Statsuniversitetet i Moskva
Statsuniversitetet i Moskva (Московский государственный университет имени М. В. Ломоносова («Moskva statsuniversitet M. V. Lomonosov»), ofte forkortet МГУ, MGU) er Russlands største universitet og et av de eldste.
 | |||||
 | |||||
| Grunnlagt | 1755 | ||||
| Rektor | 46 oppføringer
Alexei Argamakov (1755–1757), Ivan Melissino (1757–1763), Mikhail Kheraskov (1763–1770), Michail Vasiljevič Priklonskij (1771–1784), Pavel Fonvizin (1784–1796), Ivan Turgenev (1796–1803), Khariton Chebotaryov (1803–1805), Pyotr Strahov (1805–1807), Fyodor Bauze (1807–1808), von Heim Bernhard Andreas (1808–1819), Anton Prokopovich-Antonskij (1819–1826), Ivan Alekseevich Dvigubski (1826–1833), Aleksej Boldyrev (1833–1836), Mikhail Katchenovski (1837–1842), Dmitry Perevozchikov (1848–1850), Sergej Barshev (1863–1870), Sergej Solovjov (1871–1877), Nikolaï Tikhonravov (1877–1883), Gavriil Ivanov (1887–1891), Pavel Nekrasov (1893–1898), Nikolaj Zverev (1898–1898), Dmitry Zernov (1898–1899), Aleksandr Tikhomirov (1899–1904), Leonid Lakhtin (1904–1905), Sergei Nikolaevich Trubetskoy (1905–1905), Aleksandr Manujlov (1905–1911), Matvey Lyubavsky (1911–1917), Mikhail Menzbir (1917–1919), Vladimir Gulevich (1919–1919), Mikhail Novikov (1919–1920), Dmitry Petrovich Bogolepov (1920–1921), Viacheslav Petrovich Volgin (1921–1925), Andrej Vysjinskij (1925–1928), Ivan Udaltsov (1928–1930), Vasily Kasatkin (1930–1934), Alexey Butyagin (1934–1943), Ilya Galkin (1943–1947), Alexander Nesmeyanov (1948–1953), Ivan Petrovsky (1951–1973), Rem Khokhlov (1973–1977), Anatolij Logunov (1977–1992), Viktor Sadovnitsjij (1992–), Arkadij Alfonskij (1842–1848), Arkadij Alfonskij (1850–1863), Nikolay Bogolepov (1883–1887), Nikolay Bogolepov (1891–1893)
 |
||||
| Beliggenhet | Ramenki District |
||||
 Statsuniversitetet i Moskva 55°42′09″N 37°31′50″Ø | |||||
BeskrivelseRediger
Universitetes fulle navn viser til «MV Lomonosov»; det er grunnleggerens navn, vitenskapsmannen Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (1711-1765).[1]
Universitetet ble etablert i 1755 og ligger i hovedsak innenfor Moskvas bygrenser. Det består av 30 fakulteter, 13 vitenskapelige institutter, over 40 000 studenter, 7 000 doktorgradsstudenter, 4 000 lærere og 5 000 forskere. Elleve ansatte ved universitetet har mottatt nobelpriser.
Universitetets hovedbygning ligger på Spurvehøyden sydvest i byen. Hovedbygningen ble oppført 1949-1953 av Lev Rudnev og er et eksempel på sosialistisk klassisisme. Bygningen er en av Stalin-skyskraperne som ofte blir kalt De syv søstre.
Kjente studenter. Nobelprisvinnere i kursivRediger
- Aleksej Abrikosov
- Pavel Aleksandrov
- Vladimir Arnold
- Zalpa Bersanova
- Katarina Dasjkova
- Semjon Desnitskij
- Vladimir Drinfeld
- Ilja Frank
- Jegor Timurovitsj Gajdar
- Grigorij Gamburtsev
- Israel Gelfand
- Vitalij Ginzburg
- Mikhail Gorbatsjov
- Alexander Herzen
- C. A. R. Hoare
- Ion Iliescu
- Vjatsjeslav Ivanov
- Vasilij Kandinskij
- Pjotr Kapitsa
- Jurij Knorosov
- Andrej Kolmogorov
- Maksim Kontsevitsj
- Igor Kurtsjatov
- Lev Landau
- Grigorij Landsberg
- Nikolaj Luzin
- Grigorij Margulis
- Elvira Nabiullina
- Nitiphoom Naowarat
- Sergej Novikov
- Andrej Okounkov
- Olga Oleinik
- Aleksandr Oparin
- Boris Pasternak
- Ivan Petrovskij
- Aleksandr Prokhorov
- Andrej Sakharov
- Nikolaj Semjonov
- Jakov Sinaj
- Sergej Stanisjev
- Igor Tamm
- Vladimir Toporov
- Nikolai Trubetzkoj
- Pafnutij Tsjebysjov
- Anton Tsjekhov
- Boris Tsjitsjerin
- Ivan Turgenev
- Maximilian Volosjin
- Lev Vygotskij
ReferanserRediger
- ^ Neil Cornwell og Nicole Christian: Reference Guide to Russian Literature, side 514. Taylor & Francis: London, 1998
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Moscow State University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Statsuniversitetets hjemmeside (engelsk)