Åpne hovedmenyen
Adolph Tidemands maleri «En signekjerring» fra 1857. Den gamle kvinnen spår om framtida til det sjuke barnet i vogga mens mora ser på. Signekjerringer utførte folkelige, magiske ritualer. Bildet over viser maleriet speilvendt.[1]

Signekjerring, signekone, signekvinne eller runekjerring er norske betegnelser på kvinner som i det gamle bondesamfunnet dreiv med signing[2] og signekunstner, det vil si brukte tegn og trylleformler i magisk, oftest folkemedisinsk mening for å helbrede eller beskytte noen. Menn som gjorde det samme, ble kalt signe- eller runekaller. Virksomheten ble drevet til inn på 1900-tallet.[3]

Kloke koner og menn som har gitt hjelp, råd og forklaringer ved sjukdom hos mennesker og dyr har vært del av folkemedisinen over hele verden. Slike signere har vært sjamaner, medisinmenn, hekser, healere, kvakksalvere, urtekyndige og andre helbredere som har drevet med spådomskunster og alternativ behandling.

Innhold

Kjente signekjerringer og -kallerRediger

 
Illustrasjon av Hans Gude til folkeeventyret En signekjærring[4] i Norske folke- og huldre-eventyr fra 1879.

Av kjente signekjerringer eller folkemedisinere i Norge kan nevnes Berthe Toppenhaug (1764—1840) og Anne Brandfjeld (1815—1905). Andre berømte kloke koner er Lisbeth Nypan (1610—1670), som forøvrig ble brent som heks, Mor Sæther (1793—1851) og Elseby den trollkyndige (1798—1865). Knut Rasmussen Nordgaarden («Vis-Knut», 1792—1876) var en folkemedisiner som var kjent for synske evner og helbredende krefter.

Da eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen var huslærer i Gjerdrum 1836—1837, møtte han Berthe Toppenhaug etter et fall på ski; hun behandla foten hans med brennevin og trolldomsformler og fortalte flere sagn om møter mellom mennesker og underjordiske. «Berte Tuppenhaugs fortellinger» [5] kom første gang på trykk i Den Constitutionelle i 1843 under tittelen «En Signekjærrings Fortællinger»[4] og siden i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. I tredje utgave i 1870 fikk teksten den nåværende tittelen for å skille den ut fra en annen storfortelling i samlinga med navnet «En Signekjerring».[6]

Folkemedisinsk virksomhet har fortsatt i alternativ behandling under ulike navn og forklaringer. For eksempel kan den klarsynte Snåsamannen, predikanten Svein-Magne Pedersen og andre kalles moderne signekjerringer og -kaller.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger