene, så all ære til Finn Bjørklid for å ha løftet denne artikkelen! mvh - Ulf Larsen 23. des 2010 kl. 14:34 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. des 2010 kl. 18:19 (CET)


Sør-Korea under Vinter-OL 2010Rediger

Inspirert av nomineringen av Norge under Vinter-OL 2010. Jeg mener artikkelen om Sør-Korea holder en tilsvarende standard. Er det ting her jeg ikke har sett? Frodese 22. des 2010 kl. 17:55 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For Frodese 22. des 2010 kl. 17:55 (CET)
  2.   For MHaugen 22. des 2010 kl. 22:01 (CET)
  3.   For - Bjoertvedt 26. des 2010 kl. 21:59 (CET)
  4.   For 3s 30. des 2010 kl. 10:01 (CET)

KommentarerRediger

Dette er helt fantastisk   det er visst ingen grenser for hva wp kan tilby fordypning i. Har vi like gode artikler/oversikter/artikkelsuiter om alle deltagerlandene, eller er Norge og Sør-Korea spesielt godt dekket? Artikkelen er vel organisert og godt satt opp, med alle deltagerbiografiene på plass. Mine stikkprøver viser imidlertid at de fleste av biografiene om enkeltutøverne ble laget før OL, og inneholder formuleringer som «som har kvalifisert seg for å delta i XYZ under Vinter-OL 2010». Jeg synes nok at biografiene bør ajourføres fram til nåtid, eller i det minste til etter OL-tid. MHaugen 22. des 2010 kl. 22:01 (CET)

Deltakerbiografiene ble komplettert før OL og er ikke tidsjustert, men jeg skal gå over samtlige. En sjekk jeg gjorde på typisk store deltakernasjoner viser at disse to nasjonene er spesielt godt dekket med en biografibit på alle deltakere. --Frodese 22. des 2010 kl. 22:20 (CET)
Hvor går grensen på disse artiklene egentlig? Er det nok at listen er komplett med tabeller eller må det et visst antall deltakere for å si at dette er en god liste/artikkel. For eksempel er Bermuda under Vinter-OL 2010 komplett, men med bare en utøver, og med litt innsats så vil f.eks Kasakhstan under Vinter-OL 2010 bli komplett med 38 utøvere, mens det også er mulig å fullføre eks. USA under Vinter-OL 2010 eller Canada under Vinter-OL 2010. Hvor går grensen? --- Løken 24. des 2010 kl. 16:01 (CET)
Det finnes ikke faste grenser i den forstand; det er mer snakk om noen kriterier, kombinert med presedens og skjønn som har utviklet seg over tid. Emnet i seg selv har sjelden vært diskvalifiserende, sålenge det er tilstrekkelig grundig behandlet. Jeg har sett at en:wp gir AA-status til artikler som er svært korte, slik som en:Ýdalir og en:Eidsvoll Verk Station; men såvidt jeg har oppfattet det, forventer vi på no:wp at et emne enten skal være større eller behandles bredere enn dette. Ergo er det ikke lett å se at Bermuda under Vinter-OL 2010 er noen naturlig AA-kandidat.
Ettersom Sør-Koreas deltagelse med 42 utøvere kan vurderes som kandidat, så burde vel kanskje en tilsvarende artikkel om Kasakhstan med sine 38 deltagere også være relevant. Den eneste som skiller dem er vel at Sør-Korea tok 14 medaljer, mens Kasakhstan tok én; ergo er det kanskje ikke så mange potensielt intressante utøverbiografier blant kasakhstanerne, og artikkelen som sådann får heller ikke den samme allmenne interesse? Artikler om USAs og Canadas (hhv 24 og 25 medaljer) innsats bør være like relevante som Norges og Sør-Koreas.
Dette er likevel bare mine tanker. Kandidatprosessen er, når alt kommer til alt, en kollektiv prosess: vi drøfter sammen hva som skal til for å regne en artikkel som AA/UA. Her vil forventninger, tanker og innspill om rimelige kriterier bli testet ut. Berettigede kriterier vil bli fulgt opp, enten ved at artikkelen løftes eller ved at kandidaturet avvises. Uberettigede kriterier vil bli avvist av andre i løpet av diskusjonen. Jeg håper at dette var noenlunde oppklarende!? Fortsatt god jul; mvh MHaugen 26. des 2010 kl. 00:13 (CET)
Jepp, dette var ingen kritikk mot denne artikkelen eller andre, men mer et spørsmål om det ikke er nok med en eller to artikler i denne kategorien, "Land under Vinter-OL 2010"? Har også merket meg at f.eks Norge under Vinter-OL 2002 er innenfor standarden, det samme med Norge under Sommer-OL 2008 (men denne vet du om). --- Løken 26. des 2010 kl. 04:53 (CET)
Det er jo noe av sjarmen med wp: at folk jobber med det de har lyst til. Dersom wp hadde vært et ordinært verk med en utøvende redaktør, så kunne hen sagt at «nok nå, det klarer seg å AA-løfte enkeltland under vinter-OL 2010 for de 4-5 viktigste vinteridrettslandene, og så kan du heller begynne å jobbe med Norge under Vinter-OL 2006, det er viktigere å gjøre den til en AA.» Siden wp er basert på den enkeltes arbeidslyst og egne initiativ, så er vi forhindret fra å gi slike instrukser. Vi kan selvsagt gi råd hvis noen spør hva vi synes er viktigst, men ellers må vi glede oss over alle de underlige kunnskapsveiene wp fører oss, enten det gjelder utrydningstruede språk i mellomamerika, glemte 1800-tallsmalere eller asiatiske kortbaneløpere.  Fortsatt god jul til oss alle; mvh MHaugen 26. des 2010 kl. 16:03 (CET)
Okei. Grunnen til at jeg spør er at jeg skal begynne på et monsterprosjekt om Sommer-OL 2008, der målet er å utvide samtlige nasjonsartikler (204 stk). Får ikke alle nasjoner til å bli totalblåe siden det vil si at jeg må opprette over 10 000 utøverartikler, men en del skal bli minst like gode som disse to som har vært oppe til vurdering nå. Mvh: -Løken 26. des 2010 kl. 19:58 (CET)
Oi, det er litt av et prosjekt, ja. Stå på!! Hvis nasjonsartiklene skal ha lenker til alle utøvere, så skjønner jeg at det blir en god del, ja. Og alt er kanskje ikke like interessant. Men hva hvis vi arbeider med den hypotesen at f.eks. USA under Sommer-OL 2008 vil passere som AA hvis alle medaljevinnere får sine biografier!? Evt alle på poengplass? Mvh MHaugen 26. des 2010 kl. 20:09 (CET)
Hehe, vi får se hva tiden bringer. Dybden er viktigst, og blå/rød-lenker sådan. Vi får se :-) --- Løken 26. des 2010 kl. 20:21 (CET)

Hos meg kom alle bildene av utøverne samlet under overskriften «Kunstløp». Når jeg ser på koden ser det ut som om det er planen også. Hadde det ikke vært bedre å flytte han hurtigløperen ned til «sitt» avsnitt slik at bildene kommer der det står om personene som er avbildet? Det kan være at jeg sparker inn åpne dører nå, for jeg sitter med en liten netbook som er litt rar når det kommer til bilder, men pga koden tror jeg det ikke bare er her det blir slik. Forresten et artig poeng at koreanerne bare fikk medaljer i grener der de hadde skøyter på beina. Ellers er det ikke mye som er likt mellom kunstløp og kortbaneløp... Mvh 3s 30. des 2010 kl. 10:01 (CET)

Tror det kommer an på hvilket utstyr en ser siden med. Hos meg blir bildene liggende under hverandre og teksten løper naturlig på venstre side, når bildene ligger slik de ligger nå. Om det nederste bildet flyttes en tittel ned, blir det hos meg et stort hvitt område i teksten fra tittelen og ned til bildet, som trolig skyldes en forskyvning som forårsakes av de lange kunstløperbildene. Dette er årsaken til at de er lagt slik de er nå. Hvorfor det blir slik vet jeg ikke, men dette gjelder WP generelt. --Frodese 30. des 2010 kl. 10:10 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 30. des 2010 kl. 17:44 (CET)