Dite (av latin: dictum) er et utsagn av ikke-episk karakter.

Termen ble skapt av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i 1937 som et samlebegrep for ikke-fortellende prosatradisjoner, som sagnnotis, fiksjon og værmerker, dvs. rene iakttakelser.

Forholdet til historiske sagn rediger

Carl Wilhelm von Sydow skjelner mellom flere former for diter. Her er hans svenskspråklige liste med de tilsvarende engelske termene i parentes:

  • assertivdit (assertive dite)
  • empiridit (empiridite)
  • fantasidit (fanciful dite)
  • imperativdit (imperative dite)
  • jokulardit (jocular dite)
  • kalenderdit (calendar dite)
  • kausaldit (aetiodite)
  • konsiliat (consiliate)
  • memoraldit (memorial dite)
  • minnesregel (memoral rule)
  • motivaldit (motival dite)
  • ominaldit (ominal dite)
  • underhållningsdit (curiosities)
  • väderleksdit (weather dite)[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ C.W. von Sydow (1937) 1948, s. 106ff).

Litteratur rediger

  • Laurits Bødker: Dit (s. 70). Folk Literature (Germanic). International Dictionary of Regional European Ethnology and Folklore. Volume II. Rosenkilde and Bagger. Copenhagen 1965.
  • Ronald Grambo: Dite (s. 19). Folkloristisk håndbok. Begreper – termer. Universitetsforlaget. Oslo 1984. ISBN 82-00-07242-8
  • Carl Wilhelm von Sydow: Popular Dite Tradition. A Terminological Outline (s. 106-126). Selected Papers on Folklore. Published on the Occasion of his 70th Birthday. Anniversary Volume. Rosenkilde & Bagger. Copenhagen 1948.