Svensk vitenskapshistorie

Svensk vitenskapshistorie gir en oversikt over den svenske vitenskapshistoriske utviklingen, svenske vitenskapsmenn og oppfinnere.

Portrett av Olof Rudbeck d.e. fra 1696.
Christopher Polhem portrettert i 1741 av Johan Henrik Scheffel.
Carl von Linné, portrett av Alexander Roslin.
Berzelius malt i 1843.
Alfred Nobel etter et maleri av Emil Österman
Adolf Erik Nordenskiöld malt i 1902.
Svante Arrhenius.

Botanikeren Carl von Linné er kanskje den mest kjente svenske vitenskapsmannen i historien. Han er den moderne taksonomiens far. Blant andre fremtredende svenske forskere finnes Olof Rudbeck d.e., Carl Wilhelm Scheele, Emanuel Swedenborg, Jöns Jakob Berzelius, Anders Jonas Ångström, Anders Celsius, Svante Arrhenius og Hannes Alfvén. Noen samfunnsforskere som har utmerket seg er økonomihistoriker Eli Heckscher og økonomen Bertil Ohlin som utviklet moderne handelsteori, som økonomen Gunnar Myrdal.

Flere svensker har virket som fremstående ingeniører eller oppfinnere. Blant disse er Alfred Nobel – oppfinneren av dynamitten og grunnleggeren av Nobelprisen – samt Christopher Polhem, John Ericsson, Gustaf Erik Pasch, Carl Edvard Johansson, Sven Wingquist, Gustaf de Laval og Carl Munters.

1600 og 1700-talletRediger

Det første vitenskapelige forskningsinstituttet i Sverige, «Collegium Curisorum», ble dannet ved Uppsala universitet i 1710. Dette ble først anerkjent av myndighetene som «Societas regionen literaria et scientiarum Sueciae» i 1728.[1] Blant medlemmene var blant andre Carl von Linné og Anders Celsius.

Den 2. juni 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademin grunnlagt. Målet var å «i Sverige upparbeta och kringsprida kunskaper i matematik, naturkunnighet, ekonomi, handel och nyttiga konster och manufakturer». Blant akademiets første medlemmer var Carl von Linné, Anders Celsius, Anders Johan von Hopken og Christopher Polhem. Akademien var forskjellig fra tilsvarende forskningsinstutitioner i andre deler av Europa, ettersom de publiserte sin forskning på svensk, ikke latin. Fokuset var på praktisk forskning og da var det en stor fordel å skrive på svensk, slik at forskningen kunne formidles og utnyttes umiddelbart av publikum. Astronomiske data var en av de første vitenskapelige målinger som er spredt i større publikum. Dette ble gjort gjennom almanakken publisert av Akademiet hvert år, og som inkluderer tider for soloppgang og solnedgang, månefaser og viktige datoer. Almanakken inneholdt også essays om landbruk og medisin. Kalenderen var viktig for landbrukets planlegging.

1900-talletRediger

Matematikk og naturvitenskapRediger

I 1902 publiserte oceanografen Vagn Walfrid Ekman en viktig avhandling om hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen. Ekmanspiralen har stor betydning for forståelsen av vindens påvirkning på oppstrømninger og strømmer. Ved århundreskiftet virket også matematikeren Ivar Fredholm. Fredholm grunnla den moderne teorien bak integralligninger. Hans artikkel fra 1903 i Acta Mathematica anses å være en av de store landemerkene i utviklingen av operatorteori innen funksjonsanalysen. To ligninger og et månekrater er oppkalt etter Fredholm. Noe senere ble Bertil Lindblad (1895–1965) den som først foreslo at Melkeveien roterer på en slik måte at de ytterste stjernene roterer raskere enn stjernene i sentrum. Teorien om at rotasjonshastigheten avhenger av avstanden til galakses sentrum kalles for differensialrotasjonsteorien.

Filosofi og samfunnsvitenskapRediger

De siste århundres filosofi har hatt fire filosofiske hovedretninger: marxisme, nythomisme, kontinental filosofi og analytisk filosofi. Blant de mest betydningsfulle filosofene fra 1900-tallets tradisjoner er Ludwig Wittgenstein fra den analytiske tradisjonen og Martin Heidegger fra den kontinentale. Filosofisk har påvirkningen på svensk filosofi i den moderne tiden vært større fra den analytiske filosofien enn fra den kontinentale filosofien. Av svenskspråklige filosofer er kanskje Georg Henrik von Wright, Axel Hägerström og Ingemar Hedenius de for allmennheten mest kjente. Det finnes imidlertid flere andre som har gjort seg internasjonalt kjente innen sine respektive spesialområder.

Kontroversiell forskningRediger

En mørkere del av den svenske 1900-tallet forskningen er Statens institut för rasbiologi, grunnlagt 1922. Institusjonen var ikke åpent nasjonalsosialistisk, men har i ettertid blitt kritisert for nettopp det.[2] Den svenske forskningen på atomvåpen, som ble gjennomført 1945-1972 er et annet eksempel på svært kontroversielle forskning.

Svensk forskning i dagRediger

Sverige bruker den høyeste andelen av BNP på forskning og utvikling av alle stater.[3] Avisen Economist har til og med kalt Sveriges forskningsutgifter for overdrevent høye. Fra og med slutten av 1900-tallet har Sverige også utstedt et av de høyeste antall patenter per innbygger.[4]

TidslinjeRediger

Basert på Bunch & Hellemans (2004), The History of Science and Technology, dette er samtlige svensker og svenske foreteelser som tas opp i boken.[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Saket Vora: Science in Sweden Arkivert 30. august 2021 hos Wayback Machine. PDF
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2010. Besøkt 25. august 2011. 
  3. ^ OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics
  4. ^ OECD Factbook 2008: Economic, Environmental and Social Statistics
  5. ^ Bunch, Bryan. & Alexander Hellemans (2004). The History of Science and Technology. New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-618-22123-9
  6. ^ Millar et al (2002). Cambridge Dictionary of Scientists. 2nd Edition, Cambridge. Cambridge University Press

LitteraturRediger

  • Friborg, Göran (2002). Svenska tekniker 1620-1920: Om utbildning, yrken och internationell orientering. Working paper 2002·14. Stockholm: Institutet för studier av utbildning och forskning. full-text pdf
  • Frängsmyr, Tore (2004). Svensk idéhistoria: bildning och vetenskap under tusen år. 1000-1809. Stockholm: Natur och kultur. ISBN 9789127095458

Eksterne lenkerRediger