Kronikat eller Krønikenotis er en personlig fortelling om historiske og kalendariske begivenheter.

Termen ble skapt av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i 1937 for å plassere denslags folkelige prosafortellinger som ikke hadde oppnådd å få det historiske sagnets episke karakter. Et kronikat kan imidlertid, som en form for sagnnotis gjerne være livskraftig og levende i tradisjonsmiljøet uten å utvikle seg til sagn.

HistorikkRediger

I C.W. von Sydows teoretiske system er kronikatet blitt definert som personlige fortellinger om historiske opplevelser, som i motsetning til memoratet ikke har noe supranormalt ved seg. I den forbindelse angis en liste med fem memorielle diter (utsagn), som kun bærer fiksjonens kjennetegn.[1]

Forholdet til historiske sagnRediger

Bjarne Hodne har imidlertid plassert både kronikat og memorat under begrepet kommuniserte minner, og definerer kronikat som «fortellinger som bygger på minner om personer, krigshendelser, drap, bebyggelse m.m. og som er lik memoratene ved at de ikke er blitt utsatt for dikterisk utforming.»[2]

Slik memoratet under gitte forhold kan gå over til å bli et naturmytisk sagn som tradert historie, kan tilsvarende kronikatet ende opp som historisk sagn.

ReferanserRediger

  1. ^ Carl Wilhelm von Sydow (1937) 1948, s. 108.
  2. ^ Bjarne Hodne 1981, s. 36.

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Bødker, Laurits: Krönikenotis (s. 165). Folk Literature (Germanic). International Dictionary of Regional European Ethnology and Folklore. Volume II. Rosenkilde and Bagger. København 1965.
  • Hodne, Bjarne: «Overføring av muntlig stoff» i: Bjarne Hodne, Knut Kjelstadli og Göran Rosander: Muntlige kilder. Om bruken av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Universitetsforlaget. Oslo 1981.
  • Sydow, Carl Wilhelm von: «Popular Dite Tradition. A Terminological Outline» (s. 106-126) i: Selected Papers on Folklore. Published on the Occasion of his 70th Birthday. Anniversary Volume. Rosenkilde & Bagger. København 1948.