Se også: Værtegn

Værmerke er varsel av været knyttet til mer eller mindre sikre tegn i naturen. Utsagnene om hvordan været vil bli er basert på akkumulert folklig erfaring. og på rene iakttakelser. Utsagnene uttrykkes gjerne i en form det er lett å huske, for eksempel ved at de går på rim. Ofte opereres det også med årsakssammenhenger mellom vidt forskjellige fenomener, som strengt tatt ikke har noe med hverandre å gjøre.

Geografiske forskjeller rediger

Likelydende utsagn kan ha stikk motsatt fortegn fra det ene sted til det annet. Noen steder heter det at hvis hundedagene går inn med regn, skal det regne i 40 dager. Andre steder at det vil føre til pent vær: «Går hundedagene inn med vete går de ut med hete». «Austa glette gir våt hette, vesta klare vil lenge vare» gjelder eksempelvis bare for områder som har skjerming mot vest og ligger åpent mot øst.

Værmerker etter dyr rediger

De fleste dyr er mer vare for været enn hva mennesker er, og registrerer og endrer adferd etter trykkforandringer i lufta. Hvis hestene stikker hodene sammen, sauene trekker ned fra fjellet, eller svalene flyr lavt, varsler det regn. Her høster mennesket nyttig informasjon ved å ha observert hvordan dyrene reagerer. Slikt ble regnet som både gode og pålitelige varsler.

Varsler etter naturen rediger

Regn og fuktighet skaper optiske opplevelser, som en ring rundt månen, eller som det heter i et rim: Går sola ned i en sekk, står den opp i en bekk. Dvs. om sola går ned i mørke skyer, blir det regn morgenen etter. Statistisk sett holder det som oftest mål. Er det skyer i anmarsj om kvelden så er det selvfølgelig en stor mulighet for at ansamlingen av skyer vil vedvare, og at en våkner opp til nedbør dagen derpå.

Varsler på spesielle merkedager rediger

Været på spesielle kalenderdager er gjerne knyttet til langtidsvarsler. Slik været er på første nyttårsdag gir en pekepinn om hvordan hele året vil arte seg. Foruten de ovennevnte hundedagene er også de dagene en snur primstaven fra vinter- til sommerside og vice versa (14. april og 14. oktober), mikkelsmess (29. september) og mortensgås (11. november), merkedager som en mente var bestemmende for været i lang tid fremover.

Arrangerte spådommer rediger

Spesielt i romjula var det vanlig å ta merker av ulike gjenstander. En skikk var å ta inn et rognebærtre og tolke vær og årsvekst av om det skyter knopper eller ikke.

Konkrete forløp knyttet til været har en tendens til å gjenta seg, og dette var jo de mest sikre målingene en kunne oppdrive før de meteorologiske måleinstrumentene ble oppfunnet. For øvrig er det knyttet atskillig ønsketenkning til værmerkene, og de ble derfor gjerne også manipulert til å gi det beste resultat, slik at vardelet ikke ble en modell av, men en modell for hvordan fremtiden skulle arte seg.