Wikipedia:Kandidatsider/Gustav Wentzel

Gustav Wentzel

Tilfeldighetene er våre venner, sies det. Og tilfeldighetene har ført meg i kontakt med denne norske 1880-tallsmaleren. Det har vært et interessant bekjentskap, litt preget av at det ikke er skrevet så mange uttømmende bøker om ham. Jeg kunne muligens ha tatt en ekstra gjennomarbeiding før jeg nominerer den, men har nok blitt litt nærsynt, og kan ha godt av noen innspill. MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
2. For Bjoertvedt 29. nov 2010 kl. 02:19 (CET)
3. For PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)
4. For Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
5. For Haakon K 1. des 2010 kl. 00:44 (CET)
6. For Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)
7. For Ranværing 1. des 2010 kl. 17:59 (CET)

Utmerket

1. Nøytral MHaugen 28. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
2. For Bjoertvedt 29. nov 2010 kl. 02:19 (CET)
3. For PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)
4. For Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)
5. For Haakon K 1. des 2010 kl. 00:44 (CET)
6. For Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)
7. For Ranværing 1. des 2010 kl. 17:59 (CET)
8. For – Cocu (d) 1. des 2010 kl. 19:55 (CET)

Kommentarer

Har forsøkt å gjøre noen mindre korrekturendringer og litt småtteri. Men er det uenighet om dette, så bare still det tilbake. Jeg synes artikkelen er utfyllende og informativ. Godt satt opp. --PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:21 (CET)

Takk. Ingen innvendinger til dine forbedringer. Mvh MHaugen 29. nov 2010 kl. 22:39 (CET)

Blir ikke artikkelen mer oversiktlig hvis referansene kommer på bunnen? Med {{reflist|refs=}} blir det hele veldig ryddig og oversiktlig spør du meg. – Kristian Vangen (d) 30. nov 2010 kl. 18:41 (CET)

Det er etterhvert flere måter å sette opp referanser på. Jeg er ikke fortrolig med {{reflist|refs=}}-systemet, og foretrekker å gjøre det på gamlemåten. En av grunnene til min skepsis til refs= er at jeg ikke liker å bruke kildemalene; jeg mener at jeg har kunnskap nok om hvordan en bibliografisk post skal settes opp, og mange av kildene avviker etter min erfaring fra elementærmodellen forfatter - tittel - forlag. Men vi trenger ikke å la dette bli en diskusjon om kilde-oppsett, jeg synes det er greit at de er utviklet og fint at andre har glede og nytte av det. Mvh MHaugen 30. nov 2010 kl. 19:39 (CET)

Flott artikkel! Likte spesielt den grundige gjennomgangen av Wentzels skiftende kunstneriske orienteringer. Gjorde rettelser i et par sitater uten å ha sitatene foran meg, og det er jo risikabelt, men enten er O.Væring eller Orland ustø i nynorsk, og dersom det mot formodning er Væring har jeg rettet feil. «Klikk» synes jeg smaker av en gjeng som rotter seg sammen for å utøve makt over andre, så jeg erstattet ordet med «krets» uten egentlig å vite om de faktisk utøvde makt. Småplukk og nitpicking alt sammen. Kaitil 30. nov 2010 kl. 22:05 (CET)

Flott artikkel, ja! Jeg har bare et spørsmål (ren pirk) vedrørende hvordan navn på malerier skrives; er det bevisst skrevet i kursiv? F.eks. Snekkerverksted, Sjakkspillere, Ved mølledammen osv. Iflg. Wikipedia:Stilmanual skal navn på kunstverk skrives med anførselstegn. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 1. des 2010 kl. 12:33 (CET)

Svaret er både ja og nei. Ja, det er bevisst i den forstand at det er gjennomført konsekvent. Nei, jeg var ikke bevisst på at jeg brøt med stilmanualen; jeg sjekket sant og si ikke den for å se hvordan det burde vært gjort. Det henger sikkert sammen med at jeg vanligvis skriver mer om bøker enn om bilder; og boktitlene skal vel fremdeles ha kursiv, skal de ikke? Med vimsete hilsen; :-) MHaugen 1. des 2010 kl. 16:42 (CET)

Jeg har ikke lest stilmanualen og godtok kursiv som helt naturlig fordi andre kulturuttrykk som musikk og litteratur settes i kursiv, så spørsmålet er hvor gjennomtenkt det er at akkurat bildende kunst skal stå i anførsel. Burde ikke all kunst markeres på samme måte? Jeg er litt touchy på dette området på grunn av rigide stilmanualer for hvordan musikkverk skulle markeres. Reglene tok utgangspunkt i en snart foreldet populærkulturell lagringsentitet: lp/cd-plater, og ville gjort det umulig å markere kunstmusikk fornuftig. Vel, det er historie, men viser at opprør lønner seg, så selv om jeg «ikke forstår meg på kunst» er forslaget at i utgangspunktet skal alle kunstuttrykk stå i kursiv. Overgangsformer som kunsthåndverk eller objekter av en klasse som vanligvis har praktiske formål, men som har en dekorativ funksjon, og som heller mot kunst, eksempelvis «Wasa» og «Osebergskipet» viser at stilmanualer bør brukes med forsiktighet og et visst rom for individuell utforming respekteres. Kaitil 2. des 2010 kl. 07:39 (CET)

Enig med Kaitil (og den ubevisste Morten). Jeg finner det naturlig å skrive originalnavnet på et maleri (eller et hvert kunstverk) i kursiv, i hvert fall når det skrives på originalspråket. Så kan vi ha en oversettelse til norsk i anførselstegn. Dette har jeg selv gjort flere ganger, i det samme bevissthetsnivå som Morten hadde her. Stilmanualen bør retningsgivende, men ikke være noen tvangstrøye utover det språkreglene «tvinger» oss til. PaulVIF 2. des 2010 kl. 08:05 (CET)

Mortens utgansgpunkt var trykte verker, og der synes jeg fortsatt den gamle regelen har mye for seg: Boka/tidsskriftet/avisa settes i kursiv, mens den enkelte artikkelen (diktet, novellen) (om det finnes slike) settes i anførsel. Jeg synes dette er greitt også i andre kunstarter, dersom en kan lage en analogi hovedverk/underverk (sic!). I bildekunst snakker vi vel stort sett om enkeltstående verk, og disse blir da i kursiv. Er det tale om en bildesuite der de enkelte delene har navn, kan suiten stå i kursiv og delene i anførsel. Hilsen GAD 2. des 2010 kl. 15:37 (CET)

@GAD: Som hovedregel er forslaget ditt bra, og jeg er helt enig med deg. Men det hender to nivåer ikke er nok, for eksempel Monolitten, en av Monolittens 121 figurer, en detalj på en av figurene. Kanskje et søkt eksempel, men i kunstmusikken finnes det mange eksempler på flere nivåer. Poenget er at en rigid tilnærmingsmåte er ingen fordel, skal vi få brødteksten til å ese må vi ikke bruke for mye tid på å kna deigen inn i stilmanualformer som ikke passer alle varianter i virkelighetens verden. Og det er bakeren som vet hvor skoen trykker. Hmm, er det et bilde som halter her? Kaitil 2. des 2010 kl. 17:27 (CET)

Og når vi først er i ferd med å gjøre dette til en generelle stildiskusjon: Vår kloke kollega Petter Henriksen sa en gang i et foredrag at en av konsekvensene av å tillate brukerredigering i SNL.no var at de ble nødt til å renonsere på rigide stilkrav om at alle boktitler skulle stå i kursiv osv. Og misforstå meg riktig; jeg synes det er bra at vi har gjennomtenkte stilidealer, og at vi drøfter utviklingen av dem, men i forhold til målet om mest mulig kunnskapsproduksjon i de timene vi har mellom søvn og lønnsarbeid så bør vi kanskje kunne leve med noen nyanser i artikkelformattering. Mvh MHaugen 2. des 2010 kl. 18:37 (CET)

Plager ikke meg nevneverdig dette altså, bare for å ha nevnt det. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. des 2010 kl. 20:14 (CET) Noe overveldet over alle kommentarene.

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 13. des 2010 kl. 06:34 (CET)

---