Trollformel eller trylleformel[1] er magiske ord («trylleord»), rituelle anvisninger eller episke beretninger som ble antatt å kunne kaste trolldom over noen eller noe, eller verne mot sykdomsdemoner og onde krefter i tilværelsen. I svartebøkene omtales slike formler som «magiske oppskrifter». Trollformlene er dels basert på avskrifter, dels på muntlig overlevering.

Historikk

rediger
 
Abracadabra eller abrakadabra er en trylleformel fra senantikken som fremdeles brukes av tryllekunstnere. Skrevet i den avtagende formen som på bildet, ble ordet brukt for å få feber til å forsvinne.

Enkelte trollformler var kjent allerede i oldtidskulturene i det gamle Egypt og Mesopotamia. De eldste bevarte svenske trollformelene ble nedskrevet på 1400-tallet. Såvel nyere tids tradisjonsinnsamling som rettsforhørene etter hekseprosessene16- og 1700-tallet i Europa og Norge, vitner om at en mengde trollformler fantes som allment kunnskapsforråd blant allmuen. I svartebøkene ble ofte trylleordene eller selve «maningen» skrevet med trollruner, lønnskrift.

En berømt og vidt distribuert formel er den såkalte «andre merseburgerformel» for å helbrede hestens bein. Formelen synes oppstått i skjæringspunktet mellom hedensk og kristen tid. «Efesiske ord» (Ephesia grammata, etter byen Efesos i Lilleasia) er ordsammensetninger eller bokstavkonstruksjoner. Mest kjent av «efesiske ord» var en rekke på seks tulleord:

ἄσκι, κατάσκι, λίξ/αἶξ, τϵτράξ, δαμναμϵνϵύς, αἴσιον/αἴσια (aski(on) kataski(on) lix tetrax damnameneus aision/aisia).[2][3] En versjon av denne formelen gjenkjennes på en ødelagt innskrift fra Himera på Sicilia, og dateres til kartagernes ødeleggelse av byen i 409 f.Kr.[4]

I enkelte norske formler opptrer germansk-norrøne gudenavn, mens det i senere svarteboksoppskrifter er Jesus, St. Peter, St. Olav eller andre helgener i rollen som helbredere. En trylleformel fra Lindås i 1753 er et forsøk på å verge seg mot onde makter:

Jesus, Guds sønn, ga meg rømmen kinna,
jomfru Maria ba meg smøret vinna.
«Hvad gjøre du?» sagde Jesus.
«Æg står her og kinna, min velsignede sønn.»
«Æg skal velsigne rømmen din,» sagde Jesus.
«Æg skal velsigne smøret ditt fra trollkoners hand,
fra fienden, fra alle de som svika kan.»[5]

I norsk tradisjon opptrer trylleformler ofte som episke fortellinger av «møtetypen», hvor helgenen konfronteres med en sykdomsdemon, ofte omtalt som «Tussen den lede». De innleder en dialog, som ender med at demonen vises bort til et øde sted, for eksempel under en jordfast stein

i en skog der ingen bor
og til det vann hvor ingen ror.

Fra forhøret av Maren Larsdatter som sto tiltalt som heks i 1638, heter det i Østerdals tingprotokoll:

Vor Herre Jesus gik sig Veien frem;
der mødte ham den lede Tuss.
«Hvor skal du gaa?» sagde vor Herre.
«Jeg gaar mig i By og Bygd,
jeg suger blod og slider Kjød.»
«Jeg skal dig vende,» sagde vor Herre,
«fra N. N. neden under Stok og Sten
og ingen Mand til Mén.»[6]

Andre formler er ledsaget av magiske ritualer som den syke eller helbrederen skal utføre. Da Asbjørnsen skadet seg på fottur, fikk han Berthe Tuppenhaug til å lese over foten sin. Hun var viden kjent som klok kone, «den fremste signekjerring på lang lei». På Asbjørnsens tid var signing kjent som ren overtro, men i 1594 ble Anne Knutsdatter brent på Nordnes i Bergen for slik praksis. Hun var forvist fra Stavanger for å ha drevet med «signing og maning», flyttet til Bergen, men der ble hun tatt for å ha lest over en syk nabokone med et stykke ingefær og en bønn:

Fly bort du fule skam, Gud fri oss fra laster og skam,
i tre navn, Gud faders, sønn, og helligånd. Amen.[7]

Enkelte trolldomsord, som senere har gått over i tryllekunsten og underholdningsindustrien har sitt opphav fra tradisjonelle trollformler, for eksempel hokuspokus, simsalabim og sesam. Trollformlene for å mane frem onde ånder forekommer langt sjeldnere i svartebøkene enn hva dens rykte skulle tilsi. «Epagoge» er betegnelsen på slike formler. Se svartekunst.

Ordmagi og trollformler i dag

rediger

I tillegg til sin konkrete betydning rommer ord et assosiasjonsinnhold som skaper indre bilder og påvirker folk. Dette utnyttes i poesi og skjønnlitteratur, i reklame, propaganda og politisk debatt. Det blir en slags moderne ordmagi når våpenprodusenter gir sin drapsteknologi navn fra gresk mytologi, reklamebyråer gir varer og tjenester internasjonale betegnelser for å fremme salget i et globalt marked, eller politikere pakker inn ordninger og avgjørelser i forskjønnende omskrivninger. Denne oppfatningen av ordet som et maktmiddel med magisk kraft kommer til uttrykk når Johannesevangeliet innledes med ordene: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»

Noen tradisjonelle trylleformler lever videre som rester etter gamle skikker og folketro, slik som de velkjente uttrykkene «abrakadabra», «hokus pokus», «simsalabim» og «sesam sesam».

Referanser

rediger
  1. ^ «trylleformel» NAOB.no
  2. ^ Alberto Bernabé: The Ephesia Grammata: Genesis of a Magical Formula
  3. ^ Ephesia grammata
  4. ^ David Jordan: Ephesia grammata at Himera
  5. ^ «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 154), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9
  6. ^ RA Østerdals Tingprotokoll for 1638-41 = Bang nr. 178
  7. ^ «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 168)

Se også

rediger

Kilder

rediger
  • Anton Christian Bang: Norske Hexe-Formularer og ¨magiske Opskrifter. Ny utgave med forord og registre av Velle Espeland. Ka forlag. Oslo 2005. (Første gang utgitt i 1901-02.)
  • Ronald Grambo: Norske trollformler og magiske ritualer. Universitetsforlaget. Oslo 1979.
  • Ferdinand Ohrt: Danmarks Trylleformler, I-II. Folklore Fellows Publications Northern Series No. 3. København 1917-21.
  • Ferdinand Ohrt: Trylleord. Fremmede og danske. Danmarks Folkeminder nr. 25. Det Schønbergske Forlag. København 1922.
  • Ferdinand Ohrt: De danske Besværgelser mod Vrid og Blod. Tolkning og Forhistorie. Bianco Lunos Bogtrykkeri. København 1922.

Eksterne lenker

rediger