Pønitens

Pønitens (av latin: poenitentia, «anger», av poenitere, «angre») betegner innen kristendom det å angre og gjøre bot for synd. Innen den romersk-katolske, østlig-ortodokse, orientalsk-ortodokse og den evangelisk-lutherske kirke betegner pønitens et sakrament.

I den katolske kirken var pønitens tidligere ofte knyttet til avlatshandel. For en gave til kirkelige institusjoner kunne en kjøpe fritak for botsøvelser som kirken hadde pålagt en, for bestemte tidsperioder. I Norge er det eldste kjente brevet som omtaler pønitens, fra slutten av 1260-tallet og det yngste fra 1493.

Pønitentiarius er tittelen til den romersk-katolske kirke geistlige leder for botsvesenet. Vi finner også titlene pønitensiarskriver og pønitiar.

I den evangelisk-lutherske kirke

I den evangelisk-lutherske kirke har botsbegrepet en grunnleggende plass, og betegner en kontinuerlig avholdenhet fra det å synde. Martin Luther skriver i den første tesen av religionens fullkomment vesentlige 95 tesene:

1. Naar vor mester og herre Jesus Kristus siger: „Gjør bod“ osv., saa vil han, at hans troendes hele liv paa jorden skal være en stadig eller uophørlig bod. (Luthers 95 teser)

Se også

• Skriftemål
• Pønologi