Sjamanisme

tradisjonsbasert folkemedisin og spirituell utøvelse
(Omdirigert fra Sjaman)
Shaman omdirigerer hit. For det finske folk metal-bandet som tidligere het Shaman, se Korpiklaani.

Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden. [1] [2]

Bilder av sjamaner blant samer i Norge, fra Sibir og blant inuitter i Alaska.
Innen samisk religion hadde sjamanen/noaidien en sentral rolle. Kobberstikk av sørsame med runebomme etter «levende tegninger» av Knud Leem, 1767.

De som praktiserer sjamanisme omtales som sjamaner. Sjamanisme er en særpreget teknikk for å oppnå ekstase eller transe.[3][4]

Sjamanen opptrer som et bindeledd mellom menneskene i sin kultur og åndene, inkludert forfedrenes ånder. Bindeleddet blir konkretisert gjennom sjamanens redskaper og symboler.[5][6] «Sjamanens tre» er et symbol som går igjen i flere kulturer.[7] Treet blir sett på som et vesen med røttene i underverden. Stammen i midten er der menneskene holder til, og toppen er den som strekker seg til verden over.[8][9] Selv om årsak til en sykdom ligger i det åndelige riket, brukes åndelige og fysiske metoder for å få vekk blokkeringen som gjør individet syk. Som regel reiser en sjaman til åndeverden for å bli konfrontert med det som trenges å gjøres frisk i en person sin sjel. Mange sjamaner har kunnskap om medisinske planter og urter som finnes der de bor. På flere steder lærer sjamaner hvilken helbredende effekt en plante har og hvordan utnytte dens egenskaper. I det peruanske miljøet bruker sjamaner noe som kalles for icaros for å fremkalle ånder. Bruk av totemiske gjenstander som steiner med spesielle krefter er vanlig og kan være til god hjelp.[10] Platon skrev i verket Phaedrus at de første profetene var ordene til en eik. Han skrev at de som levde på den tiden synes det var givende nok å høre på en eik eller stein, så fremst de fortalte sannheten.[11]

Vanligvis kategoriseres sjamanisme som naturreligion sammen med paganisme, det til forskjell fra semittiske religioner (kristendom, jødedom og islam) og østlige (buddhisme, hinduisme).[12]:66 Sjamanisme beskrives som en måte å utforske virkeligheten på, en rituell uttrykksform og kan ha vært menneskets eldste åndelig praksis.[12]:264[13]:17 Sjamanisme har vært praktisert i tusenvis av år og arkeologer har funnet spor sjamanistisk virksomhet mer enn 30 000 år tilbake, det vil si tilbake til steinalderen. Sjamanisme har vært praktisert fra Grønland til Afrika, Asia, Amerika, Australia og det førkristne Europa. Sjamanistiske tradisjoner har også gitt inspirasjon til nyreligiøse retninger hvor tilhengerne anser seg selv som tradisjonsbærere av urfolks opprinnelige religion.

Definisjon og etymologiRediger

Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.»[trenger referanse] Siden slike verdener ikke er allment erkjent, er det også andre måter å forklare sjamanismen på gjennom ulike tolkninger av de ytre manifestasjonene.

Sjamanens reise går enten til oververdenen, til underverdenen eller til åndeverdenen i midten.[14] I flere kulturer, inkludert den norrøne, er dette knyttet til fortellingen om verdenstreet. Sjamanismens kjerne er ikledd forskjellige kulturers skikker, sanger, mytologi osv. Sjamanen har ulike teknikker og verktøy tilgjengelig. I samisk kultur heter sjamanen «noaide». I norrøn sammenheng er det seiden og volvene som representerer den lokale formen for sjamanisme.

Begrepet sjamanisme skriver seg fra Sibir der det ble studert tidlig.[4]:15 En sjaman betyr «en som ser» og skriver seg fra det sibirske tungusiske språk (sáman) og betød opprinnelig en lege eller trollmann. Sjamanisme brukes om lignende praksis hos for eksempel samiske noaider (sjamaner) eller indianske medisinmenn.[12]:264 På samisk omtales sjamanisme som noaidevuohta og noaide har blitt oversatt som «trollmann, troll, heks».[3]

Ordet «sjaman» kommer fra tungusisk/evensk šamán, der det kan bety «den som vet/den som har kunnskap». Det ble innført i vestlige språk gjennom selvbiografien til russeren Avvakum (1673). Den videre opprinnelsen er omstridt, men stammer kanskje fra det kinesiske 沙门 sha men «buddhistmunk» fra prakritisk samaya-, fra sanskrit sramana-s «buddhistisk asket».[15] Det er også foreslått et lån fra pali, śamana, og endelig fra sanskrit śramana «asketisk», fra śramati «han svimler».

Sjamanens funksjonRediger

Det er mange varianter av sjamaner over hele verden. Disse funksjonene har noen felles underliggende konsepter: Konseptet om sjelen og konseptet om ånder. En sjaman kan betjene flere funksjoner i et samfunn, som:[16][17]

  • kommunisere med åndeverden
  • forebygge sykdom
  • helbrede
  • tolke drømmer
  • fungere som psykopomp, dvs. veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i verden
  • harmonisere menneskets forhold til natur og gude-/åndeverdenen
  • lede seremonier
  • lede ofringer
  • utføre spådom eller/og noen ganger forutsi fremtidige hendelser
  • bære tradisjonen videre ved å for eksempel memorere lange sanger eller fortellinger

En sjaman får kunnskap ved å reise mellom dimensjoner for så å opptre som en ambassadør mellom den fysiske verden og åndeverden. Vanligvis kan det brukes hjelpemidler til å kommunisere med ånder, forfedre, elementene eller andre energier, enheter og intelligensformer som er til tjeneste for en helse og velvære som gagner alle. Sjamaner bruker åndelige verktøy for å få tilgang til visse åpninger som gir dem mulighet til å kommunisere og skape et forhold med andre intelligensformer. [18]

Sjels og åndskonseptRediger

Se også: Sjelsdualisme

ÅnderRediger

Ånder er usynlig, men noe sjamaner kan eller enten se, høre, føle eller sense. Ånder blir sett på som levende personer som tidligere kan ha vært i en menneske- eller dyrekropp. Noen dyr som fortsatt lever, kan fremdeles bli sett på som ånder (hvilket som oftest er ørn, slange, jaguar og rotte). En tro som er knyttet til ånder kan gi forklaring til flere fenomener. Historiefortelling eller å opptre som en sanger kan forstås bedre hvis hele trossystemet blir undersøkt. En person som memoriserer lange tekster, sanger eller kan spille et instrument kan sees på som en som får kontakt med åndene (som khanty-folket).[19]

TotemdyrRediger

Sjamaner har tro på at alle har totemdyr med seg som kan hjelpe gjennom livet og ved sykdom. Dyret kan opptre som en åndelig veileder hvor hvert dyr har ulike egenskaper alt ettersom hva individet trenger til de ulike periodene. I noen vestlige samfunn er det ikke gitt lærdom i å verdsette dyrenens egenskaper og hvilke hjelp dyrene kan gi. Ved å sette pris på totemdyrene dine gir du beskjed til dem at den hjelp de gir deg, er satt pris på. Ved å hedre skaper du og en tettere forbindelse med dyrene som kan komme til nytte i senere kriser. Å hedre dem trenger ikke være avansert, men kan være så enkelt som å si takk eller å ha et objekt eller bilde som representerer dem. Sjamanisme setter pris på livet og all visdommen som finnes rundt oss.[20]

Infertilitet hos kvinnerRediger

Dette problemet antas å bli kurert ved at sjelen skaffer seg det forventede barnet.[21]

HelbredelseRediger

En sjamanistisk helbredelseseremoni er en teknikk som omfattes av flere verktøy. Det innebærer helbredelse både på det fysiske, mentale, emosjonelle og spirituelle nivået av sjelen. Sjamanistisk helbredelse er ikke en kur ene og alene, men mer som en kraftig helbredningskatalysator av en sykdom. Når en sjaman gjennomfører en sjamanistisk helbredelseseremoni kobler de seg til åndeverden på vegne av en klient for så å bringe innflytelsen av dem til klientens sjel.[22] Det er gjennom denne prosessen at all energi som er skadelig forsvinner og det er også her en manglende energi som en klient ikke har, returneres tilbake. Helbredelseprosessen skaper en balanse i klientens kropp for at klienten lettere skal bli frisk. Helbredelsen kan manifestere seg på flere måten. En klient som er syk kan begynne helbredning når kroppen har gjennopprettet en balanse. Klienten kan sense at de er roligere eller er mer mentalt klar. Klienten kan i prosessen få tilgang til følelser som tidligere har vært undertrykt eller ende opp med å se nye muligheter som tidligere ikke har vært til stede (ny lege, medisiner eller psykolog som plutselig kommer til syne). Måten helbredelse manifesterer seg på, er ikke viktig. Det som betyr noe er at helbredning er mulig når et individ er balansert. Sjamanistiske helbredningseremonier veksler mellom terapi og medisinsk behandling. En sjamanistisk helbredning er ikke erstatning for medisinsk eller psykologisk behandling. Med sjamanistiske helbredningsseremonier, medisin og psykologi kan de samarbeide med hverandre for å best mulig mestre å behandle syke individer.[23]

De som har vært gjennom et traume, enten mentalt eller fysisk kan ha fått en skade på en del av sjelen, hvilket gjør dem sårbar for sykdom, uflaks og depresjon. Det er disse menneskene som best har nytte av en sjamanistisk helbredning. En sjaman reiser til åndeverden enten med egen innsats eller ved å snakke med de åndelige veilederne/dyrene sine.[24]

RollerRediger

Mange sjamaner har drømmer eller visjoner som formidler budskap. Rollen til en sjaman kan gjelde å veilede en avdød sjel eller gruppe til deres rettmessige sted og hjelpe til med helbredning av sykdom og diverse plager. Plager kan være fysiske eller mentale (inkludert psykosomatiske) plager.

I visse miljøer finnes det en rekke sjamaner som gjennomfører spesialiserte funksjoner. Hos Nanai-folket fungerer sjamanen som en psykopomp. Andre spesialiserte sjamaner skiller seg ut i forhold til hvilke type ånder eller åndeverden som sjamanen samarbeider med. Disse rollene varierer mellom sjamaner i ulike grupper som Nenets, Enets og Selkup.[25]

UtbredelseRediger

 
Kvinnelig sjaman, trolig fra khakas-folket i Russland, fotografert i 1908 av S. I. Borisov.

Sjamanisme er godt dokumentert i mange såkalt primitive religioner, men er ikke i seg selv noen religion, snarere et religiøst kompleks, som i ulike former har eksistert over store deler av verden til alle tider. I nyere tid har den overlevd i avsides deler av Nord-Amerika, Nord-Europa (hos samene frem til slutten av 1700-tallet), Nord- og Sentral-Asia, men den kjennes også fra flere store statsreligioner, slik som den kinesiske statsreligionen rundt år 500 f.Kr, som hadde røtter langt tilbake i tidligere dynastier.[26]

En av de eldste bevarte kildene som omtaler samisk sjamanisme er Historia Norvegiae, en latinsk tekst som trolig skriver seg fra slutten av 1100-tallet. Samisk sjamanisme er trolig beslektet med sjamanisme hos sibirske folkegrupper.[3]

Etnologisk beskrivelseRediger

Etnologene fant ut at spirituell praksis i urbefolkninger over store deler av verden ofte var bygget rundt en kjerne av grunnelementer; transetilstander, kontakt med hjelpedyr eller hjelpeånder, og aktiv samhandling med disse. De urgamle sjamanistiske teknikkene ble observert både i jeger- og sankersamfunn og i historiske overleveringer.

Avhengig av hvor strengt betegnelsen blir avgrenset, har etnologer argumentert for at sjamanisme er spesielt for tungusernes kultur, at sjamanisme er spesielt for urfolkene i Sibir basert på fellestrekk ved ritualer, eller at sjamanismen er felles for alle urfolk gjennom en lignende naturforståelse. I tillegg har betegnelsen fått moderne anvendelse i det som kalles «nysjamanisme».[27]

Økologisk aspektRediger

Blant Tucano-folket finnes det et system for forvaltning av miljøressurser for å unngå ressursuttømming gjennom for mye jakt på dyr. Systemet er konseptualisert mytologisk og symbolsk at brudd på jaktbegrensingene kan føre til sykdom. Sjamanen kan i et økologisk aspekt ha en lederrolle og aktivt sørge for å begrense utførelsene av jakt og fiske for å sørge for å opprettholde mangfoldet av arter i samfunnet som gjør næringskjeden overlever.

ØkonomiRediger

Sjamaner lever som alle andre. På grunn av populariteten til ayahuasca-turismen i Sør-Amerika, er det utøvere i områder som besøkes av backpackere som tjener penger på å lede seremonier.[28]

Moderne sjamanismeRediger

 
Sjaman i transe

Det finnes fortsatt sjamaner i dag som overleverer sin tradisjon fra generasjon til generasjon, men de fleste moderne sjamaner, nysjamaner, får sin viten gjennom oppblomstringen sjamanisme har hatt i vestlige samfunn (New age). Denne formen for sjamanisme henter teknikkene sine fra flere ulike kulturer, men primært får sjamanen visdom og sin praksis gjennom kontakt med gude-/åndeverdenen. Som disse legger også den moderne sjaman stor vekt på personlige erfaringer og opplevelser.[29] Sjamanen blir sjaman gjennom trening eller et kall. Sjamaner går vanligvis gjennom en individuell innvielsesopplevelse. Den kan foregå frivillig, ved hjelp av ulike teknikker som faste, isolasjon eller inntak av hallusinogene planter. Det kan også foregå ufrivillig, for eksempel ved alvorlig sykdom hvor man kan oppleve en konfrontasjon med døden. Sjamaner kan arbeide i grupper, men først og fremst er dette en individuell vei som vandres alene. Du trenger ikke å være født inni en sjamanisk familie for å bli sjaman. En sjaman velges av åndeverden og har ingenting med gener og arv å gjøre.[30]

Sjamanisme er nært knyttet til naturens mysterier, og den individuelle sjaman søker fortrinnsvis sine visjoner i naturen. Sjamanen arbeider i en endret bevissthetstilstand. Ved hjelp av dans, tromming, kraftsanger, faste og lignende oppnår sjamanen en transetilstand som gjør det mulig å foreta sjelereiser til andre verdener. Med erfaring danner sjamanen seg et bilde av landskapet i de ulike verdenene, og kan navigere etter dette kartet når han/hun reiser for å søke kunnskap. Man snakker ofte om tre ulike verdener: over-, mellom- og underverden. Oververdenen er gudenes domene, og kjennetegnes av å være lys, luftig, eterisk og vidstrakt. Mellomverdenen er vår verden, og i underverdenen finner vi gjerne dødsriket og ulike ånder og krefter. Det sjamanistiske verdensbildet er holistisk, og man opererer med en syklisk tidsforståelse. De fire elementkreftene spiller ofte en viktig rolle. Også i sjamanisme oppfattes Jorden og naturen som hellig; «Jorden er vår Mor».

Sjamanismen bygger på en nær kommunikasjon med gude-/åndeverdenen. For eksempel finner sjamanen som oftest sine skytsånder i underverdenen. Skytsåndene er sjamanens hjelpeånder. De fungerer som veiledere, lærere og beskyttere, og de gir sjamanen kraft. Ofte opptrer disse åndene i dyreskikkelse, derav navnet kraftdyr eller totemdyr.

I Norge ble Sjamanistisk Forbund registrert som livssynssamfunn i 2009.[31]

PraksisRediger

På generell basis krysser sjamaner en akse kalt mundi for så å reise til åndeverden for å utføre en bevissthetsovergang, være i en ekstatisk transe eller ved å bruke enteogener eller rituelle forestillinger. Metodene som brukes er forskjellige og brukes ofte med hverandre.

EnteogenRediger

 
En blomstrende San Pedro som har vært brukt i over 3000 år er en enteogen kaktus. I dag er flertallet utvunnet av meskalin fra columnar kaktus, som er en ikke svak peyote.

En enteogen er et psykoaktivt stoff som brukes i en religiøs, åndelig eller sjamanistisk kontekst. Enteogener har vært brukt til ritualiserte kontekster i tusenvis av år. Den religiøse betydningen er godt etablert i antropologiske og moderne bevis, hvilket kan inkludere: peyote[32], soppene psilocybin og Amanita muscaria[33], uherdet tobakk[34], cannabis[35], ayahuasca[36], Salvia divinorum[37], iboga[38] og Ipomoea tricolor.

Noen sjamaner observerer kostholdssmessige eller spesifikke restriksjoner som er spesielt i deres tradisjon. Disse formene for begrensinger er mer enn bare kulturell. Som et eksempel kan en spesifikt diett tilegnes av sjamaner og lærlinger før de deltar i en ayahuasca-seremoni som inkluderer mat som er rik på tryptofan (en biosynetisk forløper av serotonin, og ikke minst det å unngå mat som er rik på tyramin, hvilket kan føre til en hypertensiv krise hvis de blir inntatt med MAOIS som finnes i ayahahuasca og kan gi avholdenhet til alkohol eller sex.[39]

Enteogen har tidligere historie med kmodifikasjon, spesielt angående spirituell turisme. Land som Brasil og Peru har ofte møtt tilstrømning av turister helt siden den psykdeliske tiden begynte på slutten av 1960-tallet. Dette er kalt for "ayahuasca-turisme".[40]

Musikk og sangRediger

Akkurat som sjamanismen i seg selv, er musikk og sang relatertbart i opptil flere mangfoldige kulturer. I mange tilfeller er musikk som er relatert til sjamanisme ment å imitere naturlyder via onomatopoeia.[41]

Andre formerRediger

Gjenstander som kan brukesRediger

Noen sjamaner kan bruke ulike materialer i sin praksis basert på hvilken kultur de er i.

  • Sjamantromme - Trommer brukes av mange sjamaner. Å slå på en tromme gjør at sjamanen klarer å endre bevissthetstilstanden til å komme i en transelignende tilstand der de utfører en sjamanistisk reise mellom den fysiske- og den åndelige verden på vegne av et individ. Dette gjør at de lettere ser hva som ligger bak den fysiske manifestasjonen av individets sykdom siden sjamanen vet at alle fysiske plager er resultat av forstyrrelser i LEF (lysende energifeltet). Trommen brukes til å bryte opp og spre energien i og rundt om kroppen. Sjaman-trommer konstrueres vanligvis av dyrehud som er strukket og bøyd over en trebøyle.
  • Kniv - Et annet verktøy er en sjamanistisk kniv som kan brukes til å kutte sterke energibånd som gjør at klientens vitalitet fort uttømmes. Å fjere disse energibåndene kan gi lettelse for klienten med fysiske smerter. Den sjamanistiske kniven brukes kun til dette formålet og må holdes avskilt fra matlaging eller som utstyr til camping.
  • Kvarts krystall - En dobbelterminert klar kvartskrystall er et annet sjamanistisk verktøy som kan brukes. Denne krystallen kan være minst like viktig som det et stetoskop er for legen. Krystallen brukes til å holde på en energi når den er fjernet fra den fysiske eller lysende kroppen. Krystallen kan også bære energier som finnes i klientens "underverden" som er et sted der ubevisst informasjon finnes om livet vårt. Krystallen bærer på energien trygt til de kan leveres tilbake til jorda.

Sjamanen bruker som regel sin egen pust for å animere de fysiske gjenstandene for helbredelse. Pusten, inkudert vann, kan brukes til å åpne opp et rom for å flytte energien og tømme rommet. Pusten er livets essens, som gir tilknytning til ånden. Det aller viktigste verktøyet som brukes av alle sjamaner, er forbindelsen til ånden og evnen til å se hele menneskeheten i en helbrede og sunn tilstand. [42]

Kjente sjamanerRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ "Hva er en sjaman?" dictionary.com.
  2. ^ «Hva tror vi på: – Sjamanistisk Forbund». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  3. ^ a b c Myrhaug, May-Lisbeth (1997). I modergudinnens fotspor: samisk religion med vekt på kvinnelige kultutøvere og gudinnekult. Oslo: Pax. ISBN 8253018665. 
  4. ^ a b Eliade, Mircea (1998). Sjamanisme: henrykkelsens og ekstasens eldgamle kunst. Oslo: Pax. ISBN 8253019475. 
  5. ^ Sjamanisme. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.
  6. ^ Kavenská V1, Simonová H1. pubMED: Ayahuasca Tourism: Participants in Shamanic Rituals and their Personality Styles, Motivation, Benefits and Risks. 29. oktober 2015
  7. ^ The Shaman's Tree: Awakening to the Everyday Miraculous. Robert A Hoffmann. ISBN 978-0971455498
  8. ^ Storm, Bodil. Kjenn din indre gudinne ISBN 978-82-931-6736-5
  9. ^ "For the shaman, the universe is divided into three worlds: the underworld, the middle world, and the upper world. These three worlds are known in various cultures as the Cosmic Tree." Reikishamanichealing. Sjamanisme 101. Besøkt 3. mai 2020
  10. ^ Salak, Kira. "Hell and Back". National Geographic Adventure.
  11. ^ Phaedrus av Platon
  12. ^ a b c Winje, Geir (1999). Fra bønn til magi: nye religioner og menneskesyn. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276342299. 
  13. ^ Svensson, Tom G. (1997). Folk i arktis og sub-arktis. Oslo: Universitetets etnografiske museum. ISBN 8270600164. 
  14. ^ Storm, Bodil. Kjenn din indre gudinne ISBN 978-82-931-6736-5
  15. ^ http://www.etymonline.com/index.php?term=shaman
  16. ^ Mircea Eliade, Shamanism, Archaic Techniques of Ecstasy, Bollingen Series LXXVI, Princeton University Press 1972, s. 3–7.
  17. ^ Samisk healing – godt for kropp og sjel 04.06.2015. Utrop.no.
  18. ^ Spirit Hacking. Verrett, Durek. s. 8-9. ISBN 1250217105
  19. ^ Shamanism and Working With Animal Spirits
  20. ^ Power Animals. Shamanlinks.net
  21. ^ "Marginalized Reproduction: Ethnicity, Infertility and Reproductive Technologies" "To ask a shaman to assist in fertility, a childless couple must go to the shaman's house where his altar is located, and request help formally. Once this is done, the shaman first holds a ritual, 'ua neeb saib' to determine the factor that contributes to the woman's childlessness, ascertaining whether she does not have 'a piece of paper', if she has been 'raug dab' (struck by spirits), or she has disrupted social relationships", s. 158. (2009) Lorraine Culley, Nicky Hudson, Floor van Rooij. ISBN 978-1-84407-578-8
  22. ^ "How Shamanic Healing Works" Centreofexcellence.com.
  23. ^ Shamanic Healing Ceremonies Besøkt 3. mai 2020
  24. ^ 1
  25. ^ "Shamanism in Siberia: Part III. Religion: Chapter IX. Types of Shamans".
  26. ^ Lotte Hedeager: Skygger av en annen virkelighet (s. 76), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8
  27. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 15. mars 2012. 
  28. ^ Kleivan & Sonne 1985: 24
  29. ^ Sjamanisme i praksis - funker det?
  30. ^ "Hvor stammer sjamanisme fra?" Natgeo.no. 3. januar 2013
  31. ^ - Mange tror vi er gærne, Smaalenenes Avis, 13. mars 2018
  32. ^ Voss, Richard W.; Prue (2014). "Peyote Religion". In Leeming, David A. (ed.). Encyclopedia of Psychology and Religion. Boston, MA: Springer. s. 1330–33. doi:10.1007/978-1-4614-6086-2_506. ISBN 978-1-4614-6085-5.
  33. ^ Guzmán, Gastón (2009), "The hallucinogenic mushrooms: diversity, traditions, use and abuse with special reference to the genus Psilocybe", in Misra, J.K.; Deshmukh, S.K. (eds.), Fungi from different environments, Enfield, NH: Science Publishers, pp. 256–77, ISBN 978-1-57808-578-1
  34. ^ Wilbert, Johannes (1987). Tobacco and Shamanism in South America. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-05790-4.
  35. ^ McClain, Matthew Sean (29 July 2016). Herb & Shaman: Recreating the Cannabis Mythos (PhD). Pacifica Graduate Institute. "This study considers the archetypal role of Cannabis in many agricultural rites and shamanic traditions."
  36. ^ Labate, Beatriz Caiuby; Cavnar, Clancy, eds. (2014). Ayahuasca Shamanism in the Amazon and Beyond. Oxford ritual studies. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-934119-1.
  37. ^ Dalgamo, Phil (June 2007). "Subjective Effects of Salvia Divinorum". Journal of Psychoactive Drugs. 39 (2): 143–49. doi:10.1080/02791072.2007.10399872. PMID 17703708. "Mazatec curanderos use Salvia for divinatory rituals and healing ceremonies."
  38. ^ Mahop, Tonye; Uden, Alex; Asaha, Stella; Ndam, Nouhou; Sunderland, Terry (May 2004), "Iboga (Tabernathe iboga)", in Clark, Laurie E.; Sunderland, Terry C.H. (eds.), [pdf.usaid.gov/pdf_docs/PNADA851.pdf#page=178 The Key Non-Timber Forest Products of Central Africa: State of the Knowledge] (PDF), Technical Paper no. 22; SD Publication Series, Office of Sustainable Development, Bureau for Africa, U.S. Agency for International Development, s. 166, retrieved 25 January 2018, "The use of T. iboga in Gabonese religious ceremonies has been recorded from an early date."
  39. ^ Salak, Kira. "Hell and Back". National Geographic Adventure.
  40. ^ Prayag, Girish; Mura, Paolo; Hall, Michael; Fontaine, Julien (May 2015). "Drug or spirituality seekers? Consuming ayahuasca". Annals of Tourism Research. 52: 175–177. doi:10.1016/j.annals.2015.03.008. ISSN 0160-7383.
  41. ^ "Shamanism: A Reader". (2=003) Harveys, Graham. 190-191. ISBN 0-415-25329-2
  42. ^ The Shaman’s Tools. (2017) Dr. Alberto Villoldo. thefourwinds.com

LitteraturRediger

  • Eliade, Mircea (1998). Sjamanisme. Oslo: Pax. ISBN 8253019475.  (original Le chamanisme et les techniques archaïques de l'extase 1951)
  • Ronald Grambo: «Traces of Shamanism in Norwegian Folktales and Popular Ballads. Religious Beliefs Transmuted into Narrative Motifs» (s. 20-46). Fabula 16. Band Heft 1/2. Berlin 1975.

Eksterne lenkerRediger