Elektroforese
Elektroforese (av gr. Ηλεκτροφόρηση som betyr å bære elektroner) er bevegelsen av dispergerte partikler i forhold til en væske under påvirkning av et jevnt elektrisk felt.[1][2][3] Elektroforese av positivt ladde partikler (kationer) er noen ganger kaldt katoforese, og elektroforese av negative ladde partikler (anioner) er noen ganger kaldt anaforese.
Det elektrokinetiske fenomenet elektroforese var observert første gang i 1807 av den russiske professoren Peter Ivanovich Strakhov og Ferdinand Frederic Reuss ved Statsuniversitetet i Moskva[4], som bemerket at leirepartikler oppløst i vann vil vandre (migrere) i et konstant elektrisk felt. Det er forårsaket av tilstedeværelsen av en ladningforskjell mellom partikkeloverflaten og væsken. Det er grunnlaget for analytiske teknikker som brukes i kjemi for å separere molekyler etter størrelse, ladning eller bindingsaffinitet.
Elektroforese brukes i laboratorier for å skille makromolekyler basert på størrelse. Det brukes en negativ ladning for å la proteiner vandre mot en positiv ladning. Elektroforese brukes til både DNA- og RNA-analyse.
- Det er flere typer elektroforese[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Lyklema, J. (2005). Fundamentals of interface and colloid science. Elsevier Academic Press. ISBN 0124605303. OCLC 956944088.
- ^ Hunter, Robert J. (1995). Foundations of colloid science. Clarendon Press. ISBN 0198551878. OCLC 833076408.
- ^ Masliyah, J. H. and Bhattacharjee, S. (2005). Electrokinetic Phenomena. In Electrokinetic and Colloid Transport Phenomena (eds J. H. Masliyah and S. Bhattacharjee). doi:10.1002/0471799742.ch7
- ^ Reussh, Friedric Ferdinand (1809). Notice sur un nouvel effet de l'électricité galvanique. OCLC 253566018.
- ^ Jacobsen, Einar. (2009, 14. februar). Elektroforese. I Store norske leksikon. Besøkt 20. august 2016.