Merseburgerformelen

Første og andre Merseburgerformel er to trollformler som ble oppdaget i et originalt håndskrift som befant seg i Merseburg i Sachsen. Håndskriftet, som også inneholder pønitenser, historiske notiser og kronikat, er datert til omkring år 900. Funnet av Die Merseburger Zaubersprüche var en sensasjon, som først ble presentert vitenskapelig gjennom en artikkel av Jacob Grimm i 1842.

Første og andre Merseburgerformel. Merseburger Domstiftsbibliothek, Codex 136, f. 85r.

Første Merseburgerformel Eiris sazun idisi, sazun hera duoder. suma hapt heptidun, suma heri lezidun suma clubodun umbi cuoniouuidi: insprinc haptbandun, inuar uigandun.

Vår oversettelse: En gang satt nornene på dette sted og annetsteds. Noen festet lenker, noen hindret hæren, noen løsnet båndene for de tapre, sprang ut av lenkene, unnslapp fienden.

Begge formlene ble av Jacob Grimm satt i direkte forbindelse med historisk kjente krigshendelser i området:

Andre Merseburgerformel Phol ende uuodan uuorun zi holza. du uuart demo balderes uolon sin uuoz birenkit. thu biguol en sinthgunt, sunna era suister; thu biguol en friia, uolla era suister; thu biguol en uuodan, so he uuola conda: sose benrenki, sose bluotrenki, sose lidirenki: ben zi bena, bluot zi bluoda, lid zi geliden, sose gelimida sin.

Vår oversettelse: Balder og Odin red i skogene hvor Balders fole vrikket sin fot. Den ble helbredet av Sinthgunt og Sol, hennes søster, så gjorde Frøya [og] hennes søster Frigg. Den ble helbredet av Odin som best han kunne: Og bein-vred og blod-vred og lemlestelse. Bein i bein blod i blod lem mot lem som om de var sammenklistret.

Noen norske varianter av «Andre Merseburgerformel»

Andre Merseburgerformel er gjennom svartebøkenes avskrifttradisjoner kjent over store deler av Europa. Trollformelen er som regel knyttet til plager med hestebein (vrikking, forstuing og brudd). Tallrike eksempler på formelen er også kjent gjennom norske svartebøker. Anton Christian Bang omtaler formeltypen under overskriften «Odin og Folebenet», men de hellige helbredere er som regel Jesus og St. Mikael.

Formelen starter gjerne med en eksposisjon hvor en eller flere hellige personer er ute på vandring, dernest følger selve maningen; «utu Merg og Bein», med omtale av forvisningsstedet; «inn i Berg og Stein!», og til sist signingen med navnet på treenigheten og eventuelt opplesning av Fader vår. Her er en variant fra Lom nedtegnet ca. 1860 (NBO Ms folio 580 XIIId. Johan Theodor Storakers samlinger):

For Rena Jesus reid over breidan Bru, Fæk Folen Rena i Foten. Jesus steig sjølv taa: «E ska deg sjølv lækje: utu Merg og Bein inn i Berg og Stein!» Tri Guds ord. Amen.

I mange varianter legger en større vekt på selve maningen, slik som i denne svarteboksformelen fra omkring 1780, funnet på Jeløya ved Moss. Svarteboka ble beslaglagt og sendt til professor Moltke Moe (1859–1913) i 1893 av lensmann i Rygge og Moss herred Kristian August Olsen. (UiO NFS Moltke Moe 106 I nr. 128):

For Vred Jesus red over breden Bro, da vrednede hans Folefod. Jesus steg taa, saa paa, lagde i Led det som før var i Vred. Han satte Ben imod Ben Led imod Led, Sener mod Sener, Brusk mod Brusk, Blod mod Blod, og fik saa Bod.

Litteratur

• Christiansen, Reidar Th., Die finnischen und nordischen Varianten des zweiten Merseburgerspruches. Eine vergleichende Studie. (FF. Comunications No. 18) Hamnia 1914.
• Schumacher, Meinolf, Geschichtenerzählzauber. Die „Merseburger Zaubersprüche“ und die Funktion der „historiola“ im magischen Ritual. Rüdiger Zymner (ed.), Erzählte Welt – Welt des Erzählens. Festschrift für Dietrich Weber, Köln 2000, ISBN 3-934977-01-4, pp. 201–215 PDF