Vesterålskraft

Vesterålskraft AS er et kraftselskap i Vesterålen i Nordland. Selskapet er eid av kommunene Sortland, Bø og Øksnes. Hovedkontoret er på Sortland. Selskapet ble stiftet 30. november 1939 som Vesterålens Kraftlag. Det ble omdannet til aksjeselskap i 1994 og skiftet samtidig navn til Vesterålskraft AS.

Vesterålskraft
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		995152177
Datterselskap		Vesterålskraft Produksjon AS
Land		Norge

Vesterålskrafts 22 kV-linje på Vikeidet i Sortland

De tre eierkommunenes andeler i Vesterålskraft fordeler seg med Sortland 35 %, Bø 35 % og Øksnes 30 %. De to andre kommunene i Vesterålen, Hadsel og Andøy, har sine egne kommunale kraftselskaper, henholdsvis Trollfjord Kraft og Andøy Energi.

Vesterålskraft eier og driver fire vannkraftverk og ei enkelt vindmølle. Selskapets gjennomsnittlige energiproduksjon pr. år i GWh fordeler seg på: Vangpollen kraftverk 14, Djupfjord I kraftverk 23, Djupfjord II kraftverk 10, Strielva kraftverk 5, vindmølla i Hovden 0,8, fjernvarme 9,5 (8 på Sortland og 1,5 på Myre), til sammen 62,3 GWh. Med dette dekker selskapet selv ca. 20 % av det samlede kraftbehovet på ca. 310 GWh.

Vesterålskraft Nett AS er heleier av datterselskapene Vesterålskraft Produksjon AS og Vesterålskraft Bredbånd AS. Vesterålskraft Produksjon AS har 50 % eierandel i Vesterålskraft Vind AS, 34 % i Elektro Installasjon AS og 11,5 % i Bioenergi Nord AS.

Historie

Forløperne

Forløperne til Vesterålens Kraftlag var flere små, lokale kraftverk. Det første av dem var A/S Sortland Elektricitetsverk, som startet opp i 1912 og utnyttet fallet i elva fra Evatnet i Sortlandsmarka. Det var det tredje kraftverket i Vesterålen, etter kraftverket på Bleik på Andøya, som kom i drift i 1904, og A/S Melbo Elektricitetsverk i Hadsel, som startet driften i 1909. A/S Sigerfjord Elektricitetsverk ble stiftet i 1915, og fikk bygd en kraftstasjon i Vangpollen nesten innerst i Sigerfjorden. Denne kraftstasjonen kom fra 1931 til å bidra til kraftforsyningen til stedet Sortland, etter at det var lagt kabel over Sortlandssundet. A/S Sortland Aktieværft (nå Blokken Skipsverft AS) i Blokken startet i 1916 utbygging av Nedre Blokkvatnet for å skaffe elektrisk lys og drivkraft til bygda og verftet. Kraftverket på Sortland ble i 1917 utvidet med en kraftstasjon som utnyttet fallet fra Storvatnet, ikke langt unna den gamle kraftstasjonen ved elva fra Evatnet. Vinteren 1921 ødela en flodbølge demningen i Evatnet og den gamle kraftstasjonen.

I de andre kommunene – Bø, Øksnes og Langenes – tok det lengre tid å få bygd kraftverk. A/S Skogsøy Electricitetsverk i Øksnes ble stiftet i 1924 og var operativt året etter. Bø fikk sitt første kraftverk først i 1935, da Fagerhaugelva ble utbygd og ga elektrisk lys til Straume og deler av Fjærvoll. Steine i Bø fikk et dieseldrevet lysverk i 1937.

I tillegg til disse kraftverkene var det også flere små gårdskraftverk, blant annet på Jennestad, i Kjerringnesdalen og Sørfjorden i Sortland, på Myre og i Høydalen i Øksnes, og i Strengelvåg og Alsvåg i Langenes.

Elektrifiseringskomiteer og stiftelse av Vesterålens Kraftlag

Sortland kommune nedsatte en elektrifiseringskomité i 1916, som sammen med Hadsel kommunale elektricitetsverkskomité dannet en interkommunal elektrisitetskomité året etter. I 1918 inngikk de to kommunene en avtale om at de sammen skulle bygge et kraftverk i Djupfjorden i Sortland. Men Sortland trakk seg i 1920 fra avtalen fordi prosjektet ble for dyrt. Det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i Høyesterett i 1934. Samtidig med forhandlingene med Hadsel, ble kraftstasjonen i Vangpollen utvidet.

Sortland kommune valgte i 1936 en ny elektrisitetskomité, som året etter ble utvidet til et interkommunalt samarbeidsprosjekt som også omfattet Bø, Øksnes og Langenes kommuner. Hadsel kommune sto utenfor samarbeidet, etter at de hadde valgt å stifte sitt eget, kommunale kraftverk og utbygge Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland. Vesterålens Kraftlag ble stiftet 30. november 1939. De fire kommunenes eierandeler fordelte seg på 35 % hver for Sortland og Bø, 20 % for Øksnes og 10 % for Langenes. Kraftlaget overtok formelt elektrisitetsverkene på Sortland og i Sigerfjord ved årsskiftet 1940/41. De små kraftverkene i kommunene som kraftlaget omfattet, ble etter hvert nedlagt.

Utbygging av egne kraftverk

Så snart selve krigshandlingene våren 1940 var over, satte kraftlaget i gang med å bygge sitt første egne kraftverk, en ny kraftstasjon i Vangpollen. Det første aggregatet i Vangpollen ble satt i drift 26. mars 1942. Vassdragsvesenet hadde for øvrig krevd at når kraftstasjonen i Vangpollen kom i drift, skulle Vesterålens Kraftlag forsyne Indre Eidsfjord, som da var en del av Hadsel kommune, med strøm. Kraftlaget måtte også selge en del strøm til Hadsel over linja Sortland – Rise – Hadsel grense.

Innen det andre aggregatet i Vangpollen, Vangpollen II, kunne settes i drift 13. januar 1950, hadde kraftlaget fått så mange nye abonnenter at det ble knapphet på strøm. Strømmen måtte rasjoneres, med utkoblinger både dag- og nattestid. Selv ikke det nye aggregatet kunne hjelpe mye på situasjonen, ettersom sommeren 1950 ble svært nedbørsfattig. De neste to somrene ble også tørre.

Kraftlaget tok opp igjen den gamle planen om å bygge kraftverk innerst i Djupfjorden og dessuten et kraftverk ved Strielva, litt lenger ute i den samme fjorden. Strielvanlegget skulle bygges først, for å få anleggsstrøm til utbyggingen innerst i fjorden. Men det trakk ut med finansieringen av kraftverket, det ble forsinkelser også med rørleveransene, og et steinsprang våren 1951 og påfølgende geologiske undersøkelser viste at den etter hvert ferdigbygde kraftstasjonsbygningen lå på et rasfarlig sted. Dermed ble Strielvutbyggingen skrinlagt. Kraftstasjonsbygningen ble for øvrig ikke revet, og står fremdeles (pr. 2009).

Byggingen av kraftverket innerst i Djupfjorden gikk også sakte, men Djupfjord I kraftverk kom i produksjon 3. april 1952. Det andre byggetrinnet i Djupfjorden ble planlagt alt mens det første var under bygging. Djupfjord II skulle utnytte fallet fra Beibarnvatnan til Storvatnet i Djupfjorden, og det ble også bestemt å føre Øvre Blokkvatnet (Trivatnet) i Blokkenvassdraget i tunnel over til Djupfjordvassdraget. Drivingen av den 2,8 km lange tunnelen gikk ikke spesielt raskt, på grunn av at det manglet folk til tunnelarbeidet. Etter at gjennomslagssalven ble sprengt, gikk det et undervannsras i Øvre Blokkvatnet, og det måtte flere sprengninger og mye fjerning av masse til før vanntunnelen ble brukbar. Det endelige gjennomslaget kom 13. juni 1957, over 7 måneder etter at det første forsøket var gjort, og nesten 4 år etter at tunnelarbeidet startet. Djupfjord II kraftverk ble satt i drift 21. september 1957.

Planene om å utnytte Strielvvassdraget ble omsider tatt opp igjen, og et kraftverk ble bygd inne i fjellet ved Strielva. Strielva kraftverk ble satt i drift 1. november 1984.

Djupfjord I og Djupfjord II ble oppgradert i 2007. Oppgraderingen av Djupfjord I var den største, og den ble forsinket på grunn av problemer under arbeidet. Djupfjord I var ute av drift i 8 1/2 måned fram til den kunne settes i drift igjen 8. januar 2008.

Etter som kraftlagets egne kraftverk på Hinnøya ble ferdig og linjenettet ble utbygd, ble de gjenværende småkraftverkene i kommunene nedlagt. Det dieseldrevne kraftverket på Steine i Bø ble nedlagt da linjenettet sto klart dit rundt 1949. Fagerhaugverket i Bø ble overtatt av kraftlaget i 1947 og nedlagt høsten 1950. Kraftverket på Skogsøya i Øksnes ble nedlagt da linjenettet nådde dit før jul i 1951. På Sortland var kraftverket ved Storvatnet i drift fram til 16. september 1954. I Blokken overtok kraftlaget rettighetene til å selge strøm til bygda, fra skipsverftet, men skipsverftet beholdt retten til å produsere kraft til sin egen bedrift. Kraftverket i Blokken solgte strøm til Vesterålens Kraftlag fram til 1975, og er fremdeles i drift som strømprodusent til verftet.

Niingen Kraftlag og Samkjøringen

Som et tilskudd til de andre kraftkildene i nordre Nordland og Sør-Troms, gikk kraftselskapene i området sammen om å bygge et kraftverk ved Bogen i Ofoten. Niingen Kraftlag A/S ble stiftet i 1948, og var eid av Andøy Kraftlag, Vesterålens Kraftlag, Hadsel Kommunale Kraftverk, Ofoten Kraftlag, Vågsfjord Kraftlag, Vågan Kommunale Kraftlag og Svolvær Elektricitetsverk. Byggingen av kraftverket startet i 1950, og kraftverket ble satt i drift i august 1954. Vesterålskraft solgte seg ut av Niingen Kraftlag rundt 2000.

I 1960 kom Vesterålens Kraftlag med i Samkjøringen Nord-Norge, som i 1970 ble avløst av Samkjøringen Norge. Samkjøringen ble i 1991 avløst av statsforetaket Statnett. Strømmen fra Innset kraftverk i Troms var viktig for kommunene i nordre Nordland og Sør-Troms da det store kraftverket ble satt i drift i 1960.

Utbygging av linjenettet

Under 2. verdenskrig gikk utbyggingen av linjenettet relativt sakte, fordi det var vanskelig å skaffe materiell. Linja fra Sortland via Vikosen og Frøskeland til Brenna i Eidsfjorden (da i Hadsel kommune) sto ferdig i 1943. Etter krigen gikk utbyggingstakten opp, selv om det fremdeles var mangel på materiell. Blant annet ble linja fram til Reinsnes i Sortland ferdig før jul i 1947, mens i Langenes var linja til Meløya og Strengelvåg klar til jul henholdsvis i 1948 og 1949. Før jul i 1953 hadde nesten hele Bø kommune fått strøm. Unntaket var Gaukværøya, som var planlagt knyttet til strømnettet, men som ble helt fraflyttet i 1951.

De største øyene i Øksnes Vestbygd fikk strøm i 1950. Skogsøya, som alt hadde sitt lille kraftverk, ble knyttet til kraftlagets linjenett i 1951. De fleste bygdene i Øksnes kommune hadde fått strøm i 1954. Langenes kommune ble ferdig elektrifisert i 1952, da linjenettet nådde Stø, Gisløya og Nyksund.

I Sortland nådde linjenettet Eidbukta i Hognfjorden i 1951, og fra Reinsnes ble linja bygd videre og knyttet sammen med linjenettet i Bjørnskinn (nå Andøy) i 1953. I 1954 ble Vesterålens Kraftlags linje knyttet sammen med det lille kraftverket i Blokken.

Etter avtale med Kvæfjord kommune utbygde Vesterålens Kraftlag linjenett i Godfjorden og Gullesfjorden. Disse delene sto ferdig henholdsvis i 1955 og rundt årsskiftet 1956/57. Godfjorden ble for øvrig en del av Sortland kommune i 2000.

Kjerringnesdalen i Sortland hadde hatt et lite gårdskraftverk, men ble endelig knyttet til kraftlagets linjenett i 1961. Samme år og året etter fikk de siste, små øyene i Øksnes Vestbygd strøm.

Det aller siste området som skulle knyttes til strømnettet, var gårdene på vestsida av Eidsfjorden. Da Indre Eidsfjord ble en del av Sortland kommune i 1964, hadde daværende Hadsel Kommunale Kraftverk utbygd linjenettet fram til Solum (i 1961), men det gjensto tre abonnenter i Melfjorden og én i Hellfjorden. Vesterålens Kraftlag gikk med på å utbygge linjenettet til disse områdene også, men det ble utsettelser, samtidig som området ble fraflyttet. I 1978 var det bare én abonnent igjen, og han fikk tilskudd til å kjøpe et dieseldrevet aggregat.

Se også kildene for mer detaljerte oversikter over linjeutbyggingen.

I 2005 søkte Vesterålskraft NVE om fritak fra leveringsplikten til 35 fritidsboliger på Eidsfjordens vestside og Finnseter i Godfjorden. NVE innvilget søknaden, men avgjørelsen ble anket til Olje- og energidepartementet, som opprettholdt leveringsplikten for Eidsfjordens vestside, men bekreftet leveringsfritaket for Finnseter. Vedtaket om leveringsfritak betyr at det fortsatt blir levert strøm fram til det oppstår behov for å gjøre større investeringer på linjenettet.

Moderne historie

Omstrukturering

Vesterålens Kraftlag skiftet i 1994 navn til Vesterålskraft AS. Selskapet ble i 1996 splittet opp i et morselskap, nettselskapet Vesterålskraft Nett AS, og et heleid datterselskap, produksjons- og omsetningsselskapet Vesterålskraft Produksjon AS. Kraftomsetningen til kundene ble i 1999 overtatt av Kraftinor AS, et omsetningsselskap som ble etablert av Vesterålskraft, Lofotkraft Produksjon AS og Narvik Energi AS. Vesterålskraft solgte seg ut av Kraftinor i 2004. I 2006 opprettet Vesterålskraft det heleide datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd AS.

Vindkraftutbygging

Vesterålens Kraftlag bygde i 1991 ei vindmølle på Nautneset i Hovden i Bø, som et prøveprosjekt. Denne vindmølla er fremdeles i drift. Etter at Vesterålskraft gikk sammen med Narvik Energi AS (nå Nordkraft AS) og dannet utviklingsselskapet Vesterålskraft Vind AS i 2004, ble det planlagt nye vindmølleprosjekter. Planene om å bygge ei ny, større vindmølle på Tarholmen nord for dagens mølle i Hovden, ble skrinlagt etter avslag fra fylkesarkeologen i Nordland, på grunn av kulturminner i området. Planene om å bygge en større vindmøllepark på Bufjellet ved Nykvåg ble også skrinlagt, på grunn av at ti rødlistede holder til i dette området. I Hovden eksisterer fremdeles en plan om å bytte ut dagens vindmølle med ei større og mer effektiv vindmølle på samme sted.

Det vindmølleprosjektet som ligger nærmest å bli gjennomført, er planene om å bygge en vindmøllepark på Ånstadblåheia i Sortland. Der planlegger Vesterålskraft å bygge 14 vindmøller på et 5 km² stort område. Hvis anlegget blir vedtatt, kan vindmølleparken stå ferdig i 2014.

Fjernvarmeanlegg

Vesterålskraft bygde et fjernvarmeanlegg på Sortland i perioden 2001-03. I 2003 overtok Vesterålskraft et kommunalt fjernvarmeanlegg på Myre, som ble oppgradert og satt i drift igjen året etter.

Forsøk på oppkjøp

Kraftselskapet Trondheim Energi, som er heleid av Statkraft, la i mars 2009 inn bud på Vesterålskraft Nett AS. Politikerne i Vesterålskrafts eierkommuner var imidlertid ikke svært positive til å selge.

Kilder

Hovedkilder

• Herleiv Dahl: El-kraft til et øyrike. Sortland 1979. (jubileumsbok utgitt ved Vesterålens Kraftlags 40-årsjubileum)
• Vesterålskraft: 70 år med Vesterålskraft Arkivert 28. desember 2009 hos Wayback Machine. (jubileumsavis utgitt ved Vesterålskrafts 70-årsjubileum i 2009)
• Vesterålskraft: Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Arkivert 17. januar 2014 hos Wayback Machine. (særlig s. 9 og 19-24)

Eksterne lenker

• Vesterålskraft AS