Trollformel
Trollformler eller hekseformularer, på dansk kalt trylleformularer, er magiske ord («trylleord»), rituelle anvisninger eller episke beretninger som blir brukt enten til å kaste trolldom over noen eller noe, eller verne mot sykdomsdemoner og onde krefter i tilværelsen. I svartebøkene omtales slike formler som «magiske oppskrifter». Trollformlene er dels basert på en avskriftstradisjon, dels på muntlig tradering.
Historikk Rediger
Enkelte trollformler er meget gamle og ble brukt allerede i oldtidskulturene i det gamle Egypt og Mesopotamia. De eldste bevarte svenske trollformelene ble nedskrevet på 1400-tallet. Såvel nyere tids tradisjonsinnsamling som rettsforhørene etter hekseprosessene på 16- og 1700-tallet i Europa og Norge, vitner om at en mengde trollformler fantes som allment kunnskapsforråd blant allmuen.
De forløsende magiske ord, selve maningen, ble gjerne mumlet eller putret. I svartebøkene hender det tilsvarende at trylleordene eller maningen er skrevet med lønnskrift eller runebokstaver.
Trollformlene kan være av mange slag. I norsk tradisjon er det episke fortellinger av møtetypen, hvor en eller flere hellige personer, for eksempel Jesus, St. Peter, jomfru Maria eller Hellig Olav, blir konfrontert med en sykdomsdemon, ofte omtalt som «Tussen den lede». De innleder en dialog, som ender med at demonen vises bort til et øde sted, for eksempel under en jordfast stein i en skog der ingen bor og til det vann hvor ingen ror.
Fra forhøret av Maren Larsdatter, som sto tiltalt som heks i 1638, heter det i Østerdals tingprotokoll[1]:
- Vor Herre Jesus gik sig Veien frem;
- der mødte ham den lede Tuss.
- «Hvor skal du gaa?» sagde vor Herre.
- «Jeg gaar mig i By og Bygd,
- jeg suger blod og slider Kjød.»
- «Jeg skal dig vende,» sagde vor Herre,
- «fra N. N. neden under Stok og Sten
- og ingen Mand til Men.»
Andre formler er ledsaget av magiske ritualer. Her beskrives en rituell handling eller et atferdsmønster som den syke skal utføre under oppsyn og kommando av helbrederen (en klok kone eller signeren).
En berømt og vidt distribuert formel er den såkalte andre merseburgerformel for å helbrede hestens bein. Formelen synes oppstått i skjæringspunktet mellom hedensk og kristen tid. I enkelte formler opptrer germansk-nordiske gudenavn, mens det i senere svarteboksoppskrifter er Jesus, St. Peter, St. Olav eller andre helgener som opptrer som helbrederne.
Efesiske ramser (etter byen Efesos i Lilleasia) er ordsammensetninger eller bokstavkonatruksjoner. Slike er særlig brukt i forbindelse med å minske feber eller ta vekk tannpine. Ordet skrives, og for hver gang med en bokstav mindre. Samtidig somordet minsker fjernes også plagene. Et slikt tryllord er abrakadabra.
Enkelte trolldomsord, som senere har gått over i tryllekunsten og underholdningsindustrien har sitt opphav fra tradisjonelle trollformler, for eksempel hokuspokus, simsalabim og sesam.
Trollformlene for å mane frem onde ånder forekommer langt sjeldnere i svartebøkene enn hva dens rykte skulle tilsi. Epagoge er betegnelsen på slike formler. Se nigromantikk.
Ordmagi og trollformler i dag Rediger
All slags språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. Språk er også et maktmiddel i kommunikasjonen mellom mennesker, der det gjelder å beherske den andres språk for å bli fortstått og oppnå det en vil, enten det gjelder fremmedspråk, fagsjargong eller herskerspråk i en maktelite eller sosial gruppe.
Ord er instrumenter eller redskap i all muntlig og skriftlig kommunikasjon, og det er et uttall eksempler på bruk av språk som nærmer seg ordmagi. Krangler og diskusjoner er kamper om ord der enkeltformuleringer kan få avgjørende betydning for utfallet. Kraften i ord blir spesielt synlig i språkstrider der visse ordformer blir betraktet som riktigere og bedre enn andre. I tillegg til den konkrete betydningen rommer også ord et assosiasjonsinnhold og en psykologisk ladning som skaper indre bilder og påvirker folks opplevelser og følelser. Dette utnyttes særlig tydelig i poesi og annen skjønnlitteratur, i reklame, propaganda og politisk debatt. Det kan derfor betraktes som moderne ordmagi når våpenprousentene kaller opp sin drapsteknologi etter gresk mytologi, reklamebyråer gir varer og tjenester internasjonale betegnelser for å fremme salget i et globalt marked, eller politikere pakker inn ordninger og avgjørelser i forskjønnende omskrivninger. Enkelte anser sogar politikk kun som en kamp om ord for å kunne styre folks meninger i bestemte retninger.
Denne oppfatningen av ordet som et grunnleggende maktmiddel med magisk kraft kommer til uttrykk blant annet i Bibelen, der Evangeliet etter Johannes begynner med følgende skapelsesberetning: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
Tradisjonelle trollformler er derimot ikke like utbredt som før, men lever videre som rester etter gamle skikker og folketro. Det kan for eksempel være forskjellige hilsener og lykkeønskninger som må uttrykkes på et bestemt vis, eller faste bønner og rituelle formuleringer i gudstjenester og andre formelle sammenhenger. Troen på ordmagi viser seg også i respekten for banning, tabuord og kallenavn. Dessuten brukes fortsatt varianter av gamle trylleord i populærkulturen og av tryllekunstnere, ord som abrakadabra, hokus pokus, simsalabim og sesam sesam.
Se også Rediger
Referanser Rediger
- ^ RA Østerdals Tingprotokol for 1638-41 = Bang nr. 178
Kilder Rediger
- Anton Christian Bang: Norske Hexe-Formularer og ¨magiske Opskrifter. Ny utgave med forord og registre av Velle Espeland. Ka forlag. Oslo 2005. (Første gang utgitt i 1901-02.)
- Ronald Grambo: Norske trollformler og magiske ritualer. Universitetsforlaget. Oslo 1979.
- Ferdinand Ohrt: Danmarks Trylleformler, I-II. Folklore Fellows Publications Northern Series No. 3. København 1917-21.
- Ferdinand Ohrt: Trylleord. Fremmede og danske. Danmarks Folkeminder nr. 25. Det Schønbergske Forlag. København 1922.
- Ferdinand Ohrt: De danske Besværgelser mod Vrid og Blod. Tolkning og Forhistorie. Bianco Lunos Bogtrykkeri. København 1922.
Eksterne lenker Rediger
- (en) Magic words – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
