Wikipedia

Troja

historisk ruinby i Tyrkia
«Troja» har flere betydninger.

Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) var en oldtidsby som ligger i dagens Hisarlık, Tyrkia.

Troja
LandTyrkias flagg Tyrkia
Grunnlagt3000 f.Kr. (Julian)
Opphørt500 (Julian)
Areal158 hektar
Nettsidemuze.gov.tr/muze-detay?sectionId=TRV01&distId=TRV
Kart
Troja
39°57′27″N 26°14′20″Ø
Troja på Commons
Murer i den utgravde byen Troja.

Stedet ble først bosatt rundt 3600 f.Kr. og vokste til en liten befestet by rundt 3000 f.Kr., beliggende ved den vestlige adkomsten inn i Dardanellene og langs en ikke særlig travel handelsrute nordfra langs Lilleasias kyst. Utgravninger tyder på at velstanden skyldtes tekstilproduksjon og hesteoppdrett.[1] I løpet av de fire tusen år byen eksisterte, ble Troja gjentatte ganger ødelagt og gjenoppbygd. Som et resultat er det arkeologiske stedet inndelt i ni lag, som hver tilsvarer en by bygget på ruinene av den forrige. Lagene er tildelt romertall. Blant tidlige lag er Troja II kjent for sin rikdom og imponerende arkitektur. I løpet av sen bronsealder ble Troja kalt Wilusa og var vasall underlagt det hettittiske imperiet. De siste lagene (Troja VIII-IX) var greske og romerske byer som i sin tid var turistattraksjoner og religiøse sentre på grunn av sin kobling til myte og tradisjon.

Det arkeologiske området er åpent for publikum som turistmål, og står siden 1998 på UNESCOs verdensarvliste. Området ble utgravd av Heinrich Schliemann og Frank Calvert med oppstart i 1871. Under ruinene av den klassiske byen fant de rester av mange tidligere bosetninger. Funn fra laget VIIIa samsvarer med beskrivelser i Iliaden. Påfølgende utgravninger av andre har bidratt til den moderne forståelsen av stedet, selv om det nøyaktige forholdet mellom myte og virkelighet forblir uklart, og det er ingen definitive bevis for et gresk angrep på byen.[2][3]

Kart over Troas.

Legenden

rediger

Gresk mytologi hevdet at trojanerne var de første innbyggerne i byen Troja i Troas-regionen i Anatolia (nå Tyrkia). Troja ligger i Asia, men byen presenteres i legenden som del av den greske kulturen med bystater. Troja ble kjent for sine rikdommer som de fikk fra handel med øst og vest, fine klær, jernproduksjon og massive forsvarsmurer.

Den trojanske kongefamilien nedstammet angivelig fra pleiaden Elektra og Zevs, foreldre til Dardanos som de nærliggende Dardanellene fikk navn etter. Dardanos var i gresk mytologi opprinnelig fra Arkadia, men i romerske sagn kom han fra Italia, og krysset over til Lilleasia fra øya Samothrake hvor han møtte kong Teukros. Teukros var selv kolonist fra Attika og behandlet Dardanos med respekt. Til slutt giftet Dardanos seg med Teukros’ døtre og grunnla Dardania som senere ble styrt av Aineias. Da Dardanos døde, gikk kongedømmet videre til hans barnebarn Tros, som kalte folket «trojanere» og landet Troas etter seg selv. Ilos, sønn av Tros, grunnla byen Ilium som han oppkalte etter seg selv. Zevs gav Ilos den hellige gjenstanden Palladium (en statue av Athene) som senere ble betrodd vestalinnene i Roma.[4] Poseidon og Apollon bygget murer og befestninger rundt Troja for Laomedon, sønn av Ilos den yngre. Da Laomedon nektet å betale, oversvømmet Poseidon landet og krevde at Laomedons datter Hesione skulle ofres til et sjøuhyre.

Herakles samlet en hær med så mektige krigere som Telamon, far til Ajax. Da han inntok byen, ga Herakles Hesione til Telamon, men hun fikk muligheten til å redde en av sine trojanske medfanger. Hun valgte sin bror Podarkes, som senere kalte seg Priamos[5] og ble konge. Laomedon og de andre sønnene hans var drept. Under Priamos' styre ble Troja invadert igjen, nå av akhaiere anført av kong Agamemnon. tradisjonelt datert til 1193–1183 f.Kr. Maksyanerne var en vestlig libyisk stamme som sa at de var etterkommere av mennene fra Troja, ifølge Herodot. De trojanske skipene forvandlet seg til najader som gledet seg over å se Odyssevs’ skip ødelagt.

Trojansk styre i Lilleasia ble erstattet av herakleide-dynastiet i Sardis som hersket i 505 år frem til Kandaules. Jonerne, kimmererne, frygierne, miletene fra Sinope (dagens Sinop [Tyrkia]) og lydierne flyttet inn i Lilleasia. Persia invaderte i 546 f.Kr.

Fjellet Ida i Lilleasia er stedet hvor Ganymedes ble bortført av Zevs, Ankhises ble forført av Afrodite, Afrodite fødte Aineias, Paris levde som hyrde, nymfene bodde, «Paris’ dom» fant sted, de greske gudene så på trojanerkrigen, Hera distraherte Zevs lenge nok til at akhaierne, hjulpet av Poseidon, kunne holde trojanerne borte fra sine skip, og hvor Aineias og hans tilhengere hvilte og ventet til grekerne satte av gårde til Hellas. Alteret til Panomfean (kilde til alle orakler) ble dedisert til Jupiter (Tonatos) nær Troja. Buthrotos (eller Buthrotum) var en by i Epiros hvor Helenos, den trojanske seeren, bygget en kopi av Troja. Aineias landet der, og Helenos forutså hans fremtid.

Homers Troja

rediger

I Iliaden satte akhaierne (grekerne) opp sin leir nær munningen av elven Skamandros (antagelig dagens Karamenderes), hvor de la til med skipene sine. Byen Troja stod på en høyde på den andre siden av sletten Skamandros, hvor slagene kom til å bli utkjempet. Stedet ligger i dag rundt 15 km fra kysten, men Skamandros munnet i antikken ut rundt 5 km lenger inne i landet,[6][7] hvor den rant ut i en bukt som senere ble fylt opp med alluviume materialer.

I begge Homers verker, Iliaden og Odysseen, omtales Troja, likeså i annen gammelgresk litteratur. Den romerske poeten Vergil tok utgangspunkt i Iliaden da han skrev Æneiden. Grekerne og romerne tok til seg trojanerkrigen og identiteten til det homeriske Troja. Aleksander den store besøkte stedet i 334 f.Kr. og ofret ved de påståtte gravene til Homers helter Akilles og Patroklos.

Antikke greske historikere tidfestet trojanerkrigen ulikt: Eratosthenes til 1184 f.Kr., Herodot til 1250 f.Kr. og Duris, tyrann på Samos på 200-tallet f.Kr.[8] til 1334 f.Kr.

Troja VIIa menes å være rasert 1240-30 f.Kr. Utgravninger viser at dette ikke skyldtes jordskjelv, men erobring, med mennesknokler etterlatt i gatene, og en systematisk rasering som bare finnes etter fullskala plyndring, forutgått av en langvarig beleiring slik Homer forteller om. Dette fremgår av at det ble reist hytter i all hast bak bymurene, og funn av mengder av krukker for lagring av matvarer. Ut fra Homers epos ble Troja inntatt av akhaiere, anført av kong Agamemnon av Mykene, mellom 1300 og 1100 f.Kr. Riktignok er det aldri funnet spor etter trojansk krigsbytte i akhaiske byer; men krigsbyttet herfra ville bestå av kvinner og hester, og det som fantes av verdifullt metall, ble trolig smeltet om, siden Mykenes gullsmeder var dyktigere enn Trojas.[9]

Geologene John C. Kraft fra universitet i Delaware og John V. Luce fra Trinity College i Dublin presenterte i november 2001 resultatene fra undersøkelser i regionens geologi som startet i 1977. Geologene sammenlignet dagens geologi med landskap og kystlinje som er beskrevet i Iliaden og andre klassiske kilder, særlig Strabons Geografika. De fant at funnene samstemte med Trojas og den greske leirens plassering, slik de identifiseres av Schliemann, geologi, topologi og beskrivelsen av slagene i Iliaden.[10][11][12]

Fantasifulle forfattere har plassert Homers Troja diverse andre steder, som i England,[13] Kroatia og Skandinavia.

Arkeologi

rediger
 
Arkeologisk kart over Hisarlik
 
Tverrsnitt av Hisarlik

Lagene av ruiner på stedet er nummerert Troja I – Troja IX, med forskjellige underinndelinger:

  • Troja I 3000–2600 (vestlig anatolisk EB 1)
  • Troja II 2600–2250 (vestlig anatolisk EB 2)
  • Troja III 2250–2100 (vestlig anatolisk EB 3 (tidlig))
  • Troja IV 2100–1950 (vestlig anatolisk EB 3 (mellom))
  • Troja V: 20.–18. århundre f.Kr. (vestlig anatolisk EB 3 (sen))
  • Troja VI: 17.–15. århundre f.Kr.
  • Troja VIh: sen bronsealder, 14. århundre f.Kr.
  • Troja VIIa: ca. 1300–1190 f.Kr., den mest sannsynlige kandidaten for Homers Troja
  • Troja VIIb1: 12. århundre f.Kr.
  • Troja VIIb2: 11. århundre f.Kr.
  • Troja VIIb3: frem til ca. 950 f.Kr.
  • Troja VIII: rundt 700 f.Kr.
  • Troja IX: hellenistisk Ilium, 1. århundre f.Kr. [14]

Det arkeologiske stedet Troja ble føyd på listen over verdensarven i 1998.

Troja I-V

rediger

Den første byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr. I bronsealderen ser det ut til at stedet var en blomstrende handelsby, siden dens plassering tillot full kontroll over Dardanellene og dermed handelsskipene som passerte fra Egeerhavet på vei til Svartehavet.

Troja VI

rediger

Troja VI ble ødelagt rundt 1300 f.Kr., antagelig av et jordskjelv. Bare en eneste pilspiss ble funnet i dette laget, og ingen rester av lik.

 
Kart over Troja (VII eller VIII) og andre byer i det lydiske imperiet.

Troja VII

rediger

Det arkeologiske laget kjent som Troja VIIa som har blitt datert på grunnlag av keramikkstiler til midten eller slutten av det 13. århundret f.Kr., er den oftest siterte kandidaten for Homers Troja. Den ser ut til å ha blitt ødelagt av krig, og det er spor av brann. Frem til utgravningene i 1988 var problemet at Troja VII så ut til å være en festning på høyden, og ikke en by av den størrelsen som Homer beskrev, men senere identifikasjon av restene av byen antyder en by av betydelig størrelse.

Delvise rester av mennesker ble funnet i husene og i gatene, og nær de nordvestlige ruinene ble det funnet et skjelett med hodeskader og brukket kjeve. Tre pilspisser av bronse ble funnet, to i festningen og en i byen. Men bare en liten del av byen er utgravd, og funnene er for sparsommelige til at en tydelig kan favorisere ødeleggelse gjennom krig fremfor en naturkatastrofe.

Troja VIIb1 (ca. 1120 f.Kr.) og Troja VIIb2 (ca. 1020 f.Kr.) ser ut til å ha blitt ødelagt av brann.

Troja IX

rediger

Den siste byen på stedet, det helleniske Ilium, ble grunnlagt av romerne i keiser Augustus' tid, og var en viktig handelsby frem til etableringen av Konstantinopel på 300-tallet som den østlige hovedstaden i Romerriket. I tiden til Østromerriket forfalt byen gradvis og forsvant til slutt.

 
Heinrich Schliemann

Utgravninger

rediger

Schliemann

rediger

Fremveksten til moderne kritisk historie gjorde at Troja og trojanerkrigen ble regnet som ren legende. Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann gravde i løpet av to ekspedisjoner (1871–1873 og 1878/1879) ut en høyde som ble kalt Hisarlik av tyrkerne, nær byen Çanakkale i det nordvestlige Anatolia. Der oppdaget han ruinene av en rekke antikke byer som stammet fra bronsealderen til den romerske perioden. Schliemann erklærte at disse byene, først Troja I og senere Troja II, var Homers Troja, og denne identifikasjonen fikk bred anerkjennelse på den tiden.

Gullskattene som Schliemann fant i Troja, ble smuglet til Tyskland og var lenge en betent sak mellom tyske og tyrkiske myndigheter. Blant annet ble Schliemann nektet innreise til Tyrkia. I den kaotiske situasjonen som rådet i Tyskland på slutten av andre verdenskrig, forsvant skattene for å bli gjenfunnet på slutten av 1990-tallet i Russland, der de i dag er utstilt.[15] Tyske myndigheter har forlangt dem tilbakelevert.

Dörpfeld, Blegen

rediger

Etter Schliemann ble stedet videre utgravd under ledelsen til Wilhelm Dörpfeld (1893/4) og senere Carl Blegen (1932–8). Disse utgravningene viste at det var minst ni byer bygget over hverandre på dette stedet.

Korfmann

rediger
 
Utsikten fra Hisarlık over sletten til Ilium mot Egeerhavet

Utgravninger ble gjenopptatt i 1988 av et team fra Universitetet i Tübingen og Universitetet i Cincinnati under ledelsen til professor Manfred Korfmann. Spørsmålet om Trojas status i bronsealderverdenen har vært temaet for en til tider bitter debatt mellom Korfmann og den tübingiske historikeren Frank Kolb i 2001/2002.

Etter en magnetisk billedundersøkelse av markene nedenfor festningen i august 2003 ble en dyp grøft lokalisert og gravd ut blant ruinene av en senere gresk og romersk by. Restene som ble funnet i grøften ble datert til sen bronsealder, det antatte tidspunktet for Homers Troja. Det er hevdet av Korfmann at denne grøften kan ha markert de ytre forsvarsverkene av en mye større by enn en tidligere hadde antatt.

Mulige bevis for et slag ble også funnet i form av pilspisser som ble funnet i lag datert til det tidlige 12. århundre f.Kr.

Korfmann døde 11. august 2005, og siden utgravningstillatelsen ble knyttet til ham personlig, var det usikkert hvordan og når utgravningene ville fortsette.

Pernicka

rediger

Sommeren 2006 fortsatte utgravningene under ledelse av Korfmanns kollega, Ernst Pernicka, med en ny utgravningstillatelse.[16]

Hettittiske bevis

rediger

Den sveitsiske forskeren Emil Forrer hevdet i 1920-årene at stedsnavn som ble funnet i hettittiske tekster, Wilusa og Taruisa, burde identifiseres med henholdsvis Ilium og Troja. Han bemerket videre at navnet Alaksandus, konge av Wilusa, som ble nevnt i en av de hettittiske tekstene, er ganske likt navnet til prins Alexandros eller Paris av Troja.

Den hettittiske kong Mursili II skrev i ca. 1320 f.Kr. et brev til kongen av Ahhiyawa, behandlet ham som en likeverdig og impliserte at Milet (Millawanda) var kontrollert av Ahhiyawa. Han henviste også til en tidligere «Wilusa-episode» som involverte fiendtligheter fra Ahhiyawas side. Dette folket har blitt identifisert med homeriske grekere (akhaiere).

Disse identifikasjonene ble forkastet av mange forskere som usannsynlige eller i det minst ubeviselige. Trevor Bryce kjempet for dem i 1998 i sin bok The Kingdom of the Hittites, der han viste til en del av det såkalte Manapa-Tarhunda-brevet. Det henviser til kongedømmet Wilusa som bortenfor landet til elven Seha (kjent i den klassiske tid som Kaikos) og nær landet til Lazpa (Lesbos).

Nylige bevis legger ytterligere til teorien om at Wilusa er identisk med det arkeologiske Troja. Hettittiske tekster nevner en vanntunnel ved Wilusa, og en vanntunnel utgravd av Korfmann som tidligere ble antatt å være romersk, er blitt datert til rundt 26. århundre f.Kr.

At Wilusa ble identifisert som det arkeologiske Troja, og at akhaierne som ahhiyawa forblir kontroversielt, Ikke minst fordi ahhiyawa var omskårne, og det var ingen praksis blant akhaierne.[17]

Ilios og Wilusa

rediger

Hendelsene beskrevet i Homers Iliaden, selv dersom de er basert på historiske hendelser som skjedde 450 år før de ble nedskrevet, vil aldri kunne identifiseres helt med historiske eller arkeologiske fakta, selv om der var en by i bronsealderen på stedet som nå kalles Troja og selv om byen ble ødelagt av brann eller krig omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha skjedd.

Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en luvisk skriftrull har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen Wilusa. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske (W)ilion.

Navnet Wilion eller Troja dukker ikke opp i greske nedtegnelser fra mykenske steder. Det mykenske Hellas i det 13. århundre f.Kr. hadde kolonisert det greske fastlandet og Kreta og var bare i ferd med å gjøre turer inn i Anatolia og etablere et brohode i Milet (Millawanda). Historiske Wilusa var en av Arzawa-landene, i en løs allianse med hettittene, og skrevne referanser til byen er derfor forventet i hettittisk korrespondanse fremfor i arkivene i de mykenske palassene.

Iliadens status

rediger

Homers epos er ingen historisk korrekt beretning. Hevn står sentralt, og om Hektor var en kjærlig ektemann, var planen hans like fullt å hogge hodet av Patroklos (fordi han tok ham for å være Akilles) og sette det på stake.[18] Da Akilles omsider sluttet med sin likskjending av Hektors levninger, kremerte han like godt tolv trojanske fanger på Hektors likbål. Ikke en gang beskrivelsene fra slagmarken er korrekte: Øyeeplene faller ikke ut av hodet fordi folk får hodet hogd av; heller ikke «spruter» margen ut om noen får et hogg i torso. Guddommelig inngripen passerer heller ikke faktasjekk, som der Phoenix rømte hjemmefra og ble Akilles' lærer fordi hans mor hadde presset ham til å ha samleie med sin fars frille. I én versjon blindet faren ham, men en kentaur (Kheiron) ga Phoenix synet tilbake.[19]

Illaden som sagn

rediger

Det kan være en kjerne av historiske hendelser i fortellingene, men fravær av uavhengige arkeologiske beviser gjør at det umulig å skille fakta fra myter. Heller utgjør Homers fortellinger en syntese av mange gamle greske fortellinger om ulike beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet om «den mørke tiden» som fulgte etter dorernes invasjon og den mykenske sivilisasjonens kollaps.

Iliaden som historie

rediger

Et annet syn er at Homer inngår i en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake til mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen skildre et historisk felttog som fant sted rett før den mykenske sivilisasjon gikk under. Sagn og eventyr ble føyd til med tiden, men det er meningsfullt å se på arkeologiske og skriftlige funn som stammer fra Iliadens tid. Dette forklarer den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne skaffes på Homers tid ved å besøke stedet, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk er noen få av versene svært gamle, siden de bare passer inn dersom de flyttes tilbake til mykensk gresk. Det er en poetisk tradisjon som overlevde «de mørke århundrene». Selv om Homer var joner, røper Iliaden geografisk kunnskap om de mykenske grekerne og detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til de joniske øyer eller Anatolia. Iliaden kan gjengi overleveringer forfatteren kjente, uten at han la til sin egen geografiske kunnskap.

Troja i senere sagn

rediger

Historien om Troja var så berømt i romersk og middelaldersk tid at den ble påbygd som startstrek for ulike sagn om nasjonal opprinnelse. Mest berømt er Vergil som forfattet Aeneiden og skildret trojanske flyktninger som tidlige innbyggere i Roma. Geoffrey av Monmouth førte den britiske kongerekken tilbake til Aineias' fiktive etterkommer Brutus.

Turisme

rediger

I dag ligger det en tyrkisk landsby kalt Truva i nærheten av det arkeologiske stedet, men denne landsbyen vokste frem på grunn av turistnæringen. Det arkeologiske stedet er offisielt kalt Troja av tyrkiske myndigheter og markeres på kartet ved dette navnet.

Et stort antall turister besøker stedet hvert år, hovedsakelig fra Istanbul med buss eller ferje via Çanakkale, den nærmeste større byen rundt 50 km mot nordøst. Besøkende møter et svært kommersialisert sted med en stor trehest som lekeplass for barn, butikker og et museum. Selve det arkeologiske stedet er, som en forfatter nylig sa, «en ruin av en ruin», siden stedet jevnlig er utgravd, og fordi Schliemanns arkeologiske metoder var svært destruktive og ødela mange interessante strukturer fra senere epoker, inkludert alle husmurene fra Troja II. I mange år var stedet også ubevoktet og ble grundig plyndret. Men det som står tilbake, særlig presentert av en kunnskapsrik profesjonell guide, gir et opplysende innsyn i bronsealderens sivilisasjoner.

Referanser

rediger
  1. ^ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41), Cambridge university press, 1965
  2. ^ Jablonka, Peter (2011). «Troy in regional and international context». I Steadman, Sharon; McMahon, Gregory. The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. s. 725. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0032. «Since neither inscriptions confirming the Iliad nor definite proof for a violent destruction by invaders from Greece have been discovered at Troy...» 
  3. ^ Bryce, T. (2005). The Trojans and their Neighbours. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-34959-8. 
  4. ^ «Palladium og Vestas tempel», timetravelrome.com
  5. ^ Herakles og Hesione, perseus
  6. ^ Geografika XIII, I, 36, Strabon, overs. H. L. Jones, Loeb Classical Library
  7. ^ Natural History, V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, Loeb Classical Library
  8. ^ «Duris fra Samos», perseus
  9. ^ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41-42)
  10. ^ Kraft, John C.; Rapp, George (Rip); Kayan, Ilhan; Luce, John V. (1. februar 2003). «Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad». Geology. 2. 31: 163–166. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2. Besøkt 14. juni 2022. 
  11. ^ Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad, Geoscience World (sammendrag)
  12. ^ «Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy». www1.udel.edu. Besøkt 14. juni 2022. 
  13. ^ Wilkens, Iman (2005): Where Troy Once Stood, Groningen, s. 68.
  14. ^ Jakten på Troja. Aftenpostens historiemagasin nr. 7 - 2016
  15. ^ Priamos' skatt, antic-art.ru
  16. ^ Universität Tübingen setzt Ausgrabungen in Troia fort Arkivert 14. september 2007 hos Wayback Machine.
  17. ^ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 55)
  18. ^ Maaike van der Plas: Corpse mutilation in the Iliad
  19. ^ Om Phoenix, perseus

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Troja&oldid=24994279»