Statsuniversitetet i Moskva
Koordinater: 55°42′10,001″N 37°31′50,002″Ø
| Statsuniversitetet i Moskva | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Grunnlagt | 1755 | ||||
| Rektor | 46 oppføringer
Alexei Argamakov (1755–1757), Ivan Melissino (1757–1763), Mikhail Kheraskov (1763–1770), Michail Vasiljevič Priklonskij (1771–1784), Pavel Fonvizin (1784–1796), Ivan Turgenev (1796–1803), Khariton Chebotaryov (1803–1805), Pyotr Strahov (1805–1807), Fyodor Bauze (1807–1808), von Heim Bernhard Andreas (1808–1819), Anton Prokopovich-Antonskij (1819–1826), Ivan Alekseevich Dvigubski (1826–1833), Aleksej Boldyrev (1833–1836), Mikhail Katchenovski (1837–1842), Dmitry Perevozchikov (1848–1850), Sergej Barshev (1863–1870), Sergej Solovjov (1871–1877), Nikolaï Tikhonravov (1877–1883), Gavriil Ivanov (1887–1891), Pavel Nekrasov (1893–1898), Nikolaj Zverev (1898–1898), Dmitry Zernov (1898–1899), Aleksandr Tikhomirov (1899–1904), Leonid Lakhtin (1904–1905), Sergei Nikolaevich Trubetskoy (1905–1905), Aleksandr Manujlov (1905–1911), Matvey Lyubavsky (1911–1917), Mikhail Menzbir (1917–1919), Vladimir Gulevich (1919–1919), Mikhail Novikov (1919–1920), Dmitry Petrovich Bogolepov (1920–1921), Viacheslav Petrovich Volgin (1921–1925), Andrej Vysjinskij (1925–1928), Ivan Udaltsov (1928–1930), Vasily Kasatkin (1930–1934), Alexey Butyagin (1934–1943), Ilya Galkin (1943–1947), Alexander Nesmeyanov (1948–1953), Ivan Petrovsky (1951–1973), Rem Khokhlov (1973–1977), Anatolij Logunov (1977–1992), Viktor Sadovnitsjij (1992–), Arkadij Alfonskij (1842–1848), Arkadij Alfonskij (1850–1863), Nikolay Bogolepov (1883–1887), Nikolay Bogolepov (1891–1893)
|
||||
| Beliggenhet | Ramenki District | ||||
 Statsuniversitetet i Moskva 55°42′09″N 37°31′50″Ø | |||||
Statsuniversitetet i Moskva (Московский государственный университет имени М. В. Ломоносова («Moskva statsuniversitet M. V. Lomonosov»), ofte forkortet МГУ, MGU) er Russlands største universitet og et av de eldste. «MV Lomonosov» i det fulle navnet viser til grunnleggeren, vitenskapsmannen Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov.[1]
Universitetet ble etablert i 1755 og ligger i hovedsak innenfor Moskvas bygrenser. Det består av 30 fakulteter, 13 vitenskapelige institutter, over 40 000 studenter, 7 000 doktorgradsstudenter, 4 000 lærere og 5 000 forskere. Elleve ansatte ved universitetet har mottatt Nobelprisen.
Universitetets hovedbygning ligger på Spurvehøyden sydvest i byen. Hovedbygningen ble oppført 1949-1953 av Lev Rudnev, og er et eksempel på sosialistisk klassisisme. Bygningen er en av Stalin-skyskraperne som ofte blir kalt De syv søstre.
Kjente studenter. Nobelprisvinnere i kursivRediger
- Alexej Abrikosov
- Pavel Alexandrov
- Vladimir Arnold
- Zalpa Bersanova
- Pafnutij Chebysjev
- Boris Chicherin
- Ekaterina Dasjkova
- Semjon Desnitskij
- Vladimir Drinfel'd
- Ilja Frank
- Jegor Timurovitsj Gajdar
- Grigori Gamburtsev
- Israel Gelfand
- Vitalij Ginzburg
- Mikhail Gorbatsjov
- Alexander Herzen
- C. A. R. Hoare
- Ion Iliescu
- Vjatsjeslav Ivanov
- Vasilij Kandinskij
- Pjotr Kapitsa
- Yuri Knorosov
- Andrej Kolmogorov
- Maxim Kontsevitsj
- Igor Kurtsjatov
- Lev Landau
- Grigory Landsberg
- Nikolaj Luzin
- Grigory Margulis
- Elvira Nabiullina
- Nitiphoom Naowarat
- Sergej Novikov
- Andrej Okounkov
- Olga Oleinik
- Aleksandr Oparin
- Boris Pasternak
- Ivan Petrovskij
- Aleksandr Prokhorov
- Andrej Sakharov
- Nikolaj Semjonov
- Jakov Sinaj
- Sergej Stanisjev
- Igor Tamm
- Vladimir Toporov
- Nikolai Trubetzkoj
- Anton Tsjekhov
- Ivan Turgenev
- Maximilian Volosjin
- Lev Vygotskij
ReferanserRediger
- ^ Neil Cornwell og Nicole Christian: Reference Guide to Russian Literature, side 514. Taylor & Francis: London, 1998
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Moscow State University – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Statsuniversitetets hjemmeside (engelsk)
